Hette Skrevet 6. juni 2010 #1 Skrevet 6. juni 2010 Hei. håper noen der ute kan hjelpe meg litt.. (av dere som har peiling på det) jeg har veldig lyst å gå ned i vekt. Jeg trener, har ikke matlyst i det hele tatt, jeg får i meg litt mat nå og litt da. jeg synes det vanskelig og kjett.. når jeg er alene på dagen da gubben jobber får jeg ikke i meg mat. men går helt fint når vi er flere som spiser sammen. Jeg drikker masse vann (stort sett bare det). noen som kan hjelpe meg?
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. juni 2010 #2 Skrevet 6. juni 2010 Har du lest noen av de utallige trådene her inne om samme tema? Det er utrolig slitsomt å gjenta de samme rådene til alle her inne. Det hadde vært så mye lettere om folk faktisk lest litt i stedet for å bare spørre med én gang du lurte på noe. Det meste man lurer på står jo nemlig et eller annet sted her, og i det siste har det vært mange slanketråder! Ikke for det, det er sikkert mange her som vil gi deg råd, men da må du nok si litt mer om situasjonen din enn det du gjør i hovedinnlegget. Hva og hvordan trener du? Hvordan spiser du på en normal dag?
Hette Skrevet 6. juni 2010 Forfatter #3 Skrevet 6. juni 2010 jeg jogger og går mye turer, tar sit ups.. jeg spiser ei skive til frokost. stort sett det jeg får i meg.
Mir Skrevet 6. juni 2010 #4 Skrevet 6. juni 2010 Har du flyttet til afrika siden du spiser så lite? Du må da for all del få i deg mer, hvis ikke så går du ikke ned i vekt. Hvorfor er det så vanskelig å spise? et menneske er avhengig av å få i seg mat! Spis 5-6 ganger om dagen. Knekkebrød, grovt brød. pålegg som kyllingskinke, laks, sunne alternativer, paprika, agurk , skinke etc. Havregryn/grøt. Spis litt nøtter, frukt. Middagen er fin med rent kjøtt, f.eks kylling og fet fisk ,med litt ris/potet f.eks, bønner, alltid salat eller grønnsaker. SPIS!
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. juni 2010 #5 Skrevet 6. juni 2010 Hvordan klarer du å være overvektig når du spiser så lite?
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. juni 2010 #6 Skrevet 6. juni 2010 jeg jogger og går mye turer, tar sit ups.. jeg spiser ei skive til frokost. stort sett det jeg får i meg. Hårreisende lite mat. Dette en FARLIG livsstil som på sikt vil ta livet av deg. Dersom du absolutt ikke klarer å presse i deg mer mat, er du nødt til å oppsøke lege eller annen profesjonell hjelp! Sit ups er forøvrig ingen god øvelse. Den tar kun på de rette magemusklene, og er dessuten lett å gjøre feil. Dersom du vil styrke magen, f.eks ta planken i stedet. Da får du med deg kjernemusklaturen samt noen ryggmuskler også. Og selvsagt, begynne å tren styrke på hele kroppen. Det er slettes ikke kun magemusklene som må holdes ved like. Knebøy, benkpress, markløft osv, altså baseøvelser som kan gjøres med tunge vekter og som går på mange muskler av gangen. Tren styrke to til tre ganger i uken, og ha alltid en hviledag mellom hver gang slik at kroppen får "reparert" seg ordentlig mellom slagene og bygget opp musklene igjen. Men først og fremst altså: SPIS MAT. Å trene når man sulter seg så ekstremt som du gjør, vil bare bidra til å tappe kroppen enda fortere for ressurser.
venus_ Skrevet 6. juni 2010 #7 Skrevet 6. juni 2010 Lag deg faste tider du skal spise hver dag, så får du i deg mat selv om du er hjemme alene.
