Bagasje

[Gjest AnonymBruker]

Hei KG.

Jeg har for kort tid siden innledet et forhold til en mann jeg visste hvem var IRL, men som jeg fikk kontakt med på nett. Vi har chattet intenst noen uker, og hatt en enda mer intens uke med dater, overnatting, sex og samtaler. Det føles litt som om bremsene ikke virker helt..

Fikk vite om litt av historien hans før vi møttes, og har fått vite ganske mye mer nå. Alle har bagasje, ikke sant? Vel, denne bagasjen er skremmende.. Jeg kan naturlig nok ikke gå i detaljer, men det er virkelig fælt. Okei, historien hans er der, ikke noe å gjøre med det.

Problemet er vel egentlig at han aldri har fått hjelp eller støtte til å håndtere det han opplevde, og det preger ham litt nå (litt problemer med alkohol når ting blir kjipt). Jeg er så redd for å ende opp som krykke og støtte istedenfor en partner. Jeg vet at det vil være turbulent rundt ham til tider, og jeg vet ikke om jeg tør.

Samtidig liker jeg ham veldig godt, vi har veldig god kontakt og en åpen tone som gjør at jeg har lyst til å være med ham. Han er en snill mann, med jobb og leilighet, og sexen er fantastisk. Jeg koser meg veldig sammen med ham, og tror jeg har lyst til å ha ham i livet mitt.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, føles som om jeg sitter på et tog uten bremser. Jeg tenker vel egentlig at han bør få hjelp med alkoholproblemet sitt før han er kjærestemateriale, men samtidig vil jeg gjerne være med ham.. hjelp?

[Gjest AnonymBruker]

Siden du i det hele tatt vurderer å fortsette med ham, så har du tydeligvis gått i "jeg kan redde deg"-fellen. Noen kvinner elsker å ha et prosjekt som de føler de kan øse sin barmhjertighet over. Ikke alltid bevisst. Jo mindre bevisst, jo mer "huff dette er jo litt skummelt, hva hvis.." - men peise på gjør de åkke som. Og noen år senere må helsevesenet ta seg av henne også. "Aaaaaaaaaante ikke at det kunne blir SÅNN... huffamegogstakkarsmeg"

Kan forøvrig spekulere i allerede nå at denne tråden kommer til å bestå av dine forsvarstaler mot alle som advarer mot å bli og råder deg til å stikke. Du er vel på god vei inn i herligheten.

Du kommer forresten ikke til å bli en krykke. Du kommer til å føle deg som grusen krykken støtter seg på.

Lykke til.

[Gjest Tsunade]

Hmm..ikke lett, det der. Det som er bra, er at du såpass tidlig i forholdet er klar over at din utkårede har alvorlige problemer. Pga. tidligere opplevelser, hvis jeg har forstått deg rett? Du spør i overskriften hvor mye bagasje er for mye - vanskelig å svare på, det fins vel knapt noen fasit på det.

Men hvis bagasjen tynger så fælt at det gjør vedkommende ute av stand til å leve et normalt liv, kan man nok si at det er for mye.

Du sier at han har "litt problemer med alkohol" når ting er vrient, dét er et faresignal i seg selv. Rus er mildt sagt en dårlig "problemløser", og skaper heller flere problemer.

Du sier også at ting løper litt løpsk for tiden, jeg mener at du da bør sette på bremsene, og se om han gjør noe med problemene sine, slik du også tenker selv. Samme hvor vanskelig det kan virke nå i forelskelseskicket! God sex er selvfølgelig herlig, men et tynt grunnlag for et seriøst forhold, det må andre ting til også.

Jeg syns det første svaret du fikk var en smule krast, men dessverre ikke uten sannhet. Mange kvinner har en tendens til å ville redde forkomne menn, og forkomne menn har en tendens til å tro at problemene deres forsvinner bare de får en dame. Hvis det er slik for din venn, så ta noen skritt tilbake og tenk deg godt om, om du vil være "krykke" for en som ikke ønsker å "lære seg å gå". Jeg vet, jeg har prøvd å være reddende engel, og feilet.

Det er ikke dermed sagt at du er dømt til å mislykkes. Det finnes de som lykkes i å jobbe seg ut av vanskelighetene og skape seg et godt liv, med støtte fra noen som er glad i dem.

Men ingen (voksne ihvertfall) kan "reddes"! Man må faktisk redde seg selv, og ville det selv. Andre kan hjelpe og støtte, men selve jobben må man gjøre selv.

Du sier dere har god og åpen tone dere imellom, det er bra. Da bør det gå an å finne ut hva han tenker om alt dette du lurer på.

Jeg ønsker deg lykke til, hva du enn bestemmer deg for.

[Aurora M.]

Det er jo ikke hvor mye bagasje han har som er spørsmålet, men mer hvordan han bærer den. Jeg har selv ekstremt mye bagasje, men har jobbet tilsvarende med meg selv. Noe har jeg klart å snu til å bli min styrke, mens noe har jeg lært å la ligge.

Jeg har mine perioder der jeg trenger å være alene og kjenne på det for at det ikke skal renne over. Men jeg flykter ikke fra det på noen måte.

At han bruker alkohol for å døyve det, tyder på at han ikke har kommet dit. Rus gjør det umulig å bearbeide noe som helst, en bruker det som en krykke, men ofte ender det med at rusen i seg selv blir et minst like stort problem som årsaken til at man ruser seg. Jeg ville personlig aldri ha gått inn i et forhold til en mann som viser slike tegn som det du beskriver. Du er allerede betenkt og det med god grunn.

[Gjest AnonymBruker]

Det er jo ikke hvor mye bagasje han har som er spørsmålet, men mer hvordan han bærer den.

Akkurat det over synes jeg var fint sagt. Dessverre ser det ikke ut til at han bærer bagasjen sin så veldig bra..

Når jeg leser det jeg har skrevet, og det dere skriver ser jeg jo hva jeg må gjøre.

Jeg er nok innstilt på å avslutte det vi har på gang.

Vil gjerne tilby ham å være venner da jeg bryr meg om fyren, men det er jo ikke sikkert han vil det.

Jaja, en erfaring (og kanskje en venn..) rikere!