Jeg er håpløs forelsket, han er ikke.Hva skjer?

[Gjest BumbleBee]

Jeg er håpløs forelsket i en mann som er 10 år eldre enn meg selv. Vi ble kjent med hverandre gjennom en felles venn. Han har en sønn som han er kjempe glad i. Vi har nå datet i snart 1år. Da mener jeg datet. I begynnelsen var det mer jeg som var usikker på ham. Grunnen til dette var vel fordi han vil ikke ha flere barn i fremtiden. Det var veldig mye diskusjon når det gjaldt dette. Men å tenke tilbake til dette ser jeg at jeg er ikke klar til unge heller. Det er mye jeg vil oppnå først før unger kommer i bildet.

Jeg hadde en liten "tenke" periode, og bestemte meg for at jeg skal gi ham en sjanse, så jeg ikke angrer på dette i fremtiden. Så datet vi videre fra den dagen. Etter en stund diskuterte vi veldig mye om fremtiden. Veldig fin tone mellom oss to. Så ble han plutselig usikker på meg. Så jeg ba ham om å tenke på om han event vil fortsetter eller ei. Han tenkte på dette i en hele uke, uten kontakt med meg og ingen mld. I en hel uke. Inni meg trodde jeg at det var det. Ikke mer jeg kan gjøre. Men så kom jo fredagen da, og jeg fikk mld fra ham at han skulle komma ned til meg. Jeg ble så glad, fordi jeg er blitt rimelig glad i ham og har jo truffet sønnen hans en gang i løpet av mndene.

Så gikk det et par mnd og jeg bestemte meg for å flytte til byen hans, for å komme meg nærmere ham for å bli kjent med han på en annen måte. Det vil si se hverandre hverdag. Jeg diskuterte dette med ham før jeg takket ja til jobben her i byen. Etter å ha flyttet opp hit i 1 mnd, var vi ute med en kompis av ham som også er singel og har barn. Vi satt og koste oss alle sammen. Så kom vi inn på et emne. Det var da om at det var/ er ikke plass til en kvinne i hans liv. Altså kameraten. Da så jeg på ham som jeg datet med at han ble ikke satt ut, men han tenkte litt. Jeg kunne se at det var ikke det han ville.

Da vi kom hjem igjen, havnet vi i dette emne igjen. Så sier han at han har alltid sagt i fra til meg at han ikke klar til å komme i et forhold. Altså kjæreste nivå. Og at han er ikke sikker på om han er klar. Jeg ble bare totalt satt ut. Jeg visste at han ikke var klar. Men jeg ga ham tid pga han har jo en sønn. Skjønner hvorfor han trenger tid. Har villet trukket meg for lenge siden, men klarte ikke pga jeg ga ham masse unnskyldninger hvorfor han ikke er klar. Og hvergang vi pratet så var det veldig mye om fremtiden for oss to, og han av og til sier at han er blitt glad i meg. Kan nesten si at han forandre sin mening etter hvilket dag og humør han er i . En dag så våkna han og alt er vel, en dag så nej, dette er ikke noe jeg vil. Jeg vet ikke. Den dagen ba jeg ham kjøra meg tilbake til leiligheten min. Jeg bestemte meg for at dette må vær slutten. Jeg ringte ham å sa fra til ham at jeg vil ikke at han skal kontakte meg lengre. OG jeg vil ikke ha noe mer med ham å gjøre. Da spurte han meg om vi kan være venner selv om vi ikke kan har noe mer enn det? Men det klarer jeg ikke fordi jeg har følelser for ham. Og alt det vi gjorde før var for meg med følelser. Jeg klarte en hele uke for meg selv. Gråt for meg selv og ingen å snakke med eller ringer til. Fordi jeg har jo valgt selv å flytte nærmere han.

Det tok ikke lang tid før han sendte meg en mld. Ønsket meg lykke til med en audition og at jeg er velkommen til hans hjem enda. Jeg gråt så mye da jeg fikk mld fra ham. Så jeg ringte ham opp og sa at jeg kunne være venn med ham fordi jeg har ingen andre venner her i byen. Og at jeg rett og slett utnytter ham til jeg skal flytte tilbake til byen min. Men jeg tror jeg gjorde noe dumt. Fordi jeg er så forelsket i ham. At jeg blir mer forelsket i ham når jeg er med ham. Men er jeg ikke med ham har jeg ingen andre å gå med. Så måtte han jo selvfølgelig snakke om fremtiden igjen. Så sa jeg til ham hvorfor gjør du det? Så sa han unnskyld. Allikevel så prøver han hele tiden å kysse meg. Holde hånda mi. Prøver seg når vi sover. Selv om vi har sagt at vi er bare venner. Hva er det som skjer ? Hvorfor gjør han dette mot meg? Og hvorfor gjør jeg dette mot meg selv? Jeg vet jeg kommer til å bli såret av ham igjen. Er det pga jeg lever fremdeles i håpet om at han vil ha meg men er bare så i sin usikker side ? Er det noen som kan fortella meg hvorfor jeg er så dum eller hva jeg må gjøre?

