Takk for at jeg fikk din kjærlighet

[Alvina]

tårene bare renner over

noen ganger

Jeg savner deg

Jeg venter på at døden skal frigjøre

og kanskje vi møtes

eller jeg glemmer...

Men jeg vet at du ville at jeg skal leve

Du var syk, så mye syk på slutten

Jeg steller gravstedet, men der er bare blomstene og fuglene

Fuglene som du var så glad i

På slutten ønsket du å dø

Du fikk mye morfin

smertene skulle dempes

og overgangen skulle bli lettere

Du tok en nipp av vannglasset, la deg ned og sovnet inn...

Dagene går

verden er den samme selv om ingenting kan bli som før

Jeg elsker deg

Føler meg gal som av og til sier navnet ditt og føler savnet...

Men du skal være fri

Jeg skal prøve

nå er jeg den eldste i treet

en nærmest umulig oppgave

Vet du ler hvis du kan se

men ikke jeg kler meg eller er i dusjen

eller what so ever

er lei

jeg ikke var perfekt

men du så lenger enn de fleste

begravelsen ble fin

du ville syntes vi brukte for mye penger

men penger er ingenting

vi klarte å le etterpå

hadde smurt hundre snitter

men da

når presten kom og spurte meg

rant bare tårene stille

flom

Takknemligheten kan overskygge sorgen

ikke alltid

men din beste venninde

sa

vi må være takknemlige

vi fikk lære deg å kjenne

Jeg ville gått i døden for deg

sorgen kommer i bølger nå

men den er der når den kommer

sitter som et skudd

jeg drømmer ofte

i begynnelsen ble jeg bevisst i drømmen

du er ikke her på jorda mer

bevisst også i drømmene

der møter du meg noen ganger

Glad jeg fikk kjenne deg

men

hva var meningen...

Jeg tror ikke det finnes noen tid etter døden

Så for deg er det gått et minutt eller ti

hvis vi møtes på den andre siden

mens jeg må leve i år

men jeg vet ikke hva jeg tror

Skal ta vare på de som enda er i verden

men jeg er ikke ms. perfect

jeg er en egotripper når jeg blir lei av mas

men alt dette visste du

de sier det tar minst ett år

før sorgen blekner

men jeg tror ikke på det

det tar ti år

etter den første sorgfasen

du var så morsom, så alvorlig

du tok et nipp av vannet, la deg ned og sovnet.

............

Endret 11. juni 2010 av Alvina

[Alvina]

Jeg faller i grubling

En som du kan jeg aldri møte

du min pappa.

[Sofie1]

Dette var fint skrevet, tårene renner på meg her. Moren min døde for under to uker siden, og det gjør så vondt så vondt.

[Pimp]

dette var vakkert, Alvina. Vi gi deg en klem. Også en klem til Sofie1.

[Alvina]

Takk, jeg vet ikke hva jeg skal si, men Sofie 1, når det er gått så kort tid, er du enda i den første fasen og den er tung.

Jeg husker jeg våknet hver morgen og husket han var død, jeg klasket vann i ansiktet og så meg i speilet og følte meg helt alene, han var borte...Jeg så på skyene, han var død, jeg ...

Jeg tror jeg er over den første fasen, nå er det bare de neste ti årene igjen, eller åtti årene... men takknemligheten vil overskygge døden. Han lever i hjertene våre. Men jeg vil gjerne være dødsyk og dø jeg også, uten tanke hvis jeg bare var syk nok da, men det er jeg ikke.

har enda ikke slettet mobilnummeret hans, hustelefonen lagret jeg aldri for den kan jeg utenat, men ingen vil svare

Jeg gleder meg ikke til å besøke slektsgården vår.

Men en venninne skal bli med. Hun har lovet og jeg prøver å stole på det.

Det spøker der, men jeg kommer ikke til å se han der, kanskje som en vind...og det er bare vennlige kosespøkelser.

Jeg vet at han var redd, før han fikk mer morfin, alle er vel redd når de vet de skal ende livet om en time eller to...

Venninda ba presten komme, og ba de gi han enda mer morfin. Hun var hard, for når han lå for døden, med sterke smerter, skulle han da ikke få lindring når den fantes?

Men, pleierne sa, han venter jo sine barn, har legen sagt...

Ikke bry dere med barna, de kommer til å forstå

Jeg er så takknemlig for han fikk lindring, uten hans venninde ville han hatt angst og å møte sine levende barn er det verste en forelder kan oppleve i dødens øyeblikk uten smertelindring, kun for at forelderen skal være klar (det var i et annet land). Vi kom, men da var han rolig. Det var sånn det skulle være.

Det kommer aldri til å gå over.

Ingen andre kan overta. Men døden er like naturlig en del av livet som å bli født, selv om det er to forskjellige saker, og møtes på ulike måter.

Jeg har blitt kvitt min egen dødsangst ...så mye elsket jeg han.

Jeg vet ikke hva som hender etterpå, om det hender noe som helst. Jeg håper det bare fins en bomullfred...

Finnes det flere liv, vil alle bli hans kone...

Men han innbyr bare til å være bror.

Jeg er så egoistisk at jeg skulle ønske det ble et annet liv der jeg kunne giftet meg med min egen far... men da hadde han sikkert blitt lei av meg og satt meg på plass.

Jeg er kommet så langt at jeg ikke vet noe, men jeg elsker han, og vil alltid gjøre det i hjertet mitt.

Jeg er ganske rar, men det er ok, synes mange.

Dette er ikke noe jeg prater om,

gjetter at han venter på sin kjæreste, som min mor overså, og hans andre kone også...

Men han lever i våre hjerter. Og hva vet jeg.

Men han var min pappa.

Han lærte meg ri på hester

lærte meg å fiske

lærte meg å koke litt

lærte meg å kjøre bil

osv

Og han var så glad i Txxx den valpen min at han ikke

kunne dra

han ville ha oss med hjem til han

bort fra de fæle kjærestene mine

Joda, vi er dratt derfra, men

du

døde en dag

det går bra med oss alle

også med txxx den valpen

som leita etter deg

når du dro

en hel dag

Jeg savner deg

Men minnene gir meg glede, du var stor

du gikk på to års overskudd sa legene

vel, vi som brukte deg som tåreperse hver gang

livet gikk i mot

din bekymring var ...når det led mot slutten

hvem skulle vi prate med nå...

for noen

er blitt kristne

andre er bare som før

valpen er blitt halvvoksen

og alle har det bra

Det har vært vår

humlene surrer omkring

Jeg er halvoksen

forstår ikke livet

hva er meningen med å elske og må miste

det er ikke lettere når man har mistet mange

døden er uopprettelig

Endret 17. juni 2010 av Alvina

[Alvina]

Jeg vil selvfølgelig ikke gifte meg

aldri

og ikke i det andre livet

med min far i det forrige

livet

Hvis noen sier noe annet

blir jeg som en måne

'

Det som var ok med han

var at alle elsket han

og jeg sender mine tanker til

hans kjæreste venninne

Er det riktig å sende gavene hun ga

tibake

her trides vi

Brevene så klart

Men alt det andre...

Skal jeg (mine søstre har de)

gi puck?

Skal jeg sende deg de bildene jeg har

siden de bare venter

er jeg ufin da...

de kan jo gjøre hva de vil