Gjest stillness Skrevet 4. juni 2010 #1 Skrevet 4. juni 2010 Uff,vet ikke helt hvorfor jeg skriver her.Trenger kanskje bare å lufte tankene mine litt her. Har vært sammen med kjæresten min i 3 år nå,og det føles bare feil egentlig.Vi har vært borte fra hverandre en stund nå,men jeg føler egentlig ikke at det har noe å si.Problemene har vært der en stund nå. Samtidig blir jeg usikker,er jeg for kravstor eller har jeg ikke prøvd nok?Egentlig tror jeg ikke det,føler bare at vi er så forskjellige.Kommunikasjonen er på bånn,orker knapt å snakke med han.Er bare overfladisk pjatt uansett og hvis jeg prøver å snakke om ting så kommer det lite ut av det. Sexlivet er også kjipt.Jeg pleide å like sex,nå føles det bare som et ork og er dødskjedelig. Uff,er vel egentlig ganske sikker at jeg vil slå opp,men det er bare så fordømt vanskelig.Han er en god venn og en snill fyr så kanskje det gjør det enda vanskeligere,men jeg må vel bare gjøre det.Hvordan gjør jeg det da på en best mulig måte? Har bare lyst til å treffe en fyr som jeg har det bra sammen,en som er interessert i forholdet vårt og som skjønner at man faktisk må kommunisere.En som jeg føler meg vel med,men virker som han er vanskelig å finne.Høres vel bitter ut nå,men har hatt noen dårlige forhold. Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden,bare at dette plager meg.Surrer rundt i hodet mitt og jeg føler meg litt forvirret på en måte,men også litt irritert på meg selv for jeg ønsker jo ikke å bli i et dårlig forhold.
Gjest LonelyAngel Skrevet 4. juni 2010 #2 Skrevet 4. juni 2010 Kan du ikke prate med han om problemene før du slår opp, og kanskje dere kan fikse dette sammen? Dersom du har bestemt deg for å slå opp, så anbefaler jeg å si det når dere er for dere selv og ingen av dere har noen planer den dagen. Bare fortell at det er noe du vil prate om, og fortell ham det du føler. Lykke til!
Gjest fireflies Skrevet 4. juni 2010 #3 Skrevet 4. juni 2010 Det virker jo egentlig ikke som om det er så mye å prate om. Du virker jo ganske bestemt og klar på hva du føler og mener, så for meg ser det ut som om det rette ville vært å gjøre det slutt.
Gjest stillness Skrevet 5. juni 2010 #4 Skrevet 5. juni 2010 Har allerede pratet med han om problemene våre,og det mange ganger.Vet ikke om det hjelper å gå over det igjen. Ja,jeg er vel ganske sikker.Ville bare lufte tankene litt,går og grubler på dette og har få å prate med.
Gjest fireflies Skrevet 5. juni 2010 #5 Skrevet 5. juni 2010 Hvordan reagerer han når du prøver å prate med han om problemene? Og har du noen anelse om hvordan han ser på situasjonen? Kanskje han tenker i samme baner som deg? Det lureste er i hvertfall å få det overstått, både for din egen del og for hans del. Kanskje klarer dere å komme frem til en løsning som dere begge er fornøyde med.
Gjest stillness Skrevet 5. juni 2010 #6 Skrevet 5. juni 2010 Hvordan reagerer han når du prøver å prate med han om problemene? Og har du noen anelse om hvordan han ser på situasjonen? Kanskje han tenker i samme baner som deg? Det lureste er i hvertfall å få det overstått, både for din egen del og for hans del. Kanskje klarer dere å komme frem til en løsning som dere begge er fornøyde med. Helst så prøver han å unngå det og sier ingenting.Evt. blir barnslig og drittsur. Han sier generelt lite,men jeg vet at han ønsker å være sammen med meg.Er jo bare det at jeg skulle ønske at han også kunne gjøre en innsats,det handler jo om å gi og tak og ikke bare å ta. Er ikke bare dette som er problemet.Han har sine personlige problemer og jeg har mine.Jeg ønsker å gjøre noe med mine,jobbe med dem, men jeg føler bare blir mer og mer selvdestruktiv og negativ.Det ødelegger litt og jeg føler at jeg må bære hans problemer i tillegg til mine egne. Jeg er enig i den du,må nok bare ta tak i det
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå