waco Skrevet 7. juni 2010 #1 Skrevet 7. juni 2010 Jeg har lenge gått rundt og grunnet på hvorfor mennesker under tredve er så utakknemlige. Det har nok noe med oppveksten å gjøre tror jeg. Man setter ikke pris på tingene idag virker det som. La meg forklare. - Da jeg vokste opp på åttitallet hadde vi som var barn dengang en halvtime med barnetv mellom klokka atten og atten tredve. Halvsju lørdager begynte et program som het halvsju for litt større barn. Dengang ble dagsrevyen sendt klokka 1930 på kvelden fordi en del av innslagene var upassende for barn. En gang i uka kringkastet nrk et fiksjonsarrangert kriminalserie. Den kaltes detekttimen og ble sendt på fredager. Som regel var det derrick. Tegnefilmer som tom & jerry ble sendt kanskje en gang i løpet av åtti-tallet fordi vi kunne se disneytegnefilmer en gang i året, - og da var det julaften! Tror ikke folk som har vokst opp etter nittitallet egentlig forstår hvor liten pris de egentlig setter på friheten sin? At de ikke forstår at dersom tankene og minnene ikke blir styrt av staten så er vi ville veier? Eller hvorfor tror dere at mennesker under tredve er så utakknemlige?
Inx Skrevet 7. juni 2010 #2 Skrevet 7. juni 2010 Svaret ligger vel nesten i innlegget ditt: Det er vanskelig å sette pris på selvfølgeligheter.
Gjest AnonymBruker Skrevet 7. juni 2010 #3 Skrevet 7. juni 2010 er det ikke "curlinggenerasjonen" de kalles, de som er så vant til at foreldre går foran og "koster" veien ren for problemer og tilrettelegger alt? jeg synes ofte unge mennesker er veldig historieløse, de setter ikke pris på den friheten de har, som andre har kjempet frem, eller setter seg og sitt liv i en litt større sammenheng, synes egoismen har blitt altfor fremtredende i dette samfunnet
Gjest AnonymBruker Skrevet 7. juni 2010 #4 Skrevet 7. juni 2010 er det ikke "curlinggenerasjonen" de kalles, de som er så vant til at foreldre går foran og "koster" veien ren for problemer og tilrettelegger alt? jeg synes ofte unge mennesker er veldig historieløse, de setter ikke pris på den friheten de har, som andre har kjempet frem, eller setter seg og sitt liv i en litt større sammenheng, synes egoismen har blitt altfor fremtredende i dette samfunnet Der skriver du jo noe man bør tenke på.. - ligger ikke skylda like mye på de foreldrene som går foran og koster veien?
Gjest gjestdeluxe Skrevet 7. juni 2010 #5 Skrevet 7. juni 2010 (endret) Eller hvorfor tror dere at mennesker under tredve er så utakknemlige? Det tror jeg ikke at de er, og hvis du kan huske tilbake til da du selv var veldig ung, var det sikkert alltid noen eldre som sa at din generasjon var utakknemlige og hadde det alt for lett? Generasjonen under 30 er visstnok vant til å få bekreftelse og tilbakemelding på hva de gjør i arbeidslivet, og det forventer de, har jeg lest. Det stemmer forøvrig med hva jeg kan se hos mine kolleger som er under 30: de starter med "se her, se her" i et års tid, så er de mer eller mindre selvgående etterpå. Ellers kan jeg ikke se hos folk jeg kjenner under 30 at de er mer utakknemlig enn andre. Endret 7. juni 2010 av gjestdeluxe
Gjest AnonymBruker Skrevet 7. juni 2010 #6 Skrevet 7. juni 2010 Enig i det. Men den økonomiske velstanden de siste 20 årene har skapt disse curlingforeldrene som bare gir og gir. Alt er jo tilgjengelig nå også da, som TS nevner, vi hadde ting å se frem til og vi gledet oss over det.
Gjest Vitaminbjørn Skrevet 7. juni 2010 #7 Skrevet 7. juni 2010 "Ungdommen nå til dags har det for lett." Det har de strengt tatt sagt i alle år. Tenk på den tiden da de danset offentlig og jentene viste anklene sine, DET VAR JO HELT VILT! Alltids noen som mener den yngre garde er utakknemlige og bortskjemte. Bare fordi teknologien og vitenskapen baner vei for en lettere hverdag.
fink Skrevet 7. juni 2010 #8 Skrevet 7. juni 2010 Jeg har lenge gått rundt og grunnet på hvorfor mennesker under tredve er så utakknemlige. Det har nok noe med oppveksten å gjøre tror jeg. Man setter ikke pris på tingene idag virker det som. La meg forklare. - Da jeg vokste opp på åttitallet hadde vi som var barn dengang en halvtime med barnetv mellom klokka atten og atten tredve. Halvsju lørdager begynte et program som het halvsju for litt større barn. Dengang ble dagsrevyen sendt klokka 1930 på kvelden fordi en del av innslagene var upassende for barn. En gang i uka kringkastet nrk et fiksjonsarrangert kriminalserie. Den kaltes detekttimen og ble sendt på fredager. Som regel var det derrick. Tegnefilmer som tom & jerry ble sendt kanskje en gang i løpet av åtti-tallet fordi vi kunne se disneytegnefilmer en gang i året, - og da var det julaften! Tror ikke folk som har vokst opp etter nittitallet egentlig forstår hvor liten pris de egentlig setter på friheten sin? At de ikke forstår at dersom tankene og minnene ikke blir styrt av staten så er vi ville veier? Eller hvorfor tror dere at mennesker under tredve er så utakknemlige? Vel, jeg vokste opp på 90-tallet, og kan ikke si jeg har vært særlig opptatt av TV, så jeg skjønner egentlig ikke poenget ditt. På fritida lå vi i telt i hagene til hverandre, hoppet på trampoline, spilte ball, og lekte gjemsel ute. Hva mener du med utakknemlig, hva har det med TV å gjøre, og hvilken frihet snakker du om? Du vokste opp på 80-tallet, hva tror du de som var voksne sa om dere da du vokste opp? Antakeligvis at dere var noen bortskjemte snørrunger. Hva får deg til å tro at akkurat din generasjon er den siste det blir folk ut av?
Frk Snasen Skrevet 7. juni 2010 #9 Skrevet 7. juni 2010 (endret) Jeg har lenge gått og grunnet på hvorfor menn (ja, spesielt menn) over tredve er så inngrodde i sine snevre meninger. Hilsen takknemlig kvinneben i tyveårene. Endret 7. juni 2010 av Frk Snasen
Gjest Katee Skrevet 7. juni 2010 #10 Skrevet 7. juni 2010 Vi er ikke utakknemlige. Vi er bare litt irriterte fordi vi må betale lisens slik at du kan se på NRK og mimre om gamle dager da alt var så mye bedre og ungdommen oppførte seg... Trenger jeg flagge???
Krummelure Skrevet 7. juni 2010 #11 Skrevet 7. juni 2010 Som man sår, høster man. Det er jo ikke barnas skyld at alt blir tilrettelagt? Det er vi foreldrene(som vokste opp på 80-tallet!!), som må lære barna å sette pris på de små tingene i livet....
Frøysa Skrevet 7. juni 2010 #12 Skrevet 7. juni 2010 Samme her, vokst opp på 90-tallet. Telting på terassen, leking i hagen i ett kjør og egne landsbyer oppi skogen. Ikke noe tv-generasjon på meg... Og jeg setter pris på de små tingene i livet; Som å padle i kajakk og komme nærmt inn på dyrelivet eller bare sitte ute og prate med gode venner (Noe jeg heller ikke tar for gitt). Og jeg er rimelig takknemlig og glad for at ting har ordnet seg etter en tøff periode. Så alle er vel ikke slik som du beskriver. Blir som for meg å si at alle over 50 er satt og kjedelige Noen er selvfølgelige dette, mens andre igjen er like sprudlende og eventyrlysten som når de var 20. ... Men ser hvor du vil hen, mange barn i dag som ser barne-tv i flere timer. Ikke nok med en halvtime. Kanskje for å gi foreldrene avlastning? Kanskje for de er vant til å få viljen sin? Ikke vet jeg, men tilgangen er jo hvertfall der i høyeste grad.
Øs pøs Skrevet 7. juni 2010 #13 Skrevet 7. juni 2010 Må si meg noe enig med deg altså! Ser at det er alt for mange saom tar ting for gitt. Kjenner folk som ikke jobber fordi drømmejobben ikke har ramlet i fanget på dem, så da er det greit å få penger fra nav Jeg er selv få år unna 30 og jobber og studerer. Ikke noe lat altså. Men når det kommer til tv så vil jeg ha maaange kanaler. slik at når jeg engang har tid, så kan jeg glane på noe bra
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå