Gjest Gjest Skrevet 8. juni 2010 #1 Skrevet 8. juni 2010 Hvordan trodde du mannen/samboeren din kom til å bli som far? Og stemte det du trodde med slik det ble i virkeligheten?
Gjest molte Skrevet 8. juni 2010 #3 Skrevet 8. juni 2010 Jeg trodde han kom til å bli en god og omsorgsfull far, for det er slik han er som person. Og slik ble han Trodde ikke han kom til å ha stålkontroll på rutiner, mating, bleieskift, utstyr osv, og det har han heller ikke
Blowers daughter Skrevet 8. juni 2010 #4 Skrevet 8. juni 2010 Jeg var overbesvist om at mannen kom til å bli en fantastisk far før jeg ble gravid. Jeg var og sikker på at han kom til å glede seg like mye som meg, og følge henrykt med på utviklingen under svangerskapet, bli med på kontroller, osv. ....han var veldig lite engasjert under svangerskapet, og jeg ble usikker på om han i det hele tatt ønsket bar i perioder. Men etter at barnet var født ble han den fantastiske faren jeg hadde sett for meg. Og faktisk en bedre ektemeann enn før også :rødme:
Gjest ts Skrevet 8. juni 2010 #5 Skrevet 8. juni 2010 dette vil jeg gjerne vite også Hehe, fint det er flere som lurer Man kan jo tro veldig mye om det, men vet kanskje ikke før barnet eventuellt er kommet?
Gjest AnonymBruker Skrevet 8. juni 2010 #6 Skrevet 8. juni 2010 Vet ikke om jeg hadde noen forventinger. Han engasjerte seg minimalt i svangerskapet. Har lite tolmodighet med ungene, men hjalp meg mye med stell og er flink å finne på ting med de. Savnet at han snakket med de isteden for å kun kjefte og stenge de inn på romme når de ikke var snille. Dette stakk mamma hjerte mitt flere ganger og er vel egentlig glad jeg slipper være der å se på hvordan han kan være mot de. Uansett han e veldig opptatt av ungene sine idag og finner på masse gøy med de så det er bra. Kanskje han er blitt en bedre pappa etter vi flyttet fra hverandre.
Gjest ts Skrevet 8. juni 2010 #7 Skrevet 8. juni 2010 Vet ikke om jeg hadde noen forventinger. Han engasjerte seg minimalt i svangerskapet. Har lite tolmodighet med ungene, men hjalp meg mye med stell og er flink å finne på ting med de. Savnet at han snakket med de isteden for å kun kjefte og stenge de inn på romme når de ikke var snille. Dette stakk mamma hjerte mitt flere ganger og er vel egentlig glad jeg slipper være der å se på hvordan han kan være mot de. Uansett han e veldig opptatt av ungene sine idag og finner på masse gøy med de så det er bra. Kanskje han er blitt en bedre pappa etter vi flyttet fra hverandre. Regnet du med at han stilte opp eller ikke? Var det slik at du hadde alt, og ikke hadde muligheten til å ut på noe på kvelden? Var det pga dette med barna det ble brudd?
Gjest utrolig fornøyd Skrevet 8. juni 2010 #8 Skrevet 8. juni 2010 Min mann har vært det jeg drømte om og enormt mye mer! En fantastisk flink,snill og tilstedeværended pappa. Barna var planlagte ,han stilte opp 200% fra dag 1. En bedre pappa kunne ikke barna ha fått. kortversjon : han ble flott og han er fortsatt flott!
Gjest Gjest Skrevet 9. juni 2010 #9 Skrevet 9. juni 2010 Min mann har vært det jeg drømte om og enormt mye mer! En fantastisk flink,snill og tilstedeværended pappa. Barna var planlagte ,han stilte opp 200% fra dag 1. En bedre pappa kunne ikke barna ha fått. kortversjon : han ble flott og han er fortsatt flott! Lurte du aldri på om han kom til å bli flink, eller "fryktet" at han ikke ville være så flink som du drømte om? Var du helt sikker på at han kom til å bli flink?
suzie Skrevet 9. juni 2010 #10 Skrevet 9. juni 2010 Var ganske ung - så jeg hadde ikke så mye forventninger til verken meg eller kjæresten min, som han var den gangen, som foreldre. Men - han er svært engasjert i barna sine - og elsker dem veldig høyt. Vi gjør nok ting litt forskjellig - men alt i alt er han en fantastisk bra pappa. Nå er vi gift, og har to barn. Jeg blir litt oppgitt noen ganger når jeg synes han tar for lett på enkelte ting - men det er details:)
Gjest Gjest Skrevet 9. juni 2010 #11 Skrevet 9. juni 2010 Ikke noe jeg tenkte over, annet enn erfaring som sa meg at han er svært dyktig på praktiske ting. Har oversikt og greier hverdagen, men at kommunikasjon og det å "lese" barnas følelser og reaksjoner sitter langt inne. Han er veldigt ytre orientert. Og er ikke typen som bruker "fritida" si på ungene med fisketur og hyttebygging. Eller snakker med dem og spør hvordan de har det. Vi er vel "gammeldagse" begge to i kjønnsroller og han er svært dyktig på å passe på oss alle. Viser omsorg med å være trofast, snill og tenker alltid på oss først.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå