Hva hvis kjæresten din er deprimert

[Miracl3]

og sier jeg har ikke så mye å gi deg nå . men når jeg blir frisk blir det bedre. Noen tanker om dette ,noen som har opplevd det ?

Jeg elsker han å venter på han men det sliter på meg også.Men det er ingenting jeg heller vil ha en han

[Gjest Anonymous]

Dette har jeg levd med i 3 år..

Og det er ingen enkel sak desverre.

Nå vet jeg ikke hvordan depressiv din kjære er, men hos oss så var det virkelig ille.

Det er utrolig frustrende og tungt å se han lide, og ikke kunne gjøre noe med det. Annet enn å være der.

Men det heller er ikke så lett. Hvertfall ikke når ting ikke bedrer seg.

Jeg ba han oppsøke hjelp, men han ville ikke. Var av den oppfatning at fremmede ikke kunne hjelpe med hans problemer. Jeg sa jeg kunne være med hvis det hjalp. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for at ting skulle bli bedre. Men han klarte ikke å se det.

Dette fortsatte lenge.

Vi fikk også sønnen vår under denne perioden, og han lettet litt etter det. Men aldri helt.

På meg slet det voldsomt. I kjølvannet dukket det også opp andre problemer, som tilslutt ble så ille at jeg ikke klarte mer.

Jeg kunne ikke vente, følsene var også blitt ganske lunkne etter alt som hadde skjedd. Jeg følte at jeg ikke kunne gjøre mer. Nå måtte jeg tenke på meg selv og den lille gutten vår.

Jeg var livredd da jeg tok avgjørelsen, følte meg egoistisk, begynte nesten å bli depressiv selv. Men etter 3 år følte jeg meg ferdig, utbrent.

Var redd for at han skulle bli verre. Men heldigvis tror jeg det fikk han til å våkne.

Han gikk endelig til lege, og fikk hjelp. Ble bedre med tid og stunder. Nå tror jeg han har det ganske bra. Men for oss var løpet kjørt desverre.

Vi overlevde ikke.

Vet ikke hva jeg skal gi deg av råd ettersom det er veldig forskjellig fra person til person.

Mulig din kjære er villig til å prøve å gjøre noe med det, og kansje søke hjelp. Man skal hvertfall være ganske tålmodig.

Jeg la meg selv til side, og det er vel ikke måten å gjøre det på.

Dette er vansklig.

Men jeg er fortsatt på den at man MÅ få profesjonell hjelp hvis man ikke er sterk nok til å klare å komme ut av det selv. Selv om man ikke liker å gå på piller så er det faktisk kansje verdt det for å få tilbake styrken og livet sitt.

Let på nett etter info, få ham til å lese. Skaff brosjyrer, alt du kan komme over.

Lykke til!

[Joan]

Hei!

Det gjest beskriver er en person som ikke ser sine problemer og derfor ikke vil ha hjelp. Det er helt umulig å hjelpe noen som ikke vil hjelpes, og rett og slett bortkastet energi (litt sterke ord, men det er min erfaring).

Jeg er oppi det noe av det samme som deg, Miracl3, og det er vanskelig... min kjære er ikke deprimert, han har andre problemer. Og det er utrolig vanskelig for meg. Heldigvis vet min kjære selv at han har alvorlige problemer, og han vet at han trenger terapi (noe han også får). Og det er godt å tenke på. Men det er absolutt ikke lett for det.

har dessverre ingen råd...