Hva skal til for at du blander deg i andres dyrehold?

[Gjest AnonymBruker]

Å kritisere andres dyrehold eller barneoppdragelse er noe jeg har inntrykk av at man skal være forsiktig med, men samtidig synes jeg det må være ok å forsøke å opplyse folk, når de begår feil som går utover andre levende vesener. Hvor setter dere grensa for hvor dere prøver å si ifra til folk? Og hva gjør dere når dere sier fra, og ikke blir tatt på alvor?

Noen eksempler:

- Gir dårlig for, feks billigfor til hund/katt, eller feil type gnagerblanding til ulike gnagere.

- Har dyr sammen som ikke går sammen, feks kanin/marsvin eller ilder/gnagere.

- Lar være å kastrere katten sin, og får kull på kull med kattunger.

- Har en ustabil hund som knurrer og glefser etter gjester og nabobarn.

- Har flokkdyr som feks marsvin eller rotter alene.

- Har for små bur til burdyr.

- Lar være å ta med åpenbart syke dyr til dyrlege, feks katt som renner fra øyne og er full av midd, eller hund som tydelig har smerter når den beveger seg.

- Velger å avle på en hund som er en blanding/for ung/har sykdommer/har adferedsproblemer.

[Gjest AnonymBruker]

Mishandling - der kommer også sykt dyr som ikke får vetrinærhjelp.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis man skal sammenlikne det å kritisere dyreeiere og foreldre så har jeg to historier å komme med.

Sønnen til ei vennine av meg kastet stein på meg en gang. Hardt og med vilje. Jeg sa ingenting fordi jeg vet at hun hadde blitt pottesur.

Hunden til ei annen vennine av meg beit meg i litt voldsom lek en gang. Jeg tok hunden i nakkeskinnet og sa nei. Hunden hørte. Tok det også opp med henne at hun burde vende den av med å leke så voldsomt. Eller lære den andre leker.

Forskjellen er at til foreldre kan man ikke si noe!

Har inntrykk av at de som har dyr tåler å høre litt mer. Foreldre skal ikke høre noe negativt uansett hva barna gjør.

Er det rart man må ha dressurkurs både for hundeeiere og foreldre?

[Gjest AnonymBruker]

Syns et er lettere å snakke til dyreiere enn foreldre.

Det kommer an på hvor galt det er. Jeg ville ikke nølt med å si noe hvis dyret ikke hadde det bra. Var det riktig ille ville jeg i verste fall tatt dyret med meg og anmeldt dem.

Når det gjelder andre ting som fôr, bur osv. ville jeg nok prøvd å gi dem gode råd istedet for å direkte kritisere. Uansett så ville jeg nok sett det an før jeg sa noe.

[<CupCake>]

- Jeg har sagt ifra om feil for, men siden det var en venn jeg ikke egentlig kan kalle venn men bare bekjent så dro jeg den litt forsiktig med "Jeg TRODDE ikke at sånn for var godt for dem.." hun tok hintet så det funka

Har også sagt ifra til folk som har klappa til hunden sin og folk som har hatt dyr som ser syke ut..

men jeg er veldig glad i dyr og er ikke redd for å si ifra om jeg mener de behandler dyrene feil, men som sagt - jeg kan jo se ann hvordan jeg sier ifra om det er bevist eller bare mangel på informasjon at de gjør som de gjør e jo viktig..

[Gjest AnonymBruker]

Det skal en del til for at jeg sier noe, men om jeg synes noe er veldig galt så gjør jeg jo så klart det. Men synes noen av eksemplene dine var litt vel på kanten :gjeiper:

Billig mat kan sikkert være kjempe bra det også ! Vet om en del hunder som mer enn overlever på en sekk til 100-200 kr, istede for at eierene kjøper för som koster rundt 1000 kr pr sekk

Har hatt masse dyr ifra jeg var lita og oppover, og vi har hatt marsvin og kanin sammen. Så ALDRI at det var noe problem ? Har også hatt marsvin alene, heller aldri vært noe problem !

