Venneløs jente = håpløst?

[Gjest AnonymBruker]

Bah.. fant virkelig ingen gode måter å skrive dette på, så nå bare taster jeg ivei (som anonym denne gangen - for dette vil jeg ikke offisielt dele med noen akkurat nå)

Okei: Jeg er venneløs!! Nesten. Jeg har et par venner - som begge bor helt andre steder enn meg. Her jeg befinner meg har jeg massevis av bekjente, men av ulike årsaker har alt jeg trodde var vennskap fallt fullstendig i grus. Jeg prater med folk på jobb, eller om man tilfeldigvis treffes, ellers er jeg alene.

Så: Jeg ble kjent med en interessant gutt på ferie, og vi funderer nå litt på å treffes igjen (mest for moro - avstand tilsier at det nok ikke utvikler seg til noe). Jeg drar veldig gjerne dit han bor, for jeg kom veldig godt overens med vennene hans også.

Han har tenkt litt på å komme hit - da han aldri har vært i landet før. Mens en del av meg veldig gjerne vil ha ham hit, føler jeg meg nå rett og slett småflau og håpløs over mitt manglende sosiale liv. Om han skulle komme hit, ville det vært lite å finne på. Endel kan gjøres alene, men en hel uke kun i hverandres selskap kan bli grusomt dersom det skulle vise seg at kjemien ikke helt stemmer.

Jeg har sålangt ikke klart å uttrykke på en grei måte at jeg gjerne vil ha ham hit, samtidig som jeg ser det som "tryggere" - og mest sannsynlig også mer moro - om jeg drar til ham.

Så nå er jeg så frekk at jeg spør om andres tanker - for dette gjør meg virkelig smågal

[Gjest fireflies]

Er du ute etter tips til hva du og han kan finne på? Bor du i en by eller bor du mer landlig til?

[Gjest AnonymBruker]

har det sånn som deg.

ønsker å finne nye venninner... men syns det er vanskelig.

har en del jeg kan være med, men føler vi har vokst så i fra hverandre.

har en kamerat da. og det er jeg glad for.

[Gjest AnonymBruker]

Kanskje mer ute etter tanker om hvordan man på noen som helst måte skal klare å forklare for noen at man rett og slett ikke har noe liv der man bor

Selv om dette mest er snakk om uskyldig besøk, ser jeg for meg at ei venneløs jente fort kan få folk til å ville holde seg unna..

[Gjest AnonymBruker]

Uff ville bare si at jeg kjenner meg sånn igjen og det er så kjedelig... Ble kjent og utrolig betatt en en fyr jeg møtte i en klubb i Paris for noen år siden. Vi hadde en utrolig kjemi og lovte hverandre at vi skulle treffes igjen. Han ville komme til Norge, men på den tiden hadde jeg det ganske vanskelig med meg selv og derfor stengte jeg meg mer for andre rundt meg, og mista litt kontakten med fler. Syntes det var så flaut og følte meg så misslykka at jeg lagde en unnskyldning når han skulle komme.

Håper det ordner seg bedre for deg og at du tørr å ta sjansen. Du kan feks spør den eller de du har best kontakt med på jobben om de vil finne på noe, kaffe el. og gjøre det samme når han evt. kommer slik at han får møtt noen du omgås..

Lykke til ts .

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har heller nesten ingen venner, og det er litt småpinlig. MEN jeg pleier bare si det til fyren jeg dater etter en stund. Jeg har ikke så mange nære venner, fordi jeg liker meg best alene. Har folk jeg snakker med på skole og jobb, men føler ikke behovet for å omgås dem på fritiden. Har en del å feste med da, pga jobbfolkå er party-people og inviterer meg alltid med. Derfor har fyren min truffet festevennene mine, men aldri noen på type cafe, kino, se tv sammen osv.

Foreløpig har ikke det skremt bort noen:)

Kanskje trikset er å la det virke som det er et valg du tar, fremfor at du ikke har venner;) Er han på besøk er det naturlig å prioitere han. Jeg hadde ikke stusset på om daten min ikke hang med venner når jeg var der, tvert imot hadde jeg satt pris på å få all oppmerksomheten selv:D

[Gjest AnonymBruker]

TS her - takk til dere som har svart

Jeg er vel stort sett alene fordi jeg har valgt å unngå folk som uansett ikke klarer å være venn med meg med mindre jeg klarer være positiv og "normal" hele tiden.

Likevel ville det vært gøy å kunne vise et menneske litt rundt på deres første besøk her i landet - og det er jo gjerne enklere om man har folk man kan finne på ting med.

Og selv om jeg ellers klarer meg helt fint uten noe spesielt sosialt liv, så føles det plutselig så stusselig når man har noen som vil besøke. Det eksisterer jo så mange fordommer mot folk som er "ensomme"

[Gjest AnonymBruker]

Håper du ikke misforstår meg nå, men det er noe med det å ha det bra med seg selv før man involverer seg med noen.

Det er ikke noe galt med å være vár for hvem du omgås med og slipper innpå deg, og du er absolutt ikke alene om det. Du er den du er, visse hendelser har gjort at du har det som du har det - du trenger ikke fremstille deg som noe du ønsker/tenker å være senere i livet ("når jeg bare har fikset ditt og datt, da kan jeg la noen bli kjent med meg..") - skal bare, skal bare. Den som står på ett ben, står stille

Lettere sagt enn gjort å bare hive seg uti det, ja. Men om du tar noen sjanser her og der og skriver dem på lista over erfaringer, så er det ofte det som skal til. Før du vet ordet av det er du ganske så fornøyd med deg selv og din tilværelse.

Prøv å fokusere på at du er interessert i å bli kjent med ham. Hvis han ikke finner deg interessant som du er, vel, so be it. Du har uansett ikke tapt noe på det.