I "gode og onde"...også før bryllup?

[Gjest Anonymous]

Bare lurer på om alle dere vordende bruder har hatt flotte og knirkefrie forhold til mannen hele tiden? Jeg sliter litt nå...utklipp{sad}

Jeg skal gifte meg med mannen i mitt liv i juli...og har hele tiden følt at det er HELT RETT og at han er MANNEN jeg har drømt om "bestandig". Forholdet vårt har vært herlig og trygt, og jeg har gledet meg noe voldsomt til bryllupet!

Men nå i den siste tiden føler jeg at det har oppstått flere og flere gnisninger mellom oss, og av og til føles han så fjern... Vi har hatt endel diskusjoner rundt ektepakten, og også om hvordan bryllupet skal finansieres (vi betaler alt selv). Økonomi er vel aldri hyggelig å diskutere...men jeg skulle så gjerne ønske han kunne forsikret meg midt oppe i det hele om at han virkelig ønsker å gifte seg...at det bare er pengene som er problemet!

For jeg er redd...for alle disse små gnisningene - og for at det skal ligge mer under enn bare økonomi! Det hører vel med til historien at vi har vært sammen i halvannet år, og at det var han som først ville at vi skulle flytte sammen, han som fridde, han som bestandig har vært den "ivrigste" av oss...

Kanskje jeg bare er trist for at han ikke er like stormende forelsket nå??

Er det fler som har hatt litt turbulente tider...og likevel endt opp som lykkelig brud? (Eller...lykkelig vordende brud?? )

Tusen takk for at du orket å lese alt dette...håper på mange tilbakemeldinger her...

Litt utrygg klem fra Mie

[wok]

Hei

Jeg synes du skal si det du har skrevet her til kjaeresten din! Kanskje det har blitt litt for mye for ham, kanskje han ikke synes det er riktig aa bruke saa mye penger paa bryllupet som du vil, eller at han egentlig ikke onsker den type fest som du har lyst paa.

I et forhold er det saa viktig at man ikke overkjorer hverandre!

Prat sammen!!! Hvis du er redd for aa ta opp dette med kjaeresten din, er dere ikke trygge nok paa hverandre til at dere burde gifte dere, mener jeg. (Haaper ikke du synes jeg var for 'slem' naa...)

Lykke til

Go klem til deg fra12

[Leia]

Nei, vi har ikke svevd på en rosa sky siden vi ble sammen. Men etter hver "gnisning", så knyttes det enda sterkere bånd, og jeg tror det er mye de "onde" dagene, og det å overvinne dem som herder et forhold. La i hvertfall ikke misnøye eller angst være innelåst i deg, det er bedre å risikere en krangel, enn at det vonde får utvikle seg ubearbeidet. Selv om han ruger på noe, behøver det ikke å være så alvorlig.

[Jærbu]

Hjelpedetmeg,

nei det har absolutt ikke vært en dans på roser, vi har hatt mange store og små krangler. Dette gjør meg faktisk sikrere på at vårt ekteskap skal holde. Vi vet at det ikke blir en dans på roser. Alt for mange har et romantifisert bilde av ekteskapet. Det er en grunn for at man lover å holde sammen i gode og onde dager.

Hvis dette er mannen du vil tilbringe livet ditt med, så vet du det. Jeg tror også at om du tenker deg om så vet du (eller vet ikke) at han mener det samme om deg også.

Det er mye som skal ordnes før et bryllup, mange diskusjoner som skal tas. Husk å finne tid til å være kjærester også. Kanskje det viser seg at han bare har fått litt kalde føtter.

Lykke til!

[julibrud]

Uff da, kjære deg. Det går jo opp og ned i alle forhold, selv om man ikke helst il tenke på det. Selv hadde vi en litt tung og rar periode for noen måneder siden. Vi har nå vært sammen i seks år og halvannet siden han fridde. For litt siden var jeg fryktelig opptatt med å planlegge bryllupet, litt lei jobben og ganske så sliten. Forholdet var litt kjølig og det skulle ikke mye til før det ble problemer av ting som ikke behøvde å bli det. Plutselig kom samboeren en dag og lurte på om jeg var usikker på om vi skulle gifte oss. Jeg ble helt forferdet. Det som var skjedd var at jeg var blitt så trygg på forholdet at jeg hadde blitt slapp med oppmerksomheten og kjærtegnene, og han hadde helt misforstått... Så SNAKK sammen! Bruk tiden før bryllupet til å kose deg med kjæresten, ofte er det lettere å stresse enn å kose seg med bryllupsforberedelser (for det er kos). Og kanskje godta at ikke alt er perfekt hele tiden, og vent til det går over. Ja, ja, dette ble mye men... Lykke til!

Hilsen Julibrud som blir lykkelig gift 13. juli 20021212[ Dette Innlegg er endret av: julibrud den 2002-05-01 22:19 ]

[Gjest Anonymous]

føler med proff på dette området...vi har slitt mye og lenge. det spøkte veldig for bryllupet vårt. vi har arbeidet oss gjennom dette, det tar tid, og vi vil vel klare det, men vi er ikke i mål enda. vi er iallefall klar over at det er dette vi vil, men som sagt er det ting som må bli bedre.det eneste rådet jeg kan komme med er kommunikasjon, snakk med kjæresten din, det er det eneste som vil hjelpe. uten å snakke med hverandre vil dere forbli i egne verdener!!!

[Gjest Anonymous]

Hei, jenter - meg igjen

Tusen takk for alle svar og gode råd!!

Jeg brukte fridagen i går til å følge dem...og vi satte oss ned sammen og snakket ordentlig ut Mye bunnet nok i misforståelser og min redsel for at han plutselig ikke skulle ville gifte seg likevel... Vi ER som regel flinke til å kommunisere, men noe har nok blitt litt forskjøvet pga bryllupsforberedelsene. Han er som mange mannfolk ikke så altfor opptatt av de minste detaljene rundt bryllupet...og jeg har kanskje tatt for hardt i rundt det å "skåne" ham for dem

Så nå er alt i skjønneste orden igjen - og så har vi lært litt av dette også!

Dere er supre...takk enda en gang

Klem fra Mie

[viwi]

Et samliv er aldri enkelt. Man skal lære seg å leve med et totalt annet menneske som gjerne har mange andre synspunkt på tingene enn du selv. Dette fører ofte til gnisninger. selv har jeg vært sammen med min tilkommende i nesten 7 år. Vi har hatt voldsomme nedturer men og flotte oppturer. Dette har vi kommet styrket ut av. For vi har sett hverandres dårlige sider og velger likevel å leve med dem. Det er snakk om kompromisser hele veien. Kommunikasjon er viktig men ikke enkelt. Det er noe i at kvinner er fra venus og menn fra mars- vi kan si det samme men mene totalt det motsatte. Det jeg mener er at et samliv/ekteskap er en JOBB. Man må yte og forsøke å komme fram til en måte å leve på som begge kan leve med. Det er hardt men verdt det!!!

Ønsker deg all lykke. Du skal se at det ordner seg. Livet er ingen dans på roser...

klem12

[Engel]

Forhold går opp og ned, og det vil de nok alltid gjøre, uansett om man er gift eller ikke. Knepet er å ta opp problemene, snakke ut, sånn som dere nå gjorde. Selv var vi milimetre fra totalt brudd for 3 år siden, men vi kom oss gjennom det. Begge fant ut at vi faktisk ikke ønsket å gi opp, og etter masse lange samtaler løste problemene seg, og forholdet har bare blitt bedre og bedre etter hvert. Fortsatt dukker det av og til opp problemer og gnisninger, men så lenge vi er flinke til å snakke når det dukker opp, og er flinke til å ta hensyn til hverandres følelser og syn på forskjellige ting, så går alt bra!12