dere som er skilt- hvordan gjør dere det på bursdager?

[Gjest kiana]

Jeg lurer rett og slett bare på hvordan dere gjør det på bursdagene til barna etter at dere har gått fra hverandre? Feirer dere sammen, eller gjør dere det hver for dere? Jeg og eksmannen tenker litt på å feire bursdagene til barna sammen dette året. Den nye kjæresten min og ekskona feirer derimot aldri noenting sammen- han synes det er helt merkelig at vi i det hele tatt vurderer det....

Så jeg er rett og slett bare litt nysgjerrig på hva dere andre gjør jeg

[Gjest Mahareth]

Jeg er ikke skilt, men skilsmissebarn.

Mine foreldre har aldri gjort noe sammen på bursdagene. Tror ikke det har vært en diskusjon engang. Konfirmasjoner og sånne større anledninger har selvsagt blitt feiret sammen.

Min søster er også skilt, og de gjør heller ingenting sammen til bursdagene.

[Gjest AnonymBruker]

Nå er vi voksne men foreldrene til sambo er skilt; her feires alle bursdager med begge tilstede. De er gode venner riktignok..

[Lizzee]

I de 14 årene som har gått siden samlivsbruddet har jeg og eksen alltid vært tilstede og feiret begge barnas bursdager sammen.

Endret 8. juni 2010 av Lizzee

[Gjest annemor30]

Jeg lurer rett og slett bare på hvordan dere gjør det på bursdagene til barna etter at dere har gått fra hverandre? Feirer dere sammen, eller gjør dere det hver for dere? Jeg og eksmannen tenker litt på å feire bursdagene til barna sammen dette året. Den nye kjæresten min og ekskona feirer derimot aldri noenting sammen- han synes det er helt merkelig at vi i det hele tatt vurderer det....

Så jeg er rett og slett bare litt nysgjerrig på hva dere andre gjør jeg

Slutter å feire bursdag selvfølgelig;-)

[Gjest AnonymBruker]

Samboeren min og eksen er alltid tilstede sammen på barnas bursdager, enten de feires hos henne, hos oss eller ute på lekeland el.l. Det er også like naturlig at både jeg og mors nye kjæreste er med på feiringen. Vi kan nok se ut som en stor og lykkelig familie når vi er sammen.

Sååå idyllisk er det dog ikke. Vi har våre ulikheter og uenigheter, men det stikker ikke så dypt at det trenger å gå utover barna. Derfor stiller hele bøtteballetten opp på bursdager, skoleforestillinger og - avslutninger, fotballkamper osv. Mor og far kan også godt finne på å gå tur på fjellet sammen med barna uten nye samboere med på laget, dersom det ikke passer for meg eller mors nye kjæreste akkurat da. Det er flott for barna å ha foreldrene litt for seg selv iblant. Det er sikkert fint for dem å se at alle er venner.

Men om man har et litt vanskeligere forhold til hverandre så synes jeg det er greit å dele opp bursdager. En hos mamma og en hos pappa. Hver familie må jo finne ut hva som passer for dem. Og det er ikke til barnas beste om foreldrene på død og liv skal være med på bursdagsfeiringen samtidig dersom disse to ikke klarer å skape en god atmosfære sammen.

[momo]

Her er det 1,5 år siden vi gikk fra hverandre og til nå har barnas bursdager blitt feira sammen. Men blir nok slutt på det da jeg flytter lenger unna, da regner jeg med att vi feirer hver for oss med barna.

[Gjest AnonymBruker]

Han ble alltid invitert i familieselskapet og likeså hans familie. Dette gjorde vi i rundt 10 år. Kanskje lett fordi ingen av hos hadde ny partner da.

[Daiquiry]

Her feires det to bursdager. Og det kommer til å fortsette frem til konfirmasjonen. Så får vi se hvordan vi gjør det da.

[Gjest Gjest]

Jeg tror dette er veldig avheng hva en selv er oppvokst med.

Mine foreldre er skilt og vi feiret likevel altid bursdag sammen.

Her feirer eksen og jeg altid bursdag sammen med ungene (uten nye kjærester).

Jeg håper begge mine barn vi feire bursdag med ungene sine, selv om også de opplever samlivsbrudd.

[Gjest AnonymBruker]

Vi avtale å feire bursdager til ungene sammen, men det varte ikke så lenge. Etter han fikk ny dame så var ikke dette så kjekt. Ene bursdagen feiret vi hjemme hos meg. Jeg laget mat og han kom å spiste ed oss, nr 2 feiret vi sammen på MCdonalds. Eksen inviterte til familiebesøk dagen etter og sa til meg i en bi settning at du kan jo bare komme du også. Jeg ble hjemme. Ungene er vant til at vi ikke er sammen og fant ut at feiring av jul og bursdager skal være gøy og uten negtive vibber av to foredlre som ikke lenger er sammen. Ungene stor koser seg uansett og feirer heller bursdager/jul 2 ganger. Konfirmasjon regner jeg sef med at vi feirer sammen. Heldigvis en god del år til det.

[Leanne]

Jeg ville nå prøvd å feire sammen så lenge det føles naturlig, og det blir en hyggelig feiring.

