Ulik døgnrytme

[Gjest AnonymBruker]

Han vil legge seg kl. 12 om kvelden og stå opp kl. 09.

Jeg vil legge meg i 3-tiden og stå opp så sent som mulig.

Vi har begge sommerferie, altså ingen tidlig jobb å rekke.

Dette er et stort irritasjonsmoment, fordi jeg får ikke sove hos han pga "jeg legger meg så sent og han vil ha en god døgnrytme". Å aldri sove hos hverandre er mildt sagt en demper på forholdet.

Jeg har sagt meg villig til å inngå kompromiss, jeg står opp litt før jeg har lyst (11-12 tiden) og han strekker seg noen timer. Men neida, han skal slavisk opp på sitt klokkeslett.

What to do?

Andre som sliter med det samme?

Er det jeg som er urimelig eller er det han?

I mitt tidligere forhold satt jeg alene om kvelden i måneder etter måneder og våknet alltid alene. Så jeg vet at det ikke er noe kjekt og at et slikt forhold ikke vil vare.

[Holar]

Personlig synes jeg han sover lenge hvis han faktisk sover ni timer hver natt.

Og han har en god normal døgnrytme. Det er nok du som er litt ute å kjører.

Men jeg skjønner frustrasjonen. Din døgnrytme er ute av fokus, og du ønsker at han skal bli litt mer som deg.

Hvorfor ikke forsøke å endre deg isteden? Det er langt enklere enn å skulle endre en annen person, selv din kjære.

Selv om dere begge har sommerferie, så kan det være vanskelig å komme tilbake i rett modus igjen hvis man sklir ut.

Når det er sagt, jeg ville selv ha holdt meg noe mere oppe med kjæresten min, om ikke alle dager, så iallefall noen ganger.

[cyanid]

skjønner hva du mener, bare at her er det jeg som blir trøtt tidlig, og han som er våken omtrent hele natta pga dårlig døgnrytme... endte opp med at jeg bare flytta dyne og pute ut på sofaen så sovnet jeg iallfall med han selv om han er våken! :O men det er jo ikke bra, for nå bruker vi nesten ikke soverommet mer, for han sovner også nemlig på stua, og jeg begynner å nærme meg frustrert over at dette er blitt sovestue, og jeg ikke er vant med dobbeltsenga lengre, for det er altfor greit å sovne til en film! Men går meg ganske mye på nervene at en må være stille, se serier med lav lyd, at stua er okkupert til enhver tid osv... forbanna streik!! Hadde det ikke vært for den, hadde vi sovet i senga og ikke irritert meg over sånne ting!

[Poppsilopp]

Jeg skjønner problemet ditt. Vi har det helt likt her i huset. Jeg kan gjerne sitte oppe hele natten og sove lenge dagen etter, men han sovner på sofaen i halv tolv tiden og opp igjen i 8-9 tiden.

I begynnelsen etter vi flyttet sammen så var dette et problem, fordi jeg la meg med han og sto opp med han(som oftest). Men nå legger han seg samtidig som meg og jeg som han noen ganger. Men som oftest gjør vi det som passer best for oss. Det er egentlig bare bra med litt tid for seg selv om kvelden, og det samme får han om morningene. Men man kan jo selvfølgelig møte hverandre litt på veien. Man trenger kanskje ikke å sove bort halve dagen.

Dere har ikke vært sammen så lenge, men det blir enklere. For man innser at man ikke alltid trenger å legge seg og stå opp samtidlig

[Poppsilopp]

Jeg skjønner problemet ditt. Vi har det helt likt her i huset. Jeg kan gjerne sitte oppe hele natten og sove lenge dagen etter, men han sovner på sofaen i halv tolv tiden og opp igjen i 8-9 tiden.

I begynnelsen etter vi flyttet sammen så var dette et problem, fordi jeg la meg med han og sto opp med han(som oftest). Men nå legger han seg samtidig som meg og jeg som han noen ganger. Men som oftest gjør vi det som passer best for oss. Det er egentlig bare bra med litt tid for seg selv om kvelden, og det samme får han om morningene. Men man kan jo selvfølgelig møte hverandre litt på veien. Man trenger kanskje ikke å sove bort halve dagen.

Dere har ikke vært sammen så lenge, men det blir enklere. For man innser at man ikke alltid trenger å legge seg og stå opp samtidlig

[<CupCake>]

Jeg vil legge meg så sent som mulig og stå opp så sent som mulig...

Han vil legge seg i mine øyne tidlig å stå opp tidlig..

Det som vi har kommet frem til er at av og til så går jeg å legger meg når han vil selv om jeg ikke er trøtt bare fordi det er kos og når han sovner så ligger jeg bare litt der å teller sauer osv.. andre ganger så blir vi begge oppe lenger.. Eller så går han og legger seg og jeg surrer litt rund og legger meg sammen med han når jeg er trøtt..

På morgnen da så enten sover han 'litt lenge' om han klarer, jeg drar meg opp 'litt tidlig' - eller så står han opp og lar meg sove videre..

Jeg ser ikke helt hvorfor dette ikke skulle fungere med deg og typen din også..

Hvis han ikke lar deg sove hos han så er jo noe galt.. det er jo en liten filleting..

[Gjest AnonymBruker]

TS her.

Takker for svar.

Jeg føler kanskje jeg syns det er et større problem enn mange andre her syns, men det har litt med å gjøre at jeg har dårlige erfaringer med ulike døgnrytmer fra perioden med exen. Jeg ble virkelig trist og ensom av å sitte alene hele kveldene, + kjipt å våkne alene. Mye av kosen med å ha kjæreste er å legge seg sammen og stå opp sammen syns jeg, og uten denne kvalitetstiden skranter forholdet kjapt. Tiden i sengen sammen er noe jeg setter veldig høyt!

Han bor også hos foreldrene, så jeg kan ikke se tv, lese, holde på med pc osv når han legger seg.

Er veldig tidlig i forholdet, så jeg ble litt bekymret for at dette skal irritere vettet av meg fremover.

Forventer ikke at han skal være våken til 5 om natten og sove til 5 neste dag, men å absolutt skulle stå opp kl 9 disse månedene vi har ferie sammen syns jeg er feil prioitering. Skulle han dratt på jobb eller noe, måtte han jo hatt en slik døgnrytme, men nå er det ingen grunn:s

Jeg elsker å ha sene kvelder med kjæresten og sove lenge neste morgen og kose litt.

[Poppsilopp]

Jeg vil legge meg så sent som mulig og stå opp så sent som mulig...

Han vil legge seg i mine øyne tidlig å stå opp tidlig..

Det som vi har kommet frem til er at av og til så går jeg å legger meg når han vil selv om jeg ikke er trøtt bare fordi det er kos og når han sovner så ligger jeg bare litt der å teller sauer osv.. andre ganger så blir vi begge oppe lenger.. Eller så går han og legger seg og jeg surrer litt rund og legger meg sammen med han når jeg er trøtt..

På morgnen da så enten sover han 'litt lenge' om han klarer, jeg drar meg opp 'litt tidlig' - eller så står han opp og lar meg sove videre..

Jeg ser ikke helt hvorfor dette ikke skulle fungere med deg og typen din også..

Hvis han ikke lar deg sove hos han så er jo noe galt.. det er jo en liten filleting..

Samme løsning fungerer for oss! Prøv å ikke irritere deg over dette så skal du se at det ordner seg for alle!

[Gjest AnonymBruker]

Er sånn her også.Han vil gå og legge seg kl.11 hver kveld og stå opp i 7-8 tiden.Jeg kan gjerne sitte oppe lenge og stå opp 10-11 tiden.

Føler at jeg må tvinge meg selv til å gå og legge meg unormalt tidlig for hvis ikke jeg går og legger meg sammen med han så får han ikke sove.Er alltid våken når jeg kommer inn.

Ofte går jeg og legger meg sammen med han,men ligger våken fordi jeg ikke er trøtt.Irriterer litt.

[Gjest AnonymBruker]

Samme løsning fungerer for oss! Prøv å ikke irritere deg over dette så skal du se at det ordner seg for alle!

Her også I ukedagene legger vi oss og står opp samtidig (dvs jeg sover kanskje en halvtime lengre enn han), men i helger og ferier så er det litt variabelt Enten legger vi oss begge tidlig (tidlig i mine øyner, riktignok), eller så sitter han oppe litt ekstra lenge med meg. Andre ganger sitter jeg oppe lengre og uansett hvor tidlig eller sent vi har lagt oss, så lar han meg sove så lenge han vil Han står opp når det passer han, og passer på å være stille for å ikke vekke meg. Så det burde være mulig å inngå et kompromiss. Greit nok, man kan tenke at "hvorfor skal man legge seg samtidig?" men det ER faktisk litt kos å ligge sammen i sengen uten å nødvendigvis få sove med en gang (eller et par minutter før man slokner, om det blir "for sent" for han).

