Må faddere stå i statskirken?

[Gjest Jytte]

Ja, det var alt jeg lurte på. Kan kirken nekte noen å være fadder i barndåp dersom personen ikke er innmeldt i statskirken? Eller hvor nøye er de?

[blå]

Vi har to faddere som ikke er medlem. Min mann er også fadder og han er heller ikke medlem. Ingen som har sagt noe på det.

[Suzy]

Neida - jeg er fadder til to og står ikke i statskirken

[Gjest Spinell]

I følge hjemmesidene til statskirken (kirken.no) kreves det at faddere er medlemmer i statskirken eller annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp.

Det høres imidlertid ikke ut som det er så mange prester som spør dåpsbarnets foreldre direkte om dette. Kanskje fordi det burde være innlysende at en ikke velger faddere som verken tror eller synes noe om barnedåp.

[Gjest kirkeansatt]

Det er riktig som innlegget over sier. Man må ikke være medlem, men kan ikke forkaste den kristne tro, eller ha livssyn som strider sterkt imot kristen tro. Det er ikke alle som spør om dette, men når man registrerer dåp bruker man ofte medlemsregisteret, så da vil det komme opp. Det er også regler for alder. Dersom man skal være fadder bør man lese hva man tar på seg, det er ansvaret for å gjøre barnet kjent med den kristne tro og være med på trosopplæring for barnet. Det er jo ulikt hva man gjør av dette, men dersom man er sterkt uenig i det, ville det vel være rart å si ja til å være fadder. Jeg ville heller ikke spurt noen med sånne synspunkter om å være fadder, for deres del, det må jo føles veldig feil da.

[Ciara]

Det er riktig som innlegget over sier. Man må ikke være medlem, men kan ikke forkaste den kristne tro, eller ha livssyn som strider sterkt imot kristen tro. Det er ikke alle som spør om dette, men når man registrerer dåp bruker man ofte medlemsregisteret, så da vil det komme opp. Det er også regler for alder. Dersom man skal være fadder bør man lese hva man tar på seg, det er ansvaret for å gjøre barnet kjent med den kristne tro og være med på trosopplæring for barnet. Det er jo ulikt hva man gjør av dette, men dersom man er sterkt uenig i det, ville det vel være rart å si ja til å være fadder. Jeg ville heller ikke spurt noen med sånne synspunkter om å være fadder, for deres del, det må jo føles veldig feil da.

Tja, det kommer jo helt an på funksjonen foreldrene mener fadderen skal ha. Min samboer er ikke i statskirken og "har et livssyn som strider sterkt imot kristen tro", og ble likevel spurt om å være fadder. Han presiserte at for ham ville det være uaktuelt å ha noe med trosopplæring å gjøre, og det syntes foreldrene var helt greit.

Jeg har vel generelt inntrykk av at det å være fadder ikke er hva det engang var - det er mer en symbolsk handling og markering av tilhørighet til barnet, enn det virkelig betyr en forpliktelse. Færre er opptatt av det religiøse grunnlaget, og dersom foreldrene til barnet skulle falle fra er det som regel andre enn fadderne som er mest aktuelle til å overta omsorgen.