kjærlighet gjør faen meg blind... hjelp meg å se?

[Gjest drama]

Jeg er sammen med en fyr som gjør meg gal. Dvs jeg vet ikke engang om vi er ordentlig sammen. jeg vil gjerne ha alt,

han vil vel helst ha ting litt "rolig". På tross av det har vi holdt på, litt frem og tilbake, men stort sett hele tiden

i over ett år.

Jeg er fortsatt forelska, jeg elsker han, det eneste jeg er sikker på i dette forholdet er følelsene mine.

Jeg er ikke sikker på hva HAN vil, på om dette er sunt for meg, om det faktisk har en fremtid osv (selv om jeg håper)

Han er ganske inneslutta som person, han er ikke noe følelsesmenneke (sier han, men jeg liker å tro han er det) Jeg er VELDIG følelsesmenneske, jeg blir fort

glad, fort lei meg, lett engstelig og til tider manisk og sykelig irrasjonell, det innrømmer jeg selv.

Jeg synes ikke alltid han behandler meg bra, faktisk synes jeg han er utrolig kjip mot meg litt for ofte, men iom at jeg har denne tendensen til å overdramatisere,

at jeg i utgangspunktet er litt usikker på han, og at han overhodet ikke gjenkjenner min engstelighet og mine følelser når jeg mener han burde det, gjør at

alt blir mye sterkere enn det egentlig er/trenger å være.

Vi krangler nok dessverre endel pga denne kombinasjonen, han er veldig avbalansert, og jeg er litt motsatt.

Hovedgrunnen til at jeg skulle poste dette innlegget var for å få upartiske tilbakemeldinger på den krangelen vi hadde idag...Som kanskje er den kjipeste vi har hatt hittil:(

Det begynte med at jeg sendte han en kosemld i går tiidlig (fredag) når jeg var på jobb, da hadde vi ikke snakket sammen siden tirsdag morgen - jeg hadde sendt han

et par korte meldinger uten svar på mld/msn bare (no biggie) men jeg begynte da å savne han som jeg alltid gjør, og sendte denne meldingen.

Fikk ikke svar, og bare etter et par timer spurte jeg om noe var galt, jeg vet at dette kan virke masete, men iom at vi ikke hadde snakket på noen dager,

og at jeg hadde sendt et par meldinger tidligere, og at jeg i denne meldingen KONKRET spurte om hvordan det gikk og sånn, så synes jeg det hadde vært normalt hyggelig

å svare for en gang skyld (han er ganske dårlig på å sende meldinger generelt)

når jeg ikke fikk svar på DENNE meldingen så fikk jeg mine normale fryktanfall, smånoia, ble litt deppa, begynte å tenke på ditt og datt som kunne være grunnen.

Dette er faktisk litt typisk han, han tar ting stort sett knusende med ro, og å overse mine smådesperate rop om oppmerksomhet er helt sånn det pleier å være.

Det eneste som var litt annerledes nå var at vi ikke hadde kranglet eller noe ahdde vært galt på forhånd, så jeg synes det var innmari rart at han ikke bare kunne sende meg en LITEN

bekreftelse på at alt sto bra til.

Det var vel disse 3 meldingene jeg sendte på dagen. Da tok jeg ikke kontakt igjen før rundt midnatt.Da hadde jeg vært ute i parken og i utgangspunktet kosa

meg med noen øl og godt selskap, men når han du er mest glad i på hele jorda angivelig overser deg, er det for min del hvertfall litt distraherende og

ødelegger litt, blir jo fort undrende til hva som skjer... Da spurte jeg igjen hva som var greia med å ikke svare,

og at jeg bare synes det var dårlig gjort. Kort og godt.

Null svar, jeg sovnet. Jeg sover dårlig når ting plager meg, og våknet vel rundt 2-halv 3, når han fortsatt ikke hadde gitt lyd fra seg ringte jeg han, 0 svar.

ringte han igjen, tlfen var slått av. (yay) ringte han opp litt senere for å se om den faktisk var slått av eller om det var noe annet, da ringte det.. men 0 svar.

husker ikke helt hva det siste jeg skrev var, men tror det var noe som at det knyter seg i magen når det virket så utrolig ut som han ignorerer meg uten

noen (åpenbar) grunn.