Blir bursdagen preget av at foreldrene krangler, og det oppstår dårlig stemning er det på tide å feire hver for seg...

[Tulle]

Vi feirer sammen, for barnas del.. Ville vært utenkelig å ikke gjort det. I år blir vel både pappaens og min sin nye kjæreste med. Det er jo slik det bare er.

[Gjest kiana]

Problemet vårt ligger egentlig i at det er den nye kjæresten min som synes det er veldig rart at vi i det hele tatt vurderer å feire bursdager sammen... Han synes det er helt unaturlig, og kunne aldri valgt å gjøre det samme. Jeg og eksmannen min er veldig gode venner og har ikke noen problemer med å være i samme hus, men vil jo ikke gjøre det vanskelig for kjæresten min heller...

[Lizzee]

Problemet vårt ligger egentlig i at det er den nye kjæresten min som synes det er veldig rart at vi i det hele tatt vurderer å feire bursdager sammen... Han synes det er helt unaturlig, og kunne aldri valgt å gjøre det samme. Jeg og eksmannen min er veldig gode venner og har ikke noen problemer med å være i samme hus, men vil jo ikke gjøre det vanskelig for kjæresten min heller...

Har den nye kjæresten din barn selv?

Hvis ikke forstår han kanskje ikke at du og eksen feirer bursdagen til barna sammen fordi dere er foreldre til barna - og at som foreldre må man gjøre ting sammen. Har man barn sammen så kan man ikke bare snu ryggen til eksen slik man kan når man ikke har barn. Og at man klarer å være gode venner er jo til det beste for barna. Jeg er selv veldig god venn men mine barns far. Det er ikke alltid like lett for en ny kjæreste å forstå eller akseptere dette...

Hvis han har barn så har han kanskje ikke så godt forhold til eksen sin?

[Gjest navnelapp]

Eg syns at du skal gjere det slik du og din eks finn det naturleg for dokke. Viss dokke to har ein vennskapeleg relasjon prega av samarbeid og velvilje så burde vel ikkje din nye kjæreste "overstyre" det?

[Gjest kiana]

Har den nye kjæresten din barn selv?

Hvis ikke forstår han kanskje ikke at du og eksen feirer bursdagen til barna sammen fordi dere er foreldre til barna - og at som foreldre må man gjøre ting sammen. Har man barn sammen så kan man ikke bare snu ryggen til eksen slik man kan når man ikke har barn. Og at man klarer å være gode venner er jo til det beste for barna. Jeg er selv veldig god venn men mine barns far. Det er ikke alltid like lett for en ny kjæreste å forstå eller akseptere dette...

Hvis han har barn så har han kanskje ikke så godt forhold til eksen sin?

Han har selv to barn... de feirer aldri sammen. De møter kun opp sammen når det er ting i barnehagen og skole. De har et litt anstrengt forhold slik jeg ser det... Det kjedelige er i det er at kjæresten min synes det er så rart at vi har et såpass godt forhold- føler på måte en sjalusi i det... Men for meg føles det helt naturlig å være sammen med min eks og hans nye samboer- jeg finnes ikke sjalu og vil bare at barna skal ha det bra

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er selv skillsmissebarn.

Her har alltid pappa og pappas familie blitt invitert til bursdagsfeiring hjemme hos mamma.

Nå er vi voksne, og her inviters mine foreldre med hver sine partnere, svigerforeldrene mine med hver sine partnere hjem til oss når jeg eller samboern har bursdag.

Det er da voksne mennesker det er snakk om her.

Hadde en av foreldrenes partnere ikke likt dette, fikk den holde seg hjemme.

[Gjest AnonymBruker]

Min mann og hans x feiret jul og 17. mai sammen det første året etter skillsmissen. Bursdager ble feiret hos hver av dem, men bare når barna var små. I tenårene fikk dem ha venner på pizza osv hvis de ville, men vi kuttet ut store selskap. Egentlig etter barnas ønske. Det samme gjorde moren.

[Lizzee]

Tenker på at det går litt på hvor man bor osv. også.

Bor barna hos mor - og har sine venner/barnehage/skole der og far bor et stykke unna, så er det naturlig at bursdagsselskapet er hjemme hos mor. Sånn med tanke på barnebursdag. Vi hadde det slik noen år, men da kom selvsagt far (og etterhvert hans nye kone) hjem til meg.

Etterat vi bosatte oss på samme sted har vi byttet på å arrangere bursdag, men alltid vært med. Også når vi har arrangert noe utenfor hjemmet. Veldig greit å være flere voksne også da, når man har 15-16 guttunger hjemme hos seg.

Sånn familiebursdag har vi aldri arrangert (hvor det er tanter, besteforeldre osv som kommer).

Jeg kjenner et foreldrepar (som er skilt) hvor faren har all sin familie i nærmiljøet mens mor har familie på et annet sted i landet. Faren der arrangerer alltid familiebursdag - og da føler ikke mor for å komme. Men faren kommer hjem til henne når hun arrangerer barnebursdag.

Endret 9. juni 2010 av Lizzee