Vi vil totalt forskjellige ting - hva ville du gjort?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg og min samboer venter barn om ikke lenge, og vi har bodd sammen i drøye 2 år. Jeg er veldig knyttet til familien min og de er definitivt noe av det viktigste i livet mitt. Han har ikke kontakt med sin familie, kun med et par brødre. De snakker sammen på tlf i ny og ne. Han er kommet veldig nær min familie, da vi har bodd hos dem i 6 mnd nå, og de kommer veldig godt overens. De ser på han som "sin egen", og han har sagt han er glad for å endelig ha en ordentlig familie.

Her hjemme i Norge flytter nå jeg, sambo og babyen inn i en leilighet min mor har kjøpt og leier oss billig. Den er på 40 kvadrat, altså noe vi kun kan bo i i et begrenset tidsrom med et lite barn. Jeg har for øyeblikket ingen jobb, og skal gå hjemme med babyen så lenge det går. Min samboer har vært jobbsøkende under hele svangerskapet uten hell, og har kun en liten deltidsjobb med lav inntekt (3-6000 kr i mnd utbetalt ca).

Saken nå er at min familie (mor, stefar, søsken) vurderer å selge huset og leve drømmen i en annen verdensdel, hvor vi har slekt. De har sett på å kjøpe en Bed&Breakfast, og min mor har gode utsikter for å starte opp privat praksis innen sin utdannelse på eiendommen. Min stefar har jobb. Jeg ville fått muligheten til å drive Bed&Breakfasten, altså hatt en spennende jobb hvor jeg kunne bodd på arbeidsplassen og vært hjemme med barnet uten å måtte "ut i jobb" etter nyttår (som er planen nå her i Norge). Jeg kan også ta litt utdanning via feks nettstudier i tillegg.

Jeg kjenner jeg virkelig kunne tenke meg å prøve det ut, for et år. Her hjemme i Norge må jeg etter nyttår skaffe meg en deltidsjobb for at ting skal gå rundt, jeg og sambo ville måtte flette sammen abeidstidene slik at noen alltid er hjemme med babyen, vi vil se hverandre lite fordi den ene må jobbe når den andre er hjemme og familien min kommer ikke til å være her. Jeg vil altså stå igjen alene, uten familien min som jeg er vandt med å se hver dag, med dårlig økonomi i en trang leilighet..

Det hadde vært så godt å prøve det ut, bare for et år, noe jeg understreker. Jeg ser ikke hva vi har å tape, og hva vi har igjen her i Norge om familien min reiser. Jeg har ikke jobb, han har en dårlig deltidsjobb og vi ville måtte "kjempe" for å få ting til å gå rundt. I tillegg tenker jeg på livserfaringen, opplevelsen og mulighetene for oss om ting går bra. Går det ikke bra, og trives vi ikke, da er det ikke værre enn å flytte hjem til leiligheten igjen.

Må understreke at denne eiendommen de har sett på er stor, og at vi vil få mulighet til å bo i egen leilighet, separat fra familiens hus. Det vil altså bli som å bo i samme boligområde, ikke oppi hverandre..

Men nei. Han nekter. Han vil ikke snakke om det engang. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor, det er snakk om et år av livet hans. Jeg føler at han holder meg sånn igjen, for klart, jeg kan ikke bare ta med barnet og dra.. Jeg vil heller ikke miste denne fantastiske kjæresten. Samtidig så ønsker jeg mer av livet enn å sitte uten familie på 40 kvadrat i slaps og regn med deltidsjobb på Bunnpris og dårlig råd..

Alternativene er å finne meg i at HAN ikke har lyst, og legge mine egne muligheter og drømmer på hylla. Eller jeg kan ta med meg ungen å dra, men da miste et flott forhold og ha et barn som ikke får sett pappaen sin..

Hva ville du gjort? Jeg er helt rådvill og knust over at vi ikke kan snakke om det engang.. Det er snakk om ET ÅR av livet vårt (i første omgang, kanskje går alt SUPERT og vi finner ut at det er dette vi vil gjøre, eller vi finner ut at dette ikke var noe for oss og flytter hjem til den samme leiligheta og han får tilbake den samme jobben)..

[Ethereal]

Det er ikke noe annet å gjøre enn å snakke om det. Prøv å finne ut hvorfor han ikke vil dra, om det er noe som kunne friste han til å dra, eller lignende.

Om han virkelig ikke vil, er det ikke stort å gjøre.

[MarilynM]

Hva er det meningen at HAN skal gjøre hvis dere flytter til utlandet? Jobbe? Hvor isåfall? Og hva med venner, fritidsaktiviteter, hobbyer, du nevner ikke noe om disse tingene? Jeg føler at du har planene spikret for deg og babyen, men at han er kommet helt i bakgrunnen..?

Det er også et faktum at selv om han elsker familien din, så er det DIN familie, og det er stor forskjell på å bo innpå svigerfamilien og sin egen familie. (Og ja, selv forskjellige boenheter er veldig nærme.)

Dere har tydeligvis et kommunikasjonsproblem, og hvis du er kjempegira og legger frem "flytte til et annet land" som den eneste og ultimate løsningen på alt, mens han føler at du tråkker på det livet han prøver å skape for dere og barnet, kommer dere ingen vei.

Uansett trenger dere å sette dere ned rolig i sofaen og snakke om saken. Forklar ham at det er crucial at dere ihvertfall snakker om saken, og la ham legge frem sin side av saken uten å avbryte med "jammen det ville blitt så mye bedre hvis.."

Å rømme med babyen til en annen verdensdel er IKKE løsningen.

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar.

Såklart måtte han jo få seg noe å gjøre, eventuelt gå litt skole og gjøre noe han har lyst til. Dette måtte vi jo ha snakket om og sett mulighetene for. Han kan forsåvidt gjøre hva han vil, så det hadde vært en fin mulighet for han også (i mine øyne såklart, jeg sitter ikke med fasiten).

Jeg kommer nok ikke til å ta med barnet og flytte uten han. Det er viktigere for barnet å ha en far enn at jeg føler jeg får gjort det jeg har lyst til.

Såklart man flytter ifra venner, men vennene er der når man kommer tilbake igjen også. Nettverk får man fort bygget opp med tanke på jobb, skole og fritidsaktiviteter.

Vet ikke helt hva jeg ønsker av svar, følte bare jeg måtte lufte tankene litt.

Tror egentlig det største problemet er kommunikasjonen, helt klart. Bare det at han sier "nei" uten å ha en grunn engang, gjør meg irritert og jeg føler ikke han ser min side av saken i det heletatt.

Skjønner ikke hva som er igjen her for oss akkurat dette året. Jeg kan ikke gå skole før til neste år uansett, og han har en dårlig betalt deltidsjobb og leiligheten er knøttliten. Uten familien min har vi heller ikke noe annet nettverk enn venner heller..

TS

[Gjest Mille]

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er en av livets muligheter som man ikke bør la passere? Hva er det folk er så redde for egentlig?

Dette er en mulighet til å få erfaringer som du aldri vil få ved å være hjemme som jobbsøkende i månedsvis. Det samme for kjæresten din. Dette vil telle positivt på CV'en, også for ham, da virker han åpen og istand til å gjennomføre noe.

Nei, jeg ville reist, og jeg ville satt spørsmålstegn ved fyren hvis han ikke engang ville snakke om dette. (Snakker av bitter erfaring her.)

Det eneste som er et moment her er babyen, det kan være tøft å jobbe ganske mye og samtidig ha ansvaret for en baby. Men det går. Dette gjør de i omtrent alle andre land enn Norge.

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Selv om du understreker at det er kun for ett år i første omgang, så får jeg følelsen av at det er noe du sier (og kanskje tror selv når du sier det) men nødvendigvis ikke er sant. Du nevner kun det negative ved å bli værende i Norge nå, og har kun motargumenter.

Kanskje han også føler at du prøver å få ham med for "1 år" men egentlig har bestemt deg for at det blir nok lenger?

[Gjest AnonymBruker]

Grunnen til at jeg mener det kun er for et år, er fordi det er da jeg i utgangspunktet har tenkt å søke meg inn på skole. Det er for sent å gjøre det i år (og for tidlig med en baby), så derfor står hele livet på "vent" nå før babyen kan begynne i barnehage osv.

