Usunt tankemønster rundt fremtidig kjæreste!

[Genesis]

Hei..Sliter med tanker rundt fremtidig dating/parforhold! Det er et par år siden jeg var i forhold, og har levd det "glade singelliv" frem til nå. Er ganske ung (21) og det har derfor naturlig nok blitt både mye festing og tilfeldige intime bekjentskaper i denne perioden! Bør kanskje nevne at jeg er gutt, og at i et ungt miljø som mitt er det fortsatt stas å "få seg noe" på byen.

Min ekskjæreste var en skikkelig kvalitetsjente med høye akademiske ambisjoner (begynner på medisinstudiet til høsten), og et utseende mange ville misunt henne. Kan legge til at vi også matcher bra på verdier, aktivitetsnivå, og stort sett på de fleste viktige områder! Vi har vært gode venner med nær kontakt i etterkant av bruddet, og har også hatt friends-with-benefits-perioder.

Det er viktig å presisere at jeg ikke er forelsket i henne, og føler heller ingen sjalusi når vi har pratet om andre sexpartnere vi har hatt i mellomtiden (hvor merkelig det enn måtte høres ut)!

Etter å ha saumfart utelivet og andre arenaer har jeg bygd opp en angst for at jeg aldri kommer til å finne en jeg føler meg like tilfreds med. Jeg regner med endel vil kommentere at utseende og karriere ikke er altoverskyggende faktorer når det gjelder hvem man forelsker seg i/passer sammen med, men for meg er dett veldig viktig. Jeg er en attraktiv fyr med høye ambisjoner i livet, og intet mindre forventer jeg av fremtidige kjæresteemner.

Selvfølgelig finnes det masse attraktive ambisiøse damer der ute, men at dette matcher med en personlighet og et verdisyn man kan forelske seg i er ikke alltid like vanlig.

Mulig jeg er veldig kravstor, men min største frykt er å måtte føle at jeg "går ned et hakk" i mitt neste forhold. Jeg har ikke hatt romantiske følelser for noen etter min eks, og savner følelsen. Det er veldig naturlig for meg å sammenligne nye potensielle partnere med henne, ubevisst eller bevisst, noe som kanskje ikke alltid er like sunt. Jeg er veldig glad i hu, men tar meg selv i å tenke at ting kanskje hadde blitt lettere hvis jg hadde kuttet kontakten!

Skriver dette innlegget med fare for å virke overfladisk og blærete, noe som absolutt ikke er intensjonen. Tar gjerne erfaringer fra andre som har opplevd noe lignende.

[Gjest AnonymBruker]

Du er ung, veldig ung, og det at du "har deg rundt" hører vel til alderen din.

Det at du og din ex har hatt jevnlige sexuelle sammenkomster hjelper deg ikke akkurat i jakten på en ny kjæreste, og din neste kjæreste vil nok ikke ønske at dere har kontakt med den historien dere har.

Det kommer ikke helt frem om du er ute etter en kjæreste nå, men uansett så vet jeg ikke helt hva du får ut av å knulle din ex, når du uansett har deg på byen med andre du ikke kjenner. Du må slutte med å sammenligne henne og andre, det er ikke slik det fungerer, ingen vil noen gang være som henne, alle er unike på hver sin måte, du vil aldri få en ny ex. Hvis hun er så fantastisk hvorfor ikke holde deg til henne?

[felgen]

Hei du!

Hadde du vært noen år eldre hadde jeg nesten mistenkt deg for å være i en eller annen form for tredveårskrise! Men nei, jeg tror ikke du skal være så bekymret. Du har massevis med tid til å finne en jente du mener passer for deg på alle måter. Det der med å sammenligne med eksen er vel noe alle gjør, ofte helt frem til man finner en som kan overta den plassen eksen en gang hadde.

Når du finner den personen, lar du være å sammenligne vedkomne med eksen helt ubevisst.