[Gjest Gjest]

Du har havnet i en kinkig situasjon her!

Det ser ut som du har truffet en mann som vingler mer enn godt er. Jeg tror ikke på dette å være venner. Det går aldri bra når den ene har mer følelser enn den andre og det ser ut som det er tilfelle her!

Jeg ville rett og slett kuttet ut kontakten helt, uansett om jeg ble ensom og alene en periode. Så ville jeg flyttet tilbake dit jeg kom fra fortest mulig.

Han høres ut som han ikke har nok følelser for deg, men at han syns du er grei å ha. Menn klarer sånne forhold utmerket godt, mens jenter ofte får problemer når forholdene blir så løse.

Så hvis du ikke vil deg selv veldig vondt, så må du enten kreve det du vil ha og risikere at han ikke vil gi deg det, eller pakke snippesken å dra.

[Blowers daughter]

Han gjør det fordi han ikke klarer å være alene, men vil ikke ha de forpliktelsene et forhold med deg medfører. Han prøver seg fordi han kan.

Dessverre, men her vil jeg anbefale deg å gå, og ikke se deg tilbake. Du kommer bare til å bli mer såret om du fortsetter dette "vennskapet".

[Gjest Gjest]

Om han ikke vil ha flere barn, og du VIL ha barn i livet ditt. Nå eller senere. Så er ikke dette mannen for deg i alle fall. Da har du flaks at han ikke vil bli seriøs. For ellers sitter du der med ønsket ditt.

Se alltid på den positive siden!

[Gjest BumBleBee]

Du har havnet i en kinkig situasjon her!

Det ser ut som du har truffet en mann som vingler mer enn godt er. Jeg tror ikke på dette å være venner. Det går aldri bra når den ene har mer følelser enn den andre og det ser ut som det er tilfelle her!

Jeg ville rett og slett kuttet ut kontakten helt, uansett om jeg ble ensom og alene en periode. Så ville jeg flyttet tilbake dit jeg kom fra fortest mulig.

Han høres ut som han ikke har nok følelser for deg, men at han syns du er grei å ha. Menn klarer sånne forhold utmerket godt, mens jenter ofte får problemer når forholdene blir så løse.

Så hvis du ikke vil deg selv veldig vondt, så må du enten kreve det du vil ha og risikere at han ikke vil gi deg det, eller pakke snippesken å dra.

[Gjest Bumblebee]

Jeg tenker jo selv at jeg ikke er klar til å ha barn nå uannsett. Da tenker jeg mer på skolen og event å oppfylle drømmene mine først. Så barn for meg er ikke noe stress akkurat nå for øyeblikket.

Jeg har sluttet fullstendig å ta kontakt. Men jeg ser at han tar kontakt en gang i blant.Og føler at han ikke synes dette er noe gøy siden jeg har tatt dette valget. Jeg er ikke noe sosial person. Jeg har vært ei jente som faktisk kan sitte foran TV en hel dag uten å føle meg alene. Men tingen er at jeg og han hadde en avtale angående tv og klesvask hos ham. Og det er dette som gjør at det er så vanskelig for meg å kutte kontakten helt.

Så jeg har bestemt meg for å kutte kontakten helt, men ikke før etter jeg har flyttet tilbake til der jeg kommer fra. Jeg skal si det rett ut til ham at jeg utnytter ham til jeg er tilbake til byen min. Og etter det er det null niks kontakt.

Jeg vet jeg kommer til å bli såret, men jeg vet jeg kommer til å klare meg fint når jeg er flyttet tilbake. Jeg vet også at jeg kommer til å savne både han og sønnen kjempe mye, men det er noe jeg må klarer selv å takle.

Hardt, men det er livet. Dette er bare godt å få blotte ut alt jeg har inni meg. Trist å må alltid klage til en bestemt venn.