Clucky Skrevet 6. juni 2010 #8 Skrevet 6. juni 2010 Skjønner meg ikke på alle de som spiser 300 kcal om dagen, og ikke fatter hvorfor de ikke går ned i vekt.. Man må faktisk spise for å gå ned i vekt. Synd, men sant. Sett opp en fast måltidsrytme, spiser du 5-7 SMÅ måltider om dagen slipper du å stappe i deg mat hver gang, og det er lettere å variere maten. Sit ups kan du glemme med ei gang. De er nytteløse, og som tidligere nevn, skadelige om de gjøres feil. Planken, beinhev, markløft, styrketrening generelt, pluss litt kondisjon og et sunt kosthold er det som skal til. Jeg syntes også det er kjedelig å lage mat til meg selv, er mye koseligere når man spiser sammen med noen, men jeg nekter å risikere at kroppen min går inn i sultemodus fordi jeg ikke gidder å gjøre det. Det kan også være en ide å lage større porsjoner av mat som feks salat, supper osv, som man kan ha til senere eller neste dag, så man slipper å lage noe til hvert måltid. Å knaske en frukt og noen nøtter gjør også susen.
loppekasse Skrevet 6. juni 2010 #9 Skrevet 6. juni 2010 Som alle andre skriver, spis lite og ofte. Jeg syns også det er kjedelig å lage til mat og kunne fint gått en dag uten mat, men fordi jeg vet at kroppen trenger det for å fungere skikkelig passer jeg på å spise cirka hver tredje time.
Hette Skrevet 6. juni 2010 Forfatter #10 Skrevet 6. juni 2010 tusen takk for kjempe fine svar det er ikke det at jeg ikke gidder å lage mat. Jeg liker godt å lage mat men får det ikke i meg, jeg har ikke matlyst.. Har rett og slett ikke lyst på mat ...
Mir Skrevet 6. juni 2010 #11 Skrevet 6. juni 2010 Har du sjekket at alt er ok med deg da? Kan jo være noe som virker inn, siden du ikke har matlyst. Vært hos legen ? Om man ikke gir kroppen det den trenger så kan man dessverre ikke forvente å få en ordentlig vektnedgang heller. Tenk på hva du gjør FOR kroppen og dens generelle tilstand, og blås i vekten. Velvære, trening, og få i deg mat =)
bergans Skrevet 6. juni 2010 #12 Skrevet 6. juni 2010 Et naturlig spørsmål her blir om du faktisk trenger å gå ned i vekt. Hva er din ca vekt, og hva øsnker du å oppnå? Er utrolig ofte at det skrives lignende innlegg fra jenter som absolutt ikke bør ned, men opp, i vekt, og som har et sykelig anstrengt forhold til alt som har med mat og kropp å gjøre. Som alle har påpekt allerede, så vil en brødskive om dagen gjøre deg sjuk, og det motsatte av det du prøver å oppnå (som er en sunnere livsstil, håper jeg). Du vil garantert gå ned i vekt med tida, men da som pasient med tvangsforing som ytterste konsekvens. Du vil med lite matinntak også sørge for at du har null lyst til å trene, og appetitten vil etterhvert forsvinne, siden du assosierer mat med så mye negativt. Sultfølelsen døyves hvis du du blir vant til et så usunt spisemønster, noe som er et faresignal; aldri noe positivt i det. Er matlysten sosialt betinget (siden du spiser normalt i selskap med andre), eller ligger det psykiske faktorer bak som påvirker det hele? Ta ihvertfall en multivitamintablett de dagene du spiser så lite, og se om du kan drikke smudies, kakao, saft, noe du ellers liker....et eller annet bare for å få inntaket litt opp. Ta også et oppgjør med deg selv, kanskje sammen med kjæreste og/eller profesjonelle, som kan hjelpe deg til å forstå hvorfor du reagerer med slike matvaner når du er alene. Det hjelper å øke forståelsen og se tankemønstre, slik at vaner kan endres og ting forbedres.
Hette Skrevet 6. juni 2010 Forfatter #13 Skrevet 6. juni 2010 Har du sjekket at alt er ok med deg da? Kan jo være noe som virker inn, siden du ikke har matlyst. Vært hos legen ? Om man ikke gir kroppen det den trenger så kan man dessverre ikke forvente å få en ordentlig vektnedgang heller. Tenk på hva du gjør FOR kroppen og dens generelle tilstand, og blås i vekten. Velvære, trening, og få i deg mat =) nei, har ikke vært hos legen... men sist jeg var der tok dem blodprøver og mye undersøkelser. ikke for matysten men andre ting å da var det ingen ting som feila meg.. jeg er fullstendig klar over at må ha i seg mat, men jeg klarer ikke å presse i meg mat... men jeg spiser når jeg er sulten (som jeg sjelden er)
Hette Skrevet 6. juni 2010 Forfatter #14 Skrevet 6. juni 2010 Et naturlig spørsmål her blir om du faktisk trenger å gå ned i vekt. Hva er din ca vekt, og hva øsnker du å oppnå? Er utrolig ofte at det skrives lignende innlegg fra jenter som absolutt ikke bør ned, men opp, i vekt, og som har et sykelig anstrengt forhold til alt som har med mat og kropp å gjøre. Som alle har påpekt allerede, så vil en brødskive om dagen gjøre deg sjuk, og det motsatte av det du prøver å oppnå (som er en sunnere livsstil, håper jeg). Du vil garantert gå ned i vekt med tida, men da som pasient med tvangsforing som ytterste konsekvens. Du vil med lite matinntak også sørge for at du har null lyst til å trene, og appetitten vil etterhvert forsvinne, siden du assosierer mat med så mye negativt. Sultfølelsen døyves hvis du du blir vant til et så usunt spisemønster, noe som er et faresignal; aldri noe positivt i det. Er matlysten sosialt betinget (siden du spiser normalt i selskap med andre), eller ligger det psykiske faktorer bak som påvirker det hele? Ta ihvertfall en multivitamintablett de dagene du spiser så lite, og se om du kan drikke smudies, kakao, saft, noe du ellers liker....et eller annet bare for å få inntaket litt opp. Ta også et oppgjør med deg selv, kanskje sammen med kjæreste og/eller profesjonelle, som kan hjelpe deg til å forstå hvorfor du reagerer med slike matvaner når du er alene. Det hjelper å øke forståelsen og se tankemønstre, slik at vaner kan endres og ting forbedres. jeg får høre av gubben av jeg ikke trenger å gå ned i vekt, han liker meg som jeg er, men jeg liker ikke meg selv sånn jeg er.. slitt med å føle meg vel.. vekta er litt over der den skal være på min alder... men ejg synes flesket henger utover... å jeg kan ikke gå opp i vekt.. jeg er ikke en av de som sier jeg vil men som egentlig trenger å gå opp... jeg veit ikke hva som gjør at jeg ikke har matlyst, jeg tenker om kvelden at jeg har lyst på det og det.. å da skal jeg lage meg det dagen etterpå men når den dagen og jeg skal spise det så er jeg mett (enda jeg ikke har spist noe).. jeg skjønner ingenting... jeg får i meg mye veske men ikke mat.
Clucky Skrevet 6. juni 2010 #15 Skrevet 6. juni 2010 Få time hos legen din. Jeg kjenner igjen unormal opptatthet av slanking, feilaktig selvbilde og vansker med å få i seg mat når jeg ser det, og synes du bør oppsøke hjelp. Og hvordan måler man vekt utifra alder egentlig?
Hette Skrevet 6. juni 2010 Forfatter #16 Skrevet 6. juni 2010 (endret) Få time hos legen din. Jeg kjenner igjen unormal opptatthet av slanking, feilaktig selvbilde og vansker med å få i seg mat når jeg ser det, og synes du bør oppsøke hjelp. Og hvordan måler man vekt utifra alder egentlig? jeg vil ned i vekt (er ikke overvektig), dårlig selvbilde og orker ikke mat ... jeg veit ikke egentlig, men jeg har hørt og sett en kurve på der. og har egentlig ikke fulgt så nøye med og jeg er heller ikke så glad i vekta... det er min verste fiende... Endret 6. juni 2010 av Hette
Hette Skrevet 13. juni 2010 Forfatter #17 Skrevet 13. juni 2010 jeg trur jeg ikke har lyst på mat pga familien... problemer med mor der...
The Kitten Skrevet 14. juni 2010 #19 Skrevet 14. juni 2010 Du trenger ikke å gå ned i vekt. Du trenger hjelp til å håndtere problemene dine på en annen måte. Kontakt IKS mener nå jeg. Lykke til!
Sekretæren Skrevet 14. juni 2010 #20 Skrevet 14. juni 2010 Kjære Ts Jeg stenger denne tråden, vi kan ikke være sikre på hva slags svar du vil få her inne. Anbefaler deg å kontakte IKS på 22 94 00 10. Vennlig hilsen SportyShorty, mod
Anbefalte innlegg