Ikke vær redd for å virke blærete og overfladisk. Selv om du sier at du ønsker en partner med både ambisjoner og utseende, er det jo ingen andre som vet hva som er attraktivt for deg, eller lignende. Syns du virker som en reflektert ung mann, som burde slappe av og nyte livet sitt istedetfor å stresse med noe som helt sikkert løser seg selv:)

[Gjest -L-]

Eg vil påstå du ha ganske høye krav. Kunne du fått følelser for en dame, men latt hver å gå for hun pga av at hun ikkje tar akademisk/høy utdanning? Eg har vanskeligheter med å forstå akuratt den delen. Det finnes både menn og damer som er ganske intullektuelle, men som ikkje har tatt høy utdanning.

[momo]

Nå er jeg eldre enn deg, og klarer ikke å forstå att sånnt som utseende og utdannelse skal være det som er viktigst da man velger seg en partner. I min verden er det så mye annet som er viktigere.

[Gjest AnonymBruker]

Du hakke møtt meg enda! Du glemmer eksen din med en gang

[Gjest Gjest]

Eg vil påstå du ha ganske høye krav. Kunne du fått følelser for en dame, men latt hver å gå for hun pga av at hun ikkje tar akademisk/høy utdanning? Eg har vanskeligheter med å forstå akuratt den delen. Det finnes både menn og damer som er ganske intullektuelle, men som ikkje har tatt høy utdanning.

Tja, hvis du ser på diverse nettdatingsteder skjønner du raskt at høyere utdanning, helst master og oppover, figurerer på kvinnenes KRAVlister. Hvorfor er det da rart at en mann har tilsvarende høye krav til kvinnenes utdanningslengde? Er det akseptabelt at kvinner har slike krav, men ikke menn? Hvordan begrunner du evt. dette?

[Gjest AnonymBruker]

Dette høres ut som helt alminnelig kresenhet. Jeg lider av det selv. Det er jo årsaken til at man går singel år etter år, og jo fler man møter jo mer kresen blir man. Ond sirkel.

[Gjest Gjest]

Å kunne kontrollere egne følelser på det planet at man bekymrer seg for å aldri finne en som er "god nok". Det forteller at man bør være alene.

[Gjest Hahaha]

Unnskyld meg, men jeg må bare le! Du høres akkurat ut som exen min. Jepp, vi er på samme alder. Ærlig talt, du er 21 år gammel, hvor mye har du oppnådd i den alderen? Jeg antar du er en av disse "ambisjonstypene" som lever på hva du kommer til å oppnå, og ikke hva du har oppnådd. La meg gi deg et tips; reality check! Det finnes ikke noe mer uattraktivt enn mennesker som tror de er bedre enn andre på bakgrunn av ting de ikke har oppnådd.

Jeg er selv ganske ambisiøs, har oppnådd mye etc. for min alder. Har hatt flere stillinger innen mitt fagområde, ett år tok jeg to studier parallellt, og nei, jeg ser ikke ut som en burugle. Men det kunne aldri, i min villeste fantasi, falt meg inn å føle meg så mye bedre enn andre. Jeg får stadig høre at jeg har oppnådd mye, men som jeg sier til deg; vi er unge! Den dagen jeg er ansvarlig redaktør i Norges største avis, kan jeg kanskje begynne å tenke at jeg har gjort noe stort. Hadde jeg gått rundt og følt meg bedre enn alle andre nå, tror jeg det hadde stoppet drivkraften til å realisere meg selv.

Gikk selv singel en stund, men har nå en kjæreste som studerer juss, ser bra ut, og som er minst like ambisiøs som meg. Ja, det er greit at vi er like på de områdene, men jeg kunne aldri blitt sammen med en som målte meg etter resultatene jeg oppnådde, og ikke det mennesket jeg er.

[Gjest Gjest]

Må le jeg og.

