Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

....men det må jeg ta tilbake nå :(

Jeg har alltid vært i overkant overbevist om at utroskap er noe jeg aldri ville vurdere, aldri ville begi meg inn på, aldri ville utsette noe menneske for, hverken min eller noen annens partner.

:tristbla:

Jeg har likevel gjort det og har ikke en gang noen god grunn for det, annet enn at jeg er skikkelig superbetatt av denne mannen. Jeg er fortsatt glad i han jeg er gift med på 9. året, men jeg har nok behov for litt spenning i hverdagen. Har forsåvidt ingen konkrete planer, utover at jeg ikke er klar til å slipp på noen av dem akkurat nå.

Jeg vil ingenting annet med denne tråden, enn å fortelle at livet nok ikke er så svart/hvitt som man tror før man havner i en situasjon som man ikke helt har kontroll på og som man faktisk heller ikke ønsker å ha kontroll på, for å være helt ærlig.

Dessverre har denne mannen også samboer og forholdsvis store barn, så jeg er ikke bare redd for at mannen min skal få vite om det, men også hans samboer. Så det skaper jo selvfølgelig noen bekymringer som jeg kunne vært foruten, men sånn er det akkurat nå!

Jeg har ingen intensjoner om å såre noen, så i utgangspunktet ønsker jeg ikke at noen skal få vite om det og jeg må jo være så ærlig å innrømme at jeg syns det ville være flaut også, om det kom ut. Jeg er da bare et menneske og vet jo hvor fordømmende man er til denne typen ting. Jeg var det jo selv også, helt til jeg selv fant meg i denne suppa!

Det som også er litt underlig med tanke på hvordan jeg tidligere har sett på utroskap, er at jeg i grunnen ikke har noen dårlig samvittighet. Jeg ser jo at dette er absolutt like mye mitt ansvar som hans. Vet jo at mange mener at den som er i et forhold må ta det største ansvaret, men vi er jo begge i et forhold og uansett om det bare hadde vært den ene, så er jeg fortsatt av den mening at det er begges ansvar like mye.

Så da var det sagt! Tror kanskje ikke at jeg kommer til å være like bastant på mine meninger om ting og tang i fremtiden.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så flott at du har lært noe om deg selv, selv om jeg håper du avslutter dette... Du kan risikere å såre andre, og du kan selv bli "hengt ut" for dette...

Men jeg tror at utroskap er et symptom, på at man ikke har det som man ønsker...??? Lykketil med alt sammen.

Gjest MikeWaters
Skrevet

Men jeg tror at utroskap er et symptom, på at man ikke har det som man ønsker...???

Vi opplever alle faser av livet hvor vi ikke har det akkurat slik vi ønsker, og når det da kommer en situasjon hvor vi møter noen som fenger oss blir vi sårbare.

Derfor "maser" jeg mye her inne om at par må diskutere utroskap, begjær, spenning og fysisk tiltrekning hvis man har planer om å holde sammen lenge.

Jeg syntes ikke noe om at TS går bak ryggen på sin mann, men jeg ser heller ikke helt svart/hvitt på slike saker. Mye kunne dog vært unngått hvis vi var mer åpne, ærlige, tålmodige,rause og lekne med hverandre.

Gjest Gjest
Skrevet

Graden av egoisme når man sier "jeg er ikke klar for å gi slipp på noen av dem" er så stor at jeg bare blir sittende å måpe..

Fy faen for å gjøre seg til herre over sin partners følelser og liv. Håper han finner det ut og kjører deg på huet og ræva ut av huset!

Skrevet

Du og han du var utro med er selvsagt like mye skyld i at dere var utro. Mannen din derimot, har ingen skyld i dette. Jeg har dessverre ingen råd å komme med, men håper du klarer å finne en måte å leve videre med dette med æren i behold... Med eller uten mannen din.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Kan jeg gi deg et råd? Kom deg ut av dette med en eneste gang! Det er vanskelig - men jeg lover deg at det bare blir vanskeligere og vanskeligere hvis du lar følelsene for denne andre mannen få utvikle seg. Ikke gjør deg selv så vondt...

