Familiemedlem som bare vil kritisere og kverulere

[Gjest AnonymBruker]

Hei! Har et problem ang. et familiemedlem som er svært vanskelig å forholde seg til, dette virker sikkert trivielt, men plages av det, så tenkte i det minste å få ut litt fristrasjon og muligens få noen synspunkter her inne.

Dette er snakk om min fars bror, en mann på over 60 år. Han er helt umulig å snakke med. For ordens skyld kan jeg informere om at han blir sett på som slektens vellykkede og den som er rikest. Han har høy høy økonomiutdannelse, samt siv.ingeniør og har jobbet som direktør og tjent masse penger. Han har et enormt hus (mye større enn vårt, vi er vanlige økonomisk sett, mor er lærer og far vanlig ansatt med nøkternt forbruk og lite hus) har et høyt pengeforbruk og kjører Porsche og går alltid med dyre designerklær.

Forrige helg var han og hans kone på besøk hos oss og alt var akkurat som før. Med en gang noen åpner munnen så MÅ han finne noe å kritisere. Første spørsmål til meg var om jeg hadde sommerferie nå.

Jeg har fått fri, og er ferdig med alle prøver og tentamener og har levert i skolebøkene så jeg svarte ja. Da kverulerte han rundt at man ikke teknisk hadde sommerferie før 21. juni. Rent teknisk hadde jeg ikke det, så da kunne jeg ikke drive der og si det, jeg ga jo opp feil informasjon? Han sa at jeg burde sagt at nei, ikke helt før om to uker. Det hadde vært det korrekte.

Så neste var om jeg hadde tenkt noe på hva jeg ville studere. Jeg sa jeg hadde litt lyst til å studere litteraturhistorie. Men det hjalp ikke sa han, man kunne ikke bare ha LITT lyst, jeg måtte ha VELDIG lyst, ellers manglet jeg motivasjon og da klarer man det ikke. Så var det nytt angrep om at sommerferie var helt tullete og at jeg burde bruke tiden på å lese og forbrede meg.

Så ble det satt frem kake på bordet og jeg tok et kakestykke. Deretter sa jeg neitakk, selv om andre forsynte seg en gang til. Da begynte han med at jeg måtte kutte ut med det der, og at da tilpasset jeg min ikke de sosiale normene og ville ha problemer med integrering senere i livet. Jeg måtte slutte med å være en sånn raring.

Jeg svarte med å argumentere tilbake. Jeg sa at det var en bagatell og at andre ville nok bry seg med sånt. Jeg uttalte bry seg som "bry sæ" (som er ganske vanlig uttalemåte). Da sa han at det var en forferdelig feil og at jeg måtte trene meg opp til å ikke uttale ord feil, ellers ville jeg aldri bli ansatt noe sted. Jeg kunne til nød bli dokumentstempler med en sånn talemåte. Så oppfordret han min mor til å inndra ukepengene helt til jeg uttalte ting ordentlig.

Helt ærlig, er det ikke en smule sær oppførsel å leke IQ-bølle med en 17-åring når du selv er 67? Spesielt når du fra før av er den som blir misunt grunnet mye penger og vellykket fasade etc. Helt ufyselig for oss når han er slik.

Så angrep han min far som er ansatt i et firma hvor eieren var korrupt. Han kommenterte at han burde si opp med en gang, hvis ikke var han en del av det korrupte systemet. Så gneldret han inn i 10 minutter om det var tydelig det at firmaet min far jobbet i var helt mislykket og at han hadde rett i det hele tiden. Ædda-bædda, han hadde rett, min far jobber i et mislykket firma, ædda-bædda.

Min kusine vokste opp under vanskelige kår med svært strenge og dypt religiøse foreldre. Hun laget mat til familien fra hun var 11-12 år og hver gang vi kom på besøk til dem så vi hun løpe fra rom til rom og vaske og skure gulvet. Hun jobbet i ett sett mens min familie (inkludert fars bror, kverulanten) var der. Og så har han nerver til å slenge med leppa til henne.

Hun var vel rundt 16 år. Det startet med at min mor ga henne et kompliment (noe hun fortjener med sin livsstil) om at hun var så fin på håret. Da slang onkel seg på og sa at det skulle da bare mangle så mye tid til overs hun hadde. Han sa at hun brukte alt for mye tid til å ligge og late seg og at hun burde lære seg å slite litt. Dette såret min kusine som fikk følelsen av at hun ikke gjorde nok, som fra før av har blitt oppdrat til å ha dårlig samvittighet. Jeg mener det var stygt gjort.

