Er jeg for kravstor?

[Gjest Mia]

Jeg er ei jente i begynnelsen av 20- årene som i flere år var sammen med en gutt som generelt var veldig stille av seg. Dette pleide å irritere meg en del, men nå lurer jeg på om det kanskje bare er sånn gutter er? Jeg har bare vært i dette ene forholdet, så jeg har ikke noe å sammenligne med. Jeg er riktignok kanskje litt i overkant pratsom, men jeg er en glad og fornøyd person med mange gode venner, og jeg er vant til å kunne komme hjem til mine venner eller skravle med dem i telefonen om helt dagligdagse ting. Misforstå meg ikke, jeg er glad i stille stunder også, men jeg ble etter hvert lei av å måtte hale ting ut av eksen - var det ikke jeg som snakket, var det ofte helt stille mellom oss, han var ikke spesielt god på smalltalk. Stiller jeg for høye krav når jeg ønsker at en kjæreste også skal være som min beste venn - en jeg kan ringe til og skravle med, en jeg kan fortelle helt meningsløse ting til og en som viser interesse for å snakke med meg? Han kunne for eksempel spørre "Hva har du drevet med i dag?" hvis vi ikke hadde sett hverandre den dagen, men når jeg begynner å fortelle, så så han en helt annen vei og fulgte helt åpenbart ikke med. Jeg hadde jo ofte ikke gjort noe spesielt interessant - vært på skolen eller jobb, vært på kafé med venninner, slike ting, og det var dette jeg også fortalte. Hans mangel på interesse gjorde at jeg til slutt følte meg skikkelig kjedelig og uinteressant, og begynte å veie ordene minse, slik at han ikke skulle synes jeg er kjedelig. Er det slik det skal være? Eller er det slike sosiale forhold man har venner til for, og så har man kjæreste til å kose med? De fleste av mine venner er jenter, så jeg vet ikke om det bare er slik gutter er? Hva mener dere der ute, som har mer erfaring enn meg?

[Gjest fireflies]

Gutter er vel like forskjellige som jenter, noen er veldig utadvendte, mens andre er mer innadvendte. Kanskje han bare er en ganske stille person, på samme måte som at du bare er en pratsom person? Jeg skjønner egentlig ikke helt hva du lurte på i innlegget ditt. Om dette er normalt? Ja, det er det.

[juni]

Helt normalt, men ganske kjedelig når du er den pratsomme typen. Det er jo ikke sånn at alle gutter er stille, min er ganske skravlete og det passer meg utmerket!

Det handler bare om å finne en som passer deg og det gjorde ikke eksen.

Det hjelper ikke om han er aldri så digg i senga, hvis man ikke kan ha det gøy sammen!

Endret 6. juni 2010 av juni

[Shopoholiker]

Normalt er det sikkert. men om det er noe du ikke er fornøyd med, kanskje du skal revurdere forholdet?

Kjæresten min er min beste venn. Jeg kan snakke med han om stort sett alt jeg tenker på, og det samme gjør han. Ville ikke hatt det på noen annen måte. Om han hadde vært totalt uinterressert i det jeg snakket om, kunne han dratt sin vei!

[Jalp]

Nå har du jo forklart hvordan han er, og du har forklart hvordan du er. Det er for øvrig ikke slik at alle kvinner er plaprehøner med konstant munndiarè. Og det er ikke alle menn som er av få ord.

Jeg forstår det slik at du vil at han skal endre seg. Det er litt typisk, og jeg mener ikke at du kan påstå at hans måte å være på er feil og din måte riktig. Skal du ha endringer her (noe du ønsker) så kan du jo begynne med å snakke mindre, så kanskje han slipper til litt? Og så kan det jo være at han synes du har "munndiarè" (unnskyld uttrykket) og at han av den grunn nyter stillheten hvis den en sjelden gang skulle oppstå.

Hvis du ønsker en endring for dere sammen, så må også du ta din del av ansvaret og endre deg. Du kan ikke med rimelighet forlange at det ensidig er han som skal endre seg slik at det passer deg.

Et tips: Jeg er nok ikke alene om å synes at det kan være utrolig slitsomt med noen som plaprer hele tiden. Nå sier jeg ikke at du er det, men vær klar over at på samme måte som du liker samtalen, så finnes det noen som liker at det også kan være stille av og til.

Så svaret fra meg er at du er for kravstor hvis du forlanger at kun han skal endre seg. Begynn med deg selv hvis du vil ha endring.

[Gjest Elwood]

Stiller jeg for høye krav når jeg ønsker at en kjæreste også skal være som min beste venn - en jeg kan ringe til og skravle med, en jeg kan fortelle helt meningsløse ting til og en som viser interesse for å snakke med meg?

Hvis du forventer at du skal kunne snakke med kjæresten din som du snakker med dine venninner, så er det som regel å forvente for mye. Nå er kanskje din kjæreste litt i overkant lite snakkesalig, men jeg vil påstå at det er langt mellom de guttene som er like snakkesalige som jenter.

Jeg mener å ha lest et sted at kvinner sier i gjennomsnitt 5000 ord per dag, for menn er det 2000. Jeg synes dette høres ganske rimelig ut.

[AnneBonny]

-

Endret 10. juli 2010 av AnneBonny

[Gjest ts_Mia]

Hei igjen, og takk for tilbakemeldinger. Fin, denne kg

Jeg forstår det dere sier om å gi ham litt mulighet til å snakke, og litt ro osv, og jeg gjør jo alt dette...Når jeg merker at han ikke er i humør, og det er ofte, så tier jeg stille. En gang tenkte jeg å bare ikke si noe, og heller se om han startet en samtale, men da var det bare stille mens vi gikk i 30 minutter til og fra butikken. Er det virkelig slik det skal være, eller er det meg det er noe galt med? Som oftest gjør vi jo ting sammen, som feks å se på tv, og da er det jo helt stille og vi sitter bare der og koser, men av og til skulle jeg ønske at vi bare kunne skravle litt som venner også. Jeg pleier å spørre om det er noe galt, siden han er så stille, men han sier bestandig nei. Jeg vet ikke, jeg, jeg vil kanskje bare ha litt mer engasjement i forholdet...Jeg gjør jo alt jeg kan for at han ikke skal føle at jeg maser på ham, men når det har gått en dag eller mer uten at vi har sett hverandre, har jeg jo et behov for å kunne snakke litt løst med ham, ikke bare være stumme sammen. Jeg ser at dette ble en liten utblåsning, men det jeg egentlig bare lurer på, er om det er slik det er i de fleste forhold, og at jeg burde slå meg til ro med det? Jeg vil vite om jeg stiller for høye krav her.

[Demeter]

Det høres ut som om dere kanskje ikke passer så godt sammen. Det trenger ikke være fordi "gutter er sånn". Min mann prater mer om følelser enn meg - vi er ulike.

Det kan jo hende at du er kravstor. Prøv å senke kravene og stresse ned en periode, bruk heller venninner. Kanskje det hjelper?

[Gjest stillness]

Jeg tror jeg vet hva du mener,min er også sånn.

Men jeg er også stille og syns ikke at jeg maser i det hele tatt,syns det er normalt at man prater om løst og fast i hverdagen samtidig som man kan ha stille stunder,men når det bare blir en som prater og den andre alltid er stille og du må dra ting ut av han da blir det jo litt frustrerende.

Det kan jo godt være at dere ikke passer sammen,og hvis du føler at du ikke babler hull i hodet på han eller maser unødvendig så kan nok dette være årsaken.

Jeg syns ikke du er for kravstor,heh men så er jo jeg litt i samme båt som deg..

[Gjest Vanndråpe]

Kanskje det hadde hjulpet å snakke sammen om det. Dersom det er slik noen har nevnt, at det er fordi du snakker for mye så er det greit å få klarhet i det. Eller om det er en annen årsak. Men det er best å ta det varsomt, ikke kryssforhør akkurat.

Og hvis dere får snakket om det er det jo mulig å komme frem til en løsning uten at det trenger å gå utover forholdet.

[AnneBonny]

Nei du er ikke kravstor. Synes ikke du skal slå deg til ro med noe slikt heller hvis du ikke føler at det passer deg. Jeg har en sterk følelse av at du er reflektert nok til å se dette an uten å være helt på viddene

Har du en ekkel følelse, er det som regel noe som kanksje skurrer mellom dere. Å slå seg til ro med at kjæresten sin er stille er noe man må velge selv. Jeg tror nok ikke jeg ville ha orket den type stillhet som du snakker om. Men det er mye som kan skje hvis man prater skikkelig sammen, så jeg synes du burde snakke med han om det og få en riktig forståelse fra han (på hva du går rundt og grubler på.)

Endret 7. juni 2010 av Aubrey

[Gjest Mysticgirl]

Ja det er normalt , det er individuellt. Har vært med sånne menn , og tro meg, jeg kjedet meg ihjel. Jeg vil ha en venn og en kjæreste og samtale partner i ett

Heldigvis er kjæresten min like pratsom som meg og vi skravler i vei hehe..

Tror du må finne en som er på samme bølgelengde som deg