Gjest hogwash
Skrevet

Så fordi du ikke kjenner deg selv og mangler empati for din partner og omgivelser, så skal resten av oss se livet mindre i svart/hvitt?

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Ikke gjør deg selv så vondt...

:roll: Ho og idioten ho lå med er de eineste som fortjener det.

Ikkje gjør mannen din så vondt! Eller samboeren til han du knullet.

Bruk hodet og tenk litt lengre enn din egen nesetipp.

Skrevet

Så flott at du har lært noe om deg selv, selv om jeg håper du avslutter dette... Du kan risikere å såre andre, og du kan selv bli "hengt ut" for dette...

Men jeg tror at utroskap er et symptom, på at man ikke har det som man ønsker...??? Lykketil med alt sammen.

Jeg ønsker jo selvfølgelig ikke å såre andre, men samtidig så kjenner jeg jo på at jeg er veldig egoistisk akkurat nå som gjør dette.

At jeg blir hengt ut her når jeg velger å skrive om et emne som er så følelsesbetont som dette, er i grunnen helt ok og som forventet. Jeg er nok ikke like klar for å evt bli hengt ut i virkeligheten der ute hvis det skulle komme frem.

Jeg er litt usikker på om det er et symptom utover at jeg akkurat nå rett og slett er veldig egoist. Det har ikke vært noen naturlig del av min personllighet tidligere. Jeg vet jo at jeg er veldig glad i mannen min og at jeg ikke ønsker å gå ut av det, så hvor er da symptomene på at noe er galt, utover min egen egoisme?

Jeg vet ikke rett ogslett.

Skrevet (endret)

Graden av egoisme når man sier "jeg er ikke klar for å gi slipp på noen av dem" er så stor at jeg bare blir sittende å måpe..

Fy faen for å gjøre seg til herre over sin partners følelser og liv. Håper han finner det ut og kjører deg på huet og ræva ut av huset!

I dette tilfellet var det nok planene hun ikke ville gi slipp på, slik jeg forstår det.

Men forøvrig er jeg jo enig i at dette ikke er en fin ting å gjøre mot sin partner! Det lureste er å kutte kontakt med denne mannen og ALDRI mer ha kontakt igjen. Også bør dere begge fortelle deres samboer om dette, så kan de selv bestemme om de vil bli eller gå... Ærlighet er alfa omega i et forhold, hvis dette kommer ut ved en senere anledning av noen andre enn deg, er det enda mer ydmykende og sårende for samboeren din.

Håper du har lært av dette og ALDRI lar deg friste igjen, for det er ingen unnskyldninger for utroskap. Jeg mener i hvert fall man skal være ærlig om det uansett, det kan jo hende samboeren din kan tilgi deg, siden du er ærlig om det?! :vetikke:

Endret av Dyregod
Skrevet

Jeg syntes ikke noe om at TS går bak ryggen på sin mann, men jeg ser heller ikke helt svart/hvitt på slike saker. Mye kunne dog vært unngått hvis vi var mer åpne, ærlige, tålmodige,rause og lekne med hverandre.

Jeg har ingen problemer med å se at andre reagerer på det jeg har fortalt. Jeg har jo vært der selv. Jeg vet bare ikke helt hvordan det kunne vært unngått i forhold til hvordan man har det i et forhold. Vet selvfølgelig at det bare hadde vært å ikke gå inn i det, men det er ikke det som er issuet her.

Jeg har faktisk et veldig godt forhold til mannen min. Vi har alltid hatt en god dialog, et godt samspill og har det også i dag. Det er liksom ingenting å sette fingeren på som skulle tilsi at jeg var utro og velger å fortsette å være det fordi det føles flott med den andre også.

Skrevet

Graden av egoisme når man sier "jeg er ikke klar for å gi slipp på noen av dem" er så stor at jeg bare blir sittende å måpe..

Fy faen for å gjøre seg til herre over sin partners følelser og liv. Håper han finner det ut og kjører deg på huet og ræva ut av huset!

Jeg skjønner at du får de følelsene der. Jeg ser jo selv at jeg er veldig egoistisk her, men sannheten er at jeg akkurat nå faktisk ikke har lyst til å endre på hvordan det har blitt.

