M

[Gjest Krullekruksa]

M

Endret 16. august 2019 av Krullekruksa

[Gjest Iril]

Det eneste du bør tenke på er at du må være sikker på at du har får jobbet lenge nok før du blir gravid til å ha rett på sykepenger (men det tror jeg ikke er mer enn maks 2 mndr) og at du får jobbet nok til å få penger til permisjonen.

Jeg var 24 selv da jeg ble gravid (er nettopp fylt 25), og har heldigvis ikke møtt noen som mener det deres omgangskrets mener, men vi diskuterte heller aldri saken med noen før jeg ble gravid. Det er lettere for folk å komme med meningene sine nå enn når du er gravid, så kanskje greit å ikke si noe mer om saken før graviditeten er et faktum?

Endret 9. juni 2010 av Iril

[Gjest Krullekruksa]

.

Endret 16. august 2019 av Krullekruksa

[prinzess]

Jeg og samboeren har tenkt til å prøve oss på litt babylaging fra høsten av.

Jeg har akkurat sluttet på p-piller for å sjekke hvordan syklusen lever etter noen år på p-piller. Jeg er akkurat ferdig på skolen, mens han har jobbet noen år. Han er snart 29 og jeg snart 24.

Når vi nevner barn for de fremtidige besteforeldre, venner osv. så sier absolutt alle at vi bør vente noen år slik at vi får levd livet. Reise, feste osv.

Nå føler vi vel at vi både har reist og festet en del mens vi har vært sammen og at dette ikke er det store stresset fremover.

Tenker at jeg vil grue meg til å fortelle de at vi skal ha barn når vi er så heldige at vi blir gravide. Flere som har det sånn?

Uff, folk sier og synes så mye rart.

Hvis dere to føler at dere er redo så synes jeg at dere ska gi blaffen i hva folk sier.

Hvis dere skulle være så heldige at det klaffer til høsten så vil du være 25 når babyen kommer til verden.

Lyke til med prøvingen

[Sugerøret]

ditt og samboerns liv.OM dere vil ha barn nå- go for it.

Fikk høre at vi var for unge også,noe jeg forresten gav en stor :fise: i

(var forresten 24 da første barn kom)

[Jade]

Ikke bry dere om dem Man slutter da ikke å leve selv om man får barn! Tvertimot, så blir livet enda mer innholdsrikt Og når barna blir litt større, så kan dere jo ta dere en tur og ha barna hos besteforeldre el.l.

[Gjest Krullekruksa]

.

Endret 16. august 2019 av Krullekruksa

[~umulia~]

Jeg fikk mitt første barn når jeg var 26, og kan egentlig ikke skjønne hvorfor jeg ventet så lenge. For meg er livet mer innholdsrikt med barn, og vi er (nesten) like spontane som før. Vi kan fortsatt gjøre stort sett alt vi gjorde uten barn, men nå har vi aldri vært tilhengere av "utagerende" festing da.

[Gjest Krullekruksa]

.

Endret 16. august 2019 av Krullekruksa

[Lilith]

Jeg skjønner ikke dette med å "leve livet" før man får barn. Akkurat som om livet stopper opp når man får barn? Det stemmer jo ikke.

[Bing]

Bare sett igang dere, lykke til !!!

[Barcelone]

Mine foreldre var veldig unga da de fikk barn, men det stoppet ikke dem fra å leve livet. De var jo heller ikke så veldig gamle da vi var gamle nok til å ta vare på oss selv så de levde VIRKELIG livet etter at vi barna var blitt store.

[Gjest AnonymBruker]

Selvfølgelig skal dere få barn nå om dere selv føler at dere er klar for det. 25 er da en helt ok alder for en førstegangsmor

Men jeg er litt uenig i et par ting som blir skrevet her. Jeg opplevde absolutt at livet ble HELT annerledes etter at vi fikk barn. Og det selv om vi på ingen måter var "festløver" før.

Tidligere reiste vi mye. Minst en "stor reise" og en byferie i løpet av hvert år. I år har vi vært på Mallorca en uke og skal besøke besteforeldre på hytta ei uke. Ikke helt det samme

Tidligere spiste vi mye ut og var i middagsselskaper hos venner. Nå har vi hatt barnevakt til slikt EN ganger det siste året.

Tidligere hadde vi en strøken leilighet uten den store innsatsen. Nå vasker/rydder vi mye mer, men har det likevel langt fra strøkent.

Tidligere utfoldet vi oss på hver våre jobber, nå lengter vi hjem til den lille.

Dette er sikkert annerledes for de som har unge friske besteforeldre, men for vår der er de enten døde eller alvorlig syke. Så barnevakt er nesten et ikke-eksisterende fenomen.

Men for all del. Å få barn er det beste vi har gjort og vi synes livet har mer mening nå. Men annerledes er det definitivt.