[Blowers daughter]

Det der er jo bare en vanesak. Du kan ikke endre ham, så prøv å endre deg. Hva er det du gjør om natta som du ikke kan gjøre tidligere på kvelden?

[Gjest Gjest]

Ser at veldig mange bagatelliserer dette. Her kan Han sitte oppe til 4-5-6, mens jeg blir trøtt i 12-1 tiden. Det er direkte smertefullt og "holde seg våken" så lenge, og den tiden kan neppe kalles kvalitetstid. Ihverfall ikke for meg.

Samtidig sover han bort halve dagen, og klager til meg over at vi aldri rekker noe. For meg er det å legge seg sammen, våkne og kanskje spise frokost sammen ganske viktig, og jeg merker at jeg sliter.

Jeg pleier å føye meg for han, for det er jo jeg som er "treig og kjedelig", og alltid trøtt.

[Gjest Gjest]

Ser at veldig mange bagatelliserer dette. Her kan Han sitte oppe til 4-5-6, mens jeg blir trøtt i 12-1 tiden. Det er direkte smertefullt og "holde seg våken" så lenge, og den tiden kan neppe kalles kvalitetstid. Ihverfall ikke for meg.

Samtidig sover han bort halve dagen, og klager til meg over at vi aldri rekker noe. For meg er det å legge seg sammen, våkne og kanskje spise frokost sammen ganske viktig, og jeg merker at jeg sliter.

Enig her. Nå har vi fått barn sammen, og vi merker det enda bedre. Resultatet er at vi aldri sover sammen lenger. Han sovner i 4-5 tiden, og går på jobb i 10-11 tiden, mens jeg legger meg i 10-tiden og står opp 6-7 tiden. Det innebærer faktisk at jeg tar alt med barna på morgenene, fordi han er så trøtt, at det ikke er forsvarlig at han tar barna (han sovner uansett hva han gjør, og klarer ikke å passe på babyen f.eks.) Dessuten innebærer det at han slutter senere på jobb, og dermed får barna og jeg lite tid med han. Ulik døgnrytme i så sterk grad kan ødelegge forhold og familier faktisk. Vi har valgt å leve med det slik, men jeg tenker av og til på om vi kommer til å gli fra hverandre av samme grunn..

Jeg syns at den som har såpass unormal døgnrytme at dere ikke legger dere på kvelden, bør tilpasse dere, da det er det som fungerer i forhold til resten av samfunnet. Hadde f.eks min mann tatt barna på morgenen av og til, kunne jeg lett ha vært oppe et par timer ekstra, men sånn det er nå klarer jeg det ikke. For meg føles det da som han kjører sitt eget løp. Kanskje føler din kjæreste det litt slik også?

[Krill]

Samme her.. Med eksen var det jeg som var stuup trøtt til "normal" tid.. Prøvde å holde meg våken så lenge jeg klarte for å møtes på midten, men i hans øyne la jeg meg alltid for tidlig. Noen ganger la jeg meg når jeg ville, sovnet med en gang og våknet ved 2 tiden.. Da satt han enten oppe enda, eller hadde sovnet på sofaen.

Følte jeg ble irritert og fikk urolig søvn. Vet at man ikke mååå legge seg samtidig hver kveld, men dersom det fungerer så er det veldig god avslutning på dagen å ligge å småprate litt, eller lese litt eller bare sovne sammen.

Er jo ihvertfall praktisk å ha nogenlunde samme søvnrytme..

[Envy]

Akkurat denne problematikken har vi her i huset også. Han ønsker å legge seg tidlig, og jeg blir sittende oppe. Det har hendt at jeg har lagt meg sammen med han om jeg har lesestoff og det funker jo for da leser jeg til jeg også blir trøtt. Andre ganger har jeg tatt med laptopen på senga, men det blir fort veldig forstyrrende for han som vil sove, så det ble aldri noen suksess.

Personlig har jeg innsett at det er min døgnrytme det er noe feil med, og håper derfor å få rettet den opp snarest mulig. Nå har jeg fått meg sommerjobb hvor jeg begynner 06.50 om morgenen så nå håper jeg det blir fart på saker og ting og at døgnrytmen kommer på plass, både for min egen del, og for forholdet sin del

Når det gjelder TS tror jeg nok du, som nevnt over her, bør fokusere mer på din egen døgnrytme enn på hans døgnrytme, det høres jo ut som han har en rimelig sunn og fornuftig døgnrytme

[annemette]

Vi har nesten samme problem, men ikke så drøyt. Jeg legger meg gjerne mellom 23 og 00, mens han kan sitte oppe til 02! I helgene står jeg gjerne opp 09-10, mens han kan sove til 12. (annenhver helg er jeg oppe fra 07, siden jeg har en sønn på 2 år)

Jeg har begynt å vekke han ca 11, det er greit for han, for da sovner han lettere om kvelden også. Innimellom må jeg bare finne meg i å legge meg før han på kvelden, men såpass får jeg tåle. :gjeiper:

[Gjest AnonymBruker]

Vi legger oss ca 22.30 og sovner innen 23.00 og selv om jeg er student og kan velge hva jeg vil gjøre, så står jeg opp når han drar på jobb, det er klokken 7.

Etter jeg la om døgnrytmen min til dette har jeg aldri vært så oppegående og våken, i god form.... Jeg pleide også å legge meg sent og stå opp sent.

[Gjest Gjest]

Jeg pleier å føye meg for han, for det er jo jeg som er "treig og kjedelig", og alltid trøtt.

Det synes jeg er trist, for det er jo ham som "sover bort halve livet" og ikke deg. Jeg synes at de som har vanskelig døgnrytme (TS f eks) gjerne i det minste kan prøve å innrette seg litt etter resten av familien.

Her er det mannen som sitter lenge oppe og sover lenge, men vi avtaler bestandig når jeg skal vekke ham. Jeg vil jo gjerne ha litt helg eller ferie sammen med ham, og for min del mesteparten av dagen borte hvis jeg sover til 12. Ferier kan være en utfordring, for for ham er det ferie å sitte lenge oppe og sove lenge, mens jeg vil opp og nyte ferien den hele lange dag.

[Ms Looselips]

Siden dette er et såpass stort problem for deg burde du ta det opp med han, og kanskje komme til et kompromiss? Tenker spesielt på det med at han ikke vil ha deg på overnatting på grunn av dette! Det er jo ganske drøyt i mine øyne...

Du sier at dette har vært et stort problem i tidligere forhold. Men det kan ha vært noe annet bak? Hvis forskjellig døgnrytme skal kunne ødelegge et forhold, så tror jeg ikke det er det eneste problemet for å si det sånn...

Kanskje det også er enklere når man bor sammen? Man får ikke behovet for å legge seg samtidig HVER kveld, når man har hele dagen sammen?

Jeg og samboer har noenlunde lik døgnrytme.. Det eneste er at jeg trenger mer søvn enn han! Men nå når han har ferie, og jeg jobber... Må jo legge meg litt tidligere enn han, løser det med å legge meg tidligere enn jeg trenger, drar med meg han.. Snakker, koser og gjør alt det flotte som inngår i det å legge seg samtidig... Også sovner jeg... Av og til står han kanskje opp igjen! Hehe..

Ikke gjør det til et større problem enn det kanskje behøver å være

[Gjest AnonymBruker]

Siden dette er et såpass stort problem for deg burde du ta det opp med han, og kanskje komme til et kompromiss? Tenker spesielt på det med at han ikke vil ha deg på overnatting på grunn av dette! Det er jo ganske drøyt i mine øyne...

Mhm, det er det er! Jeg fikk bare streng beskjed om at jeg ikke kunne sove hos han pga han skulle legge seg tidlig. Så vel, da sitter jeg her hjemme og er rimelig irritert. Har sagt det til han på sms at det er et problem, og svaret jeg får er spøkefullt at jeg må tilpasse meg hans døgnrytme.

Må snakke med han om det, men da han sa det var vi hos noen venner og jeg kunne ikke ta det opp da, og siden har jeg ikke sett han.

Jeg syns det er uakseptabelt at det er jeg som må tilpasse meg han uten at han skal fire på sine krav. Et kompromiss er jeg villig til å inngå, men han står bestemt på sin døgnrytme. Hadde han vært nødt til å ha det sånn pga jobb hadde jeg ikke vært sinna på det, men vi har for guds skyld ferie sammen og han drar på en lengre ferie alene om få dager. Derfor føles det ekstra lite kult å bli nedprioitert foran søvn når vi har så begrenset tid sammen.

Jeg mener min døgnrytme er like bra som hans, å stå opp kl 9 når man har fri er ikke idealet mitt...

Nei, tror jeg må finne meg et skikkelig b-menneske jeg

TS