Personer som får deg til å føle deg liten

[Gjest AnonymBruker]

Hva er det med enkelte personer man blir kjent med som regelrett oser slik av selvtillitt og styrke at en selv føler seg som en ti-åring i nærheten av dem?

Har ei her på jobben. Hun er kjempehyggelig og veldig snill altså, men samtidig svært bestemt dame. Hun er lita, og ikke mye å se på (for å være ærlig). Så det er ingen tvil om at selvtillitten kommer helt og holdent fra henne som person. Jeg blir regelrett inspirert av henne på grunn av det, for selv så er selvtillitten veldig avhenig av at jeg føler meg vel med hvordan jeg ser ut, mens hun kommer i slitte klær, uten sminke og med hår til alle kanter. Skulle gjort mye for å få en slik styrke og selvtillit som henne, samtidig er det vanskelig å slappe av i hennes nærvær, for hun er så "voldsom" i både kroppspråk og talemåte. Hun virker ikke så lita som hun egentlig er.

Med alle andre på jobben er det lett å være avslappet og prate normalt med, men med henne er det veldig vanskelig fordi hun er så "stor" i sin væremåte. Vanskelig å forklare.

Har andre opplevd noen som får dere selv til å føle dere som en unge igjen når dere er i nærheten av den personen?

[Rumohra]

De som gjør mest ut av seg er oftest de med dårligst selvtillit..

[Gjest AnonymBruker]

Tja, har jo hørt det jeg også, men tviler på at det er slik med henne.

[Frk Snasen]

Det kan være at det er hennes person, og/eller at du har dårlig selvtillit?

[Gjest AnonymBruker]

Selvtillitten er ikke på topp her nei. Men det er bare henne jeg føler meg slik ovenfor. Med de andre kollegene så føler jeg meg vel og sikker, men med henne så føler jeg meg så liten. Merkelig

[Gjest AnonymBruker]

Kanskje det ikke bare er du som føler det slik. Hun kan ha en slik innvirkning på flere. Noen mennesker har en veldig sterk utstråling. Nesten for mye av det gode.

[Gjest Gjest]

Ja jeg har møtt sånne og møter sånne stadig. Og de trenger ikke påvirke alt og alle rundt seg, ofte bare meg. Både kvinner og menn.

Jeg er nok ikke særlig tøff av meg nei..

[<CupCake>]

Jeg tror noen gjør det ubevist og andre bevist..

Fattern er sammen med en dame som prater til han av og til på en slik måte at jeg må forlate rommet fordi jeg føler meg flau på hans vegne på hvordan hun prater han ned og henne selv opp. Det er ikke så mye hva hun sier, men måten hun sie det på - hvordan hun sukker og bruker fornavnet hans på en slik måte at det virker som hun prater til et barn.

Det hun gjør er en hersketeknikk (såpass vet jeg)..

De som gjør det ubevist tror jeg mangler sosiale antenner..

Når folk begynner å gjøre slik at det følelsen vokser i meg så rister jeg meg av det og tenker at om det er bevist så skal jeg ihvertfall ikke la meg knekke og er det ubevist så anser jeg meg selv som 'smartere' uansett - det hjelper på å bli kvitt følelsen.

[AnneBonny]

Noen har bare en fantastisk sterk aura rundt seg. Tilogmed de sterkeste menneskene har problemer, hvordan kan noen påstå at det er negativt? Hvor tror man styrken kommer i fra

Vi ser opp til glansbilder, den vellykkede er et glansbilde eller portrett.

Så kommer det sterke mennesker opp av søledammen, oser av erfaring, varme og styrke. Synes du har en sunn inspirasjon ts...

Jeg føler hvertfall at jeg er i gode hender når jeg inspireres av en sterk person, og ikke et glansbilde som må jåle seg opp for å ikke være usikker eller snakke gjennom de skjulte kvisene (jeg har en så fæl og kvisete dag i dag sukk. -Har det noe å si?)

Endret 9. juni 2010 av Aubrey

[<CupCake>]

Noen har bare en fantastisk sterk aura rundt seg. Tilogmed de sterkeste menneskene har problemer, hvordan kan noen påstå at det er negativt? Hvor tror man styrken kommer i fra

Det er negativt fordi andre mennesker føler seg mindre rundt dem - det STERKE ville være å tone ned sin aura i så fall - ta kontroll, det ville vært å passe på at styrken kom som varm og betryggende og ikke noe som bare hevet personen over andre.. Sier ikke at de må være glansbilder og søte små piker, sier bare at de heller ikke skal være skremmende og få folk til å føle seg mindre.

[Gjest lolita___]

Skjønner hva du mener har en sånn venninne som hele tiden forteller andre/meg hvor pen hun er og alle som sjekker hun opp.Tror sånne mennesker egentlig har dårlig selvtillit og skal hele tiden fortelle seg selv hvor vakre de er..

[AnneBonny]

Hun er lita, og ikke mye å se på (for å være ærlig). Så det er ingen tvil om at selvtillitten kommer helt og holdent fra henne som person. Jeg blir regelrett inspirert av henne på grunn av det, for selv så er selvtillitten veldig avhenig av at jeg føler meg vel med hvordan jeg ser ut, mens hun kommer i slitte klær, uten sminke og med hår til alle kanter.

