Gjest TS Skrevet 9. juni 2010 #1 Skrevet 9. juni 2010 Ja, er det noen her som har kontaktet elskerens kone/samboer/kjæreste? Hvordan gjorde dere det? Hvilke konsekvenser fikk det?
Gjest Bonytt Skrevet 9. juni 2010 #2 Skrevet 9. juni 2010 En venninne gjorde det. Hun visste ikke at han hadde samboer, og hadde de reneste intensjoner med å informere samboeren hans da hun fant det ut. Det ble ragnarokk. Han ble rasende på venninna mi, dama hans ville bare høre hans versjon, og venninna mi ble anklaget for å ha visst om samboeren helt fra starten. Han ble tilgitt og venninna mi måtte se de to spankulere rundt som to nyforelskede. Jeg tror likevel venninna mi føler hun gjorde det rette.
Gjest AnonymBruker Skrevet 9. juni 2010 #3 Skrevet 9. juni 2010 Hvis du har en elsker bør du droppe han. Show some respect #%$"/!
Gjest AnonymBruker Skrevet 9. juni 2010 #5 Skrevet 9. juni 2010 Elsker - sier jo sitt - så hvorfor si noe??? For man "får følelser" for elskeren - eller for man plutselig har blitt så edel selv?
Gjest TS Skrevet 9. juni 2010 #6 Skrevet 9. juni 2010 Ja, jeg prøver vel å forlate han. Enten det eller at han velger meg. For jeg elsker han, av hele mitt hjerte, og klarer ikke å forlate han Det har jeg prøvd mange, mange, mange ganger før
Gjest Tidssone Skrevet 9. juni 2010 #7 Skrevet 9. juni 2010 Hva er poenget med å fortelle det til partneren hans? Et misforstått ønske om å "hjelpe" damen? Eller et håp om at hun gjør det slutt når hun får høre at han har en elskerinne, slik at han blir ledig på markedet? Dersom en mann er nok interessert i en annen dame enn den han er sammen med, så forlater han henne. Garantert. La den som er i forhold få ansvaret for å fortelle partneren om sidespranget.
Gjest AnonymBruker Skrevet 9. juni 2010 #8 Skrevet 9. juni 2010 Ja, jeg prøver vel å forlate han. Enten det eller at han velger meg. For jeg elsker han, av hele mitt hjerte, og klarer ikke å forlate han Det har jeg prøvd mange, mange, mange ganger før har han ikke bevist hva han er istand til, sånn samvittighetsmessig? Tror du kommer til å bekymre deg daglig for utroskap for han hvis det skulle bli dere,og det med god grunn. Hadde det vært det store, hadde han forlatt kone/samboer for lenge siden. For de fleste er det spenningen som er selve følelsene, så fort det er borte, og det er dere to i hverdagen blir det noe helt annet. Det krever noe spesielt av et menneske for å holde slike dobbeltliv gående, en helt spesiell mangel på samvittighet
Gjest TS Skrevet 9. juni 2010 #9 Skrevet 9. juni 2010 har han ikke bevist hva han er istand til, sånn samvittighetsmessig? Tror du kommer til å bekymre deg daglig for utroskap for han hvis det skulle bli dere,og det med god grunn. Hadde det vært det store, hadde han forlatt kone/samboer for lenge siden. For de fleste er det spenningen som er selve følelsene, så fort det er borte, og det er dere to i hverdagen blir det noe helt annet. Det krever noe spesielt av et menneske for å holde slike dobbeltliv gående, en helt spesiell mangel på samvittighet Ja, når jeg ser det utenfra så kan jeg jo ikke være annet enn enig med deg, men jeg tror kjærligheten har gjort meg helt blind, og jeg klarer ikke annet enn å se at vi vil være noe annet enn lykkelig sammen for alltid... sukk. Det er så fryktelig vondt, og jeg vet bare ikke hvordan jeg skal håndtere det. Mine handlinger er jo like ille som hans handlinger, så da betyr det jo med den logikken at ingen kan bli lykkelig med meg heller noen gang Noen andre som har erfaringer å dele?
Murmelmy Skrevet 9. juni 2010 #10 Skrevet 9. juni 2010 Nå har jeg nulltoleranse for utroskap, men våger meg på å svare. Dersom du forteller det til samboeren, vil han hate deg resten av livet.
Gjest Dhanu Skrevet 9. juni 2010 #11 Skrevet 9. juni 2010 Spørsmålet er vel hva du håper å oppnå. Og hvorvidt det er realistisk å oppnå det ved å kontakte din elskers partner. Kan du si noe om det?
Gjest Micka Skrevet 9. juni 2010 #12 Skrevet 9. juni 2010 (endret) Nå er det slik at en i forhold sjelden eller aldri forlater samboeren/kona til fordel for elskerinnen, uansett hvor mye han lover det. Trodde dette var allmennt kjent. Endret 9. juni 2010 av Micka
Snipa Skrevet 9. juni 2010 #13 Skrevet 9. juni 2010 Hva Dersom en mann er nok interessert i en annen dame enn den han er sammen med, så forlater han henne. Garantert. La den som er i forhold få ansvaret for å fortelle partneren om sidespranget. Enig i dette. Jeg hadde ikke kommet til å kontakte en elskers kjæreste, det fikk han ordne opp i selv. Ville han ha meg, så forlot han henne, tenker jeg. Og hvis jeg kontaktet henne, slik at hun gjorde det slutt, ville jeg da ha han bare fordi han nå ikke hadde noen andre? Tro'kke det, nei.
Gjest Gjest Skrevet 10. juni 2010 #14 Skrevet 10. juni 2010 En ting er å ligge med en som knuller andre uten at man vet det. For det kan man jo ikke noe for. Men å ligge med en mann som ligger med andre (sin kone) når man VET det... Det er jo rett og slett bare ekkelt!
Gjest gjest Skrevet 10. juni 2010 #15 Skrevet 10. juni 2010 Det beste er å fortelle de at du har en kjønnsykdom istedent for å fortelle samboer. Mye mer gøy å se hvor stressed de blir da
Gjest Gjest Skrevet 10. juni 2010 #16 Skrevet 10. juni 2010 Enig i dette. Jeg hadde ikke kommet til å kontakte en elskers kjæreste, det fikk han ordne opp i selv. Ville han ha meg, så forlot han henne, tenker jeg. Og hvis jeg kontaktet henne, slik at hun gjorde det slutt, ville jeg da ha han bare fordi han nå ikke hadde noen andre? Tro'kke det, nei. Den skjønte jeg ikke helt..Må du ta han da? Jeg kunne ihvertfall godt tenke meg at han ble sittende alene! Spesielt slike som ikke forteller at de er gift og legger seg etter deg.
Gjest nå gift Skrevet 10. juni 2010 #17 Skrevet 10. juni 2010 Nå er det slik at en i forhold sjelden eller aldri forlater samboeren/kona til fordel for elskerinnen, uansett hvor mye han lover det. Trodde dette var allmennt kjent. Mot bedre vitende, og i forlskelsens rus, innledet jeg ett forhold til en gift mann. Vi er i dag meget lykkelig gift, men det har selvsagt hatt sin pris. Jeg gjorde det slutt med ham (til slutt) og sa han ikke fikk ringe meg eller noen ting før han hadde bestemt seg. Jeg sa han burde gå gjem og kjenne etter dypt inni seg hva han egentlig ville, og at han burde respektere meg nok til å gi meg beskjed om hva han valgte. Jeg var på vei til å skifte jobb og flytte (dette var ikke på mitt hjemsted så jeg hadde ikke noen særlig tilknytning der foruten jobbe, som egenltig var ny). Da ringte han og sa han skulle skille seg. Personlig hadde jeg aldri trodd han ville gjøre det. Ikke fordi han ikke skulle være oppriktig glad i meg, men fordi en skillsmisse er en svært smertefull prosess - også lenge etter den formelt er over. Hvis du virkelig elsker denne mannen, og han elsker deg, bør dere begge ha såpass respekt for hverandre og den uskyldige tredjeparten ved at dere fatter en avgjørelse. Å leve ett liv i løgn gjør noe med en, og en mister etterhvert selvrespekten. Tro meg, dette kan sitte igjen en god stund etterpå. Og så klart du klarer å bryte med ham, i hvert fall hvis du tenker at du fortjener å finne en mann som er glad i deg og bare deg, og som vil forme en framtid med deg og bare deg, og som elsker deg høyt nok til - ...ja, i verste fall å gå fra sin nåværende kone. Uansett hva du velger, tro meg, hvis du som meg har noen verdier og i bunn og grunn tror på ekteskapet som en fin institusjon og ramme rundt kjærlighet og familie, og du ikke har mistet all selvrespekt - velg å gå fra ham, og la ham ta sitt valg. Lykke til
Gjest AnonymBruker Skrevet 10. juni 2010 #18 Skrevet 10. juni 2010 Ja, er det noen her som har kontaktet elskerens kone/samboer/kjæreste? Hvordan gjorde dere det? Hvilke konsekvenser fikk det? En eller annen kollega kontaktet konen til han jeg var sammen med på jobb via Facebook - men det fikk ikke andre konsekvenser enn at konen konfronterte mannen sin og lurte på han var utro med "Kari" fra selskap "Kodavoz" (fiktivt navn) og raste mot ham og truet med selvmord (igjen) og at mannen ikke skulle få se igjen barna sine (som faktisk er 16 og 21 år). Mannen forsikret kona om at det ikke var sant og at "noen bare hadde diktet det opp". Kona tilga mannen og de er selvsagt gift i dag også. Mannen klager fortsatt over konen til elskerinnen, men han ville aldri ha skilt seg! Kona er avhengig av han økonomisk og besitter huset, og han er hjemme hver helg. På jobb søker han til elskerinnen.
Gjest AnonymBruker Skrevet 10. juni 2010 #19 Skrevet 10. juni 2010 Takk for svar alle sammen, og spesielt til deg Gjest_nå gift_* jeg vet igrunnen ikke hva jeg håper å oppnå, det varierer litt hele tiden. Av og til håper jeg bare at han skal bli såret like mye som han har såret meg... andre ganger håper og tror jeg det vil føre til at han skiller seg og velger meg...
Gjest Dhanu Skrevet 11. juni 2010 #20 Skrevet 11. juni 2010 Vel, dersom du ønsker å såre ham så oppnår du sikkert det ved å kontakte hans kone. Det ønsket har jeg faktisk full forståelse for, men du sårer jo hans uskyldige kone i samme slengen og det spørs om du har moralsk rett til det da? Dersom du håper han skal skilles og velge deg, så er antakelig ikke det å sladre til kona veien å gå. Det er nok sjelden menn velger elskerinnen, og det å trigge en konflikt ved åpen konfrontasjon er neppe det beste frieriet. Dersom det handler om at kona fortjener å få vite hvilken drittsekk hun er gift med, er du jo sikker på å oppnå det ved å kontakte henne. Ettersom motivene dine varierer litt, og det høres ut som at du er bitter på ham inntil et hat-kjærlighetsforhold (overtolker jeg?) så ville jeg bare holdt meg unna og prøvd å komme videre med livet mitt. Det at han har såret deg så mye allerede er ikke noe godt utgangspunkt for et forhold.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå