Ekteskap!

[Gjest maggi]

Jeg er i lag med en fantstisk mann. Vi har nå en 4,5 månder gamel jente og har vært samen enn god stund. Jeg kunne tenkt meg å gifte meg! Vi har mange rundt oss som har giftet seg og han har selv 2 kamerater som har det. Han snakker ofte om hva hus vi skal ha seinere og han kunne tenkt seg å få unge nummer to om 3-4 år så virker som han vil tilbringe fremtiden med meg men han sier han ikke er klar for å gifte seg! Skal jeg bare vente og se om han ombestemer seg eller skal jeg prøve å få han til å skifte meining? Hadde vært mye enklere nå når vi har et barn sammen å gifte seg. Han er ikke en romantisk mann så er redd han aldri vil fri til meg uansett for han har aldri vært romantisk av seg!!

[Gjest Trajan]

Fornuftige mennesker gifter seg ikke.

[leirbål]

Jeg ville spurt ham hva ekteskap innebærer for ham.

Dere lever jo som gifte nå, så hva mener han forskjellen ligger i?

Når dere har fått et barn sammen og planlegger nummer to etterhvert, bør han jo ikke være usikker på om han vil tilbringe resten av livet med deg.

Har han gode argumenter, kan du svare på dem.

Så forteller du ham hvor viktig det er for deg å være gift, og hvorfor.

Husk at hinting er sterkt overvurdert. Si ting rett ut.

Ombestemmer han seg kan du fortelle ham om hvordan du vil bli fridd til.

[Holar]

Eller så kan du fri til han. Vi har likestilling i dagens samfunn.

[leirbål]

Eller så kan du fri til han. Vi har likestilling i dagens samfunn.

Ja, det er ofte en god ide.

Men når han har sagt at han ikke er klar for å gifte seg er sjansen relativt stor for at han sier nei.

Og det er jo ikke morsomt uansett hvem som frir.

[Gjest Gjest]

Barn kan man lage i hytt og vær, men gifte seg? Nei, det er alt for seriøst...

Fra spøk til alvor: Dere trenger ikke å gifte dere bare fordi dere har barn. Bestill time hos en advokat og få orden i papirerne der.

[Gjest Gjest]

Jeg ler like godt hver gang av de mennene som sitter der med samboer, barn, bil og gjeld lang opp etter ørene, men som ikke FØLER SEG KLAR til å gifte seg!

Det finnes vel knapt noe som binder en mer til en annen, enn felles barn. Barnet (og moren) må han forholde seg til resten av livet, men et ekteskap kan oppløses når som helst, men det er han ikke klar for. Hvor er logikken her?