Når forholdet grunnstøter

[Gjest BadBitch]

Når man har levd litt og ikke lengre er tennåring, har livet satt igjen spor som farger en person. Man har med sine positive og negative opplevelser blitt til den man er med all sin ballast Og når man da møter noen man ønsker å leve sammen med tar man et valg om å leve med alle de positive og de negative sidene - man har lært at å forandre noen ikke er så lett og at det i så fall må være den andres vilje til forandring man oppmuntrer. Etterhvert kommer det kanskje barn inn i sammlivet og dem skal man oppdra rund felles verdier og med massevis av kjærlighet og trygghet. Man søker å være den ideelle familie, gjerne med to biler, to inntekter, stort hus, båt, hytte osv.. Man lever på kant med klokken fordi man må prioriterer selv det å gå på do til slutt - og livet går i rakettfart fra :D og til :x

- jeg tenker ; Hva så? Jeg har jo det bra! Har friske og sunne barn som vokser til, har trygg jobb som gir en bra avkastning, liker meg på hytta, og båten er god å ha sommerstid - livet er deilig å leve!!

- han tenker ; dette er et ork, jeg får aldri tid til det jeg vil, vi vokser fra hverandre og barna tar for mye tid. Hytta skal pusses og beises, huset likeså og båten skal vaskes og pusses, jobben krever for mye osv osv..

Hva nå?

To små planeter i hvert sitt univers - synger Bjørn Eidsvåg og jeg kjenner ordene treffe hjertet!

Ettersom tiden går og den positive holdningen min til livet farges av hans negative kjenner jeg meg syk.. Hva gjør jeg nå? Prate?? Joda, igjen og igjen og han har det bra etter hver prat mens jeg har det verre..

Til slutt kommer bomben, han diagnoseres depresiv - mørke tunge tanker som ikke gir slipp, mistenksomheten og redselen rår ham..

Jeg kjenner ham ikke igjen og liker ikke utviklingen - blir med på fellesrådgivning hos hans psykolog og føler meg skikkelig ille etterpå, men han har det bedre..

Så en dag slår lynet ned.. I hans mørke stund sier han at det beste ville være om vi gikk hver til vårt... Etter mange tunge år hvor jeg har båret ham for å holde han oppe vil han gå? Jeg blir fly forbannet, såret, og redd - hva er dette??

Psykologen forklarer - ventilering for frustrasjon..

Javel tenker jeg, men hva med min frustrasjon? Når skal jeg kunne ventilere? Etter mange år med problemene hans har jeg og mine alltid blitt prioritert bort - hans velvære er viktigst, han er jo så trist og har det så vanskelig så han må jo støttes.. Men hva med meg? Tror ikke jeg har det så lett heller - jeg lever jo med presset jeg også..

Så hva gjør jeg?

Bryter jeg ut og sier takk for meg?

Blir jeg og tier? for å prate om hvordan jeg har det fører til at han ramler ned i sitt sorte lille hull og blir der..

Neida - jeg går ut og finner en å prate med - en av den mannlige sorten viser det seg.. Han har vært der selv, vet litt om hvordan det er å leve med det - og han er ferdig med det, hun ble sterk nok etter noen år og forlot han som hadde hjulpet henne. Han er ikke bitter, bare glad fordi det endre slik. Hans følelser var brukt opp, så det var greit hun gikk - da slapp han å såre henne..

Vi prater om alt! Og han lytter - men han er mann og vi har felles venner så praten går... Det plager oss ikke, men det er sårende.

Hva skal jeg nå gjøre?

[Quinden]

Jeg ville heve hodet over småligheten og være evig takknemlig for å ha en venn som forstår deg, har vært ute for det samme og vet hva du går gjennom. Prioriter dine egne følelser og ikke la andre overta kommandoen, det er ditt liv og du skal selv velge det som er rett for deg og din framtid. Du kan være kry av deg selv som har ofret deg for din mann, barn, etc., men alt har sin pris, den er nå betalt og du kan se framover. Føler med deg, for du føler nok at du er blitt brukt og oversett, og heldigvis så ser du faren før du ender opp som psykiatisk pasient . Lykke til videre

[Gjest GreenSky]

Jeg datt litt ut av det, her. Hva er det du ønsker råd om? At deg går rykter om deg og vennen din? Det synes jeg ikke du skulle bry deg om. Jeg blir rett og slett sur, trist og lei meg av (onskapsfulle?) rykter, jeg. :cry: Folk skal alltid legge seg oppi alt mulig.

[Miracl3]

Send meg en pm, hvis du vil snakke jeg har vært igjennom det samme. Eller rettere sagt midt oppe i det .

[Gjest Anonymous]

La ryktene leve sitt eget liv og hev deg over de... En venninne sa til meg forleden at det som skjer i full offentlighet blir det ikke så mye snakk om!

Ta vare på deg selv og dine behov...