Om det kun blir for et år eller ikke vet jeg jo ikke, men skjønner jo at det høres skummelt ut. "Prøve for et år" er mer slik at vi blir der et år, og trives vi ikke med løsningen så reiser vi hjem igjen. Føler vi at dette er det lureste vi har gjort, så blir vi. Men prøveperioden ville altså blitt på et år.

Jeg trengte vel egentlig bare å lufte tankene litt i frustrasjon uten å la det gå utover mannen. Skjønner jo at han ikke mente "du kan jo bare dra" da han sa det (derav var det ene alternativet å reise uten han, noe jeg egentlig ikke mente).

Ihvertfall, han har sagt unskyld og jeg har forklart at jeg såklart ikke bare kommer til å overkjøre han totalt uansett. At om vi skulle prøvd det så måtte vi planlagt nøye, og såklart funnet noe han kunne gjøre også.

Ihvertfall, fikk litt innspill av dere her inne og fant ut at jeg måtte kommunisere bedre og se det mer fra hans side. Takk for det Fikk løsnet opp i kommunikasjonssvikten nå, og tror han er mer åpen for å ihvertfall snakke om det. Så kan han få si nei om han fortsatt ikke mener det er en god idè når han har sett på mulighetene og det må jo respekteres fra min side og.

Tusen takk!

TS

[Gjest Gjest]

Du kan ikke ta med deg barnet ut av landet uten hans samtykke, uansett hva du gjør. Punkt slut. Så om han ikke vil, så må du enten legge planene på is eller la ham overta omsorgen for barnet. Det loven udiskutabel. Bare for å ha sagt det. Ettersom du snakker om "å ikke ta fra barnet pappa.." etc. Du eier ikke dette barnet..

Jeg skjønner deg godt, men ser ikke helt hva slags grunn han oppgir for å ikke ønske en slik ordning?

Et argument som er gyldig er at dersom forholdet mellom dere sprekker i utlandet, så kan det bli en svært lite pen sak om barnet dersom han vil tilbake til Norge. Tatt i betraktning at han har INGEN der mens du har hele din familie, så forstår jeg HAM om det er grunnen for å ikke ønske å dra.

[Gjest AnonymBruker]

Du kan ikke ta med deg barnet ut av landet uten hans samtykke, uansett hva du gjør. Punkt slut. Så om han ikke vil, så må du enten legge planene på is eller la ham overta omsorgen for barnet. Det loven udiskutabel. Bare for å ha sagt det. Ettersom du snakker om "å ikke ta fra barnet pappa.." etc. Du eier ikke dette barnet..

Jeg skjønner deg godt, men ser ikke helt hva slags grunn han oppgir for å ikke ønske en slik ordning?

Et argument som er gyldig er at dersom forholdet mellom dere sprekker i utlandet, så kan det bli en svært lite pen sak om barnet dersom han vil tilbake til Norge. Tatt i betraktning at han har INGEN der mens du har hele din familie, så forstår jeg HAM om det er grunnen for å ikke ønske å dra.

Veldig klar over at jeg ikke bare kan ta med barnet og dra ut av landet, men han sa at "jeg kunne jo ta med ungen og dra uten han" under diskusjonen/krangelen. Absolutt det som såret mest, og heldigvis ikke noe han mente.

Har uansett ordnet opp i kommunikasjonssvikten nå, og han er mer åpen for muligheter så nå kan vi ihvertfall snakke om det og se muligheter og ulemper og slikt.

[Katana]

Selv om du understreker at det er kun for ett år i første omgang, så får jeg følelsen av at det er noe du sier (og kanskje tror selv når du sier det) men nødvendigvis ikke er sant. Du nevner kun det negative ved å bli værende i Norge nå, og har kun motargumenter.

Kanskje han også føler at du prøver å få ham med for "1 år" men egentlig har bestemt deg for at det blir nok lenger?

Jeg tror også at dette er årsaken til at han nøler med å dra.

Han har skjønt at dette ene året mest sannsynlig vil bli til flere, og det er han skeptisk til.

[Bambimor]

Du kan faktisk ikke ta med deg barnet deres ut av landet, uten at du får hans samtykke. For å få pass til barnet, må han også gi samtykke. Så tror ikke du kommer så langt med å legge planer for deg og barnet, uten at han får et ord med i laget. Dette gjelder også om dere ikke er oppført som samboere.

Du kan evt reise alene, uten babyen?

Forstår at dette er en kjempe mulighet! Jeg ville nok ha funnet ut hvorfor han ikke vil være med? Om han kun kommer i bakleksa, så forstår jeg at han ikke har lyst til å være med. Det må være atraktivt for han å gi opp drømmene sine her hjemme. Selv om ikke du ser mulighetene her hjemme, så fins de nok!

[Gjest bobby]

Grunnen til at jeg mener det kun er for et år, er fordi det er da jeg i utgangspunktet har tenkt å søke meg inn på skole. Det er for sent å gjøre det i år (og for tidlig med en baby), så derfor står hele livet på "vent" nå før babyen kan begynne i barnehage osv.

Om det kun blir for et år eller ikke vet jeg jo ikke, men skjønner jo at det høres skummelt ut. "Prøve for et år" er mer slik at vi blir der et år, og trives vi ikke med løsningen så reiser vi hjem igjen. Føler vi at dette er det lureste vi har gjort, så blir vi. Men prøveperioden ville altså blitt på et år.

Jeg trengte vel egentlig bare å lufte tankene litt i frustrasjon uten å la det gå utover mannen. Skjønner jo at han ikke mente "du kan jo bare dra" da han sa det (derav var det ene alternativet å reise uten han, noe jeg egentlig ikke mente).

Ihvertfall, han har sagt unskyld og jeg har forklart at jeg såklart ikke bare kommer til å overkjøre han totalt uansett. At om vi skulle prøvd det så måtte vi planlagt nøye, og såklart funnet noe han kunne gjøre også.

Ihvertfall, fikk litt innspill av dere her inne og fant ut at jeg måtte kommunisere bedre og se det mer fra hans side. Takk for det Fikk løsnet opp i kommunikasjonssvikten nå, og tror han er mer åpen for å ihvertfall snakke om det. Så kan han få si nei om han fortsatt ikke mener det er en god idè når han har sett på mulighetene og det må jo respekteres fra min side og.

Tusen takk!

TS

Så flott da! Tenker nok han følte at viktige avgjørelser var tatt over hodet hans, og hvis dere har bodd tett på din familie og du er sterkt knyttet til dem, kan det nok hende at de er mer involvert i deres liv enn hva "vanlig" er.

Du virker som ei fornuftig jente med ben i nesa, og hvis du fortsetter med en åpen holdning til dette slik at dere kan diskutere det på "samme nivå", og ikke der hvor du har tenkt masse, gjort mange vurderinger, mens han er på null - så kan det hende dere ender opp med samme drøm og får realisert noe jeg vet mange ville sett på som en utrolig mulighet...

Lykke til:-)

[addict]

Så flott da! Tenker nok han følte at viktige avgjørelser var tatt over hodet hans, og hvis dere har bodd tett på din familie og du er sterkt knyttet til dem, kan det nok hende at de er mer involvert i deres liv enn hva "vanlig" er.

Du virker som ei fornuftig jente med ben i nesa, og hvis du fortsetter med en åpen holdning til dette slik at dere kan diskutere det på "samme nivå", og ikke der hvor du har tenkt masse, gjort mange vurderinger, mens han er på null - så kan det hende dere ender opp med samme drøm og får realisert noe jeg vet mange ville sett på som en utrolig mulighet...

Lykke til:-)

Tusen tusen takk

Whæææ så spennende.. Er kun i snakke-fasen foreløpig, men gud så gøy det hadde vært å drive sin egen B&B... Drømme :rødme: Min stefar var på visning i dag, og skulle sende bilder når han hadde tilgang på nett

EDIT: oi, glemte anonym-knappen. Jeg som er TS skrev anonymt siden jeg skrev innlegget i frustrasjon og var redd for å angre etterpå, men føler at jeg fikk så gode svar at det spiller vel ingen rolle om jeg ikke er anonym lengre

Endret 6. juni 2010 av addict