Å reise bort en helg rett etter tilbake fra permisjon

[Gjest Gjest]

Jeg er ferdig med permisjonen min til høsten, og skal begynne å jobbe 1. sept. Jeg nesten fullammer fremdeles, og har tenkt å fortsette med amming så lenge barnet ønsker det, og iallfall til barnet er 1 år, gjerne lenger. Jeg vet jeg har rett på ammefri, så det er greit. Men så har jobben plutselig planlagt helgetur, to uker etter jeg er tilbake på jobb, uten å spørre meg først (min stilling gjør at jeg MÅ være med på dette.) Jeg har ikke dette i min arbeidsavtale, ikke noe helgejobbing, og ikke betalt for det heller. Det er nå så, men jeg har ikke lyst å dra fra barnet mitt en hel helg, rett etter jeg har begynt på jobb. Det er stor nok overgang at jeg skal være borte hver dag plutselig, og spesielt i forhold til ammingen. Barnet er veldig avhengig av meg nå, og vant til å være hos meg hele tiden. Og det er også en stor overgang for meg å plutselig være mye borte fra barnet. Jeg ville aldri reist fra barnet før det er større, en hel helg, om det var en annen grunn til å reise enn jobb.

Hvordan syns dere jeg bør forholde meg til dette? Jeg vet ingen kan pålegge meg å dra (jeg er klar over arbeidsgivers styringsrett, men det er ikke arbeidsgiver som har planlagt denne turen, turen har en annen hensikt, som ligger mer på det sosiale planet.)Men jeg vil jo virke svært vanskelig om jeg ikke drar føler jeg.

Jeg vurderer om jeg må ta med barnet på turen, og i så fall da også pappaen og søsken.

Det er sikkert noen som leser dette, som ikke skjønner problemstillingen, så jeg ønsker heller svar fra de som forstår hvorfor dette er vanskelig, og som evt. har noen råd å komme med. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle føle det så vanskelig å være borte fra barnet mitt, som jeg opplever det som nå.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg kjempegodt og hadde blitt veldig fortvilet om noen påla meg en slik tur.

Du bør gå til din overordnete og si at du har veldig lyst, men at det blir vanskelig pga amming. Men hvis det går å ta med pappa og barn, så får alle det beste ut av det.

Da viser du vilje og er løsningsorientert.

Eller kanskje turen er slik at du kan reise/kjøre selv tidlig lørdag morgen og komme hjem sent på kvelden.

Hvis ikke det kan løses på en av disse måtene, hadde ikke jeg reist.

Fokuser på ammingen, den er superviktig. Men jeg kjenner meg veldig godt igjen med å reise fra barnet også, amming eller ikke.

Håper dere finner ut av det, familien din og du og arbeidsgiveren din.

[Gjest molte]

Jeg synes også du kunne snakke med arbeidsgiver om dette. Forklar hvorfor det er et problem, og diskuter løsningsforslag. Vil tro at dette lar seg gjøre uten at du fremstår som uvillig og vrang.

[Gjest Gjest]

Ja, det kan hende det er en måte å legge det frem på. Jeg syns det er hyggelig og ok å bli med dersom jeg kan ha med familien, men er usikker på hvordan dette blir tatt opp. Pga. typen arbeid er der flere som reiser med familien, da flere jobber innen det samme, men da har de liksom en "grunn" til å være der.

Turen er ikke så langt unna, men det er oppelegg både fredag, lørdag og søndag, så det er litt stress å dra så langt frem og tilbake, men det går såklart. Da hadde jeg iallfall fått natten hjemme med barnet, og kunnet ammet natt, morgen og kveld. Foreløbig har barnet hatt så mye problemer, at jeg sover svært lite enda, både dag og natt, men jeg håper det er bedre til da, det er jo 3 mnd til dette.

