Mekling på Onsdag,

[Gjest AnonymBruker]

Eksen har kallt inn til mekling pga han vil endre på samværsavtalen. Vi prøvde ut 50/50 en liten stund. Det funket heller dårlig. Ungene ble urolige, ingen kontroll på beskjeder, klær, bursdager ol. Pga lite kommunikasjon mellom oss to. Vi gikk tilbake til samværsavtalen som var at far har ungene annenhver tor-Mandag.

Jeg skjønner veldig godt at eksen har lyst å ha ungene mer og at det er lenge å være uten dem. Jeg har sagt hele veien at han må bare hente de å være med de en eller flere ettermiddager den uka han ikke har de og ellers om det er noe spesiellt som skjer. Han har nyttet seg av det når det har vært spesielle ting som har skjedd, (selskap,besøk). Ellers hører jeg sjelden fra han. Han kommer ikke på skoleavsltning, tilstellinger i barnehage/skole. Foreldremøter/samtaler etc.

Saken er at ungene er 2.5-4,5 og 6-5 år. Jeg har fått beskjed fra læreren til jenta vår at hun er mye roligere nå og trivest bedre å skolen. De hadde merket på henne at det var noe som ikke stemte da hun var en uke her og der. Det samme sier de i barnehagen.

Det er jo veldig forskjellige synspungter på dette. De fleste mener nok at det er best for små barn og ha et fast bosted og det kommer også an på hvordan ungene er.

Til saken. Min eks ringte meg for 1 mnd siden etter at vettake om bidrag hadde komt at han ville ha en natt mer pga da fikk han mindre å betale i bidrag. Han sier også at det er alt for lenge å være borte for ungene. Jeg skjønner somsagt det, men skjønner ikke om han savner ungene sånn hvorfor tar han ikke kontakt å spørr om han kan være med ungene utenom samværstiden. Han bor også rett nede i gaten når han har ungene så det hadde ikke vært noe problem at ungene gikk ned å var sammen med han et par timer frem til leggetid.

Jeg har vært veldig usikker på hva som er det beste, prøvd å snakke med han om det. Han sier ungene stor koser seg begge steder. Klart de gjør det, men føler at ungene våres trenger å finne roen et sted. Her hos meg har de alle tingene sine, hvert sitt rom og gåavstand til skolen. Da de er hos faren er det 3 andre barn til stede og 2 andre voksne å forholde seg til.

Uansett så har jeg tenkt å si akkurat det jeg føler og være ærlig. Håper å tror at hun på meklingen kan komme me innspill og råd til oss og at eksen skjønner hva som er viktig å tenke på i forhold til ungene sitt beste. Jeg ønsker at faren tar mer intiativ og ansvar i ungene uten om akkurat når han har de. Jeg tror også det er best for de at de sover mest her slik som situasjonen er idag og kommer til å stå for det. Kjenner jeg gruer meg veldig og synst ikke det er noe kjekt i det hele tatt.

Er det noen som kan komme med innspill. Kanskje andre har vært i samme situasjon?

Har støtte i mitt synspungt fra venner, bekjennte og familie. Det er ikke lett når eksen er totalt uenig med meg og når han samtdig sier at han er nødt til å ha en natt mer på papiret for å få mindre i bidrag blir jeg veldig lei meg.

[Gjest Gjest]

Hvor lenge prøvde dere ut denne ordningen? Barn trenger jo litt tid til å tilpasse seg. Ettersom det er dere som har kommunisert dårlig om beskjeder osv, så har jo det gått utover barna. Kanskje var ikke dette en god løsning, eller kanskje burde dere klart å kommunisere bedre, for at det ikke skulle belaste barna. En løsning kan være å ha en "jornal" som følger barna med samvær, hvor dere kan skrive ned viktige ting til hverandre, om bursdager, skoleting osv osv. Det fungerer veldig bra for oss iallfall. Det ville også lette det litt dersom barna har en basis av nødvendige ting begge steder, sko og klær, så slipper man mye praktisk ball.

At far ikke tar kontakt i mellom samværene kan kanskje ha forklaring i at dere kommuniserer dårlig, og at det blir ubehagelig og vanskelig å be om samvær, og å være med på ting med barna hvor du er tilstede, som på arrangementer. Kanskje ville det være lurt i så fall at dere deler dere, slik at dere hver sine uker tar barna med på aktiviteter, uten å nødvendigvis være der sammen? På sikt, når kommunikasjonen har blitt bedre kan dere kanskje også være tilstede samtidig. Det er viktig at du er åpen og lar han slippe til å være med på sånt. Det kan også være greit at det er litt forutsigbart for han, da det høres ut som han har en ny (eller gammel?) familie i tillegg til barna med deg. Det krever mye planlegging.

Jeg er ikke sikker på at de aller fleste mener ett fast bosted er det beste, men jeg tror det varierer fra situasjon til situasjon. Dere bor jo så nært at det burde ha gått greit. Men det høres mer slitsomt ut å bo sammen med 3 andre barn, og "to andre voksne" (antar du her mener far og hans partner?), rett og slett fordi det er veldig mange, mens de er vant til å være bare dere. Jeg skjønner at det kan være slitsomt for barna i en aktiv hverdag.

Når det gjelder dette med bidrag, så trenger ikke det å ha noe med barna og hvor glad han er i dem å gjøre, men det kan være et økonomisk spørsmål, rett og slett. Det er ganske dyrt å ha samværsbarn også, i tillegg til at man må betale bidrag. Hvis han er med å forsørge så mange som det høres ut som her, så går det mye penger til barn.. Og ettersom bidrag regnes ut etter hvor mange netter man har, og ettermiddager ikke teller med i regnestykket, så kan det komme ganske skjevt ut for samværsforelder.

Skjønner du gruer deg til mekling, men tenk heller på det som en konstruktiv mulighet for dere å snakke sammen, og til å få gode råd med på veien. Det høres ut som både du og far ønsker det beste for barna, og at dere begge er glade i dem. Prøv å bruke det som en fin anledning til å planlegge godt for de små, slik at ikke meklingen blir bare ett skritt på veien til mer alvorlige uenigheter, og evt. advokater.. Det gagner dere alle best å kunne kommunisere godt.

Lykke til!!!

[Gjest AnonymBruker]

Takk for svar. Han bor sammen med sin bror og hans 2 barn når han har ungene og der er også damen og hennes barn. Uten om samværet bor han hos damen.

Når det gjelder skoleavsltuninger, sommerfest og andre arangementer i skolen/barnehage synst jeg at vi begge to kan stille. Ungene ønsker så klart både mamma og pappa der.

Jeg skjønner jo at han er økonmisk frustrert, men det koster faktisk å ha 3 unger. Det er jeg som dekke alle utgifter som går på de. Han har fått en del klær hos meg og kjøpt litt nytt så han har klær til de der. Jeg sender kun med ytterklær, sekker og sko.

Vi hadde 50/50 i et par mnd og etter denne ordningen vi har idag ble ungene mye roligere. Jeg prøver så godt jeg kan å samarbeide sammen med han, men han ønsker minimalt me kontakt med meg og mener at vi trenger ikke ha noe særlig med hverandre å gjøre. Det er veldig greit at vi nå får en samtale ilag på familivernkontoret og håper det er et steg videre til bedre kommunikasjon, selv om jeg ikke har så stor forhåpning at det en dag blir bra.

Vi komme til å flytte 20 min unna innen neste høst da mellomste begynner på skolen og det er greit å være forberett på å diskutere hvordan vi skal få den kabalen til å gå opp. Jeg tviler heller ikke på at han ønsker å være med ungene, men som jeg skrev så håper jeg at han kan engasjerer seg i de små uten om samværstiden også. Det er aldri noe enkelt etter en skilsmisse med barn og særlig når han ikke kan snakke om ting. Kjenner jeg blir sliten og tappet av krefter av hele greia. Vil gjerne at vi skal kunne ha en grei tone, men hver gang jeg ikke er ening og jatter med han blir han rasendes og straffer meg med å ikke snakke med meg på minst en uke og holder ikke avtaler. Ang ferie som snart nærmer seg ringte jeg han og spørte om han ville ha ugene 2 uker når barnehagen var stengt siden vi skal på ferie nå i Juni. Dette var helt i orden for han helt til jeg ikke var enig i noe og da sa han at det hadde han aldri sagt.

Han har heller ikke betalt bidrag siden jan. Mener at man bør først priotere ungene og så seg selv og blir oppgitt når han truer med rettsak pga han ønsker ungene mest mulig pga mindre bidrag. Da tenker han kun på sitt eget beste og ikke ungenes.

[Gjest Mia]

Etter det du forteller ville det være helt ødeleggende for deres barn å flytte annenhver uke. Når dialogen mellom dere i tillegg ikke fungerer, hadde jeg forkastet denne løsningen (hvis det var meg).

Når det gjelder bidraget ville jeg ikke endret dette. Når motivet er så åpenbart økonomisk, ville jeg definitivt valgt å ikke gå med på nedsettelse i håp om at det ville få far mer vennlig innstilt/være mer med barna. Premissene blir totalt feil og gir signaler om at dette er en grei fremgangsmåte.

Så, var jeg deg ville jeg møtt opp på møtet fast bestemt på disse to tingene. Jeg hadde sagt klart fra, slik at tiden dere har med mekleren brukes på omstendighetene rundt barna. Ikke på økonomiske småligheter. Disse ultimatumene fra faren hadde jeg nevnt også. Om det er dårlig kommunikasjon/misforståelser eller reelle ultimatum, er det ikke veien å gå.

Til slutt vil jeg gi deg et godt råd: Kan du ærlig si at du mener du gjør det riktige i en sak vedrørende dine barn, hold deg til dette og ikke fall for løsninger som "skurrer".

(som å love å være mer delaktige i sine barn, hvis du går med på det ene eller andre)

[Gjest AnonymBruker]

Etter det du forteller ville det være helt ødeleggende for deres barn å flytte annenhver uke. Når dialogen mellom dere i tillegg ikke fungerer, hadde jeg forkastet denne løsningen (hvis det var meg).

Når det gjelder bidraget ville jeg ikke endret dette. Når motivet er så åpenbart økonomisk, ville jeg definitivt valgt å ikke gå med på nedsettelse i håp om at det ville få far mer vennlig innstilt/være mer med barna. Premissene blir totalt feil og gir signaler om at dette er en grei fremgangsmåte.

Så, var jeg deg ville jeg møtt opp på møtet fast bestemt på disse to tingene. Jeg hadde sagt klart fra, slik at tiden dere har med mekleren brukes på omstendighetene rundt barna. Ikke på økonomiske småligheter. Disse ultimatumene fra faren hadde jeg nevnt også. Om det er dårlig kommunikasjon/misforståelser eller reelle ultimatum, er det ikke veien å gå.

Til slutt vil jeg gi deg et godt råd: Kan du ærlig si at du mener du gjør det riktige i en sak vedrørende dine barn, hold deg til dette og ikke fall for løsninger som "skurrer".

(som å love å være mer delaktige i sine barn, hvis du går med på det ene eller andre)

Det er akkurat dette jeg også tenker. Takk for svar skal ha dette i bakhode på Onsdag. Det er vel naturlig å ha dårlig samvittighet uansett og man kan heller aldri vite hva som er det beste før de kan utrykke seg om det selv. Uansett regner jeg med mekleren kommer med innspill og råd i saken. Det viktigste vi diskuterer er hvordan vi skal få til et samarbeid så godt det lar seg gjøre.

[Gjest første anonym-sv]

Når det gjelder bidraget ville jeg ikke endret dette. Når motivet er så åpenbart økonomisk, ville jeg definitivt valgt å ikke gå med på nedsettelse i håp om at det ville få far mer vennlig innstilt/være mer med barna. Premissene blir totalt feil og gir signaler om at dette er en grei fremgangsmåte.

Så, var jeg deg ville jeg møtt opp på møtet fast bestemt på disse to tingene. Jeg hadde sagt klart fra, slik at tiden dere har med mekleren brukes på omstendighetene rundt barna. Ikke på økonomiske småligheter. Disse ultimatumene fra faren hadde jeg nevnt også. Om det er dårlig kommunikasjon/misforståelser eller reelle ultimatum, er det ikke veien å gå.

Det er nok ikke sånn at mor kan bestemme dette alene. Mor og far må være enige, ellers risikerer TS en rettsak. Og det er ikke sikkert det kun er økonomi som ligger til grunn, siden dialogen er såpass dårlig, høres det ut som det far sier sies når han er provosert.

Jeg syns ikke 50/50 høres ideelt ut når dere skal flytte så langt fra hverandre. Da er det viktigere å finne en løsning nå, som også kan vare etter flytting.

Jeg tenker også at far står litt svakt her, siden han tydeligvis ikke har et eget hjem som er egnet for han og hans barn når de er hos han. Å ha barna hos sin bror og hans familie må da være en midlertidig løsning? Ikke rart at barna syns dette har vært en slitsom tid. Jeg ville tatt opp dette i mekler, og fokusert på hva barna ikke har vært fornøyde med, og hva de ønsker seg. De ønsker nok å være både hos mamma og pappa, men ikke uansett omgivelser..

Når det gjelder bidrag ville jeg søkt om at NAV krever bidrag fra han, og at du får fra NAV; da slipper dere økonomisk samarbeid, og en masse irritasjon. Anbefales sterkt!!

Dessuten bør dere sette opp en skriftlig samværsavtale, som både gjelder vanlig samværshelger, men også ferier. Sett en frist for når sommerferie skal avtales osv. En skriftlig planlagt avtale gjør at man krangler mye mindre om slike ting, og gjør det mer forutsigbart både for dere og barna.

Igjen, lykke til morgen! Fortell gjerne hvordan det gikk!

[Gjest AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg har tenkt å be om skriftlig avtale ang ferie også ja. Tørr ikke ha noe muntlige avtaler med han så lenge han ikke er til å stole på. Sef kan ikke jeg bestemme aleine og skulle ønske vi kunne blitt enig. Han skjønner ikke problemet med at ungene er lie mye hos oss begge og ang bosituasjonen hans sier han at det er ikke et problem. Det er helt klart midlertidlig og som han sa ikke alle klarer å kjøpe seg noe rett etter et brudd. Men han bodde først et par mnd sammen med en kompis og hans 2 barn. De leide et hus, så flyttet han inn til sin bror og bor litt hos damen. Planen er å flytte inn til damen, men når det blir er usikkert. Uansett må vi se på situasjonen slik den er idag.

Det er også pga dårlig kommunikasjon og lite oppfølging jeg mener dte er best at de har fast bosted og en har hovedansvaret. Jeg fikk snakket med han idag pga levering av ungene og da sa han at han skulle endre på samværsavtalen og skulle få frem sin sak imorgen. Jeg prøvde å forklare han at de kan ikke tvinge meg til å endre på den og at de var der for å prøve å få oss til å komme frem til en løsning som begge går med på. Det er nok kun økonomisk frustasjon som gjør at han blir så sint og sur. Han la bare på røret og nok en gang ville han ikke høre på hva jeg hadde å si. Jeg sa at vi kan snakkes mer om det imorgen. Blir godt å få det overstått og absolutt viktig at vi får en mekling nå.

Jeg får minstebidrag gjennom nav nå og er veldig glad for at jeg slipper ha noe økonomisk samarbeid med han. Jeg kjenner han etter 9 år og vet at jeg ikke kan stole på han når det gjelder penger så 50/50 hadde neppe fungert for oss pga dette.

Jeg skal skrive meg litt notater ikveld og ta med skriv fra læreren så håper jeg at vi får hjelp. Frykter at han blir vanskelig om han ikke får viljen sin

Holder dere oppdatert og kommer innom når møte er ferdig.

[Gjest AnonymBruker]

Var det ikke bare 1 natt ekstra far ville få med i samværsavtalen, ikke ny utprøving av 50/50?

Hvorfor ikke gi ham denne ekstra natten egentlig?

[Gjest AnonymBruker]

Var det ikke bare 1 natt ekstra far ville få med i samværsavtalen, ikke ny utprøving av 50/50?

Hvorfor ikke gi ham denne ekstra natten egentlig?

Jeg vet ikke hva han vil egentlig. Han sa tidligere at han skulle gå rettens vei for å få 50/50. Så ringte han meg og sa at han ville ha en natt ekstra den uka han ikke har de. Jeg spørte han tidligere om han ikke ville ha en fast ettermiddag den uka pga han ikke tok intiativ til å være med de uten om samværstiden. Han ringte meg og sa at det var pga bidraget. Jeg har snakket med skole/barnehage og de sier ungene er mye mer rolig nå. Dersom man begynner å ha en natt midt i uka kan det føre til at de blir urolige igjen og det går alltid noen dager før de lander når de har sovet der. Det er heller ingen problem at han er med de en ettermiddag eller fler. Mener at det er best at de sover her mest i ukedagene og mest pga at de da bor 4-6 unger på et rom da de er hos faren. Sliter med å legge de når de har vært der og pga at de skal ha det mest stabilt så har jeg ikke lyst til det. Men jeg får se hva megleren sier og jeg er ikke vanskelig kun for å være det, men prøver å tenke på hva som er best får de 3 små.

[Gjest AnonymBruker]

Da var møte overstått. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne og det er fare for at dette blir langt og rotete.

Det begynnte bra og vi hadde en rolig og grei tone. Mekleren var ganske så nøytral og sa egentlig ikke så mye. Hun snakket en del om hva som var viktig å tenke på i forhold til samarbeid og gav en del eksempler, men generellt veldig lite om hva som er viktig for barna.

Eksen begynnte å fortelle om hvorfor han ville endre å samværsavtalen. Han sa ikke så mye, men at han ønsket å være mer sammen med de. Jeg fortalte min erfaring og hvordan det hadde vært og argumente for at jeg ikke ønsket at ungene skal ha flere overnattinger hos han. Han klarte ikke la være å avbryte meg og kom med mangen usanne påstander. Han sa at det var jeg som bestemte når han skulle få se ungene og at han ike fått sett de. Han vet og som jeg sa at jeg har aldri nektet han det og jeg har vært fleksibel om det har vært noe som han ville ha ungene med på. Jeg har sagt at han bare må gi en lyd om han vil ha de en ettermiddag eller fler innimellom.

Mekleren mente at vi hadde et bra utganspungt for at det skulle bli bedre og nevnte at det første året er alt nytt og det tar en tid å finne ut av hva som skal til og hvordan vi skulle få det til å fungere best mulig, men hun sa at pga uenigheter rundt samværet og at det økonomiske var en brikke var det ikke lett.

Etter jeg flere ganger sa hvorfor jeg mente at dette er det beste for ungene. Ang hans bosituasjon og pga minimalt me kommunikasjon mellom oss. At barna var mer roligere og at det fungerte bedre nå. Han ble til slutt ufin. Slengte masse dritt til meg og ting så ikke er sanne i det hele tatt. Til slutt måtte mekleren stoppe han og sa at vi måtte ha ny time og at vi begge måtte tenke gjennom hvorda vi ser for oss at det skal bli i fremtiden. Han sa blandt annet at jeg hadde aldri vært tilstede for ungene, at jeg aldri hadde betalt en eneste regning og deltatt økonomisk. Jeg pørvde å komme til orde å si at jeg synst han var urettferdig og at han ikke kunne komme å si sånne ting og pga den dårlige preioden mellom oss det siste året som ikke er hele historien. Når jeg prøvde å komme med eksempler så bare føyet han det bort og angrep meg gang på gang. Drittslenging som mekleren kallte det.

(Saken er at vi var gift. Jeg jobbet 50%, hadde ungene hjemme til de var ca 2 år. Jeg betalte alt av mat,klær og ting til hjemmet mens han tok seg av regningene)

Jeg var så og si rolig hele tiden, men kjennte at jeg ikke klarte å la være å svare på enkelte utsagn han kom med. Vi fikk diskutert ferier ol og det skulle aldri bli et problem. Ang ferien i år som vi hadde avtale om var plutselig vanskelig for damen hans hadde ferie på et anne tidspungt. Jeg spørte om han ikke hadde snakket med henne om det før han sa ja til å ha de i de to ukene i juli som jeg spørte. Tydelig at kommunikasjonen ikke er helt den store der heller. Han tenker ikke bare handler

Han sa at han skjønnte at det ikke var noe vits å forslå 50/50 siden vi skulle flytte innen 1 år, men ville ha mest mulig overnattinger pga bidraget og at han kunne være mer sammen med ungene. Megleren spørte ang de nettene og hvorfor det var så viktig for han. Han hadde ikke så god grunn for det uten om at det var pga da fikk han vært mer sammen med de og han fikk mindre i bidrag. Nå er det sommerferie og vi skal bort 3 uker og det blir ikke normal samvær en stund fremover og hun anbefalte oss å vente å tenke oss om å komme tilbake på ny mekling etter ferien.

Han ble kjempe sur og sa ikke et ord etter dette og jeg sa at han gjerne kunne få en eller flere faste ettermiddager, men det ble ikke noe av. Han gikk fra rommet og fra meg uten å si noe så da er vi tilbake til slik det er når han er sint på meg. Pørvde å fortelle han at uansett om vi ikke var enig så må vi tenke på ungene og forholde oss til hverandre.

Uansett skal vi på nytt møte i august og som jeg foreslo og som megleren var enig i går det an å prøve det ut og eventuelt øke til overnatting om det er bedre for de små. Synst ikke vi skal begynne med en ny samværsavtale nå i sommer når det fungerer så bra for ungene og de har ikke problemer med å være med faren og komme hjem til leggeitd.

Ang flyttingen så sa han at han skjønnte at vi ville flytte pga vi har gratis tomt og spes når vi bor i den dyreste bydelen og det koster 6 mill for en enebolig, men da kunne han ikke ha en overnatting i uka. Det ble for mye styr og for langt. Det tar 20 min her fra og som jeg sa til han. Andre klarer det og det kommer an på hva man gjør det til og prøve å se løsninger og ikke kun problemer.

Jeg sitter igjen med en dårlig følese inni meg, at en som jeg var sammen med i 9 år kan sitte å si så mye stygt til meg. Han hadde 100 vitner på at jeg ikke hadde vært der for ungene. Samtidig spørr mekleren om han synst jeg var en god mamma og det svarte han ja på. Han spørte meg også om jeg leker med de. Jeg leker nok ikke like mye sammen med de som han. Vi finner på ulike gøye ting med ungene i helgene, men i ukedagene blir det som oftes ikke tid til så mye. Jeg sa at det ofte er forskjell på menn og damer der. Vi damer gjør ofte mye husarbeid, mens menn er flinkere til å priotere ungene. Det vil ikke si at jeg ikke er der for de. Vi har kosestund med barnetv og leser til de før de sovner og er der for de. At de leker 2 timer ute med naboene på ettermiddagen isteden for at jeg finner på gøye ting med de hele veien slik som faren gjør er ikke noe argumentasjon for at de har det bedre hos han. Det er viktig at ungene lærer seg å kjede seg litt også og at de ikke alltid må underholdes.

Han motsier seg selv hele tiden. I starten sa han at han aldri hadde vært frekk eller ufin mot meg og det har han vært mangen ganger og det viste jo han tydelig selv i slutten av møte.

Jeg skulle nok bare jattet med han og godtatt det han ville ha bare for freden skuld, men når jeg ikke mener eller tror at det er det ungene sitt beste klarte jeg ikke gjøre det. Somsagt både skolen/barnahagen sier ungene har det bedre nå og har mer roen og ting fungerer. Jeg er den som alltid har hatt ansvar for alt det praktiske og som mekleren sa det er ofte lurt at en har hovedansvaret for det slik at det går på rutine og av seg selv.

Glemte å si at han nevnte at jeg hadde villet snakket om oss som gjorde at han ikke orket samarbeide med meg tidligere. Jeg hadde behov for å lufte meg pga ingen samtale etter vi gikk fra hverandre og det har vel vært på en måte terapi for meg og det har skiftet veldig fra dag til dag og vært mye frustrert og lei meg. Det er vel en sorgprosess og som damen sa var dette helt normalt. Jeg har samtdig kun snakket om ungene når vi har snakket sammen og klart å bitt i meg bitterheten og aldri nektet eller straffet han på noen som helst måte. Det har han gjort og som han sa var det pga jeg hadde sendt mail til han. Mekleren sa at det virket som vi nå var snart klar for å dra glidelåsen helt igjen, altså at vi var ferdig i prossesen oss to og at nå var det viktig å fokusere på ungene. Noe jeg hele tiden har gjort og ingentig jeg heller ønsker er at vi kan være fleksibel og ha en god dialog og få til et samarbeid så vi og ungene kan leve med og de har nytte av.

Takk for du orket lese alt dette. Sitter med mye frustasjon og føler meg ganske sliten og tom akkurat nå. Så får vi se hva vi blir enige i på neste mekling i August.

[Gjest Gjest]

Huff, dette er ikke så enkelt, føler med deg.

Samtidig tror jeg dette også er ganske tøft for mannen her. Han fremstår ganske så ego og usympatisk sånn du beskriver han, og det er han sikkert. Men likevel, jeg har sett den andre siden av en lignende situasjon hos min mann. Han og eksen gikk til mekling. De var svært uenige, og de opplevde også selve meklingen ulikt. Jeg tror hun opplevde han som veldig ego, og at han bare var ute etter å få 3 meklinger på papiret, som var det som måtte til for å få saken til retten. Da hun og mekler var enige om det meste, og mannen min opplevde å ikke bli hørt, var det nettop det som skjedde. Det endte med forlik i retten, og en avtale som ingen av partene var fornøyd med. Men men. Uansett, det er mulig at han ikke opplevde mekleren som like nøytral som det du gjorde, utifra den reaksjonen du beskriver. Jeg tror også at menn innimellom kan føle seg svake i systemet, da de vet at de har lite de skulle sagt i realiteten angående samvær.

I tillegg gjør det økomiske systemet med samvær at det koster far mye mer å ha barna på kvelder, enn det gjør netter. Dette oppleves for mange urettferdig, spesielt hvis man har trang økonomi. Det høres ut som han har det, siden han ikke får kjøpt seg noe eget. Jeg tenkte her at han burde iallfall leid seg noe i mellomtiden, både han og barna ville kanskje ha godt av at han hadde sitt eget sted før han flytter inn hos den nye damen.

Det kan også hende at han har opplevd at han ikke får ha barna så mye, og at du har brukt barna som "våpen", for å få snakke med han om dere to, når han ikke har ønsket det. Han kan ha følt det vanskelig å ta kontakt med deg for å spørre om barna, fordi han trodde at du da ville ta opp/krangle om dere to.

Jeg kjenner han ikke, og forsøker ikke å unnskylde han, men jeg bare tenker her at det vanligvis ikke er så svart hvitt som at en far bare er ute etter det økonomiske fremfor å være sammen med barna. Det finnes sikkert noen sånne mennesker, men jeg vil tro de aller fleste er normale, og glade i barna sine, og savner dem.

Det virker som du har masse vonde følelser i forhold til deres brudd, og at han også syns dette er vanskelig, siden han ikke vil snakke om det. Kanskje kunne det hjelpe deg å få snakke med noen på egen hånd, og få grumset ut av systemet? Jeg syns det er flott at du prøver så godt du kan å få til det du mener er best for barna, og å kommunisere via mekling med han. Kanskje det kan være lurt å ha det meste av kommunikasjonen skriftlig i sommer, for å unngå konfrontasjoner, og å få roet ned situasjonen før neste mekling? Kanskje går det mye bedre neste gang.

Håper virkelig dere klarer å få til noe som fungerer, spesielt for barna, men også for dere to. Hvis barna skal ha det bra, er det viktig at dere også har det greit, og har "fred" med hverandre. Lykke til, kos deg med barna i sommer!

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for en flott tilbakemelding. Jeg skjønner hans frustasjon, men synst han kunne prøvd å snakket sakelig med meg. Hadde han holdt seg til avtalen så hadde dette aldri skjedd. Vi hadde privat avtale om 4000 kr i bidrag for alle 3 per mnd som han bare kuttet ut å betale. Han burde ringt meg å fortalt at han ikke hadde råd til det eller om han kunne utsette det. Jeg skjønner at flere netter på papiret er til fordel for han økonomisk. Hovedgrunnen er a jeg ikke ønsker å forandre så mye på samværet nå pga at ungene endelig har fått roen og siden vi skal flyttet innen 1 år er det heller ikke så lurt å skifte så mye frem og tilbake.

Spørte han idag om når han hadde tenkt å flytte inn til dama si. Da ble han sint og sa vet du når dere skal flytte. Det hadde vært noe annet om han bodde for seg selv. Kanskje ikke ungene blir preget av en natt eller to midt i uken sammen med kusinene sine og damen til mannen sin sønn og de andre voksne, men de fleste sier at dette ikke er stabilit nok og slik situasjonen er idag er det best at de sover mest her. Uansett kommer jeg til å tenke på dette i ferien og gå på neste mekling og prøve å bli enig med han.

Det er uansett ikke så modent å angripe meg der idag og dra fram ting om det som var eller å komme me usanne påstander. Det å høre at han sier jeg aldri har vært til stede for ungene mine stikker dypt, men han vet innerst inne at dette ikke stemmer. Han lyger og husker nok kun den siste som er negativt. Han er nok så fortvilt at han ikke klarer å tenke klart, men det nytter ikke prøve å snakke med han en gang. Da avbryter han meg og sier bare usakelige ting. Han hadde heller svært få argumenter eller tanker om hva han trodde var det beste for ungene. Det eneste han sa var at ungene storkoser seg begge steder og at jeg ønsker ha de mest mulig.

Han nevnte også at nav hadde tatt utgangspungt i lønnen han hadde ifjor og at det ikke kunne endres på uten ny samværsavtale. Synst det hørtes veldig rart ut. Han gadd ikke sende inn info ang inntekt, men det må jo gå an å sende inn nye inntektsopplysninger vel?

Nå kan jeg vente meg med en del uker med minimalt med kontakt og bitterhet og sinne mot meg og det er bare trist. Jeg vil jo ikke ha det sånn og tenker at jeg kanskje bare må prøve å møte han på halvveien.

Mekleren var veldig nøytral og kom ikke med inspill når vi snakket sammen, men kun stillte spørsmål om hva vi tenkte og til hver av oss. Hun spørte også hvordan det var der han bodde. Eksen klarte ikke svare på det. Han begynnte å forsvare seg og angripe når jeg nevnte at jeg ikke synst hans bosituasjon var stabil nok for ungene sånn som det er nå. De har jo flyttet en gang tidligere fra 2 barn og det blit mye for dem å forholde seg til. Hun la seg nok opp en tanke og sikkert vanskelig å si så mye uten å kjenne til ungene og situasjonen.

Det kan uansett bare bli bedre en hva det har vært og håper vi kan holde fokus og at samarbeide blir bedre og bedre. Tror når alt har roet seg og vi kommer til en løsning så blir det mye bedre. Det er kun når det gjelder ting han er uenig i det blir krig. Han sa at han kunne ha et par netter mer frem til vi flytter. Jeg sa han skulle få lov å ha de like mye når vi flyttet og at det er jo ikke problem å hente de der, men dette mente han var et stort problem og bare stress og da ville han kun ha en helg.

Jeg skal prøve så godt jeg kan å slappe av i ferien uten å tenke så masse, men enklere sagt en gjort. Det ordner seg alltid på et vis og uansett godt at han skjønner at jeg vil flytte og at han er forberett på det.

[Gjest mia]

Hei igjen

Det er forferdelig slitsomt i prossessen du er i nå og håper du makter å holde energien oppe for barna. Har vært/er i samme situasjon selv og forstår så altfor godt at det er mange faktorer som til sammen blander seg sammen og føles kaotisk.

Som jeg sa i tidligere innlegg kan prossessen gjøres enklere ved å bestemme seg for hva viktigste faktorene er, og ikke gå med på noe som strider totalt med magefølelsen/fornuften. Dette hjalp og hjelper i alle fall meg veldig når usaklighetene kommer fra barnas far. (mye slikt som du nevner men dessverre mer ondsinnet).

Jeg synes du opptrådde flott på møtet. Det er sannelig ikke lett å holde hodet kaldt når man får høre masse ting man selv vet ikke er sanne, og man må absolutt ha opplevet en slik situasjon for å forstå hvor krenkene og ødeleggende det kan være. I tillegg virker det som du fikk tatt opp mye av problematikken dere sliter med.

Som i innlegget over, nevner jeg også terapi i en slik prosess. Ikke fordi man er syk men som et balansepunkt i en vanskelig periode. Jeg hadde god nytte av dette og hadde samtaler ett drøyt år.

Ikke la deg vippe av pinnen - gode intensjoner eller ikke, kan hverken barnas mor eller far få frem fornuftige løsninger basert på den som slenger mest dritt om den andre. I ditt tilfelle får far begynne å oppføre seg respektfullt og slutte å syte.

Forresten: Har forsøkt å svare nøytralt og uten at mine opplevelser skal farge oppfatningen. Synes du virker reflektert og ærlig. Dette roer seg etterhvert og du er også ansvarlig for på hvilke måter løsninger skal komme fremover så sett standarden. Kommunikasjon på mail, som også nevnt ovenfor, fungerer bra! Ingen misforståelser når det står svart på hvitt.

Masse gode ønsker!!

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk snille deg.

Tusen takk.

Jeg har prøvd å forklart han at både lærer og de i barnehage har sagt at den ordningen vi har når virker mye bedre for ungene. Jeg føler jeg ikke fikk sagt nok og det er ikke lett å skal argumentere når han sitter der å fnyser av meg og rister på hode og kommer med usakelige innspill og nevner helt andre ting og avbryter og prøver å innvikle det som jeg er en dårlig mor.

Jeg kjenner også at jeg blir usikker om jeg gjør det som er det beste. Somsagt hadde saken vært noe annet om han bodde for seg selv. Det er også mye bedre nå som jeg slipper å irritere meg over klær som ikke er på plass og at lekser blir glemt, men det er jo ikke en god nok grunn for å nekte han en natt eller to mer. Men jeg er redd for at ungene blir forvirret over det, selv om de koser seg hos faren når de er der tror jeg det er bedre om de sover her. Hadde det vært vanskelig for de å bli levert hadde jeg ikke tvilt på om det var bedre at de sov der, men det har gått så fint og de vil alltid komme hjem til meg uten problemer og er blid og fornøyd. Hadde vi hatt en grei tone og han behandlet meg mer repekt så hadde også saken vært en annen, så magefølesen sier at jeg ikke bør gå med på det pga det totale, men alikevel sitter jeg igjen med dårlig samvittighet.

Jeg har tenkt lenge på terapi og hadde nok hatt behov for det og jeg burde nok gjort det. Kanskje legen kan sende henvising om jeg ikke kan få noen timer på famvernkontoret aleine også. Det er vanskelig når jeg og min eks overhode ikke kan snakke sammen. Han er helt umulig der og sier minst mulig og kommer sjelden med innspill og sakelige diskusjoner. Ser knappt på meg og virker uintressert. Da tenker jeg på samtaler ang ungene og diskusjoner rundt de, er så masse småting som jeg føler vi trenger å snakke om innimellom. Vi fikk snakket litt sammen på venterommet idag og jeg ser hvor viktig det er. Alt i fra bleieslutt og trassing til han mellomste osv.

Mekleren teinet opp en sommerfugl idag. Barna i midten og oss på gver sin vinge og at ungene var på begge sine vinger. Dette er så viktig. Vi er en del av hverdagen deres og de flyr frem og tilbake og skal måtte forholde seg til to forskjellige familier resten av oppveksten.

[Gjest jomfrua]

Jeg er veldig enig med mia her.

Men jeg har allikevel lyst til å si en ting, og jeg har vært gjennom dette MANGE ganger:

Vit at mekleren er en mekler. For å gjøre en god jobb, så bringer mekleren dere til enigheter akkurat der dere sitter da. Da er mekleren ferdig med en god jobb.

Her er det viktig at du holder ditt hode på rett plass. Mekleren er ikke den som står i situasjonene etterpå når dere går ut av kontoret. Mekleren er fornøyd med sin innsats når dere går ut derfra og sier ja begge to.

Ditt perspektiv på være på nå OG fremtiden - hvordan ting fungerer for ungene - ikke å være imøtekommende med mekleren.

Ville bare at du skal ha det litt i hodet - rollen til mekleren :)Jeg har opplevd meklere som "møter på halvveien" hele tiden. Greit nok på en måte. Men til slutt og på noen felt så er det kanskje ikke noe mer halvvei. Så tenk livssituasjonen og fremtiden - ikke tenk å måtte tilfredsstille mekleren og være imøtekommende fordi en "erfaren mekler" sier..... Han er nemlig ikke der når dere går ut døra

[Gjest Gjest]

Hei igjen, jeg er anonym fra lenger oppe. Glemte å si at ettersom vi også bor en halvtime unna barna, så har vi ikke samvær med barna midt i uka, det ville blitt for lite tid, og for mye stress med en ettermiddag. Det vi gjør er å ha barna fra fredag til mandag, hvor pappa leverer i barnehagen. Og henter på barnehagen på fredager. Dette gjør samværene roligere, og i en konflikttid kan det være greit at mor og far ikke møtes et par ganger i uka ved overlevering. Da går stresset mindre ut over barna. Men det krever selvsagt god og utfyllende kommunikasjon per mail/sms/telefon. Det ville også gitt han den ekstra natten han trenger for å endre på bidraget, uten at samværene blir uroligere for barna. Men jeg mener han bør skaffe et godt rolig hjem å ha barna på først. Han burde være i stand til å leie, om ikke han kan kjøpe. Om barna må dele litt rom osv, er ikke så viktig, som det at de får være hos far uten tanter/onkler og søskenbarn, spesielt i denne fasen når de nettopp må venne seg til å ikke ha pappa hjemme hele tiden.

Et kompromiss kan jo være at han betaler litt mindre i bidrag for å få råd til å skaffe et skikkelig sted, mot at han har dem en natt ekstra per samvær.

[Cava Queen]

Jeg ville gitt den ekstra natten.

Også ville jeg ha ventet med 50/50 til ungene ønsket det selv.

Mine ønsket det da de gikk 4-5 klasse var det vel (?). De kom da hjem og sa at de også ville bo sånn annenhver uke som mange venner gjorde. Også prøvde vi det og det funket utmerket. Men det krever god kommunikasjon mellom foreldrene og det krever også at du godtar å ha mer kommunikasjon og planlegging med eksen din. Dere bør være over krangle/bitterhet/konflikt-fasen rett etter bruddet! Også må begge hjemmene være ordentlig HJEM for barna!! Ellers er det jo utrolig hva barn klarer å tilpasse seg til da - så lenge de føler seg elsket og er trygge og forstår at mamma og pappa ikke er uvenner eller uenige om dem.

[Gjest AnonymBruker]

Takk for svar allesammen. Jeg skal tenke på dette i ferien og har lyst å foreslå at jeg vil at han skal bo på et fast sted før han får mer netter. Dersom vi endrer dette på samværsattesen nå så kan det kanskje være vanskelig å få endret på den igjen når vi flytter?

Uansett er det ferietid nå og vi skal ikke på ny mekling før i August og ting kan være forandret til da med tanke på hans bosituasjon.

Ang mekleren så har ikke jeg hatt noe baktanke med å være imøtekommendes med henne. Jeg ville få ut det jeg tenker og hvordan det har fungert og hvordan vi kan få til et bedre samarbeid i fremtiden. Første gangen vi var der var den mekleren mye flinkere på å fortelle hva som var viktig å tenke på ang ungene. Hun igår fikk oss ikke til å samarbeide. Vi gikk der i frå som uvenner rett og seltt. Jeg får la de roe seg litt ned og prøve så godt jeg kan får å få dette til.

Jeg kommer til å gå med flere netter om det viser seg at det kanskje er bedre, men først må vi ha en bedre tone og han et stabilt bosted. Veldig vanskelig å vite hvordan ungene takler å ha det slik som det er nå.