At folk lar være å kastrere/sterilisere kattene sine må jo være dems eget valg. Vi har hatt mang en stall katt som har fått unger titt og ofte. Gamle og gode har dem blitt Så lenge man er nøye med dyrlege sjekk og sånn så klart

Denne med hunden er jo selvsagt. Hvis ikke eierene kan håndtere hunden og ikke prøver noe som helst (dressur,aktiv trening osv), så burde dem heller ikke ha dem Men er jo alltid en grunn til at en hund blir mannevond !

For små bur til burdyr, da ville jeg sagt glatt ifra. Ikke sånn " SKAFF DEG NYTT BUR NÅ. DET ER ER DYREPLAGING !" Skal jo være måte på :gjeiper: Men heller tatt det lissom litt sånn at jeg synes buret var litt for lite. Men man kan jo ikke tvinge folk heller :gjeiper:

Sånn generelt med syke dyr, så er jeg veldig nøye. Si hvis man ikke kjenner til folkene da, de bor si.. kanskje 7-8 hus neden for. Det kan godt være det at hunden,katten eller hva slags dyr, er i en behandlingsfase. Men så klart, går det over lengere tid, så synes jeg det er en plikt å si ifra til noen. Blir vel kanskje mattilsynet ? Har faktisk et eksempel !

Hunden til en bekjent har et med født "skeivt" forbein. Det ser skeivt ut fordi det er en muskel som har grodd feil, noe sånt, husker ikke helt i detaljer hva det var. De begynte behandling, så fort de så noe var galt med hunden, men den er noe skeiv den dag i dag. Og halter litt om den har hatt altfor mye aktivitet. Eierene har så og si trålet norge rundt for å få forskjellige dyrlegers mening og forskjellig behandlig som skal hjelpe og brukt noen ti talls tusen på behandling til denne hunden. Det som var poenget mitt her var at selvom det kan se litt ille ut for en hund du ser på gaten, så er det ingen grunn til å kaste seg over mobilen med en gang å "sladre"

Jeg ser ikke så veldig stor grunn i at det skal være ille å avle på blanding ? 3 av hundene jeg har selv nå er blandinger og de er norges nydeligste for min del ! Om hunden er frisk og har godt gemytt, så ser hvertfall ikke jeg noen problemer med kryssning Men som du skriver, om det er adferds problemer, for ung hund, sykdommer osv inne i bildet, så ville det ikke vært helt min smak. Har et hus her nede hvor jeg bor, som det er gjennomluftning av mange slags folk, og de som bor der(er vel ikke noen faste, men de som er der mest) er narkomane. Og forsåvidt alle som flyr de dørene ned. MEN, tingen var da at de har en ganske så kraftig hunde rase, tispe så klart, som er heeEeelt på trynet, og rett og slett farlig ! Den dagen det kommer frem at den har fått valper, da ringer jeg mattilsynet glatt !

[Gjest AnonymBruker]

synlig sykt dyr som ved snakk med eier ikke tilsier at denne eier forstår at dyret er sykt og

trenger vetrinærbehandling

Mishandling/dyreplaging.

[MissMas]

Å kritisere andres dyrehold eller barneoppdragelse er noe jeg har inntrykk av at man skal være forsiktig med, men samtidig synes jeg det må være ok å forsøke å opplyse folk, når de begår feil som går utover andre levende vesener. Hvor setter dere grensa for hvor dere prøver å si ifra til folk? Og hva gjør dere når dere sier fra, og ikke blir tatt på alvor?

Noen eksempler:

- Gir dårlig for, feks billigfor til hund/katt, eller feil type gnagerblanding til ulike gnagere.

- Har dyr sammen som ikke går sammen, feks kanin/marsvin eller ilder/gnagere.

- Lar være å kastrere katten sin, og får kull på kull med kattunger.

- Har en ustabil hund som knurrer og glefser etter gjester og nabobarn.

- Har flokkdyr som feks marsvin eller rotter alene.

- Har for små bur til burdyr.

- Lar være å ta med åpenbart syke dyr til dyrlege, feks katt som renner fra øyne og er full av midd, eller hund som tydelig har smerter når den beveger seg.

- Velger å avle på en hund som er en blanding/for ung/har sykdommer/har adferedsproblemer.

