aaa:/

[Gjest AnonymBruker]

Ih, vet ikke helt hva jeg tenker nå..

Jeg har vært i ett langdistanseforhold i litt over ett år nå. Det har vært litt opp og ned, men side desember har det egentlig vært veldig bra. Når vi er sammen så funker alt, vi har det morsomt, fantastisk sex, kan snakke og har mye lik humor.

Men:/

Når vi ikke er i samme land så funker ingenting... det går greit de første dagene, men så blir det stille, skjelden svar på meldinger, på telefon, og hvis han tar den snakker vi lite.

Jeg har tatt meg selv i nakken mye for å ikke bli for masete, ikke overtenke alt, og egentlig synes jeg at jeg har vært flink.. men hver gang jeg blir avvist skriker hjernen min at han ikke er intressert, ikke egentlig, for hvis han hadde vært det så hadde han tatt telefonen, svart på mail, meldinger etc.. han hadde gjort noe, hadde han ikke det?

Vah, noen ganger tenker jeg at jeg burde avslutte før det blir for seriøst, men samtidig så vil jeg ikke. Jeg vil ha han, men jeg vil ikke ha noen som ikke vil ha meg:/

Har ikke mistanke om utroskap, han har heller ikke hatt mange (om noen) seriøse forhold før. Han er ekstremt var på om han føler at jeg "krever hans tid", og setter seg fort på bakbeina hvis det skjer. Mens jeg føler litt at noe kan jeg vel kreve.. vi har ikke snakket på en uke, og jeg har ringt eller sendt melding hver dag.

Å være utilgjengelig for han funker egentlig ikke, har ikke tålmodighet nok til å vente helt til han tar hintet..

[<CupCake>]

Hadde en stille periode med typen selv her for en uke siden, på over en uke nesten to var utrolig stille og jeg har mye av det samme som deg tror jeg. Han er mye borte (er i marinen) og reiser rundt om - føler av og til at om jeg sender han masse meldinger og ringer så stresser jeg han.. har ikke lyst å være masekråke..

Jeg elsker Mr.CupCake men jeg var i forje uke veldig i tvil om han fortsatt var veldig interesert - mem det gikk seg til igjen. Jeg var på besøk hos foreldrene hans i helga og tydeligvis var ikke jeg den eneste han hadde vær litt stille med og moren hans ga han huden full og det som var (må inrømme at det er litt festli at moren hans har sånn tak på han) for spesielt etter det har han sjerpa seg igjen..

Det jeg prøver å si er at av og til så blir det litt kronglete - jeg vet ikke hvor lenge du har hatt det sånn men typen - men om det er i korte perioder så kan det bare hende at han glepper litt og at han bare trenger å høre det litt. Jeg slapp heldigvis å være streng, moren hans jorde det for meg men.. jeg er ikke i tvillenger om at han er like glad i meg som jeg i han.. han er bare.. vimsete og litt for 'sammen med kompisene' når han er ute.. kan ikke gjøre noe annet enn å godta det til et punkt - etter det så får han seg en klask i bakhodet jeg skal tross alt vente her hjemme på han og jeg lar han ikke glemme det du får prøve det samme..

[Gjest Mia]

De kalde, harde fakta er nok desverre at han ikke er interessert nok. Da er det bedre å komme seg unna, og finne noen som passer deg bedre. Det er supertungt å innse det, men det høres ikke ut som du har det så bra når dere ikke er sammen. Og er det sånn det skal være? Er det sånn du vil ha det? Man skal ikke behøve mase på kjæresten sin for å få han til å ta kontakt.

[Gjest Gjest]

Har du sett filmen "he`s just not intoo you!"

Man merker fort når de er interessert

-eller ikke.

Man kan ha en dårlig dag.. eller to.. men ikke igjen og igjen.

Du må bare være helt ærlig med deg selv og magefølelsen du har.

Så kan du nok svare deg selv..

[Gjest AnonymBruker]

Ih, vet ikke helt hva jeg tenker nå..

Jeg har vært i ett langdistanseforhold i litt over ett år nå. Det har vært litt opp og ned, men side desember har det egentlig vært veldig bra. Når vi er sammen så funker alt, vi har det morsomt, fantastisk sex, kan snakke og har mye lik humor.