Som sagt er jeg en følelsesperson av dimensjoner,veldig impulsiv og utålmodig. Og denne sjelen er sjelden med på å roe meg så veldig ned, så som sagt bygger det bare ekstra oppunder min usikkerhet.

Jeg ble veeeldig plaga av dette faktisk, for jeg visste for rimelig sikkert at han hadde sett disse meldingene mine, han har alltid med telefonen på jobb,

og ser jo mest sannsynlig på den i løpet av dagen uansett (hvem gjør ikke det). Så min eneste konklusjon ble jo at noe måtte være galt, hvor VANSKELIG kunne

det liksom være å sende EN liten melding for å roe meg ned? jeg våknet grytidlig idag, og visste at jeg ikke fikk ro i meg før jeg fikk prata med han,

og iom at vi bor 10 min fra hverandre tok jeg bare turen ned dit. Jeg VISSTE at det ikke ville være sykt populært, klokka halv 9 på en lørdag.

men jeg holdt nesten ikke ut...

DA ble det hvertfall lyd i fyren, han ble dritsur, og ikke minst overrasket over at jeg faktisk dukket opp der så tidlig. Han sa utrolig mye stygt, og ville vel

helst kaste meg fysisk ut fortest mulig... men akkurat det har han vel for mye "samvittighet" til, men han kasta meg verbalt ut, vi kranglet en halvtime.

Han synes jeg OVERHODET ikke hadde noe grunn til å reagere, at jeg måtte klare å "vente" en dag på svar, og ta det med ro osv..

"Forklaringen" hans var at han hadde vært ute den natta og ikke sjekket tlfen etter det. Men sett de første 3 meldingene jeg sendte... Om det faktisk er sant

at han ikke hadde med tlfen ut vet jeg ikke, men jeg har mine mistanker.. uansett har han mest sannsynlig sett at jeg har ringt, og han visste jo at hadde prøvd

å få kontakt tidligere på dagen...

JEG innser at det kanskje var unødvendig å ta turen ned tid så tidlig..

Men han hadde absolutt null forståelese for at jeg var "litt" bekymra, skuffa, og at jeg faktisk fortjener mer enn det der...

Og greit nok at det er kjipt å bli vekt på en lørdag, men så inni helvete sur hadde hvertfall aldri jeg blitt... på noen.

Noen meninger? :/

[Gjest Gjest]

Han er ikke interessert i deg som annet enn knullevenn. Du betyr ikke en dritt for ham med mindre han er kåt.

Dropp det og gå videre.

[Gjest trinem0r]

Jeg er sammen med en fyr som gjør meg gal. Dvs jeg vet ikke engang om vi er ordentlig sammen. jeg vil gjerne ha alt,

han vil vel helst ha ting litt "rolig". På tross av det har vi holdt på, litt frem og tilbake, men stort sett hele tiden

i over ett år.

Jeg er fortsatt forelska, jeg elsker han, det eneste jeg er sikker på i dette forholdet er følelsene mine.

Jeg er ikke sikker på hva HAN vil, på om dette er sunt for meg, om det faktisk har en fremtid osv (selv om jeg håper)

Han er ganske inneslutta som person, han er ikke noe følelsesmenneke (sier han, men jeg liker å tro han er det) Jeg er VELDIG følelsesmenneske, jeg blir fort

glad, fort lei meg, lett engstelig og til tider manisk og sykelig irrasjonell, det innrømmer jeg selv.

Jeg synes ikke alltid han behandler meg bra, faktisk synes jeg han er utrolig kjip mot meg litt for ofte, men iom at jeg har denne tendensen til å overdramatisere,

at jeg i utgangspunktet er litt usikker på han, og at han overhodet ikke gjenkjenner min engstelighet og mine følelser når jeg mener han burde det, gjør at

alt blir mye sterkere enn det egentlig er/trenger å være.