Men ble ganske irritert over å få dette i fanget rett etter jeg begynner på igjen i en svært krevende jobb. I og med jeg må være tilstede pga min stilling, syns jeg de burde diskutert dette med meg først faktisk. Ellers burde de forstå at det kanskje ikke er så lett å få til. Men men, nå er saken sånn, og jeg har lyst å løse det på beste måten, for familien min. Akkurat nå (alltid egentlig, men spesielt med så små barn) prioriterer jeg familien før jobb, sånn syns jeg det må være akkurat i denne perioden..

[Gjest Gjest]

Du forventer at det blir lagt til rette med ammefri fordi du har krav på det. Jeg synes at du bør prøve å reise på turen for å vise at du også kan gi noe. Er vel også en god mulighet til å komme tilbake til jobben, og komme inn i gjengen igjen.Forstår argumentene imot turen, men dette er min mening.

[Gjest Nebula]

Jeg forstår det slik at turen er hovedsaklig sosial og at flere av de andre som er med på turen har med seg kjæreste/mann da de jobber samme sted. Jeg ville tatt med meg mann og barn jeg hvis jeg følte at turen var noe jeg måtte delta på. Han trenger jo ikke å delta på aktivitetene dere har, men heller være sammen med den lille og evt søsken. Du kan jo kanskje prioritere vekk en og annen ting (vet ikke hvor tøft programmet er og hva det innebærer da), dvs delta på det viktigste. Skjønner ikke at dine kollegaer skal ha et problem med dette, de fleste forstår da at familie er viktig og det er ikke bare bare å dra fraet barn man ammer.

For å ikke skape noen konflikt med de andre du jobber med så kan dere jo betale for oppgradering av rommet og mat til mann + barn.

[Gjest AnonymBruker]

Det er sikkert noen som leser dette, som ikke skjønner problemstillingen, så jeg ønsker heller svar fra de som forstår hvorfor dette er vanskelig, og som evt. har noen råd å komme med. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle føle det så vanskelig å være borte fra barnet mitt, som jeg opplever det som nå.

Hvis du er her for å bare få sympati syntes jeg ikke du bør spørre på ett forum. For det er fritt frem for alle å si hva de mener. Bare for å minne deg på det

[Gjest AnonymBruker]

det er lenge til 1.september. Søstera mi planla å amme i 18 måneder, men dattera hennes nektet å ta puppen da hun ble 6 mnd. Så, det er ikke sikkert du fullammer til høsten.

Og faren kan gi barnet MM på flaske mens du er borte og pumper deg. Null problem

[Soul]

Jeg forstår deg kjempegodt og hadde blitt veldig fortvilet om noen påla meg en slik tur.

Du bør gå til din overordnete og si at du har veldig lyst, men at det blir vanskelig pga amming. Men hvis det går å ta med pappa og barn, så får alle det beste ut av det.

Da viser du vilje og er løsningsorientert.

Eller kanskje turen er slik at du kan reise/kjøre selv tidlig lørdag morgen og komme hjem sent på kvelden.

Hvis ikke det kan løses på en av disse måtene, hadde ikke jeg reist.

Fokuser på ammingen, den er superviktig. Men jeg kjenner meg veldig godt igjen med å reise fra barnet også, amming eller ikke.

Håper dere finner ut av det, familien din og du og arbeidsgiveren din.

Signerer! Jeg forstår deg også, har en gutt som er veldig mammadalt og som reagerte ganske mye på jobbstart. Er jo en overgang for både mor og barn, det. Pluss dette når man fortsatt ammer som du nevner. Barn er så ulike og du kjenner ditt barn og din familiesituasjon best. Jeg hadde ikke likt å bli pålagt en slik tur hvis det var meg for det hadde ikke passet særlig godt for oss. Jeg vet at det ville blitt masse hyl og skrik mens jeg var borte, ammingen ville kanskje gått føyka og lillegutt ville ha endret atferd. Men som du sier så kan det sikkert være vanskelig å få forstå for dem som ikke ammer, har barn som er mer vant til å være med andre etc. Hvis denne turen stort sett er en sosial greie hadde jeg lett droppet det. Men så klart, se om det finnes løsninger som å ta med familien etc. Lykke til, håper det går greit for dere!

[Gjest Gjest nr 98763]

Jeg tror både du, barnet og barnets far har godt av en helg fra hverandre. Slapp av, det går nok bra!

[Gjest navnelapp]

Eg syns dette er enkelt, sei til sjefen at du blir med viss mannen din og barnet får bli med. Det er vel ein "grunn" at du ammar?

[Gjest Dubbedingsen]

Ja, det kan hende det er en måte å legge det frem på. Jeg syns det er hyggelig og ok å bli med dersom jeg kan ha med familien, men er usikker på hvordan dette blir tatt opp. Pga. typen arbeid er der flere som reiser med familien, da flere jobber innen det samme, men da har de liksom en "grunn" til å være der.

Turen er ikke så langt unna, men det er oppelegg både fredag, lørdag og søndag, så det er litt stress å dra så langt frem og tilbake, men det går såklart. Da hadde jeg iallfall fått natten hjemme med barnet, og kunnet ammet natt, morgen og kveld. Foreløbig har barnet hatt så mye problemer, at jeg sover svært lite enda, både dag og natt, men jeg håper det er bedre til da, det er jo 3 mnd til dette.

Men ble ganske irritert over å få dette i fanget rett etter jeg begynner på igjen i en svært krevende jobb. I og med jeg må være tilstede pga min stilling, syns jeg de burde diskutert dette med meg først faktisk. Ellers burde de forstå at det kanskje ikke er så lett å få til. Men men, nå er saken sånn, og jeg har lyst å løse det på beste måten, for familien min. Akkurat nå (alltid egentlig, men spesielt med så små barn) prioriterer jeg familien før jobb, sånn syns jeg det må være akkurat i denne perioden..

Men hvis dette er tur av det sosiale slaget hvorfor må du da være tilstede i kraft av din stilling?

[Gjest molte]

Og faren kan gi barnet MM på flaske mens du er borte og pumper deg. Null problem

Dette er ikke alltid så enkelt som det kan høres ut som

[Gjest AnonymBruker]

Syntes du skal stille opp for jobben din etter at du har vært så lenge borte. Ja jobben skal tilrettelegge seg deg, men du må også være klar for å tilrette legge deg litt for jobben din også

[Gjest gjest]

Syntes du skal stille opp for jobben din etter at du har vært så lenge borte. Ja jobben skal tilrettelegge seg deg, men du må også være klar for å tilrette legge deg litt for jobben din også

Det er vel ikke riktig at man skal føle at man har vært en belastning for jobben fordi man har vært borte i fødselspermisjon? At man må stille ekstra opp når man kommer tilbake pga at man har vært i permisjon? Det syns jeg blir helt feil! Skal jo ikke bli "straffet" fordi man har fått barn.

[Gjest AnonymBruker]

Det er vel ikke riktig at man skal føle at man har vært en belastning for jobben fordi man har vært borte i fødselspermisjon? At man må stille ekstra opp når man kommer tilbake pga at man har vært i permisjon? Det syns jeg blir helt feil! Skal jo ikke bli "straffet" fordi man har fått barn.

Hvis du kaller det straff å måtte gjøre jobben sin, da har man valgt feil jobb.

[Gjest TS]

Takker for flere svar. Siterer ikke, men kan svare på litt.

Jeg spør ikke her for å få sympati, men for å få forslag til løsninger. Jeg lurte også på om noen andre har vært i lignende situasjoner, om jeg føler dette helt annerledes enn de fleste andre. Men jeg har både her, og i samtaler med venner og familie fått bekreftet at mange opplever det vanskelig å dra bort fra så små barn, både pga. amming, og pga. den store overgangen det er for barnet (og meg selv) når man plutselig skal jobbe igjen. Å vite at andre også opplever det slik (ikke alle gjør det sikkert, men det er nok normalt å føle sånn som jeg gjør også) gir meg guts til å ta opp problemet på jobb.

Jeg føler ikke jeg skylder jobben noe ekstra fordi jeg har vært borte. Jeg har alltid vært klar på at jobben min er kjempeflott, og jeg trives, men at familien er min førsteprioritet, sånn vil det alltid være. Det betyr ikke at jeg ikke gjør en god jobb, det vet jeg at jeg gjør, og at de rundt meg også mener.

Turen har mange sosiale aspekter, men det ligger også en del "team-bygging", jobbstrategi osv, hvorav det er meningen at jeg skal lede noe av opplegget, pga. min stilling. Ettersom jeg har da jobbet bare i to uker etter permisjon i ett år, føler jeg det for kort tid til å forberede dette, i tillegg til tilvenning, og å komme inn igjen i de jobbrutinene som er obligatoriske hele tiden. Denne turen er for øvrig heller ikke lønnet.. men det er jo ikke så viktig sånn sett for meg. Jeg ønsker å være med, både av egeninteresse for jobben, men også for å vise vilje til å være med, men jeg ønsker ikke dette dersom det innebærer å måtte være borte fra barnet.

Og nei, pumping og mme er ikke en enkel løsning. Jeg har slitt med amming, men har fått det til nå, og vil ikke tulle det til med pumping. Gjør jeg det nå, tror jeg ikke jeg vil få til ammingen igjen. Dessuten har barnet hatt store mageproblemer, og tåler ikke mme.. så det er uaktuelt.

Jeg kjenner jeg har kommet frem til at eneste løsning, dersom jeg skal være med, vil være dersom barn og mann kan være med.

[Susan Sto Helit]

Jeg ville tatt opp dette med arbeidsgiver, og hørt om det var noen mulighet til å utsette denne turen litt.

Spesielt om du kun får 14 dager etter at du kommer tilbake fra permisjon, til å komme deg inn i jobben igjen, OG forberede deg til denne turen.

Amming ville jeg sagt til arbeidsgiver at var null problem, forutsatt at de altså dekket tur og opphold for far og barn også. (Siden turen uansett ikke er betalt i lønn, men mer er et gode i seg selv.) Ville antatt at det var veldig greit for alle parter.

Det er jo en grunn til at man har rett til fri hver dag for å amme. Og det har man jo rett til, uavhengig av om det er hverdag eller helg. Så dette krever jo et samarbeid mellom deg og din arbeidsgiver.

[Gjest TS]

Jeg ville tatt opp dette med arbeidsgiver, og hørt om det var noen mulighet til å utsette denne turen litt.

Spesielt om du kun får 14 dager etter at du kommer tilbake fra permisjon, til å komme deg inn i jobben igjen, OG forberede deg til denne turen.

Amming ville jeg sagt til arbeidsgiver at var null problem, forutsatt at de altså dekket tur og opphold for far og barn også. (Siden turen uansett ikke er betalt i lønn, men mer er et gode i seg selv.) Ville antatt at det var veldig greit for alle parter.

Det er jo en grunn til at man har rett til fri hver dag for å amme. Og det har man jo rett til, uavhengig av om det er hverdag eller helg. Så dette krever jo et samarbeid mellom deg og din arbeidsgiver.

Ja, det er jeg enig i. Jeg mener også at arbeidsgiver bør dekke kostnadene til familien min dersom det må til for at jeg skal være med. Turen er jo forsåvidt et slags gode, men for min del, som må stå for mye av opplegget, så er det jobb for meg, og ikke avslapping. Hadde det vært et en ren hyggetur, hvor jeg bare skulle være tilstede hadde det vært annerledes. Turen kan forøvrig ikke utsettes bare på grunn av meg, da alle andre, rundt rundt 20 personer, allerede har planlagt dette i lang tid. Da ville det jo være bedre å gjennomføre enten med eller uten meg..

Det skal nok ordne seg på en eller annen måte.