Men:/

Når vi ikke er i samme land så funker ingenting... det går greit de første dagene, men så blir det stille, skjelden svar på meldinger, på telefon, og hvis han tar den snakker vi lite.

Jeg har tatt meg selv i nakken mye for å ikke bli for masete, ikke overtenke alt, og egentlig synes jeg at jeg har vært flink.. men hver gang jeg blir avvist skriker hjernen min at han ikke er intressert, ikke egentlig, for hvis han hadde vært det så hadde han tatt telefonen, svart på mail, meldinger etc.. han hadde gjort noe, hadde han ikke det?

Vah, noen ganger tenker jeg at jeg burde avslutte før det blir for seriøst, men samtidig så vil jeg ikke. Jeg vil ha han, men jeg vil ikke ha noen som ikke vil ha meg:/

Har ikke mistanke om utroskap, han har heller ikke hatt mange (om noen) seriøse forhold før. Han er ekstremt var på om han føler at jeg "krever hans tid", og setter seg fort på bakbeina hvis det skjer. Mens jeg føler litt at noe kan jeg vel kreve.. vi har ikke snakket på en uke, og jeg har ringt eller sendt melding hver dag.

Å være utilgjengelig for han funker egentlig ikke, har ikke tålmodighet nok til å vente helt til han tar hintet..

Du er sammen med en tyrker, ikke sant? Eller en mann fra et annet ferieland?

Du må huske at nå er det sesong, og han er sikkert opptatt til langt på natt. Dessuten er det mange andre damer å ta seg av. Så derfor har det sikkert fungert fint i vinter, for da hadde han vel lite å ta seg til.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du skal kontakte han hver dag, når han gir så lite respons. Du bør vente til han tar kontakt. Klarer du ikke det, har du manglende selvkontroll.

[Gjest Gjest]

Been there, done that. Min erfaring er at en mann som ikke virker interessert, sjelden er interessert.

[Gjest AnonymBruker]

Nei, ikke noen tyrker, han er fra nederland, og jeg skrev i første innlegg at han ikke er utro, så lite hjelp i fordommer:)

Hvis jeg vil skrive mail hver dag så ser jeg ikke helt hvorfor jeg ikke kan.. er det manglende selvkontroll å gjøre noe jeg vil, og som ikke skader noen?

Vi møtes jo relativt ofte, ca annenhver uke, og han tar ofte intiativ til å komme, eller finner på turer sammen til andre land. Vet ikke jeg, han har aldri vært stor på telefon..

Han kommer en tur i helgen da, forslag til hvordan jeg finner ut hva som skjer?

[Gjest Gjest]

Nei, ikke noen tyrker, han er fra nederland, og jeg skrev i første innlegg at han ikke er utro, så lite hjelp i fordommer:)

Hvis jeg vil skrive mail hver dag så ser jeg ikke helt hvorfor jeg ikke kan.. er det manglende selvkontroll å gjøre noe jeg vil, og som ikke skader noen?

Vi møtes jo relativt ofte, ca annenhver uke, og han tar ofte intiativ til å komme, eller finner på turer sammen til andre land. Vet ikke jeg, han har aldri vært stor på telefon..

Han kommer en tur i helgen da, forslag til hvordan jeg finner ut hva som skjer?

Det høres jo her ut som han er veldig interessert, ettersom han ofte tar initiativ til å treffes og det ca er annenhver uke. Skjønner virkelig ikke hva du klager over! Pass deg så du ikke saboterer det gode forholdet dere har.

[Gjest brutal_mann]

Langdistanseforhold er bortkastet tid. De går alltid til helvete. Finn en lokal fyr.

[~white lady~]

Jeg tenker at det er litt typisk mannfolk, rett og slett. De har ikke det samme behovet som oss for å ta kontakt i tide og utide.

Med venninner så må man ha jevnlig kontakt ellers så sklir vennskapet ut i sanden, men med guttevenner kan man ha lange perioder uten kontakt før man plutselig treffes og alt er som før.

Det er nå iallefall det jeg har erfart.