Gjest AnonymBruker Skrevet 11. juni 2010 #1 Skrevet 11. juni 2010 Jeg er jente, 24 år. Har en type på 30 år. Jeg har skjønt at det er noen temaer som typen min ikke vil snakke om, og da snakker jeg ikke med han om det. Prolemet mitt er at han veldig ofte snakker om ting som jeg overhodet ikke skjønner eller bryr meg om. Tekniske ting og kvantefysikk f.eks. Jeg prøver igjen og igjen å si at jeg ikke skjønner det og at jeg synes det er irriterende å høre på en monolog om ting jeg ikke intresserer meg for eller klarer å følge med på. Prøver å si det på en hyggelig måte først, så prøver jeg å vri smatalen over på noe annet, men når han da fortsatt snakker om den samme tingen blir jeg irritert. Dette merker han og blir dritsur. Hvordan kan vi løse dette problemet? Det er så kjedelig å ha det sånn.
Gjest AnonymBruker Skrevet 11. juni 2010 #2 Skrevet 11. juni 2010 Kjenner igjen det der, ja. Var sammen med en som omtrent ikke snakket om annet en Irland. En annen eks snakket bare om verdensrommet. Laaaange foredrag. :søvn: Det er veldig vanskelig å be dem slutte å snakke så mye om disse yndlingstemaene sine. Da blir de sure. Jeg hadde aldri villet snakke om ting som ikke interesserte motparten i timesvis. Veldig festlig å sitte med en drink på verandaen på ferie i eksotiske strøk, f eks, å høre på en monolog om relativitetsteorien og verdensommet. Har man et såpass smalt interessefelt så bør man klarere med den som skal sitte å høre på om det er greit å være tilhører til foredraget.
Gjest AnonymBruker Skrevet 11. juni 2010 #3 Skrevet 11. juni 2010 haha =) jeg skjønner dere godt.. Selv er jeg interessert i verdensrommet, men jeg sitter ikke å babler om det til folk som ikke synes det er interessant. Selv har jeg en venninne som snakker om hest HELE TIDEN. Jeg kunne blitt sprø, men hun tar aldri hintet. Jeg sier jeg ikke er intr i hest, og svarer "ja" og "ha" men det går ikke inn. Siden det er kjærestene deres og dere har sagt ifra ordentlig flere ganger at det ikke interesserer dere, og han likevel fortsetter hadde jeg sagt at; jeg er ikke interessert og plugget inn mp3-spilleren istedet eller gått et annet sted.
Wiggins Skrevet 11. juni 2010 #4 Skrevet 11. juni 2010 Kjenner igjen det der, ja. Var sammen med en som omtrent ikke snakket om annet en Irland. En annen eks snakket bare om verdensrommet. Laaaange foredrag. :søvn: Det er veldig vanskelig å be dem slutte å snakke så mye om disse yndlingstemaene sine. Da blir de sure. Jeg hadde aldri villet snakke om ting som ikke interesserte motparten i timesvis. Veldig festlig å sitte med en drink på verandaen på ferie i eksotiske strøk, f eks, å høre på en monolog om relativitetsteorien og verdensommet. Har man et såpass smalt interessefelt så bør man klarere med den som skal sitte å høre på om det er greit å være tilhører til foredraget. Nå er ikke verdensrommet og astrofysikk noe smalt interessefelt, det er mange som synes det er interessant. Særlig Knut Jørgen Røed Ødegård har bidratt til å skape interesse rundt området. Men kanskje han var en dårlig formidler som ikke evnet å snakke om tingene på en måte som appelerte til deg? Uansett, det er ikke noe sjakktrekk å snakke om slikt til folk som ikke har peiling på det leeenge, det skjønner også jeg, som har fysikk som fagfelt. Da jeg gikk på universitetet var det et grunnkurs i astrofysikk som ikke krevde noen forkunnskaper (annet enn å kunne lese og ha vanlige basalkunnskaper om verden), og der var det folk fra både historisk-filosofisk fakultet og samfunnsvitenskapelig faktultet.
Rødtoppen86 Skrevet 11. juni 2010 #5 Skrevet 11. juni 2010 Min kjæreste er dataingeniør, så han prater mye om pc. Har vel lært litt, selv om det ikke er superinteressant. Derimot synes jeg det er viktig at man viser oppmerksomhet når kjæresten forteller om noe som interesserer dem, men selvfølgelig hvis kjæresten kun prater om sin interesser er det ikke noe særlig. Du får begynne å snakke om sminke, hår og hudprodukter med all verdens navn og se hva han synes Jeg prater ofte om ting som jeg vet at min kjære ikke er så himla interessert i, men han følger med. Det er godt å kunne snakke om ting, selv om man ikke får mer enn mm, åja, osv til svar.
