Når forsvinner den dårlige samvittigheten?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er i begynnelsen av 20 årene, og har vært sammen med en mann i 7 år. Vi har hele tiden hatt det kjempeflott sammen, et herlig sexliv og alltid hatt mye moro i sammen. Men for ca 2 1/2 år siden begynte jeg å føle at følelsene fløt vekk, vi hadde ingenting til felles lenger, ingen felles venner og han brydde seg mer om spilling og pc enn å ha en koselig kveld med meg. Han ville ikke være med å besøke familien min og ikke ville han være med på noe jeg fant på. Dette førte til at jeg begynte å savne et slikt forhold, begynte å søke etter det som kunne gjøre meg lykkelig igjen. Det var en mann som begynte å vise interesse, som var romantisk og som jeg følte at kunne gi meg det jeg savnet. Selv om jeg alltid har vært imot utroskap, har alltid HATET utroskap, datt jeg uti det selv. Det begynte med kyssing og kosing, tilslutt endte vi opp i senga sammen. Vi så hverandre i litt over en måned på denne måten og jeg følte meg lykkelig igjen. Andre så oss sammen, men det brydde jeg meg ikke om der og da. Var rett og slett fanget på min egen lille lykkesky.

På dette tidspunktet var jeg rett og slett fæl mot kjæresten min. Jeg glefset til han, gadd ikke prate med han, fyrte opp til krangling nesten konstant og var en real bitch. Stakkaren forsto ikke hva som var galt. Hva han gjorde galt.

Da jeg kom til et punkt der jeg skjønte at jeg måtte ta et valg, var jeg så ute av meg at jeg ikke visste forskjellen på opp og ned. For saken var at jeg elsket kjæresten min så utrolig høyt, samtidig som jeg ikke trodde jeg ville bli ordentlig lykkelig igjen med han. Denne andre mannen pushet meg, sa omtrent konstant at jeg måtte velge han, fordi kjæresten min ikke var bra for meg. Han lot meg ikke få den tiden jeg trengte på å finne ut av det.

Så tilslutt tilsto jeg for kjæresten min, med den beslutningen at jeg ville gå ifra han til fordel for han andre. Det var da jeg fikk vite grunnen til at han hadde vært som han hadde vært mot meg. En grunn som jeg ikke skal gå inn på nå, fordi det er for komplisert. Men det var god nok grunn til at jeg med ett ble mer usikker enn jeg noengang hadde vært.

Nå ville jeg ikke gå ifra han lenger, ei heller ville jeg avslutte med han andre. Men skjønte jo at jeg ble nødt til det. Så det gjorde jeg. Han godtok ikke det, og begynte å bombardere meg med telefoner og sms.

Det som er, er at jeg hadde ikke fortalt kjæresten min at jeg hadde ligget med denne fyren, kun at jeg hadde et sidesprang. Og plutselig, en måned etter at jeg hadde tilstått, sendte han andre fyren sms til meg og sa hvor mye han savnet meg, at vi hadde et herlig sexliv osv.. Kjæresten min leste denne meldingen, og jeg nektet på at det var sant. Men ting gjorde at jeg måtte tilstå på nytt. Han fikk tilslutt den fulle og hele sannheten. Men enda jeg både hadde bedratt han og løyet han opp i trynet flere ganger, tilga han meg dette fordi han elsket meg for mye til å miste meg.

Nå, snart to år senere, sliter jeg fremdeles med dårlig samvittighet. Jeg begynner ofte å gråte når jeg tenker på hva slags monster jeg var, hvordan jeg behandlet han og gikk bak ryggen hans mens andre så det. Jeg klarer rett og slett ikke å tilgi meg selv, og når disse tankene kommer opp, får jeg lyst til å straffe meg selv. Synes ikke jeg har fortjent å ha det så bra med han som jeg nå har. Jeg hater meg selv for det jeg har gjort. Men jeg sitter IKKE her og synes synd på meg selv. Langt ifra.

Hva mener dere jeg bør gjøre? Vi har en baby nå, og jeg være en best mulig mamma for han, uten at slike tanker skal ødelegge meg.

Trenger egentlig noen råd..

[Gjest mille]

At typen din tilga deg for utroskapet, og så lett virket det som i din forklaring, da sier det meg at noe ikke helt stemmer.. Enten så kan det hende han har et problem sopm hindrer han i å få seg ny kjæreste, livredd for å bli alene, osv.. noe som gjør han desperat. For jeg kan garantere deg at en som har ekte følelser og lidenskap for en person, han/henne ville ikke bae latt det gå så mildt for seg.

JEg tror nok det er grunnen til at du ikke klarer å gi slipp på det er fordi du selv skjønner at dette ikke virker logisk, og det kanskje plager deg at han ikke reagerte mer?? Jeg vet ikke med deg men jeg ville blitt såret om min kjæreste ikke egentlig brydde seg så veldig om andre hadde flydd etter meg, og ihvertfall ikke om han egentlig bare blåste i om jeg hadde hatt et forhold på si.