Jeg syns vel kanskje ikke at jeg gjør meg til herre over min manns liv og følelser uansett om han får vite det eller ikke, men det er klart at jeg vet at om det skjer så vil han bli veldig lei seg.

Gjest MikeWaters
Skrevet (endret)

Jeg har ingen problemer med å se at andre reagerer på det jeg har fortalt. Jeg har jo vært der selv. Jeg vet bare ikke helt hvordan det kunne vært unngått i forhold til hvordan man har det i et forhold. Vet selvfølgelig at det bare hadde vært å ikke gå inn i det, men det er ikke det som er issuet her.

Jeg har faktisk et veldig godt forhold til mannen min. Vi har alltid hatt en god dialog, et godt samspill og har det også i dag. Det er liksom ingenting å sette fingeren på som skulle tilsi at jeg var utro og velger å fortsette å være det fordi det føles flott med den andre også.

Hva tenker du om at han treffer en annen kvinne bak din rygg? Du fratar ham retten til å bestemme hvilken vei deres forhold skal ta, du har bestemt at dette funker for deg, uten å ta hensyn til den du burde ta hensyn til. Han bør få samme forutsetninger som deg til å realisere sin egen lykke, og det har han ikke pr idag.

Ting eksisterer selv om man ikke vet om det!

Endret av MikeWaters
Skrevet

Kan jeg gi deg et råd? Kom deg ut av dette med en eneste gang! Det er vanskelig - men jeg lover deg at det bare blir vanskeligere og vanskeligere hvis du lar følelsene for denne andre mannen få utvikle seg. Ikke gjør deg selv så vondt...

Jeg er enig med deg i at det er et godt råd. Det er bare det at jeg ikke har lyst til å komme meg ut av det. Dette er en underlig situasjon for meg som jeg aldri ville trodd at jeg skulle hanve i. Kanskje det er derfor jeg handler så irrasjonelt? Jeg vet ikke.

Det er ikke sånn at jeg føler at jeg er ikke kan leve uten denne nye mannen i mitt liv. Det er rett og slett bare nytt og spennende og slik jeg sser det, overfladiske følelser ute og går.Det er nok det jeg ville følt om mannen jeg er gift med fant det ut og bestemte seg for å gå.

Skrevet

I dette tilfellet var det nok planene hun ikke ville gi slipp på, slik jeg forstår det.

Men forøvrig er jeg jo enig i at dette ikke er en fin ting å gjøre mot sin partner! Det lureste er å kutte kontakt med denne mannen og ALDRI mer ha kontakt igjen. Også bør dere begge fortelle deres samboer om dette, så kan de selv bestemme om de vil bli eller gå... Ærlighet er alfa omega i et forhold, hvis dette kommer ut ved en senere anledning av noen andre enn deg, er det enda mer ydmykende og sårende for samboeren din.

Håper du har lært av dette og ALDRI lar deg friste igjen, for det er ingen unnskyldninger for utroskap. Jeg mener i hvert fall man skal være ærlig om det uansett, det kan jo hende samboeren din kan tilgi deg, siden du er ærlig om det?! :vetikke:

Jeg var tydeligvis litt naiv i dette svaret mitt. Det er visst slik at ts ikke vil gå fra noen av mennene? Da får situasjonen en annen vending!

Kom deg ut av dette NÅ! Jo før jo bedre for din samboer! Og det er han som bør tenkes på her, ikke det at du ikke ønsker å forlate noen av dem. Det bør ikke være et spørsmål en gang! Han har i tillegg samboer og barn selv, tenk på hva som blir stelt istand om dere fortsetter! Det er ikke MANGE parter som blir involvert i dette, ikke vær egoistisk og tenk på deres behov, det sårer mennesker dere er glad i.

Så vær ærlig om dette til partner, du kommer ingen vei med å holde dette skjult! Det kommer til å følge deg hele livet om du ikke tar det opp IDAG.

Skrevet

Så fordi du ikke kjenner deg selv og mangler empati for din partner og omgivelser, så skal resten av oss se livet mindre i svart/hvitt?

Nei, jeg mener slett ikke at andre ikke kan få lov til å se på livet i svart/hvitt. Bare at jeg selv faktisk ikke kan gjøre det lenger etter å ha havnet i en situasjon som jeg ikke ville tiltrodd meg selv tidligere.

Skrevet

Hva tenker du om at han treffer en annen kvinne bak din rygg? Du fratar ham retten til å bestemme hvilken vei deres forhold skal ta, du har bestemt at dette funker for deg, uten å ta hensyn til den du burde ta hensyn til. Han bør få samme forutsetninger som deg til å realisere sin egen lykke, og det har han ikke pr idag.

Ting eksisterer selv om man ikke vet om det!

Du har selvfølgelig helt rett i alt du sier. Jeg ville helt klart fått vondt av at han traff en annen bak min rygg, uten tvil. Jeg vet også at han ikke kan ta noen reelle valg så lenge han ikke vet hva som foregår.

Samtidig så vil jeg jo ikke at han skal kunne ta valg på ærlig grunnlag, siden det innebærer at jeg risikerer å miste han og det vil jeg jo faktisk ikke.

Jeg vet at det jeg gjør er moralsk forkastelig og i alle henseende helt bort i veggene, men siden jeg kan, så skal jeg være så dønn ærlig som det overhode er mulig å være overfor meg selv i en sånn situasjon.

Gjest MikeWaters
Skrevet

...., siden det innebærer at jeg risikerer å miste han og det vil jeg jo faktisk ikke.

Du har allerede mistet ham, du vet det bare ikke ennå!

Gjest molte
Skrevet

Du kan ikke få i pose og sekk. Du sier du går bak ryggen til samboeren din fordi du ikke vil miste ham og ikke vil såre ham. Tror du virkelig du kan holde på sånn for evig uten at noen finner ut av det? Og jo lenger tid det går, jo mer sårer du samboeren din.

Fint at du vet at det du gjør er moralsk forkastelig, men hjelper det så lenge du fortsetter å gjøre det? Du velger bevisst å lyve og bedra, kun for din egen lykkes skyld.

Hvis du mangler spenning i forholdet til din samboer, hva med å jobbe med det istedenfor? Du kan ende opp med å såre mange mennesker, og sitte igjen uten noenting dersom du fortsetter slik du gjør.

Skrevet

Jeg var tydeligvis litt naiv i dette svaret mitt. Det er visst slik at ts ikke vil gå fra noen av mennene? Da får situasjonen en annen vending!

Kom deg ut av dette NÅ! Jo før jo bedre for din samboer! Og det er han som bør tenkes på her, ikke det at du ikke ønsker å forlate noen av dem. Det bør ikke være et spørsmål en gang! Han har i tillegg samboer og barn selv, tenk på hva som blir stelt istand om dere fortsetter! Det er ikke MANGE parter som blir involvert i dette, ikke vær egoistisk og tenk på deres behov, det sårer mennesker dere er glad i.

Så vær ærlig om dette til partner, du kommer ingen vei med å holde dette skjult! Det kommer til å følge deg hele livet om du ikke tar det opp IDAG.

Jeg beklager at du følte at du kanskje støttet meg i noe på feil grunnlag. Jeg skjønte at du misforsto og derfor kommenterte jeg det ikke.

Problemet mitt er jo nettopp at jeg akkurat nå VIL være egoistisk inntil det absurde. Jeg VIL ha i både pose og sekk og VET at det både er og høres forferdelig ut!

Jeg VIL ikke finne på dumme unnskyldninger for hvorfor jeg velger å gjøre dette for jeg forstår selv at det er rent egoistiske motiver som ligger bak. Jeg har det fint, elskeren min har det fint. Mannen min og smboeren hans vet ingenting og har det også fint. Og jeg VET at det høres sykt ut!

Det som undrer meg er at jeg som alltid har vært i mot utroskap og sett på det som en tragedie, faktisk kjenner at det er ok. Jeg vet jo at det jeg gjør er galt overfor flere parter, men ikke nok til at jeg vil avslutte det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...