Analeigh* Skrevet 11. juni 2010 #6 Skrevet 11. juni 2010 Jeg synes man skal skal vise interesse for kjærestens interesser, uansett hvor lite man vet om det. Jeg blir engasjert når typen min snakker om militærgrader, våpen og ammunisjon, gadgets og ting jeg ser på som tulleting, men som han er brennende opptatt av. Når jeg ser det lyser i øynene hans blir jeg også engasjert
Gjest Gjest Skrevet 13. juni 2010 #7 Skrevet 13. juni 2010 Man bør vise interesse for det kjæresten er opptatt av, men et sted må grensen få lov til å gå. Normale mennesker justerer nivået sitt for hvordan de snakket om et tema, i forhold til interesse- og kunnskapsnivået hos den man snakker med. Ellers blir det lett til en monolog som er ufattelig kjedelig for den andre å høre på. Dette minner meg om en venninne jeg har, som ikke har skjønt dette i det hele tatt. Hun studerer medisin, og snakker ikke om annet. Flere ganger har jeg prøvd å forklare at jeg ikke er det minste interessert i å lære meg navnene på alle blodårene i kroppen, eller hva det måtte være. Hadde jeg vært interessert hadde jeg vel reist til utlandet og studert medisin som henne jeg også, men det ligger langt utenfor mitt interessefelt. Dette forstår hun ikke, og babler i vei om detaljer jeg ikke bryr meg om å vite. På toppen av det hele blir hun fornærmet fordi jeg ikke har grundige nok svar å komme med (det begrenser seg jo til "jaha", "ok", "hehe" og "åja") og at jeg ikke interesserer meg nok for det hun driver med. Jeg plager ikke henne med ting hun ikke bryr seg om. Da finner jeg heller noen andre å snakke med, eller unngår temaet med mindre hun selv spør. Et tydelig tegn på mangel på sosiale antenner.
Gjest gjestdeluxe Skrevet 13. juni 2010 #8 Skrevet 13. juni 2010 Jeg er jente, 24 år. Har en type på 30 år. Jeg har skjønt at det er noen temaer som typen min ikke vil snakke om, og da snakker jeg ikke med han om det. Prolemet mitt er at han veldig ofte snakker om ting som jeg overhodet ikke skjønner eller bryr meg om. Tekniske ting og kvantefysikk f.eks. Jeg prøver igjen og igjen å si at jeg ikke skjønner det og at jeg synes det er irriterende å høre på en monolog om ting jeg ikke intresserer meg for eller klarer å følge med på. Prøver å si det på en hyggelig måte først, så prøver jeg å vri smatalen over på noe annet, men når han da fortsatt snakker om den samme tingen blir jeg irritert. Dette merker han og blir dritsur. Hvordan kan vi løse dette problemet? Det er så kjedelig å ha det sånn. Ja, det er kjedelig. Mange menn sier jo klart i fra at de ikke vil høre på kvinner når de snakker om "venninneting". Da bør kanskje mannen din forstå det når du sier i fra om at du verken forstår eller er interessert i det han holder monologer om? Synes du at dere matcher bra, når det som er veldig viktig for ham ikke går inn hos deg - og vice versa?
Capricorn Skrevet 13. juni 2010 #9 Skrevet 13. juni 2010 Har det akkurat sånn jeg også! Han kan gnåle i evigheter om hva som er galt med en bil eller no. Jeg hører bare bla, bla, dippedutt, bla, bla, en annen dippedutt, bla, bla, enda flere dippedutter, bla, bla, bla. Når jeg tror han er ferdig, sier jeg: "Ja, det var jo bra du fikk fikset det da". Uten å vite hva som var galt Nå er det mulig jeg gjør det samme med hann og at han bare hører tålmodig på
Babe901 Skrevet 14. juni 2010 #10 Skrevet 14. juni 2010 lær deg å like ting han interesserer seg for. delta i samtalen om noe han er veldig interessert i. lær deg noe om temaet, prøv å forstå. ..........
Gjest gjestdeluxe Skrevet 14. juni 2010 #11 Skrevet 14. juni 2010 Har det akkurat sånn jeg også! Han kan gnåle i evigheter om hva som er galt med en bil eller no. Jeg hører bare bla, bla, dippedutt, bla, bla, en annen dippedutt, bla, bla, enda flere dippedutter, bla, bla, bla. Når jeg tror han er ferdig, sier jeg: "Ja, det var jo bra du fikk fikset det da". Uten å vite hva som var galt Nå er det mulig jeg gjør det samme med hann og at han bare hører tålmodig på Det er slik mange menn er også, når kjæresten deres plaprer i vei om noe han ikke er interessert i: de kobler ut og får ikke med seg noe, men slenger på et "det var jo fint at det ordnet seg", eller nikker der det passer. De hører bare "bla, bla, bla"?
Gjest Anjelika Skrevet 14. juni 2010 #12 Skrevet 14. juni 2010 Jeg har også vært borti gutter som er interessert i verdensrommet og militær og krig, men har de gode fortellerevner så er det jo bare topp å høre på og lære noe av dem. Skorter det derimot på evnen til å fortelle ting på en interessant måte så er det verre. Og noen ting er bare ikke interessante for alle uansett, jeg har vært sammen med et par musikere og måttet gjort det ganske klart at jeg synes det er kanonkjedelig å høre laaange tirader om de tekniske aspektene ved gitarer og forsterkere/monitorer. Forøvrig så er det ikke bare glødende entusiasme som har skylda, hos de nevnte musikere tror jeg det er mest selvopptatthet. Gøyest å snakke om seg og sitt!
Gjest Trajan Skrevet 14. juni 2010 #13 Skrevet 14. juni 2010 Jeg antar at dere kvinner aldri snakker om ting med typene deres. Som de synes er uffatelig kjedelige evner.
Mohini Skrevet 14. juni 2010 #14 Skrevet 14. juni 2010 Samboeren min er veldig interessert i PC og universet og alt som skjer der og han snakker mye om det og er veldig engasjert. Dette er ikke øverst på mitt interessefelt, men jeg hører etter og ser på det som en mulighet til å lære mer om ting jeg ikke kan så mye om. Siden vi har en del ulike interesser, lærer vi av hverandre og blir klokere av det. Han vet til gjengjeld hva pudder og foundation er, når jeg sier at jeg må ha det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå