brudgommen forstår ikke

[Holly Hobbie]

Dette blir nok et langt innlegg, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Saken er den at jeg har vært sammen med kjæresten min i over tre år. Vi har aldri bodd sammen, og har tilmed bodd i forskjellig byer (og nå land) store deler av tiden. Likevel har vi klart å holde liv i forholdet, og det kjennes som et solid forhold. Vi deler sorger og gleder og har prioritert ferier sammen, både i Norge og i utlandet, for å se hverandre mest mulig under forholdene (han fikk seg jobb langt unna der jeg bodde i fjor, mens jeg har studert hele tiden og blr ferdig om noen uker).

Vi har diskutert fremtiden en del i det siste, i og med at jeg skal flytte etter og bosette meg i samme by som ham om ikke lenge. Vi har tenkt å gifte oss ganske raskt, men siden vi ikke har vært så nær innpå hverandre som de fleste i faste, seriøse forhold er blir det jo en overgang. Han vil ikke bo sammen før vi gifter oss, han mener man skal ha noe å se frem til og vil ikke "ødelegge" spenningsmomentene for mye. Dessuten er han nok preget av sin familie. Han har ganske gamle foreldre, av den "gamle skolen", som giftet seg uten å ha hatt sex en gang (dette er over 40 år siden - kjæresten min er attpåklatt!). Dette har jeg gått med på - jeg skal bo i hans nyinnkjøpte hus inntil vi blir gift. Vi kommer jo til å treffes nesten hver kveld og sikkert overnatte der sammen - vi er ikke like jomfrunalske som hans foreldre var! Mamma og pappa (pluss diverse andre) synes det er rart at vi ikke skal bo sammen først for å "teste ut" forholdet, men jeg synes selv det er ganske romantisk å vente.

Nok om det, det var egentlig en digresjon...saken er den at han ikke har fridd ennå! Det høres sikkert helt på trynet ut, og det er det også. Han mener at vi absolutt bør gifte oss neste høst (da har vi ventet lenge nok), men han vil ikke fri før jeg er flyttet over til hans by og vært der en liten stund. Det er egentlig min "skyld" at vi begynte å tenke på det nå, vi begynte å snakke om det på telefonen for en måned siden og vi vil begge at det skal skje neste høst. Han tror visst det holder med tre-fire måneders planlegging! Men de stedene jeg har snakket med (selskapslokaler) er nesten fullbooket alllerede, og vi får inntrykk av at vi må sette av datoen nå. Det har vi også gjort - kirken er booket, vi forhandler med to mulige selskapslokaler og snart må vi velge og skrive under en midlertidig kontrakt (med depositum).

Jeg har prøvd å forklare at vi må booke nå til kjæresten min, men da mener han det er utpressing! Likevel vil han at jeg skal finne mulige lokaler og gjøre forberedelser slik at vi kan "pull the trigger" når vi endelig blir forlovet (han vil gjøre noe romantisk ut av det, kanskje når vi er på ferie i vinter)...jeg har prøvd å si at da blir det vanskelig å få velge på øverste hylle, de fleste booker 12-9 måneder på forhånd! Da blir det bare krangling, kjæresten min påstår at jeg kun tenker praktisk, kunne vi ikke finne en tom låve og gjøre det hyggelig der - mine foreldre, som skal betale gildet, synes det virker litt snålt av ham å si sånt - tomme låver er det ikke så mange av, og de har vel hverken toaletter, varmeovner eller rent gulv...Jeg blir helt gal! Aldri har jeg kranglet så mye med kjæresten min! Nå sier han heldigvis at jeg kan bestemme hvor det skal være (skal likevel vise ham alternativene når han kommer på besøk) men jeg blir så frustrert...! Hjelp meg, kloke bridezillas! Jeg føler det blir en maktkamp ut av det! Jeg vil ikke tvinge ham til å gifte seg, tvert i mot tror jeg han har vært klar for det lenge så det er jo ikke det jeg gjør, men han føler nok at han er blitt fratatt noe av sin mandighet ved at han ikke har fridd - men jeg synes det er koselig å bli fridd til selv om man egentlig har bestemt seg!

Hva bør jeg gjøre for å sikre at min kjæreste ikke føler seg presset, samtidig som jeg planlegger alt? jeg kan jo gjøre alt i all hemmelighet (det har faktisk kjæresten min foreslått!) men det er jo synd å bruke tid, krefter og kanskje penger på noe som ikke blir noe av! Selv om min kjæreste sier han har all intensjon om å gifte seg med meg...

:-?

[Gjest Tex]

Jeg vil ikke tvinge ham til å gifte seg, tvert i mot tror jeg han har vært klar for det lenge så det er jo ikke det jeg gjør........

....hva bør jeg gjøre for å sikre at min kjæreste ikke føler seg presset, samtidig som jeg planlegger alt? jeg kan jo gjøre alt i all hemmelighet...

Kjære venn, mener du alvor....??

Har du tenkt å planlegge bryllup i hemmelighet, bak hans rygg, for at han ikke skal føle seg presset? Hva i allverden er det for en start på ekteskapet?

Jeg syns du skal ta det litt med ro her, han har faktisk ikke fridd og dere har ingen fastsatt dato, ikke vil han sette en dato og ikke vil ha planlegge bryllup...

Slapp av litt nå, vennen, jeg tror aldri det kan komme noe godt ut av det der....

Og hvorfor har du det så innmari travelt når han helt tydelig ikke vil være med på leken ennå....??

[Cajsa]

Dette høres komplisert ut! Ikke for å høres stygg ut, men jeg er glad jeg ikke er i dine sko.. Jeg har en overbevisning om at det er nødvendig å bo sammen en periode for å vite om det er det riktige... Ihvertfall for min del. Nok om det.

Vi har forlovet oss nå, og planlegger bryllup først om to år. Synes personlig at det er så mye tid som trengs, for å finne ut hvor og når en vil ha bryllupet, slik at det blir en bra dag.

Det er jo synd om dere gifter dere for å få muligheten til å bo sammen...? Det var sånn jeg forstod det.

Hvis jeg hadde vært deg, ville jeg kanskje sagt fra til kjæresten hvor lang tid det tar å planlegge et bryllup (et år?) og lagt ifra meg planleggingen helt til det ble forlovelse. Forberedelser er noe som er utrolig flott å gjøre sammen! Det å glede seg sammen er jo en stor del av det hele?!

Lykke til uansett!

[VesleBråka]

Gift dere på våren istedet, det blir da bare noen måneder i forskjell. Jeg hadde IKKE giddet å bestille ting hvis ikke han er helt med. Da hadde jeg ventet på hans frieri, og så funnet passende dato deretter (som jo da blir mye lengre frem i tid enn han innbiller seg). Du har jo prøvd å forklare ham at det er slik det henger sammen. Tror han ikke på deg, får han merke det selv da, du kan jo til og med vente på frieri, og så la ham gjøre research på passende festlokaler når det er tid for dette.. ettersom du har tilbydd deg, men han ikke var klar da. Da blir det hans tur neste gang.

[TefrA]

Hvorfor i allverden venter du på at han skal fri når dere har bestemt dere for å gifte dere? Ikke nødvendig med noe frieri da vel?

Det har virker som om dere har temmelig forskjellige ønsker for hvordan bryllupet skal være. Tror derer må gå noen runder sammen før det blir bryllup.

Jeg har full respekt for folk som ikke vil være samboere før de gifter seg, men jeg forstår det ikke helt.

TefrA

[Gjest Poirot]

Jeg ville ha ventet....

Det er forskjell på avstandsforhold og hverdag.

[Pip]

Heisann!

Jeg må si meg enig med Donpedro her... De første par årene jeg og min kjære var sammen, bodde vi også på hver vår kant. Det var spennende år, og vi begynte etterhvert å bli ganske sikre på at vi ville satse skikkelig på dette forholdet. Etter de to årene flyttet vi til samme by for å studere. Vi ville heller ikke bo sammen før vi giftet oss (vet om mange som ikke gjør det - det er ikke SÅ uvanlig som det kan virke som her...), så vi bodde på hver vår hybel. Kjempegøy - besøkte hverandre hver dag, engasjerte oss i de samme tingene etc. Men jeg er jammen glad for at vi ikke giftet oss før vi hadde bodd på samme sted i noen år - hadde opplevd en masse 'hverdagsting' sammen, gått hverandre skikkelig på nervene osv. Ble tryggere på hverandre da, og på forholdet. Giftet oss i juni i år, bor nå sammen, og har det helt topp!!!

Men altså, hvis jeg var deg, ville jeg venta litt. Gi hverandre litt tid - dere har vel ikke noen grunn til hastverk??

[Miracl3]

Tror det er lurt å bo sammen en tid før bryllupet. Selv har jeg bodd sammen med min kjære i snart 4 år og syntes det er viktig å kjenne hverandre godt.

[Tusenfryd]

Vi giftet oss i oktober - satte datoen et halvår før - og hadde ingen problemer med å få det lokalet, fotografen eller kirken vi ville. Straks du er over i siste halvdel av september er det ikke samme trøkk på ting.

Så hvis du kan trekke dte ut en måned og ikke velge presstiden i august - så løser dette seg helt sikkert.

Om dere skal bo sammen eller ikke, har dere funnet ut av og funnet det som passer for dere - det skal jeg ikke legge meg oppi.

Men tante må få si at å presse et mannfolk fører aldri noe godt med seg.

Dere er to om et bryllup og to i et ekteskap - lurendreierier før dere i det hele tatt får startet på dette er lite smart.

[Gjest Anonymous]

det høres ut som om dere har vidt forskjellige tanker om hvordan et bryllup skal være, samt store kommunikasjonsproblemer

gå hjem og jobb med forholdet ditt før du i det hele tatt vurderer bryllup..!

personlig ville jeg ikke satsa på en så konservativ type.. men det valget er selvfølgelig helt opp til deg..

[nessi]

Huff, dette hørtes vanskelig ut. Glad jeg ikke er i ditt sted.

Skjønner at du er i tvil om hva du skal gjøre. Personlig ville jeg aldri begynt å planlegge et bryllup hvis ikke datoen var satt, men så ville heller ikke jeg ha giftet meg med en type uten å ha bodd sammen med han en stund først. Jeg er av den mening at man har et annet forhold når man bor på hvert sitt sted, enn når man bor sammen. Har dere felles leilighet er det ikke så lett å gjemme seg hvis man blir sint på den andre, eller bare har lyst på tid for seg selv. Dette bør testes ut synes jeg.

Vet ikke hva jeg skal råde deg til. Be om en dato, og si du ikke begynner planleggingen før denne er satt ......

[Gjest Anonymous]

Vet ikke hva jeg skal råde deg til. Be om en dato, og si du ikke begynner planleggingen før denne er satt ......

og gi klar beskjed om hvor lang tid du trenger dersom du skal planlegge det .. (så får han planlegge det på kortere tid dersom han heller vi ta ansvaret.. )

[Solstrålen]

Må si meg enig med DonPedro og Pip..

Vi hadde samme situasjon for noen år tilbake. Vi hadde alltid bodd på hver vår kant av landet, og også i forskjellige verdensdeler en stund. Så bestemte vi oss for at vi ikke ville ha det sånn lengre, og at vi ville flytte sammen. Vi er ikke særlig tilhengere av samboerskap og det var en vanskelig avgjørelse for oss.. Men vi følte vi var for unge til å gifte oss da, og at vi ikke visste hvordan vi ville klare hverdagen sammen. Er noe HELT annet å være sammen i ferier, helger osv.. TRO MEG!

Så da flyttet vi sammen (fant ut det var bare tull å betale 2 husleier når vi kom til å være sammen og sove sammen hele tiden likevel)..

Etter 6 mnd samboerskap forlovet vi oss, og giftet oss 16 mnd etter der igjen (juni i år)..

Menn forstår bare ikke dette med bryllup og sånn.. De ER bare sånn. Tenker at alt er så enkelt og greit å få til.. Vips så er alt tilgjengelig og alt er i orden.. Jepp, vi har vel alle vært der..

Men hvis dere ønsker å gifte dere på høsten, trenger dere ikke 9-12 mnd planleggingstid.. Men det er selvfølgelig greit hvis dere har andre ting å tenke på itillegg (jobb /studier osv) På høst /vinter er det nok med 3-6 mnd...

Men som TefrA sier: hvorfor venter du på at han skal fri? Dere har jo allerede bestemt dere for at dere ønsker å gifte dere og har jo så smått begynt planleggingen. Du skriver at dere har allerede satt av datoen og kirken er booket og at dere forhandler med selskapslokalene....

HVA ER PROBLEMET? Dere er jo teoretisk forlovet da! Forlovet er jo at dere lover at dere skal gifte dere med hverandre.. Er det ikke det dere har gjort, når dere har booket kirke og planlegger bryllupet???????

Tror nok du bør sette deg ned og snakke med typen jeg... Jeg hadde ikke orket å ha en så sær type i hus.. Har dere bestemt dere for å gifte dere neste høst, så har dere bestemt det..

Og, forresten.. Hvorfor frir ikke du, hvis dere ABSOLUTT skal ha et frieri nå..???

Lykke til

[monja]

Dette høres ut som en litt kinkig situasjon synes jeg, og om det finnes noen enkel løsning på dette aner ikke jeg. Uansett, hvorfor vente på hans frieri når dere alt har booket kirke? Trodde man fridde først og så booket kirken jeg? Dessuten kan jo du fri til han da? Det er jo like vanlig det....

Om det å ikke bo sammen før bryllupet: Det er jo flere som ikke gjør det, selv om jeg personlig ikke hadde klart å gifte meg med en mann jeg ikke hadde bodd med først. Kanskje er det noe mer romantisk over at man ikke har bodd sammen, men det er vel mest vanlig for dem som sparer seg til bryllupsnatta?!?

Og hvorfor er det egentlig et problem med selskapslokalet? Dere har jo tydeligvis blitt enige om at dere skal booke kirke så lenge før, og da er det vel ikke noe problem med lokalet heller? Eller?? Unnskyld, men jeg forsto ikke helt det problemet jeg....

Sånn i all helhet synes jeg nok du kanskje bør si til kjæresten din at du vi l utsette bryllupet, for han høres ikke akkurat ut som om han vil gifte seg. Iallefall er det veldig motstridende det han sier....Og at å bestille selskapslokalet ett år i forveien er utpressing?!? :o

Nei, jeg kan nok ikke gi deg svar på hva du skal gjøre, men for min del hadde det neppe blitt noe bryllup. :-?

[Gjest Kittybride-ulogget nå]

Takk for respons. det er egentlig ikke min ide å gjøre forberedelser i hemmelighet...det var min kjære som sa det! Han vil nemlig så gjerne fri til meg, men så har ikke tullingen fått ut fingeren...og så begynte vi plutselig å snakke om bryllup, og jeg ringte kirken, de hadde en lørdag ledig i september 2004(!) så den booket jeg. Når det gjelder selskapslokaler så blir de også booket opp raskt her hvor jeg bor, og vi (dvs. mine foreldre og jeg) har sett oss ut to alternativer. Disse skal jeg ta med min kjære til når han kommer på besøk for å se hva han synes. Men han sa faktisk senest i går kveld at mine foreldre får ta det endelige valget om hvor vi skal ha festen, da de betaler og arrangerer (selvsagt skal også min kjære bli mer involvert etter hvert, men det er jo ett år til selve bryllupet). Han foreslo, siden vi har kranglet litt om lokaler, at vi kunne gifte oss i september og så ha en stor fest neste sommer igjen. Men jeg og han kom frem til at det blir litt feil. det ville ikke føles like "ekte", og jeg har lyst til å dele bryllupsdagen med å invitere familie og venner.

Men vet dere om det er vanlig å betale mye i depositum så lenge før begivenheten? Dvs. koster det noe å holde av dagen når det er så lenge til?

Forøvrig er det kjæresten min som har planlagt vår fremtid mest, egentlig. Han har hele tiden spart opp til hus og vil ikke bo der uten meg...han er 100% til å stole på, har lært seg norsk (han er engelsk) og familien hans og min kjenner hverandre veldig godt.

Vi får se hva som skjer...

[Gjest Tex]

...også har han ikke fridd??

Unnskyld meg men hva tror han frieri er...??

Dette blir helt fjollete for meg.......

[Holly Hobbie]

ja, det er det jeg synes også Tex...men han har for seg at man må være i samme land hvertfall om man skal forlove seg...også vil han fri under romantiske omstendigheter, og ikke på telefonen! Jeg hadde håpet at han da ville fri når vi møtes snart, men nei...han synes vi må tilbringe mer tid først...likevel mener han at vi skal gifte oss neste høst! Han har ingen problemer med datoen heller! Nå begynner jeg selv å lure litt...ikke på hans hensikter, vet han ike vil lure meg, men han er jo så forbanna sta! :klø: Hva gjør man med sånne?!

[VesleBråka]

Du burde kanskje tenke på at med dette begynner dere å legge linjer for samlivet deres. Slik dere driver på nå, er konturene av fremtiden. Hvis dere har så dårlige evner til å møtes på midten, til å planlegge sammen og prøve å finne noe som fungerer for begge - så er det betenkelig. Han virker som han står strihardt i sitt hjørne og holder for ørene, nekter å komme deg i møte en millimeter mtp praktiske ting. Det er jo begges ønske å gifte seg, og begges ønske å flytte sammen. Da burde han da kunne innse at han må samarbeide litt? Hvis det er veldig viktig for han å rigge ordentlig forlovelsesseremoni, så må han få ut fingeren? Dere burde kanskje først snakke om dette, og hvorvidt dette er et bilde på hvordan han vil samarbeide med deg i framtiden.

I USA er det vanlig å gifte seg uten først å ha bodd sammen, hvis du går på MSN.com under relationships så finner du masse artikler om dette, når hverdagen treffer det lykkelige paret i fleisen. De har ikke tenkt på elementære ting som økonomi, husarbeid, standard hjemme, hvor mye være ute med venner i forhold til være sammen med kone osv. Starten deres er rosenrød, og så blir det en skikkelig hump for å finne ut av det jeg nevne over, før de kan finne en måte å leve sammen på. Man må kunne samarbeide og kommunisere bra for å greie seg.

[monja]

...også har han ikke fridd??

Unnskyld meg men hva tror han frieri er...??

Eh...det er jammen meg aldri noen som har fridd til meg heller. Men jeg ble gift likevel jeg :D :oops:

[bekka]

Kjenner meg litt igjen... jeg har vært samboer i 5 år og vi har i den siste tiden snakket om å gifte oss. Jeg er kjempeklar til å gifte meg men samboeren min synes det er et kjempestort skritt og ta. Etter å ha snakket mye om det å gifte seg har jeg funnet ut at jeg ikke kan overstyre han og la frieriet komme når det kommer (han har nemlig sagt at dersom vi skal gifte oss må han fri).

Men ettersom vi har vært samboere i så mange år så har vi iallefall lært hverandre å kjenne på godt og vondt og vet hva vi går til når vi en dag skal gifte oss.

Selv om dere ikke har mulighet til å være samboere så håper jeg for din egen del at du tar deg tid til å bli kjent med han "i hverdagen" før dere tar en endelig avgjørelse.

Lykke til :D