Vi krangler nok dessverre endel pga denne kombinasjonen, han er veldig avbalansert, og jeg er litt motsatt.

Hovedgrunnen til at jeg skulle poste dette innlegget var for å få upartiske tilbakemeldinger på den krangelen vi hadde idag...Som kanskje er den kjipeste vi har hatt hittil:(

Det begynte med at jeg sendte han en kosemld i går tiidlig (fredag) når jeg var på jobb, da hadde vi ikke snakket sammen siden tirsdag morgen - jeg hadde sendt han

et par korte meldinger uten svar på mld/msn bare (no biggie) men jeg begynte da å savne han som jeg alltid gjør, og sendte denne meldingen.

Fikk ikke svar, og bare etter et par timer spurte jeg om noe var galt, jeg vet at dette kan virke masete, men iom at vi ikke hadde snakket på noen dager,

og at jeg hadde sendt et par meldinger tidligere, og at jeg i denne meldingen KONKRET spurte om hvordan det gikk og sånn, så synes jeg det hadde vært normalt hyggelig

å svare for en gang skyld (han er ganske dårlig på å sende meldinger generelt)

når jeg ikke fikk svar på DENNE meldingen så fikk jeg mine normale fryktanfall, smånoia, ble litt deppa, begynte å tenke på ditt og datt som kunne være grunnen.

Dette er faktisk litt typisk han, han tar ting stort sett knusende med ro, og å overse mine smådesperate rop om oppmerksomhet er helt sånn det pleier å være.

Det eneste som var litt annerledes nå var at vi ikke hadde kranglet eller noe ahdde vært galt på forhånd, så jeg synes det var innmari rart at han ikke bare kunne sende meg en LITEN

bekreftelse på at alt sto bra til.

Det var vel disse 3 meldingene jeg sendte på dagen. Da tok jeg ikke kontakt igjen før rundt midnatt.Da hadde jeg vært ute i parken og i utgangspunktet kosa

meg med noen øl og godt selskap, men når han du er mest glad i på hele jorda angivelig overser deg, er det for min del hvertfall litt distraherende og

ødelegger litt, blir jo fort undrende til hva som skjer... Da spurte jeg igjen hva som var greia med å ikke svare,

og at jeg bare synes det var dårlig gjort. Kort og godt.

Null svar, jeg sovnet. Jeg sover dårlig når ting plager meg, og våknet vel rundt 2-halv 3, når han fortsatt ikke hadde gitt lyd fra seg ringte jeg han, 0 svar.

ringte han igjen, tlfen var slått av. (yay) ringte han opp litt senere for å se om den faktisk var slått av eller om det var noe annet, da ringte det.. men 0 svar.

husker ikke helt hva det siste jeg skrev var, men tror det var noe som at det knyter seg i magen når det virket så utrolig ut som han ignorerer meg uten

noen (åpenbar) grunn.

Som sagt er jeg en følelsesperson av dimensjoner,veldig impulsiv og utålmodig. Og denne sjelen er sjelden med på å roe meg så veldig ned, så som sagt bygger det bare ekstra oppunder min usikkerhet.

Jeg ble veeeldig plaga av dette faktisk, for jeg visste for rimelig sikkert at han hadde sett disse meldingene mine, han har alltid med telefonen på jobb,

og ser jo mest sannsynlig på den i løpet av dagen uansett (hvem gjør ikke det). Så min eneste konklusjon ble jo at noe måtte være galt, hvor VANSKELIG kunne

det liksom være å sende EN liten melding for å roe meg ned? jeg våknet grytidlig idag, og visste at jeg ikke fikk ro i meg før jeg fikk prata med han,

og iom at vi bor 10 min fra hverandre tok jeg bare turen ned dit. Jeg VISSTE at det ikke ville være sykt populært, klokka halv 9 på en lørdag.

men jeg holdt nesten ikke ut...

DA ble det hvertfall lyd i fyren, han ble dritsur, og ikke minst overrasket over at jeg faktisk dukket opp der så tidlig. Han sa utrolig mye stygt, og ville vel

helst kaste meg fysisk ut fortest mulig... men akkurat det har han vel for mye "samvittighet" til, men han kasta meg verbalt ut, vi kranglet en halvtime.

Han synes jeg OVERHODET ikke hadde noe grunn til å reagere, at jeg måtte klare å "vente" en dag på svar, og ta det med ro osv..

"Forklaringen" hans var at han hadde vært ute den natta og ikke sjekket tlfen etter det. Men sett de første 3 meldingene jeg sendte... Om det faktisk er sant

at han ikke hadde med tlfen ut vet jeg ikke, men jeg har mine mistanker.. uansett har han mest sannsynlig sett at jeg har ringt, og han visste jo at hadde prøvd

å få kontakt tidligere på dagen...

JEG innser at det kanskje var unødvendig å ta turen ned tid så tidlig..

Men han hadde absolutt null forståelese for at jeg var "litt" bekymra, skuffa, og at jeg faktisk fortjener mer enn det der...

Og greit nok at det er kjipt å bli vekt på en lørdag, men så inni helvete sur hadde hvertfall aldri jeg blitt... på noen.

Noen meninger? :/

huff. vet du hva. glem han.. gå videre. han behandler deg respektløst og oppfører seg som en egoistisk drittsekk. jeg hadde aldri tilatt meg selv å kaste bort mer tid på han. så.. det er mitt råd til deg, dump han, glem han, gå videre å finn noen som har lyst til å snakke med deg og ikke behandler deg som dritt.

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde kuttet fyren ut for jeg hadde følt meg så lite verdsatt at jeg ikke orket å være sammen med han.

Jeg kan ikke leve sammen med noen som har så fundamentalt forskjellig syn på tilbakemeldinger og mitt behov som det og din kjæreste har.

Nå skal det også sies at jeg synes det er drøyt å møte på døren kl 9 om morgenen - men at dette skulle utløse et slikt rabalder hadde jeg tatt som et tegn på at jeg ikke var velkommen i hans liv. Og det hadde betydd at jeg hadde startet prosessen med å få han ut av mitt liv for godt.

Det kan godt være at du er virker desperat og klengete, men det bør jo ikke være en nyhet for han og han vet vel også veldig godt etterhvert at du foretrekker et kort svar heller enn intet svar. Hvis han ikke orker leve med dette synes jeg han kan si det og gjøre det slutt.

Jeg tror ikke dette er et forhold bygget på likeverdige følelser dessverre.

[Mokkon83]

Det er veldig lett å skulle gi råd, noe annet er å følge det!

Men virker som dere rett og slett i passer så bra sammen..

Han bryr seg fint lite om å gi deg en bekreftelse på at alt er ok selv om han kjenner deg og hvordan du tar ting..

Jeg hadde selv tatt av slik som deg, spesielt siden det var mange dager siden du hadde hørt fra han..

Tror du må bestemme deg for om dette er et forhold du vil kaste bort mer følelser og tid på..

Kjedelig ettersom du elsker han, men avogtil så er ikke et forhold liv laga.

Lykke til!!!

[Green Lady]

Signerer gjesten over. KJæresten min pleier alltid å skrive unnskyld for sent svar, men at alt er bra og at jeg ikke trenger å bekymre meg, dersom jeg har sendt et par meldinger løpet av dagen og ikke fått svar. Men da er det som regel en av to ting som har skjedd; han har glemt mobilen hjemme, eller gått tom for strøm. Han er f.eks. på jobb nå, og vi skrev litt meldinger til hverandre, og plutselig ringer han meg fra jobbtelefonen for å si at han gikk tom for strøm :rødme:

Hvis min kjæreste hadde gjort som han du forteller om, hadde jeg vært overbevist om at han hadde vært død, eller noe. Hehe. Så det er utrolig respektløst av han å behandle deg slik, det kunne faktisk ha skjedd han noe.

Nei, kom deg videre, glem han, og finn deg en fyr som faktisk bryr seg om deg! Du vil aldri bli lykkelig med han her.

[Evalilja]

Noen menn trenger mere tid en andre og ikke minst setter de sin private sfære litt høyere. Kanskje det er for mye mas for han.

Jeg syns ikke han er en dritt. Jeg tror han syns det ble for mye. han vil ikke ha det ansvaret som kommer med et seriøst forhold.

Du må enten respektere og godta det eller gjøre det slutt og gå videre til en mann som er mer lik deg på dette punktet.

[Gjest A]

Jeg er sammen med en fyr som gjør meg gal. Dvs jeg vet ikke engang om vi er ordentlig sammen. jeg vil gjerne ha alt,

han vil vel helst ha ting litt "rolig". På tross av det har vi holdt på, litt frem og tilbake, men stort sett hele tiden

i over ett år.

Jeg er fortsatt forelska, jeg elsker han, det eneste jeg er sikker på i dette forholdet er følelsene mine.

Jeg er ikke sikker på hva HAN vil, på om dette er sunt for meg, om det faktisk har en fremtid osv (selv om jeg håper)

Han er ganske inneslutta som person, han er ikke noe følelsesmenneke (sier han, men jeg liker å tro han er det) Jeg er VELDIG følelsesmenneske, jeg blir fort

glad, fort lei meg, lett engstelig og til tider manisk og sykelig irrasjonell, det innrømmer jeg selv.

Jeg synes ikke alltid han behandler meg bra, faktisk synes jeg han er utrolig kjip mot meg litt for ofte, men iom at jeg har denne tendensen til å overdramatisere,

at jeg i utgangspunktet er litt usikker på han, og at han overhodet ikke gjenkjenner min engstelighet og mine følelser når jeg mener han burde det, gjør at

alt blir mye sterkere enn det egentlig er/trenger å være.

Vi krangler nok dessverre endel pga denne kombinasjonen, han er veldig avbalansert, og jeg er litt motsatt.

Hovedgrunnen til at jeg skulle poste dette innlegget var for å få upartiske tilbakemeldinger på den krangelen vi hadde idag...Som kanskje er den kjipeste vi har hatt hittil:(

Det begynte med at jeg sendte han en kosemld i går tiidlig (fredag) når jeg var på jobb, da hadde vi ikke snakket sammen siden tirsdag morgen - jeg hadde sendt han

et par korte meldinger uten svar på mld/msn bare (no biggie) men jeg begynte da å savne han som jeg alltid gjør, og sendte denne meldingen.

Fikk ikke svar, og bare etter et par timer spurte jeg om noe var galt, jeg vet at dette kan virke masete, men iom at vi ikke hadde snakket på noen dager,

og at jeg hadde sendt et par meldinger tidligere, og at jeg i denne meldingen KONKRET spurte om hvordan det gikk og sånn, så synes jeg det hadde vært normalt hyggelig

å svare for en gang skyld (han er ganske dårlig på å sende meldinger generelt)

når jeg ikke fikk svar på DENNE meldingen så fikk jeg mine normale fryktanfall, smånoia, ble litt deppa, begynte å tenke på ditt og datt som kunne være grunnen.

Dette er faktisk litt typisk han, han tar ting stort sett knusende med ro, og å overse mine smådesperate rop om oppmerksomhet er helt sånn det pleier å være.

Det eneste som var litt annerledes nå var at vi ikke hadde kranglet eller noe ahdde vært galt på forhånd, så jeg synes det var innmari rart at han ikke bare kunne sende meg en LITEN

bekreftelse på at alt sto bra til.

Det var vel disse 3 meldingene jeg sendte på dagen. Da tok jeg ikke kontakt igjen før rundt midnatt.Da hadde jeg vært ute i parken og i utgangspunktet kosa

meg med noen øl og godt selskap, men når han du er mest glad i på hele jorda angivelig overser deg, er det for min del hvertfall litt distraherende og

ødelegger litt, blir jo fort undrende til hva som skjer... Da spurte jeg igjen hva som var greia med å ikke svare,

og at jeg bare synes det var dårlig gjort. Kort og godt.

Null svar, jeg sovnet. Jeg sover dårlig når ting plager meg, og våknet vel rundt 2-halv 3, når han fortsatt ikke hadde gitt lyd fra seg ringte jeg han, 0 svar.

ringte han igjen, tlfen var slått av. (yay) ringte han opp litt senere for å se om den faktisk var slått av eller om det var noe annet, da ringte det.. men 0 svar.

husker ikke helt hva det siste jeg skrev var, men tror det var noe som at det knyter seg i magen når det virket så utrolig ut som han ignorerer meg uten

noen (åpenbar) grunn.

Som sagt er jeg en følelsesperson av dimensjoner,veldig impulsiv og utålmodig. Og denne sjelen er sjelden med på å roe meg så veldig ned, så som sagt bygger det bare ekstra oppunder min usikkerhet.

Jeg ble veeeldig plaga av dette faktisk, for jeg visste for rimelig sikkert at han hadde sett disse meldingene mine, han har alltid med telefonen på jobb,

og ser jo mest sannsynlig på den i løpet av dagen uansett (hvem gjør ikke det). Så min eneste konklusjon ble jo at noe måtte være galt, hvor VANSKELIG kunne

det liksom være å sende EN liten melding for å roe meg ned? jeg våknet grytidlig idag, og visste at jeg ikke fikk ro i meg før jeg fikk prata med han,

og iom at vi bor 10 min fra hverandre tok jeg bare turen ned dit. Jeg VISSTE at det ikke ville være sykt populært, klokka halv 9 på en lørdag.

men jeg holdt nesten ikke ut...

DA ble det hvertfall lyd i fyren, han ble dritsur, og ikke minst overrasket over at jeg faktisk dukket opp der så tidlig. Han sa utrolig mye stygt, og ville vel

helst kaste meg fysisk ut fortest mulig... men akkurat det har han vel for mye "samvittighet" til, men han kasta meg verbalt ut, vi kranglet en halvtime.

Han synes jeg OVERHODET ikke hadde noe grunn til å reagere, at jeg måtte klare å "vente" en dag på svar, og ta det med ro osv..

"Forklaringen" hans var at han hadde vært ute den natta og ikke sjekket tlfen etter det. Men sett de første 3 meldingene jeg sendte... Om det faktisk er sant

at han ikke hadde med tlfen ut vet jeg ikke, men jeg har mine mistanker.. uansett har han mest sannsynlig sett at jeg har ringt, og han visste jo at hadde prøvd

å få kontakt tidligere på dagen...

JEG innser at det kanskje var unødvendig å ta turen ned tid så tidlig..

Men han hadde absolutt null forståelese for at jeg var "litt" bekymra, skuffa, og at jeg faktisk fortjener mer enn det der...

Og greit nok at det er kjipt å bli vekt på en lørdag, men så inni helvete sur hadde hvertfall aldri jeg blitt... på noen.

Noen meninger? :/

Meninger? Jo. Etter ett år burte du vite at du er sammen.

Etter ett år burte han svare på melding fra en dame han er intressert i som han vet at pleier å få noia-anfall.

Og: Visst det var min dame som kom tilig på en lørdag pga jeg ikke svarte på melding på hele fredagen. Det ville vært pga hun lurte på om jeg var sjuk eller no som ikke svarte på mange meldinger siden torsdag. Ikke pga at hun var skuffa pga hun ikke fikk svar på mld.

Så du har ikke no bra forhold med han.

Jeg tror ikke du har noe som er å samle på med han.

En som kaster deg ut er ikke din kjærste lenger.

Og en mening til: Hvorfor skriver du så laaangt innlegg? Med forklaring fra hver time på dagen? Vi fatter pointet uten verdens mest laange damatiske forklaring.(Det er faktisk litt slitsommt.)

[Gjest moppi]

Herregud så needy du er! Han svarer ikke på noen få meldinger, og du freaker ut? Nei jente, skjerp deg og jobb med deg selv slik at du kan unngå å freake ut over hver minste lille ting. Skjønner godt at han ble sur!

Jeg er jente selv, men hadde en gutt mast så mye som du gjør - og ikke vært i stand til å ha sitt eget liv uten meg - så hadde han ikke vart lenge. Jeg tipper det er akkurat disse nevrotiske sidene av deg som gjør at han ikke vil være sammen med deg.