Helgetreffet ble avsluttet med at han konkluderte med at jeg hadde hatt det for godt og bare levd i sus og dus, jeg burde lære meg å slite. Og ikke nok med det: Jeg fortalte jeg skulle på ferie med en kamerat og hans familie og at de hadde et eventyrlig fint feriehus i Nice. Jeg fortalte om at de var velstående og at det nok ble en fin ferie. Da sa han at jeg måtte forstå at jeg ikke var som dem, for de var rike. "Du er ikke som kameraten din du vettu" sa han. Utrolig frekt spør du meg.

Sånn er det HVER gang. Er så lei. Jeg skjønner ikke hvorfor han er ute etter meg, jeg argumenterer alltid imot og svarer småfrekt og forsvarer meg med å kritisere tilbake. Er det dumt? Derfor han aldri gir seg? Hva bør man gjøre med slike? Ble deprimert i hele går, orker ikke dette mennesket mer. Min mor og far blir også utsatt, men jeg er alltid verst, det er konstante angrep. Trodde det å svare frekt og forsvare seg var det beste for å oppnå respekt. Tydeligvis ikke. Unnskyld hvis jeg sutrer, men blir så irritert. Noen synspunkter? Er han vanskelig er overdriver jeg?

[Gjest molte]

Et slikt menneske hadde jeg ikke villet omgås, onkel eller ikke onkel. Skjønner din frustrasjon.

Høres ikke ut som det er noen vits i å svare ham, hva med å ignorere ham? Det er han sikkert ikke vant til, hvis han er en så "viktig" person.

[Mixelite]

Jeg tror jeg hadde snudd ryggen til ham og gått min vei med en beskjed om at han kunne komme tilbake når han hadde noe pent å si.

[Gjest Stachtari83]

Kjenner til problemet, jeg har to slike i min närmeste familie, som tror de er best i alt og vet alt og kan alt og vi andre er bare noen idioter som ikke har peil paa noe.... Det beste du kan gjöre er aa jatte med, og gi saa lite info som mulig naar de spör om noe. Eller rett og slett bare unngaa dem i den grad det er mulig. Ikke stort annet aa gjöre dessverre, i deres öyne vil de alltid ha rett og vi andre feil saa det nytter ikke aa si hva du mener om oppförselen deres heller, tvert imot kan det bare gjöre vondt enda verre.

Min lösning (og flere andre i familien ogsaa) er altsaa: Unngaa dem i den grad det er mulig. Spör de om noe du maa svare paa, svart kort og med minst mulig detaljer, og start en samtale med noen andre för de rekker aa komme med sine synspunkter. Begynner de likevel aa kverulere om dette, si at "unnskyld meg, men jeg sitter faktisk i en annen samtale, vet du ikke at det er uhöflig aa avbryte?" eller rett og slett gaa ut av rommet (paa "do" etc). Du kan jo alltids pröve deg med "det har du ingenting med", men vaar erfaring er at da maa du hvertfall regne med en stor diskusjon...

Lykke til, be strong og pröv aa bare bite det i deg.

[Gjest Gjest]

Dette er bare sånn folk med utdanning fra NTH/NTNU er, altså med siv.ing grad eller lignende.

Jeg kjenner til mange som har lignende slektninger, venner osv som er akkurat som Onkelen din, og de har alle det til felles at de har fått på NTH/NTNU og fått et oppblåst ego samtidig som de rakker ned på alle andre.

En av mine barndomsvenner gikk der oppe og han er nå så ufyselig ovenfor andre at jeg sliter med å forsvare hvorfor noen burde være venn med han lenger, fordi folk har rett og slett fått nok av den ufyselige oppførselen han har tilegnet seg igjennom oppholdet ved NTNU. Han var litt rar før og, men ikke på den måten at han behandlet andre dårlig men mer pga interesser o.l i ungdomstiden som gjorde det til at han hadde det ikke helt lett.

Vi har alltid akseptert dette og vært greie med han, men etter han startet der så har han forandret seg til å bli en total tulling.

Merk mine ord: Siv.ing og NTH/NTNU utdanning = arrogant, egoistisk, selvopptatt og nedlatende oppførsel i veldig mange tilfeller, dessverre.

[Shade]

Å smile pent (helt greit at smile både er og ser falskt ut), si "Javel/Å ja/Sier du det/Mmmm" i en hyggelig tone for å så skifte tema med en gang kan funke, det vil ihvertfall irritere han noe enormt

"Du kan ikke kalle det sommerferie enda for den begynner ikke før om to uker!" Du smiler søtt og falskt til han og sier "Javel" så snur du deg mot din mor og sier f.eks. "Mamma hvordan går det på jobb? Gleder barna seg til ferien?"

Det tar litt tid å perfeksjonere denne metoden men når man begynner å få det til gir den en enorm tilfredsstillelse, ja.. Jeg har også en kverulant og bedreviter som tror han er veldig smart men som egentlig bare fremstår som en dust i nær familie...

Ingen vits å delta i "diskusjonene" hans, han er bare ute etter å fremheve seg selv.

[Gjest AnonymBruker]

Det er gjerne sånn man blir om man er grinete og har behov for å krangle for å få ut aggresjon. At noen er sånn nå og da er forståelig, men at han behandler deg og dere slik er absolutt ikke greit, TS.

[Gjest Cho]

Enig med Shade.

Jeg har og en onkel som tror han er verdensmester, og med han funker det veldig godt å bare si "åja, jasså" og så ignorere han når han begynner. Av og til greier jeg ikke å holde tilbake en liten latter, og da skjønner han rimelig fort at nå er han så ufyselig at det blir helt tragikomisk.

[Gjest Chickpea]

Du får spørre om han har så dårlig selvtillit at han må hevde seg på andres bekostning?!

[Kyle]

Takker for absolutt alle svar! Flotte synspunkter. Ble glad nå. Jeg trodde som sagt at å svare frekt og med å kritisere tilbake var det beste men det er nok verst. En gang under en julemiddag (rart hva man skal måtte plages med) snudde jeg meg bare med ryggen til mens han pratet. Da hadde han jo ikke noe annet å gjøre enn å se dum ut mens han snakket til en bortvendt rygg :gjeiper:

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en slik far og møtt flere lignende typer på min vei. Besserwissere er bare forbokstaven. Det eneste som nytter er å lage seg noen overlevelsesteknikker selv, for de forandrer seg aldri. Og helst unngå dem, såklart, men noen ganger må man være sammen.

Enig i at en fin teknikk er å si "javel" og "jasså" og ikke mer enn det. Hvis man greier. Noen ganger så er det med hensikt at de provoserer. Men selv om de provoserer veldig med sine utsagn, så fant jeg ut at hvis jeg dro det ut i parodien, så falt det ofte på sin egen urimelighet.

Min far kritiserte alltid yrket mitt og min bilkjøring fex. Noe jeg selv mener at jeg takler bra, begge deler. Etterhvert ble jeg så lei av det, at jeg begynte å latterliggjøre alt han sa.

"Så elendig sjåfør som jeg er, jada".

"Du vet i det yrket mitt, så er alle latsabber" osv.

Og det hjalp. I hvertfall den ene gangen, helt til det var på 'an igjen neste gang. Og han var en mester i å finne på ting å pirke på, ja, akkurat som din onkel.

Å diskutere med dem, er håpløst, og bidrar nesten bare til at de drar deg lenger og lenger ut på glassisen, slik at de tilslutt får rett. I deres egne øyne, hvertfall.

Disse typene elsker splid og strid! Og ser ikke sin egen rolle oppi dette i det hele tatt.

[Gjest Spinell]

Du får spørre om han har så dårlig selvtillit at han må hevde seg på andres bekostning?!

Takker for absolutt alle svar! Flotte synspunkter. Ble glad nå. Jeg trodde som sagt at å svare frekt og med å kritisere tilbake var det beste men det er nok verst. En gang under en julemiddag (rart hva man skal måtte plages med) snudde jeg meg bare med ryggen til mens han pratet. Da hadde han jo ikke noe annet å gjøre enn å se dum ut mens han snakket til en bortvendt rygg :gjeiper:

Du virker utrolig moden som klarer å bare la denne helt utrolige mannen komme med alt gørret sitt uten å tenne på alle pluggene. Det beste er sikkert å "jatte" og deretter ignorere, slik du gjorde, men jeg tror jeg ville følt meg bedre av å gi ham en real skyllebøtte som samtidig kan risikere å gjøre ham skikkelig flau. Du kan komme unna med det mens du ennå er ung

Som 17-åring (og relativt lett antennelig), ville jeg trolig disket opp med en remse a'la: "Hva er det egentlig som feiler deg? Hvilken glede og nytte har du av å være en arrogant og belærende kverulant overfor tenåringer? Skamme deg, skulle du! Du som kan og vet alt må da vite at du ikke kan oppføre deg på denne måten!! Lenge siden det er blitt noe på deg, eller, siden du viser så tydelige tegn på frustrasjon?"