Joda han har sikkert reagert mer enn det du har fortalt her? håper jeg= Men om du føler at du har slippet unna for lett, ja da stemmer dette. Intusijonen din er din beste venn.

Selvom et barn er i bildet, så vil ikke det barnet få en optimal mor og far om mor går og er lei seg og deprimert pga noe hun aldri kan rette opp, og en far som kanskje sliter med andre ting.

Og en ting til, kommer du noen gang til å virkelig "vinne" en krangel, noen gang? Bruker han dette som ammo mot deg?

[Gjest AnonymBruker]

At typen din tilga deg for utroskapet, og så lett virket det som i din forklaring, da sier det meg at noe ikke helt stemmer.. Enten så kan det hende han har et problem sopm hindrer han i å få seg ny kjæreste, livredd for å bli alene, osv.. noe som gjør han desperat. For jeg kan garantere deg at en som har ekte følelser og lidenskap for en person, han/henne ville ikke bae latt det gå så mildt for seg.

JEg tror nok det er grunnen til at du ikke klarer å gi slipp på det er fordi du selv skjønner at dette ikke virker logisk, og det kanskje plager deg at han ikke reagerte mer?? Jeg vet ikke med deg men jeg ville blitt såret om min kjæreste ikke egentlig brydde seg så veldig om andre hadde flydd etter meg, og ihvertfall ikke om han egentlig bare blåste i om jeg hadde hatt et forhold på si.

Joda han har sikkert reagert mer enn det du har fortalt her? håper jeg= Men om du føler at du har slippet unna for lett, ja da stemmer dette. Intusijonen din er din beste venn.

Selvom et barn er i bildet, så vil ikke det barnet få en optimal mor og far om mor går og er lei seg og deprimert pga noe hun aldri kan rette opp, og en far som kanskje sliter med andre ting.

Og en ting til, kommer du noen gang til å virkelig "vinne" en krangel, noen gang? Bruker han dette som ammo mot deg?

TS her.

Jeg tenkte også i de baner i begynnelsen, og tok det opp med han. Selvsagt gikk det ikke så enkelt for seg, det lå mye bak den tilgivelsen, det skal jeg love deg. Skrev det ikke fordi det er såpass komplisert at innlegget hadde blitt aaltfor langt. Den dag i dag har han ikke tilgitt meg for at jeg løy om at jeg hadde ligget med fyren, men han tilga meg sidespranget. Grunnen til det, var at han visste at han hadde drevet meg vekk psykisk, og han ville gi meg en sjanse til å vise at han kunne bli sitt gamle jeg igjen. Men det var kun hvis jeg var villig til å satse fullt og helt på oss igjen, og kutte all kontakt med han andre. Det gjorde jeg, og angrer ikke et sekund. Vi har det bedre enn noen gang nå. (bortsett fra min samvittighet..)

Jeg føler ikke at jeg slapp unna for lett. Han brukte lang tid på tilgivelsen, og han har gjort det tydelig at tilliten hans kommer det til å ta LANG tid å vinne tilbake. Dette jobber vi fortsatt med, og det er forståelig! Så jo, han brydde seg virkelig om at andre fløy etter meg, han var mildt sagt rasende over dette.

Jeg kan si at jo, han sliter med visse ting. Han blandt annet angstproblemer, som mer eller mindre hemmer han i hverdagen. Han har begynt med behandling, noe han hele tiden ønsket, men ikke greide. Det var en av grunnene til at han drev meg vekk.

Og ja, det har hendt at han brukte dette som ammo mot meg i krangler, noe som førte til at jeg aldri "vant" en krangel. Dette var imidlertid bare de første månedene etter sidespranget, og det er helt slutt på dette nå. Han skjønte at det ble helt feil.

Så vi har avklart alt, og det er ikke der problemet ligger lenger.

Trenger bare råd om hva jeg kan gjøre med samvittigheten min..

[Gjest Supes]

Dårlig samvittighet har du fordi du gjorde noe som var veldig galt ifht dine normer og verdier. Da har du hvertfall noen muligheter:

a) Endre normene/verdiene dine i livet

b) Du kan lyve til deg selv og si at sidespranget reddet forholdet deres

c) Gå tilbake til de normer/verdier du hadde før sidespranget og aldri gjøre noe lignende igjen. Uansett om det føles riktig der og da. Kutt absolutt all kontakt med sidespranget ditt om det ikke er gjort.

Jeg har null respekt for mennesker som sier at det verste de vet er utroskap, men gjør det likevell. Dog syns jeg det står respekt av deg dersom du endrer deg og aldri gjør noe lignende igjen.

Syns dog det er vanskelig å se objektivt på dette da eksen min gjorde noe lignende mot meg, men da var grunnen at jeg ikke var kristen og hun syns det manglet noe siden jeg ikke gikk i kirke og ba til Gud etc.

Håper forøvrig at dere får det til å fungere

[Gjest brutal_mann]

Han har tilgitt, hva pokker stresser du etter?