Jeg sier ifra ganske fort, for det å ha dyr er jo ikke en menneskerett. Hvis en skal ha et dyr, skal en ta ordentlig vare på det. MEN jeg sier ifra på en høflig måte, for det er ikke noe vits i å kjefte (med mindre man ser noen slå katta si osv).

Jeg har sendt mailer til noen på finn.no som vil selge 6 uker gamle kattunger osv. Da sier jeg bare at de burde være hos mor til de er 12 uker og veldig gjerne til de er 16 uker gamle.

Nesten alt det du nevner ovenfor hadde jeg ikke nølt med å ta tak i.

Ingen som har erfaring og peiling på dyr burde nøle med å si ifra til folk hvis de gjør noe alvorlig galt og er uvitende.

Det handler om liv.

Jeg tror nok en hund kan overleve en god stund på tørrfôr fra dagligvarebutikk, men jeg hadde anbefalt å bruke et dyrere fôr og forklart hvorfor osv.

Endret 11. juni 2010 av MissMas

[tinamarie]

Mishandling på alle slags måter ville jeg sagt ifra om.

F.eks så kjøpte moren min seg en hund for et år siden fordi hun gruet seg til jeg, hunden og katten kom til å flytte ut(har fortsatt ikke funnet leilighet, så bor her ennå). Det har nå endt med at den nyeste hunden også blir med meg fordi hun ikke tar godt nok vare på han. Og nå for litt siden drev hun å snakket om enda en ny hund, da sa jeg tydelig STOPP. For jeg vet at hun ikke hadde klart å ta vare på den, og da ville den endt opp hos uegnede hundepassere eller hos meg. Og det er jo mishandling når man ikke klarer å gi hunden det han trenger.

[Gjest AnonymBruker]

Tror det er flere ting av de du beskriver jeg kunne sagt fra om, men jeg ville stort sett stilt spørsmål i stedet for å ta det på "forummåten". Feks når det gjelder kanin og marsvin sammen: Er de gode venner da, marsvinet blir ikke bitt? Trodde kaniner var mer territorielle enn marsvin, jeg? Eller et marsvin alene/ i lite bur - da kunne jeg spurt om det er mye ute og koser og løper.

Og spurt/sagt fra direkte om jeg så at dyret var sykt. Jeg har ganske god "allmennkunnskap" om dyr (langvarig interesse og var nummeret før jeg ble veterinær i sin tid) og føler jeg kan komme med ganske saklige argumenter. Men det hadde nok kommet an på hvor godt jeg kjente de som eide dyret også.

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg sier ikke i fra men prøver heller å komme med gode råd og hjelpe de videre. Å henge seg oppi hva slags mat de gir dyra sine, er ikke noe man skal gjøre. Man klager ikke på at naboen gir ungene sine sjokolade heller. Men man kan komme med tips om hvilken mattype som er bedre enn det de bruker. Eller hvilket bitt hesten bør bruke. Og hvordan man kan få hunden til å slutte å gå på alle folk den ser osv.

Men ved regelrett misshandling, sier jeg ifra. Det være seg å slå dyrene, sulte de, la de steke i sola eller fryse i regn og snø. I tilfeller der man tydlig ser dyret lide.

Å kritisere andres dyrehold kan gå feil vei. Noen takler ikke kritikk og blir mer innbitt i sin håndtering av dyret. Bedre å pakke det pent inn og heller gi de kreditt for det bra de gjør og tips til det de trenger hjelp med videre.

Det er for mye fanatisme innen dyrehold og det virker som en trend å være ekstra flink til å påpeke andres dyrehold for å kreditere sitt eget. Det er nesten for enkelt å disse andres dyrehold uten å vite hva som egentlig skjer.

[fink]

Å kritisere andres dyrehold eller barneoppdragelse er noe jeg har inntrykk av at man skal være forsiktig med, men samtidig synes jeg det må være ok å forsøke å opplyse folk, når de begår feil som går utover andre levende vesener. Hvor setter dere grensa for hvor dere prøver å si ifra til folk? Og hva gjør dere når dere sier fra, og ikke blir tatt på alvor?

Noen eksempler:

- Gir dårlig for, feks billigfor til hund/katt, eller feil type gnagerblanding til ulike gnagere.

- Har dyr sammen som ikke går sammen, feks kanin/marsvin eller ilder/gnagere.

- Lar være å kastrere katten sin, og får kull på kull med kattunger.

- Har en ustabil hund som knurrer og glefser etter gjester og nabobarn.

- Har flokkdyr som feks marsvin eller rotter alene.

- Har for små bur til burdyr.

- Lar være å ta med åpenbart syke dyr til dyrlege, feks katt som renner fra øyne og er full av midd, eller hund som tydelig har smerter når den beveger seg.

- Velger å avle på en hund som er en blanding/for ung/har sykdommer/har adferedsproblemer.

Nei, ting som hvilken mat hundene får, det legger jeg meg ikke opp i. Jeg hadde nemlig blitt irritert om en bedreviter skulle overkjørt meg fordi jeg ikke kjøper "Canine Royale Triple Gold Edition" eller noe i den duren til min hund. Dersom hunden ikke hadde fått nok mat, hadde jeg sagt noe.

For å si det sånn; hvis jeg ut i fra mitt skjønn hadde sett at dyret åpenbarn mistrivdes eller hadde det vondt, ville jeg helt klart sagt ifra. I gråsoner ville jeg kanskje tipset/ymtet, eller stillt ledende spørsmål.

Selv har jeg en hund som har problemer med foten og halter stadig vekk. Hver gang han virkelig løper, halter han gjerne en uke etterpå. Dette er mest sannsynlig en skade som enten er medfødt eller oppstod da han var valp, og vi har vært hos dyrlegen flere ganger for rødntgen, men de finner ingenting, og vil ikke gjøre inngrep, fordi de er redde for å ikke finne noe, og bare gjøre vondt verre. Så da blir det til at vi bruker penger på "leddsmørende" tabletter. Jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre. Han er kvikk og glad, men halter likevel, og jeg foretrekker å ikke bli skult i senk av folk som tror jeg ikke bryr meg. ( hvis noen har tips forresten, kom gjerne med dem )

En venninne jeg møtte i begynnelsen av studietiden, derimot, fortalte meg at kaninen hennes sultet ihjel. Hun unnskyldte det med at hun "bare var 6 år" da det skjedde. Jeg tror ikke jeg har vært så sint verken før eller siden. Moren mente tydeligvis at kaninen var hennes ansvar, så da venninnen min ikke matet den, gjorde ikke hun det heller. DET er en slik sak jeg DEFINITIVT hadde grepet inn i, om jeg hadde visst det.

edit: jeg glemte å si at jeg også hadde sagt ifra om hunden var aggressiv, glefset og knurret etter barn og voksne som du sa..

Endret 15. juni 2010 av fink

[Gjest AnonymBruker]

- Lar være å ta med åpenbart syke dyr til dyrlege, feks katt som renner fra øyne og er full av midd, eller hund som tydelig har smerter når den beveger seg.

Bare for å utdype dette punktet: Jeg mener i tilfeller hvor man sier fra på en hyggelig måte til folk man kjenner, og de bare avfeier hele observasjonen, eller mener at det ikke er så farlig.

Å skule på folk i parken når man ikke kjenner dem er åpenbart meningsløst, siden man heller ikke kan vite hva de har gjort og ikke gjort for dyret sitt.

[Gjest ThatWoodcut]

Jeg holder meg unna andres dyrehold så godt jeg kan. De kjenner dyrene sine og det er opp til dem hva slags "oppdragelse" de følger.

Hva slags mat man gir dyrene er heller ikke noe å legge seg opp i. Alle typer fòr, dyre og billige, inneholder det dyrene trenger. Det billige er kanskje ikke like bra, men dyret dør ikke av å måtte spise dette i 6 måneder.

Hunder som knurrer eller glefser etter folk ville jeg heller ikke sagt ifra om, med mindre det er veldig tydelig at eierene ikke bryr seg/er klar over det.

Jeg har mange dyr selv og jeg er klar over at de ikke er perfekte. Den ene hunden min for eksempel graver mye. For utenforsåtende kan det se ut som hun kjeder seg, ikke får nok mosjon osv. Men det er ikke fakta, hun er bare veldig veldig glad i å grave.

