Når den ene er laidback og den andre rastløs...

[Analeigh*]

Jeg er i et relativt nytt forhold (3 mnd) og er kjempeglad i kjæresten min. Vi er like på mange måter, har flere felles interesser og stortrives i hverandres selskap. Vil si at han er drømmemannen og ser for meg en framtid med ham. MEN!(det er alltid et men...)

Det har seg slik at jeg er en person som er veldig rastløs mens han tar livet veldig med ro. Jeg kjapper meg hjem etter jobb for å dusje på 20 minutter for å få tid til å møte ham (vi er begge opptatt med studier og jobb samt har egne vennekretser som vi tar oss tid til), han bruker flere timer på å dusje, spise og gjøre ingenting før han kan møte meg.

Jeg prøver virkelig å bli mer tålmodig, fordi jeg forstår at vi er veldig ulike og forsøker å finne en middelvei. Jeg prøver å gi faste tidspunkt, men man må vel kunne forvente at om kjæresten din kommer hjem fra skolen klokka fire så kan han møte deg tidligere enn ni om kvelden?

Jeg løper fletta av meg for å bli ferdig med alt jeg skal så jeg kan møte ham og når jeg ringer ham etter å ha stressa rundt sier han at han ikke er klar. Da kan han ha hatt fri den dagen, mens jeg har jobba, lest og trent.

Det sårer, for jeg føler at han kun vil ha meg hos seg når det passer ham og ikke tar hensyn til det jeg ønsker (jeg tilpasser meg ALLTID), men alle som kjenner han sier at han alltid har vært slik.

Kjenner irritasjonen bygge seg opp over tid og jeg er lei av å alltid vente på ham. Jeg kan heller ikke avtale ting med andre fordi "snart" kan bety alt fra 30 min til 2 timer.

Har tatt det opp med ham maaaaange ganger, og jeg har prøvd taktikken med å være opptatt slik at han skjønner at han må skjerpe seg, men ingenting skjer.

Kan en rastløs&punktlig person og en laidback&treeeeig person fungere sammen i lengden? Og hvordan?

Endret 7. juni 2010 av Analeigh*

[Gjest Anjelika]

Jeg er laidback og treig og jeg funker ikke med rastløse folk i lengden.

Men det har mest med at jeg hater mennesker som ikke har evnen til å gjøre ingenting, det virker som de tror de opphører å eksistere hvis de ikke har noe på agendaen og de klarer ikke å sette pris på å "kjede" seg litt i livet.

Det har blitt litt surt når jeg har vært med folk som alltid er på farten, for jeg er så utrolig bedagelig anlagt. Jeg liker ikke å ha 20 min på meg til å dusje og skifte, jeg liker å komme hjem og slenge meg på sofaen og bruke 1 time på kaffe og internett før jeg kaaanskje soser meg inn i dusjen. Og når jeg kommer ut så sitter jeg og ser en episode av en dårlig sitcom før jeg i det hele tatt kler på meg igjen. Kanskje typen din er litt sånn, avhengig av å ta livet litt med ro i disse timene mellom jobb og kveld?

Men jeg tilpasser meg jo når jeg har kjæreste, og jeg er alltid punktlig til avtaler når de først er inngått. Det er veldig dårlig hvis han ikke klarer å overholde dem, det er ikke laidback, det er respektløst.

Jeg ville tatt han litt i det, sagt at når man har en avtale så har man en avtale. Så får kompromisset heller bli at avtalen er sent på kvelden. Jeg og typen er like seige og laidback så vi avtaler ofte å møtes 9 om kvelden selv om vi har hatt fri så godt som hele dagen.

[Gjest fireflies]

Jeg er også en laidback person, mens eksen min var mer som deg, rastløs, stresset og (for meg) alt for rask med alt. Det førte til at det som fra hans side kun var godt ment, ble slitsomt for meg, og sånt blir det krangling av. Jeg liker å ta meg god tid, ikke stresse, men heller kose meg i mitt eget selskap. Kanskje er det det han også gjør? Jeg syns du skal prøve å stresse mindre, for det kommer faktisk ingenting godt ut av stress. Dessuten er det ingen vits i å prøve å forandre han på dette området, for sannsynligvis er dette hvordan han er som person. Han er rolig og småtreig, du er rask og vil ha ting fort gjort. Klart dere kan få det til å funke, men da krever det nok tålmodighet fra din side, og forståelse dere imellom.

[Gjest AnonymBruker]

Jobber han eller studerer han? Studerer han er det jo eksamenstid, om han jobber vet han jo hva fritid er verdt.

Jeg hadde en kjæreste som var som din; avslappet og tok ting med ro. Irriterte meg grønn =) Men han hadde en relativt hektisk jobb som krevde mye av han som person - det var ikke bare for han å komme hjem og legge fra seg jobben helt uten videre.. ikke at han jobbet hjemme, men han var av og til helt gåen. For oss hjalp det å legge faste avtaler. De holdt han alltid.. så fikk han lov å ta livet med ro når han hadde muligheten til det =)

[Analeigh*]

Han jobber bare, så har ikke eksamenstid (det har derimot jeg, 4 eksamener, men jobber heller supereffektivt så vi kan få tid sammen).

Han mener at et forhold defineres ut av at man har det bra i korte tidsintervaller av gangen og at man ikke skal måtte kunne sitte i flere timer, at man ikke må prate sammen så ofte. Jeg TRENGER å bable, snakke om løst og fast, tulle og ikke bare kose hele tiden /som han vil, kose, sove, ete).

Og han som snakket om at sex var så viktig da vi ble sammen, nå er han som regel for sulten, for trøtt, for stressa, for dårlig tid...Alltid jeg som tar initiativ men nå er jeg bare redd fordi jeg vet at sjansen er stor for at jeg blir avvist.

Han sier han har det så fantastisk med meg når vi er sammen, men det er alltid han som tar initiativ til å dra og jeg føler det som om han ikke ønsker mitt selskap i mer enn et par timer av gangen.

Jeg jobber med meg selv, forsøker å bli like laidback men jeg synes det burde være mulig å møtes på midten når vi er så forskjellige på dette punktet. Hvorfor er det bare jeg som skal jobbe?

[Blowers daughter]

For å være ærlig virker han ikke like interessert i deg som du er i ham. Og hvis han faktisk er det, tror jeg dette vil bli et så stort problem for dere og at dere er så ulike at et forhold ikke kan vare...

Men jeg kan jo ta feil og da

[Analeigh*]

Samme tenkte jeg da jeg leste igjennom det jeg skrev, men jeg tror ikke det er tilfelle. Det er han som pusha på og jakta på meg før vi ble sammen, han som inviterte meg hjem for å møte foreldrene kort tid etterpå, når vi er sammen er han superkosete og han sender meg masse søte meldinger i løpet av dagen.

Han kunne ha fått hvem han ville, men valgte meg.

Så jeg tror ikke det har noe med interesse å gjøre heller...

[Krill]

Er du sammen med min ex???

Kjenner meg igjen her gitt.. Jeg tok "hintet" og gikk...

Vil ikke være sammen med en som helst vil være alene....

(ps!han var pådriveren når vi starter forholdet også...)

[Gjest Anjelika]

Det må nok ikke ha med interesse å gjøre nei.

Nå er som sagt jeg også treig som snott, men jeg elsker å være med kjæresten min selv om jeg også elsker å ha min alenetid. Det kunne nok virket for noen som at jeg ikke var spesielt interessert siden jeg ikke går inn for å tilbringe hvert ledige minutt med han, men det er bare fordi jeg ikke er den typen og har aldri vært sånn uansett hvor stupforelsket jeg er. Heldigvis har jeg en mann som er helt lik på akkurat det feltet.

Har han vært singel lenge? Det er jo også litt overgang å gå fra det til å åpne opp for å ha en annen person innpå seg 24/7.

[Analeigh*]

Han har vært singel i ca et år.

Snakket med ham i dag og han sa at han bare var en person som trengte tid, han han fort ble sliten etter jobb.

Jeg får bare leve med det så godt jeg kan og forsøke å få oss til å møtes på midten.

Han har brent seg ganske hardt på tidligere forhold så tror det er vanskelig for ham å åpne seg av redsel for å bli såret.

*sukk* Får bare være tålmodig...