Faren med slike utbrudd er selvsagt at du kan sette dine foreldre i en forferdelig pinlig situasjon, og at han kommer til å få vann på mølla og kritisere dem for å ha mislykkes totalt med barneoppdragelsen.

[Gjest Dama]

Ville nok unngått å tilbringe tid sammen med denne mannen. Men hvis du klarer, så kan det nok være lurt å prøve å unngå å bli provosert. Hvis du klarer å tenke at han er en dust, og en stakkar, så kan du svare han med et hyggelig "javel", når han kommer med sine utsagn. Som mange andre her skriver; unngå å gi han så mye info., unngå å gi han noe å gnåle videre på.

Vis at meningen hans IKKE BETYR NOEN TING!

Vis at han ikke påvirker deg, eller ødelegger humøret ditt. Han vil ha makt over andre, være den som er på topp i situasjonen. Hvis du bare er rolig og snur ryggen til, blir han nok litt satt ut.

[Sekretæren]

Tråden er ryddet

SportyShorty, mod

[Gjest AnonymBruker]

Sånn du beskriver dette har onkelen din en del penger - og i dine øyne har han en velstand med fint hus og fine designer klær osv.

Jeg tror inners inne at han må kritisere andre for at det er han sin måte at andre familiemedlemmer etc skal respektere han. Det er en utrolig urettferdig måte å være på ovenfor andre medmennesker. Dere er tross alt hans nærmese.

For alt vi vet kan han å blitt mobbet som liten? Faren din kan ha blitt bedre behandlet som liten? Og dette kan onkelen deres lå gå utover dere / deg.

Jeg vet jo ingen bakgrunn, kanskje ikke du heller - men det er ubeskrivelig vanskelig å finne noen svar.

Mitt råd er definitivt å aldri bøye deg i noe støv ovenfor han - det må du aldri finne på å gjøre. Snakk igjen akkurt som han driver på med!

[Sasha Sasha]

Høres akkuratut som de onkelen min og tre tanter jeg har... Skulle trodd vi var i slekt.

Jeg har ei tante blandt annet som alltid skal komme med sårende komentarer som si til gjester at de er den dårligste moren de noengang har møtt. At folk er bortskjemt osv osv. Det hun sier har lite hold i virkligheten hun kan for eksempel mene at jeg er bortskjemt fordi jeg spiste en mandarin i lunsjen på en jobbdag der jeg skulel jobbe i 11 timer... Det kaller hun bortskjemt det og så leger hun på også da med det ene og det andre og kjefter på meg hele kvelden for dette samtidig som hun skryter av seg selv.

De kan si direkte sårende ting soma at en person er stygg. Tantene mine og onkelen min slår seg altid sammen og det kan virke som de går sammen og mobber en person hver gang og det hele blir så motbydelig at en skulle nesten tro de planla i lang tid. Men de bare er slik.

Det som hjelper meg i juleselskaper om de skal være der er og komme på en masse leker som spørrespill med lag og premie. De kommer selvsagt med ekle kommentarer da også. Som du er så dum viste du ikke det du fortjener ikke og være på laget vårt, du sitter feil og du spiser feil, du kommer aldri til å få deg kjæreste for du er slik og slik osv osv osv.

Men noen av de virkelige sårende komentarene og de skikkelige personangrepene blir det mindre av.

Flytt fokuset spill et spill eller se en film det er det eneste tipset jeg har.

Hva med og for eksempel se en film og ha en spørre konkuranse om filmen etterpå og vinneren får en bløtkake?

[Gjest AnonymBruker]

Sånn du beskriver dette har onkelen din en del penger - og i dine øyne har han en velstand med fint hus og fine designer klær osv.

Jeg tror inners inne at han må kritisere andre for at det er han sin måte at andre familiemedlemmer etc skal respektere han. Det er en utrolig urettferdig måte å være på ovenfor andre medmennesker. Dere er tross alt hans nærmese.

For alt vi vet kan han å blitt mobbet som liten? Faren din kan ha blitt bedre behandlet som liten? Og dette kan onkelen deres lå gå utover dere / deg.

Jeg vet jo ingen bakgrunn, kanskje ikke du heller - men det er ubeskrivelig vanskelig å finne noen svar.

Mitt råd er definitivt å aldri bøye deg i noe støv ovenfor han - det må du aldri finne på å gjøre. Snakk igjen akkurt som han driver på med!

Ja dette tenker jeg og! Han må jo ha en form for traumer, ellers oppfører man seg jo ikke slik. Må være mye vondt han ikke har fått bearbeidet. Jeg svarer han jo til dags dato med å slenge tilbake samme i trynet hans. Hvis han sier jeg har hatt det så lett og hadde hatt godt av å slite litt svarer jeg at jeg har nok hatt det verre enn han, og at det var lettere før enn nå. Det gjør jo tydeligvis at han bare blir enda mer krigslysten så bør nok bytte taktikk.

Ignorere er nok best, men et stort problem der: dette mennesket vies ubegripelig nok mye oppmerksomhet når han oppfører seg slik. Både min mor og min tante reagerer ofte med å le høyt, samtidig som de sier at "nei nå er du litt slem" med et smil, eller "du assa, helt gæren, sier hva som helst". Dette er veldig sært, og veldig sykt. Tror min mor gjør det for å bevare husfreden, gud vet. Men han blir belønnet. Så hvis jeg ikke tar igjen vil det se ut som at jeg blir tuktet og irettesatt uten å forsvare meg. Det ser og stakkarslig ut.

Han pleier også å fortelle historier om den og den gangen han sa det og det frekke til den og den personen. "møtte en gang en fyr da, også fortalte han at han jobbet som prest, også sa jeg da...." HAHAHA! Veldig morsomt. Seiershistorier om frekke kommentarer han har slengt til folk. Dette er da vel ikke noe vanlig menneske?

[Gjest AnonymBruker]

Hadde en slektning som var litt slik. Bare at han var arbeidsløs, alkoholiker og slem. Slem på samme måte. Visste best om ALT.

Han "tok" søsteren min når hun var 15 år og forsøkte å oppdra henne hjemme hos oss. Hun sa tydelig og fint fra at dette vil hun ha seg frabedt da hun foretrekker (vår mors) råd og veiledning i livet og ikke hans. Han sa da at han aldri ville snakke med henne mer og hun sa GREIT!

Hun oppførte seg og møtte opp senere i alle familietreff der han var. Han var unaturlig tam mot henne, spurte små høflige spørmål hvordan går det på universitetet da, fått ny leilighet hører jeg... og hun svarte så kort hun kunne uten å være frekk. "Bra takk" "Ja, det har jeg.". Med tydelig punktum. Hun mente oppriktig (og riktig synes jeg) at han kan be om unnskyldning før han forventer naturlig oppførsel. Det var tross alt han som godt voksen sa til en 15åring at han ikke ville snakke med henne noe mer - noensinne.

På dødleiet i fjor sommer var det en person som ikke besøkte ham. Han ville sende henne blomster gjennom min far men hun takket nei. I stedet troppet hun opp der og sa at han kan bruke pengene på noe mer fornuftig. Hun gjorde det mest fordi han ikke kunne møte henne så han kunne få renske luften. Men han gjorde det ikke... Litt trist egentlig.

Moralen er vel at selv drittsekker har følelser innerst inne, og at det kan hjelpe å si klart fra.

[Nikit@]

Jeg har bodd sammen med en slik, umulig å forholde seg til.

Èn av grunnene til null kommunikasjon nå.

[Blowers daughter]

Merk mine ord: Siv.ing og NTH/NTNU utdanning = arrogant, egoistisk, selvopptatt og nedlatende oppførsel i veldig mange tilfeller, dessverre.

Hehe. det var da voldsomt til generalisering. Det er tusenvis som studerer til siv.ing ved NTNU, og de færreste passer til den beskrivelsen du kommer med. Det finnes drittsekker i alle varianter, dessverre.

hilsen NTNU-student, siv ing