Personlig synes jeg at andre som blander seg inn i hvordan andre behandler dyrene sine er fryktelig irriterende og de fremstår som bedrevitere.

(Med mindre det er virkelig grunn for innblanding - litt lite bur, billig mat, mindre enn 3 gåturer hver dag er ikke god nok grunn mener jeg)

[Sequax]

Har hatt masse dyr ifra jeg var lita og oppover, og vi har hatt marsvin og kanin sammen. Så ALDRI at det var noe problem ? Har også hatt marsvin alene, heller aldri vært noe problem !

Det er jo nettopp slik uvitenhet som du skriver om som er grunnen til mye dårlig dyrehold! Marsvin og kanin skal aldri stå sammen; de trives ikke sammen fordi de har helt ulikt kroppsspråk. Kaninen er ikke i bunn og grunn et flokkdyr; den velger seg ut individer fra en større flokk som den tilbringer noe tid sammen med når den ønsker det. Alle kaniner må ha tilgang på et eget, lite sted å trekke seg tilbake til når den vil være alene.

[MissMas]

Det er jo nettopp slik uvitenhet som du skriver om som er grunnen til mye dårlig dyrehold! Marsvin og kanin skal aldri stå sammen; de trives ikke sammen fordi de har helt ulikt kroppsspråk. Kaninen er ikke i bunn og grunn et flokkdyr; den velger seg ut individer fra en større flokk som den tilbringer noe tid sammen med når den ønsker det. Alle kaniner må ha tilgang på et eget, lite sted å trekke seg tilbake til når den vil være alene.

Marsvinet kan også få en sykdom av kaninen, og det er dødelig.

Du har rett i at kaniner ikke er flokkdyr, de er kolonidyr

Men de klarer seg både sammen med andre kaniner og helt alene.

[Pinkyh]

Jeg tror hundeeiere kan være like såre som foreldre når det kommer til stykket. Må si at jeg ikke er så flink å ta i mot kritikk når det gjelder hundene mine.

Ang eksempelet over med et barn som kastet en stein hardt på personen, så hadde jeg ikke hatt noe problem med å si i fra til foreldrene. Det får da være måte på. Har sagt i fra til foreldre med snørrete unger i butikken som kjører over meg med sine mini-handlevogner mens foreldrene ser på de som de skulle være prinser eller prinsesser.

Men i forhold til å si i fra til andre hundeeiere er jeg veldig forsiktig selv når det gjelder oppdragelse. Sier ikke noe med mindre de ønsker råd selv. Men om en hund gjør utfall mot meg eller andre, så syns jeg ikke det burde være noe problem å si i fra.

Hunder som ser ut til å være i dårlig form (for tynn eller dårlig pels) syns jeg ikke man skal si noe om. Man vet ikke historien til dyret. Kanskje det har en sykdom som eier prøver å få koll på, eller eieren akkurat har fått hunden.

[Gjest Constanze]

Jeg sier klart ifra når folk ikke overholder båndtvangen og tydeligvis ikke har kontroll over hunden sin. Det er jo SÅÅÅ stilig å "gå tur" med hunden sin før jobb om morgenen, når hundeeieren går 500 meter foran hunden, hun går med armene i kryss og gidder ikke engang se om hunden følger etter henne. DA blir jeg forbanna. Men jeg forstår jo at det er en enkel måte å "gå tur" på - man trenger jo ikke plukke opp dritten etter hunden heller - for hun ser jo ikke hvor, om og når han driter.

Jeg sier ikke noe til de som går med hunden løs når hunden går ved foten til eieren og ikke engang lar seg affisere av at jeg kommer forbi med hunden min.

Og hadde jeg tydelig sagt fra om jeg så noen var stygge med dyr - det er det verste jeg vet. Har heldigvis ikke sett det med egne øyne.

[marylinm]

det kommer ann på..

jeg hadde aldri klagd til mora mi fordi hun gir katten sin billig for foreksempel, det har jo med økonomi og gjøre..

men jeg håper folk klager til meg om ikke ungene oppfører seg

[Gjest T.k]

Man har ingen rett til å kritisere hundeeiere for å velge billig hundefor til hunden Det har andre ingenting med, så lenge hund og eier er fornøyd med det, trenger ikke andre og bry seg...