Venners jojo-forhold.

[Gjest Rakel]

Jeg er så lei av å høre om venners jojo forhold at jeg blir sprø! "han kritiserer meg og han behandler meg så dårlig" blablabla! Men de blir jo hos dem så hva faen er det de klager sånn på? År etter år etter år! Av og på forhold og "nå skal jeg ikke gi lyd fra meg så kan han få tenke seg om hvordan han egentlig er!" Men de er jo tilbake hos dem etter bare en uke to uker!

Faen så drittlei jeg er! De klager og klager og gråter og uffauffamei de vil ha sympati og godord og støtte, men jeg er drittlei!

Hva i huleste er det som gjør at de går tilbake hvis de har det så fælt?

Noen tips om hva jeg kan si til dem uten at de skal bli defensive og sure?

[Gjest AnonymBruker]

Har du fortalt de hva du føler? Kanskje de velger å gå til andre venninner for støtte uansett hvor dumme de er hvis de får vite at du er så drittlei. God venninne du er...

[Gjest rakel]

Har du fortalt de hva du føler? Kanskje de velger å gå til andre venninner for støtte uansett hvor dumme de er hvis de får vite at du er så drittlei. God venninne du er...

Vel jeg har hintet da "ja, altså..du går jo tilbake til han da så..."

Det handler ikke om hvor god venninne jeg vettu, det handler om at folk gjentar det samme hele tida, klager på det samme, mens de blir oppi det helt frivillig. OG det går utover meg også for det er mange avtaler de avlyser fordi det er problemer med denne liksom-kjæresten deres. det er hakk i plata.

La meg gjette, du er en slik som selv sitter og gnåler om hvor fælt du har det og at det er synd på deg og buhuu

[Gjest AnonymBruker]

Jeg som svarte over: Jeg er i langvarig samboerforhold og har det veldig bra, ellers takk.

Jeg syns du kan be venninna di slutte å søke støtte hos deg siden det er et så stort problem for deg. Det handler om hvor god venninne du er jo. Jeg har selv venninner som aldri "får det til" men jeg hører og støtter uansett.

[Gjest Dhanu]

Du burde sette opp ei liste for de dumme vennene dine, ei liste over samtaletema som behager deg eller i det minste er deg akseptable. Så slipper de å dumme seg ut sånn

Du har jo så klart et poeng. Det er kjedelig å bli dratt inn i andres dramatiske kjærlighetsliv på denne måten. Men hvis de ut over dette er ålreite mennesker, ville jeg svelget den kamelen. Mennesker er sjeldent perfekte, og at de er dårlige samlivspartnere er ikke noe jeg lar påvirke mitt vennskap til folk.

[Gjest Micka]

Vel jeg har hintet da "ja, altså..du går jo tilbake til han da så..."

Det handler ikke om hvor god venninne jeg vettu, det handler om at folk gjentar det samme hele tida, klager på det samme, mens de blir oppi det helt frivillig. OG det går utover meg også for det er mange avtaler de avlyser fordi det er problemer med denne liksom-kjæresten deres. det er hakk i plata.

La meg gjette, du er en slik som selv sitter og gnåler om hvor fælt du har det og at det er synd på deg og buhuu

Og du blir helt frivillig oppi slike venneforhold.

Mens du klager over hvor fælt det er.

[Gjest Gjest]

Du burde sette opp ei liste for de dumme vennene dine, ei liste over samtaletema som behager deg eller i det minste er deg akseptable. Så slipper de å dumme seg ut sånn

Du har jo så klart et poeng. Det er kjedelig å bli dratt inn i andres dramatiske kjærlighetsliv på denne måten. Men hvis de ut over dette er ålreite mennesker, ville jeg svelget den kamelen. Mennesker er sjeldent perfekte, og at de er dårlige samlivspartnere er ikke noe jeg lar påvirke mitt vennskap til folk.

DE er dårlige samlivspartnere?? Alltid? Ja, det er jo også noe å tro om sine venner.

[Gjest Dhanu]

DE er dårlige samlivspartnere?? Alltid? Ja, det er jo også noe å tro om sine venner.

Det var ikke det jeg sa. Det jeg sa, var at dersom en person er en dårlig samlivspartner så er ikke det noe jeg lar vårt vennskap påvirkes av.

Det betyr ikke automatisk at alle mine venner er dårlige samlivspartnere.

Alle griser er dyr, men ikke alle dyr er griser.

Mer teskje nødvendig?

[Gjest hei]

Jeg er så lei av å høre om venners jojo forhold at jeg blir sprø! "han kritiserer meg og han behandler meg så dårlig" blablabla! Men de blir jo hos dem så hva faen er det de klager sånn på? År etter år etter år! Av og på forhold og "nå skal jeg ikke gi lyd fra meg så kan han få tenke seg om hvordan han egentlig er!" Men de er jo tilbake hos dem etter bare en uke to uker!

Faen så drittlei jeg er! De klager og klager og gråter og uffauffamei de vil ha sympati og godord og støtte, men jeg er drittlei!

Hva i huleste er det som gjør at de går tilbake hvis de har det så fælt?

Noen tips om hva jeg kan si til dem uten at de skal bli defensive og sure?

Hvis en venninne klager til meg en dag om at hun har slik en vond hoste, får hun sympati.

Det samme får hun hvis hun klager over den samme hosten resten av uken.

Den 2. uken dagen ber jeg henne kjøpe hostesagt hvis hosten plager henne slik.

Det samme gjør jeg den 3. uken, men den 4. uken ber jeg henne kontakte lege.

Hvis hun ikke kjøper hostesaft, og ikke kontakter lege, og fremdeles klager på at hun hoster etter dette, får hun ikke lenger sympati fra meg, og da aksepterer jeg heller ikke klagingen.

Da sier jeg klart og tydelig fra: "hadde du villet blitt kvitt hosten, hadde du gjort noe med den for lenge siden.. Du har ikke kjøpt hostesaft, du har ikke kontaktet legen, det sier meg at du ikke vil bli bedre. Siden du ikke vil bli bedre, oppfatter jeg dette som klaging for å klage, og da får du heller ikke sympati fra meg."

Det samme gjelder venninner som har problemer med mannen sin.

De kan får sympati de første gangene de klager over et problem, men gjentar klagen seg over tid (jeg snakker måneder og år), uten at de har gjort noe forsøk på å endre situasjonen, vil de ikke gjøre noe med det.

Da klager de for å klage, og da gir jeg heller ikke sympati lenger.