Har ditchet x antall ambisiøse vestkantgutter som er fiksert på samme greia som deg. En fikk det skikkelig ille og, men jeg synes ikke synd på han. Om noen velger meg fordi jeg har en visst ambisjonsnivå eller utseende, og ikke ville ha valgt meg hvis det ikke var for det, kan de brenne i helvete. Det er så lite attraktivt at jeg får lyst til å spy. Hvorfor skal jeg, med mitt utseende og ambisjonsnivå, bruke livet sammen med en slik overflatisk dust? KJEDELG!!!! Det går ti tusen kresne enspora gutter på dusinet.

[Gjest Tidssone]

Du finner helt sikkert noen som er god nok for deg. Mange ganger, faktisk. Problemet oppstår når du også skal oppfattes som god nok for damen.

Dette er årsaken til at kresne har problemer med å finne seg en partner.

[Gjest AnonymBruker]

Eks-dama di går på medisinstudiet... OK, det er hardt å komme inn der, men hva så? Hun hadde godt karaktersnitt på videregående. Mange har det! Jeg har mye større respekt for de som har funnet en nisje i tidlige ungdomsår og som har jobbet praktisk. Har selv diverse universitetsfag og en journalistutdanning bak meg, og beklager at jeg sier det, men de folka jeg møtte på samfunnsøkonomi må være de største klysene jeg har møtt! Snakket kun om hva de -skulle- oppnå.

Ja, det er positivt å få gode karakterer og å ha ambisjoner, men du har faktisk ikke prestert noe før du begynner i jobb og ser hva arbeidshverdagen virkelig består av. Jeg har jobbet deltid innen mitt fag hele studietida (og før det!), men det kunne aldri falt meg inn å si at jeg har kommet langt. Langt for min alder, kanskje, men hva så? Hvis du er virkelig ambisiøs nøyer du deg ikke med å være god, du vil være best.

Jeg har selv datet mannfolk som prøver å gi meg komplimenter på grunn av ambisjoner og utseende, men det funker bare ikke. Jeg vil selv ha en kjæreste som har ambisjoner, men i bunn og grunn har det ingenting å si! Jeg ble sammen med verdens mest fantastiske (og ja, han er ambisiøs) fyr for 3 måneder siden. Han studerer et fag med stort karakterfokus, men som jeg sa til ham her en kveld; jeg elsker deg like mye samme hvilke karakterer du får på eksamen.

Karakterer og ambisjoner er vel og bra det, men det er mennesket bak disse verdiene du skal leve sammen med. Å være hardtarbeidende er absolutt ingen dårlig egenskap, men det finnes kunstneriske talenter som har stått på siden tidlige ungdomsår og som jobber som selvstendige fotografer. Det finnes dyktige snekkere, mediegrafikere, ja, lista er i det hele tatt lang. Synd at du ikke evner å tenke så langt...

[Gjest Ciara*]

Heh, jeg er selv på din alder, har fullført to utdanninger, har lang arbeidserfaring fordi jeg har jobbet mye ved siden av studier, eier egen leilighet, og får høre at jeg ser bra ut, men jeg ville aldri datet en med et så overfladisk livssyn. Du minner meg mye om morssiden av familien min, og jeg har opplevd nok til å vite at de verdiene der, ikke er nok til å gjøre en lykkelig. Ene tanta mi er superambisiøs, onkelen min er minst like ambisiøs, de har stor enebolig i Bærum og tre "perfekte" unger. Problemet er bare at familien ikke kommuniserer sammen, selv om de på er ganske så perfekte på papiret. Gjett hvorfor... jo, fordi de var så opptatt med å være perfekt!

Moren min er litt på samme måte, og jeg må bare si at jeg synes synd på mennesker som måler alt med utgangspunkt i ambisjoner og karakterer. Man kan da vitterlig være ambisiøs selv om man ikke har A-snitt, eller ikke studerer et såkalt prestisjefag. Hva med kunstnere, selvstendig næringsdrivende etc...? Ser du ned på disse fordi de har klart å dyrke talentet sitt uten å ta høy utdanning? Og hva med mennesker som har en jobb de brenner for, men som ikke nødvendigvis er godt betalt, gjør det dem virkelig mindre verdt?

Jeg skjønner hvordan du tenker, jeg har vært der selv. Tenkt at livet mitt bør være sånn og sånn, og at jeg ikke kan bli lykkelig med noen som ikke har de og de egenskapene, men vet du hva... De eneste som legger begrensningene på vår egen lykke er vi selv. Når det er sagt, det er ditt liv og dine valg. Det blir feil å dømme deg fordi du vil ha en kjæreste som er sånn og sånn... Det du bør huske på, er at ingen av disse egenskapene nødvendigvis er inngangsbilletten til et godt ekteskap. Kanskje kan jenta i blomsterbutikken, som elsker farger, og som har stor interesse for design, tilføre forholdet like mye som en lege eller siviløkonom. Et forhold handler tross alt om å være der for hverandre. Alle mine ekser har studert såkalte "elitefag", men det er begrenset hvor mye vi har orket å diskutere det. Når vi kommer hjem vil vi nyte fritida, å kjenne på det å leve, og å være sammen med hverandre.

At eksen din virker perfekt akkurat nå er kanskje ikke så rart i og med at det var ditt første ordentlige forhold. Det er antakeligvis en grunn til at det ikke fungerte mellom dere - jeg ville prøvd å fokusere på hvorfor. Mange begår samme feil og finner en ny som ligner mest mulig på eksen, også funker det bare ikke. Husk også at mange ambisiøse mennesker er veldig egosentriske. Er man sammen med et menneske som krever like stor plass, og som må ha like mye tid til å tenke på seg selv, må man være villig til å både gi og ta. For å klare det bør man virkelig være glad i den man ender opp sammen med. Dette ble langt og sikkert ganske ustrukturert. Kanskje får du noe ut av innlegget mitt, kanskje ikke... Det jeg vil fram til er vel at du ikke bør utelukke muligheter du ikke kjenner til. Selv om det vante virker bra, kan det uvante være vel så godt når du får kjennskap til det.

[Gjest Tidssone]

Hvordan rekker man å fullføre to utdanninger i en alder av 21?

[Gjest Ciara*]

Hvordan rekker man å fullføre to utdanninger i en alder av 21?

Fordi jeg hoppet over en klasse på barneskolen fordi foreldrene mine bodde i London i noen år, og jeg fulgte både engelsk og norsk skole der. Dessuten fylte jeg nettopp 22 (født 88) og har tatt dobbelt opp med fag hele veien. Må sies at den ene utdanninga er veldig myk (journalistikk).

[Gjest Tidssone]

Fordi jeg hoppet over en klasse på barneskolen fordi foreldrene mine bodde i London i noen år, og jeg fulgte både engelsk og norsk skole der. Dessuten fylte jeg nettopp 22 (født 88) og har tatt dobbelt opp med fag hele veien. Må sies at den ene utdanninga er veldig myk (journalistikk).

Aha. Jeg tenkte kjapt at jeg var jo 19 da jeg var ferdig med videregående.

[Gjest Ciara*]

Aha. Jeg tenkte kjapt at jeg var jo 19 da jeg var ferdig med videregående.

Ja, da skjønner jeg at man kan lure. Jeg ble ferdig det året jeg fylte 18.

Endret 7. juni 2010 av Ciara*

[Gjest Tidssone]

Du er nok lett gjenkjennbar med de opplysningene du har gitt, Ciara.

Altså, jeg kjenner deg ikke, men jeg kunne lett ha gjenkjent noen på de opplysningene. Så slett forrige innlegget ditt dersom du ikke vil bli gjenkjent.

[Gjest Ciara*]

Du er nok lett gjenkjennbar med de opplysningene du har gitt, Ciara.

Altså, jeg kjenner deg ikke, men jeg kunne lett ha gjenkjent noen på de opplysningene. Så slett forrige innlegget ditt dersom du ikke vil bli gjenkjent.

Tja, jeg kjenner flere som har gjort noe lignende, men jeg modererte bort deler av det, just in case.