Tough love, love!

[Nuith]

Jeg skjønner oppførselen hans veldig godt og synes du virker litt vel klengete, men det er virkelig ikke poenget her.

Dere har helt klart VELDIG forskjellige behov og VELDIG forskjellig oppfatning av hvordan forholdet mellom dere bør være, og etter et helt år i den stilen er det vel rimelig innlysende at dette forholdet ikke fungerer særlig bra nå og ikke kommer til å fungere noe bedre i fremtiden. På tide å gå videre! Det finnes masse gutter der ute som tenker og føler på samme måte som deg - og vil være en mye bedre match

[Rosenrød]

Dette forholdet virker ikke som om det er liv laga.

[Gjest Mona]

Er det eksen min du har rotet deg bort i??? Eller når jeg tenker etter, han gikk på trygd og røyket harsj så er vel ikke han da..

Men det jeg vil si, er at jeg kjenner meg igjen. Så utrolig godt å. Jeg var kanskje ikke riktig så "masette" da..

Men kom deg vekk fra han og gå videre!! Be han ryke og reise i tillegg..

Tenk godt etter. Når sist følte du deg virkelig lykkelig?? I en hel uke? En hel månede? Eller mer? Neppe når du har vært med han...

Slike gutter/forelsker er trist, og forferdelig tungt.

Blir tungt å forlate han å, men til sist vil du innse at dette var det rette..

Ønsker deg lykke til videre

[Havbris]

Jeg tror dere to har såpass forskjellige grenser og behov, at dette bør iallefall være et tema for dere to i nærmeste fremtid, siden du bærer på så mye usikkerhet. Jeg synes ikke han er en drittsekk, men jeg ser at han er annerledes enn deg. Kanskje han opplevde din reaksjon som kontrollerende. Det kan være at han er ekstra vàr på det, samtidig som du er ekstra vàr på oppmerksomhet fra ham hele tiden. Det kan være en vanskelig kombinasjon.

Om du "fortjener" noe annet enn han, kan jeg ikke uttale meg om. Jeg synes generelt at begrepet "jeg fortjener bedre" er ganske så meningsløst!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde reagert akkurat som du og hadde ikke funnet meg i det. Lykke til.

[Gjest Smiley]

Du er det som skjer mens han venter på noe annet..

Jeg er kanskje slik som han, dog jente. Jeg har hatt et forhold med en fyr i 9 måneder. Har kun hatt han, men er klar på at jeg ikke vet om det er liv laga, og tar en dag i gangen. Trives sammen med han, men ser ikke på han som en potensiell mann for meg i framtida. Liker ikke følelsen av forpliktelse sammen med han, og blir irritert dersom han forventer noe..

[Gjest Micka]

oi, du er litt manisk, ja. Begrens deg til én meldig hver dag, ihvertfall.

[Gjest TS]

Det var overraskende mange som hadde meninger om dette... setter pris på det, selv om det er utrolig sårt akkurat nå...

Jeg prøvde så godt jeg kunne å utdype akkurat denne situasjonen i detaljer, men det er selvsagt en "lang" historie mellom oss, som ikke baseres bare på dritt, ellers hadde vi neppe holdt sammen så lenge som vi faktisk har.

Jeg har ikke vært noen engel alltid jeg heller, og han har funnet seg i ting og FINNER seg faktisk i mye fra min del. Jeg er ingen enkel jente, jeg har store behov. Men kontrasten blir nok rimelig stor mellom oss, som sagt..

Jeg har vært i lange og rimelig intense forhold før dette her, som har virket mye lettere å bryte ut av.

Jeg vet ikke hva det er med denne gutten, men uansett hva som skjer så vil jeg ikke gi slipp.

Det er ingen andre steder i verden som er bedre enn i hans armer, og jeg synes det sier så utrolig mye, når man føler seg hjemme når man våkner opp sammen..

Han er verdens beste kosegutt... :/

[Nuith]

Vel, hvis du ønsker å fortsette å være sammen med ham uansett hva, så må du rett og slett lære å roe deg ned, stole på ham, være mindre kontrollerende og atskillig mindre oppmerksomhetskrevende.

Det finnes ikke noe "han tar feil, jeg har rett" her - dere har rett og slett forskjellige.

[Gjest mb]

Det var overraskende mange som hadde meninger om dette... setter pris på det, selv om det er utrolig sårt akkurat nå...

Jeg prøvde så godt jeg kunne å utdype akkurat denne situasjonen i detaljer, men det er selvsagt en "lang" historie mellom oss, som ikke baseres bare på dritt, ellers hadde vi neppe holdt sammen så lenge som vi faktisk har.

Jeg har ikke vært noen engel alltid jeg heller, og han har funnet seg i ting og FINNER seg faktisk i mye fra min del. Jeg er ingen enkel jente, jeg har store behov. Men kontrasten blir nok rimelig stor mellom oss, som sagt..

Jeg har vært i lange og rimelig intense forhold før dette her, som har virket mye lettere å bryte ut av.

Jeg vet ikke hva det er med denne gutten, men uansett hva som skjer så vil jeg ikke gi slipp.

Det er ingen andre steder i verden som er bedre enn i hans armer, og jeg synes det sier så utrolig mye, når man føler seg hjemme når man våkner opp sammen..

Han er verdens beste kosegutt... :/

Fordi du aldri får han 100% blir du sykelig opptatt av han... Kjenner meg 100% igjen! Er sånn selv..

Det man ikke får helt, vil man ha mest. En slags jakt det og..

MEN, han er faktisk ikke interessert... Brutalt, men sant.. Om en mann er interessert- ville han går over lik for å være med deg, og det er aldri vanskelig å sende en mld uansett hvor opptatt man er.. Og er man sliten og har det tøft, vil det alltid være en støtte og snakke med den som står deg nærmest.. Som selvsagt er kjæreste, eller påbegynnenede kjæresete.

Diskutert dette med kompiser. Samtlige sier, er vi interessert slipper vi ALT vi har i handa for å være med deg! Ble tilogmed "dumpa" av en fyr med den setninga. Han sa "jeg tror ikke dette funker.. Jeg vil ikke slippe alt jeg har i henda for å være med deg. Og det er sånn det burde være, og det du fortjener.." Tøft å høre, men fy fader å bra sagt:) OG ikke minst, han tok ikke feige løsningen "tysta-leken.."

Move on! Det er tøft, men det er sommer og sol og lettkledde menn der ute;)

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at du er litt over gjennomsnittet intens og kanskje litt "masete". Og det kan godt være situasjonen (altså det litt "rare" forholdet dere har) som gjør deg sånn.

Han takler måten du er på svært dårlig, og tenker nok at han skal ikke "gi" seg, fordi du må lære deg å ikke være sånn. Antakelig så sliter du han litt ut på denne måten, noe som gjør hans oppførsel kanskje enda verre enn den ville ha vært om du hadde gitt f'en og ikke gitt lyd fra deg. Da hadde kanskje han tatt initiativet (etter en stund) og lurt på hvorfor du ikke sender sms, ringer eller svarer når han gjør det.

Men når det er sagt, så tenker jeg at på tross av alt dette, så hadde han nok ikke gjort slik som dette om han hadde brydd seg om deg. Dere hadde nok også hatt et tettere forhold der dere hadde vært mer sammen også. Så dessverre, jeg synes det virker som han bare bruker deg, holder deg på gress eller et eller annet. Det virker ikke som han virkelig er glad i deg og bryr seg om deg. Det er nok også bare et tidsspørsmål om hvor lenge han vil beholde deg, hvis dette er en vanlig hendelse i forholdet deres.

Jeg ser at du er desperat etter han, så å droppe han er nok det siste du vil gjøre. Likevel tror jeg det er det lureste du kan gjøre. Han er ikke nok glad i deg, og du kommer aldri til å få det bra i dette forholdet. Du kommer til å gå og engste deg og gruble, helt til du ender opp paranoid, uten selvtillit og med knust hjerte.

Sorry, men dette høres ikke sunt ut i hele tatt.