Det er negativt fordi andre mennesker føler seg mindre rundt dem - det STERKE ville være å tone ned sin aura i så fall - ta kontroll, det ville vært å passe på at styrken kom som varm og betryggende og ikke noe som bare hevet personen over andre.. Sier ikke at de må være glansbilder og søte små piker, sier bare at de heller ikke skal være skremmende og få folk til å føle seg mindre.

Det er forskjellige erfaringer, mennesket jeg tenker på når jeg leser ts sitt innlegg er ikke et menneske som hever seg for å være bedre. Min erfaring med den type personlighet som jeg tenker på, fordrer kanskje andre mennesker. Men er det å heve seg over? Ts snakker om at personen er sterk og har selvtillit. Dette gjør ts usikker rundt henne, men inspirert. Burde hun roe seg ned slik at ts føler seg vel rundt henne, eller skal man lære seg at ingen er perfekte?

Dine aller beste venner, bestemor/bestefar/mennesker du ser opp til kommer til å såre deg, skuffe deg og utfordre deg eller ha dårlige egenskaper. Det gjelder bare å velge når det er verdt å ta imot det?

En person som oser selvtillit, inspirasjon, ydmykhet, varme- med nok innsikt til å aldri noensinne fordre andre mennesker. Hva er så bra med det da? Hvorfor skal jeg aldri føle meg liten og fordret? Usikkerhet kommer i mange former, de er ikke så ille alle sammen..

Endret 9. juni 2010 av Aubrey

[<CupCake>]

Det er forskjellige erfaringer, mennesket jeg tenker på når jeg leser ts sitt innlegg er ikke et menneske som hever seg for å være bedre. Min erfaring med den type personlighet som jeg tenker på, fordrer kanskje andre mennesker. Men er det å heve seg over? Ts snakker om at personen er sterk og har selvtillit. Dette gjør ts usikker rundt henne, men inspirert. Burde hun roe seg ned slik at ts føler seg vel rundt henne, eller skal man lære seg at ingen er perfekte? Tilogmed dine beste venner kommer til å såre deg eller ha dårlige egenskaper, det gjelder bare å velge når det er verdt å ta imot det?

En person som oser selvtillit, inspirasjon, ydmykhet, varme- med nok innsikt til å aldri noensinne fordre andre mennesker. Hva er så bra med det da? Hvorfor skal jeg aldri føle meg liten og fordret?

Sier ikke at hun er en ond eller slem person, jeg mener bare at siden hun er så sterk så burde hun kanskje hjelpe andre rundt seg til å føle seg sterke også - vise vei opp og ikke bare stå på toppen. Hvis slike sterke mennesker hjelper deg opp vil du bli bedre rustet når du faktisk møter folk som bare vil dytte deg ned og du vil kanskje også takle bedre når - som du sier, til og med dine beste venner viser sine mindre gode sider.

Jeg hadde en arbeidskolega en gang som var utrolig sterk, hun var utrolig smart og viste hva hun ville og hvordan hun skulle få det til - det hun gjorde var at hun 'tok meg under vingen' eller hva det heter - veldig tidlig, alle de nye som kom hjalp hun opp og ga oss selvtillit - hun var fortsatt en jeg så opp til å følte jeg kunne lære mye av.. og når hun var sur eller irritert så kunne hun fortsatt nesten virke skremmende MEN - alle likte henne fordi hun var varm og sterk - ikke bare sterk. Hun dyttet ingen ned, fikk ingen til å føle seg små - hun fikk oss til å føle oss sterkere.

[AnneBonny]

Sier ikke at hun er en ond eller slem person, jeg mener bare at siden hun er så sterk så burde hun kanskje hjelpe andre rundt seg til å føle seg sterke også - vise vei opp og ikke bare stå på toppen. Hvis slike sterke mennesker hjelper deg opp vil du bli bedre rustet når du faktisk møter folk som bare vil dytte deg ned og du vil kanskje også takle bedre når - som du sier, til og med dine beste venner viser sine mindre gode sider.

Jeg hadde en arbeidskolega en gang som var utrolig sterk, hun var utrolig smart og viste hva hun ville og hvordan hun skulle få det til - det hun gjorde var at hun 'tok meg under vingen' eller hva det heter - veldig tidlig, alle de nye som kom hjalp hun opp og ga oss selvtillit - hun var fortsatt en jeg så opp til å følte jeg kunne lære mye av.. og når hun var sur eller irritert så kunne hun fortsatt nesten virke skremmende MEN - alle likte henne fordi hun var varm og sterk - ikke bare sterk. Hun dyttet ingen ned, fikk ingen til å føle seg små - hun fikk oss til å føle oss sterkere.

Jeg må nok si at du viser en god vinkling, som det ikke er noe feil med og som er verdt å ta med seg. Mennesker skal ikke trekke folk ned, men ta de med seg når man er der oppe. Man kan være dominant opptatt av å løfte andre opp, samtidig som man kan være dominant opptatt av å trekke folk ned. Begrunnet ros kan gi bedre selvbilde. Men ser personen opp eller ned på meg mens de skal løfte meg opp? Selvoppfatning er alt du tror, tenker, føler og antar om deg selv. Når du vurderer selvoppfatningen, sier det noe om du selv synes at du er en bra nok person, at du har en bra selvaksept.

Synes man kan lure på hvorfor man blir usikker rundt andre sterke mennesker. Hvorfor det er negativt å la seg fordre av en annen personlighet, og hvorfor trekkes man ned? Å føle seg attraktiv er en viktig del av selvfølelsen, og det kan være avgjørende for hvordan man oppfører seg.

Både for høy eller for lavt selvbilde er ubalansert. Men jeg mener at man burde fordres på sin egen usikkerhet. Ikke bare bli løftet av rusen til andre, eller bekreftelsen. The pain comes from everywhere- you just have to figure out which people are worth the pain.

Endret 9. juni 2010 av Aubrey

[Gjest Gjest]

Skjønner hva du mener har en sånn venninne som hele tiden forteller andre/meg hvor pen hun er og alle som sjekker hun opp.Tror sånne mennesker egentlig har dårlig selvtillit og skal hele tiden fortelle seg selv hvor vakre de er..

Samme her, har også en slik venninne. Går ikke en eneste samtale uten at hun nevner alle som sjekker henne opp. Hun snakker hele tiden indirekte om hvor pen og kul alle andre tydeligvis mener at hun er, og hvor ubetydelig og stygg jeg er. Ikke alltid like artig.

[MissStiles]

Jeg har en sånn venninne på skolen. Det handler bare om meg, meg og meg hos henne. Hun sier at det er bare å si fra til henne men det er ikke like enkelt for alle. Ei i gjengen vår er bestevenninna hennes. Hun får aldri sagt et ord når vi alle er samlet. Synes så synd på henne. Men jeg har lært meg å bare si fra til henne når det er min tur til å snakke.

[Gjest AnonymBruker]

Samme her, har også en slik venninne. Går ikke en eneste samtale uten at hun nevner alle som sjekker henne opp. Hun snakker hele tiden indirekte om hvor pen og kul alle andre tydeligvis mener at hun er, og hvor ubetydelig og stygg jeg er. Ikke alltid like artig.

Jeg har også en sånn. Hun er en del eldre enn meg, har et relativt mislykket liv og ser nå hvor fremadstormende jeg er. Jeg har slitt lenge, og har nok derfor vært en veldig behagelig venn å ha for hennes selvbilde, men når hun nå ser meg blomstre gjør hun alt hun kan for å holde meg nede. Finner de få områdene hun fortsatt har forspranget på og kjører hardt på disse. Jeg antar/håper dette er uten at hun er klar over det selv, men hun har så liten selvinnsikt at det ikke vil føre noen vei å si ifra. Man må bare ta det positive man kan få fra en person og trekke seg unna når de prøver å lesse sine problemer over på en...

[Gjest FruBlomst]

Jeg skjønner ikke hva flesteparten her babler om.

Dere blir redde for mennesker med selvtillit, som ikke har fikset håret?

[Gjest FruBlomst]

Hva er det med enkelte personer man blir kjent med som regelrett oser slik av selvtillitt og styrke at en selv føler seg som en ti-åring i nærheten av dem?

Har ei her på jobben. Hun er kjempehyggelig og veldig snill altså, men samtidig svært bestemt dame. Hun er lita, og ikke mye å se på (for å være ærlig). Så det er ingen tvil om at selvtillitten kommer helt og holdent fra henne som person. Jeg blir regelrett inspirert av henne på grunn av det, for selv så er selvtillitten veldig avhenig av at jeg føler meg vel med hvordan jeg ser ut, mens hun kommer i slitte klær, uten sminke og med hår til alle kanter. Skulle gjort mye for å få en slik styrke og selvtillit som henne, samtidig er det vanskelig å slappe av i hennes nærvær, for hun er så "voldsom" i både kroppspråk og talemåte. Hun virker ikke så lita som hun egentlig er.

Med alle andre på jobben er det lett å være avslappet og prate normalt med, men med henne er det veldig vanskelig fordi hun er så "stor" i sin væremåte. Vanskelig å forklare.

Har andre opplevd noen som får dere selv til å føle dere som en unge igjen når dere er i nærheten av den personen?

Ti åring?

Du må først og fremst få bedre selvtillit. Bli en person utenom sminke og klær også! At hun ikke virker så liten og stygg som hun er, er fordi hun har en bra personlighet som mennesker rundt henne liker. Ja- enda hun er liten og stygg

[Gjest Kevlarsjäl]

jeg gidder som regel ikke bruke mye tid på mennesker med voldsomt behov for å hevde sin egen selvtilitt.

Å ha selvtilitt for meg er nemlig ikke å være selvhevdende. Å kunne være seg selv på en avslappa måte, uten å måtte være meg, meg, meg eller brautende, eller "mye".