Gjest AnonymBruker Skrevet 3. juni 2010 #1 Skrevet 3. juni 2010 Jeg har vært kjæreste med samboeren i et og et halvt år nå. Ikke sånn ekstreeemt lenge, men det var nok til at vi bestemte oss for å flytte sammen. Jeg har hatt den beste perioden i mitt liv, dessverre har det vist seg at dette er ikke tilfelle fra hans side. Nå føler jeg at jeg har blitt brukt, at han har lurt meg. Jeg ble kastet på dør natt til mandag, og morgenen etter fikk jeg en melding om at det var slutt. Jeg har ikke ord; han sendte melding. Og han er 19 år gammel! Jeg dro selvfølgelig for å prøve å snakke med han ansikt til ansikt, men dette gikk heller overhodet ikke som planlagt. Dette endte med at han ble forbannet, tok tak i meg og kastet meg inn i veggen så ned i golvet. Han forsvant og det er det siste jeg har sett til han. Det som gjør ting så grusomt vondt er at samme dagen som han kastet meg ut fortalte han meg hvor mye jeg betydde for han. At han elsket meg over alt på jord og at han aldri kom til å gå fra meg! På kvelden hiver han meg ut. Ikke gir han meg noen forklaring heller. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er helt ødelagt! Bare noen nevner navnet hans bryter jeg fullstendig sammen. Jeg forstår det bare ikke. Han har ikke fortalt meg noe om hvordan han har følt det, og jeg har ikke hatt mulighet til å rette opp i det. Jeg har ikke spist, sovet eller noe annet. Jeg har bare drukket vann. Jeg får ikke i meg noe. Spiser jeg noe kaster jeg opp eller får diaré. Jeg synes det er helt utrolig. Han får meg faktisk syk. Og verst av alt; han bryr seg ikke i det hele tatt. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil jo ha han tilbake. På en måte vil jeg jo det. Jeg elsker han. Problemet er bare det at jeg er så voldsomt forvirret. For å gå å vente på han, DET takler jeg ikke! Han har ødelagt meg. Jeg tenker ikke på annet. Jeg blir fysisk syk av det, jeg er helt utmattet og jeg orker ingenting. Ikke nok med det; neste uke er det eksamen. HVA SKAL JEG GJØRE??
Kanja Skrevet 3. juni 2010 #2 Skrevet 3. juni 2010 Jeg har gått gjennom det samme som deg, men har ikke lyst til å skrive om det på et offentlig forum. Hvis du trenger noen å snakke med så er det bare å sende meg en PM! Jeg kjenner meg så alt for godt igjen.
Charlie28 Skrevet 3. juni 2010 #3 Skrevet 3. juni 2010 Det som gjør ting så grusomt vondt er at samme dagen som han kastet meg ut fortalte han meg hvor mye jeg betydde for han. At han elsket meg over alt på jord og at han aldri kom til å gå fra meg! På kvelden hiver han meg ut. Ikke gir han meg noen forklaring heller. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil jo ha han tilbake. På en måte vil jeg jo det. Jeg elsker han. Problemet er bare det at jeg er så voldsomt forvirret. For å gå å vente på han, DET takler jeg ikke! Han har ødelagt meg. Jeg tenker ikke på annet. Jeg blir fysisk syk av det, jeg er helt utmattet og jeg orker ingenting. Ikke nok med det; neste uke er det eksamen. HVA SKAL JEG GJØRE?? Hm.. Synes det er rar oppførsel fra hans side.. Kanskje han ble redd for ar forholdet ble for seriøst for han? og at han ikke takler følelsene han har fått for deg? Jeg vet ikke.. Synes det virker vanskelig å forstå ja. Kanskje du han forhøre deg med noen venner av han? Om han kanskje har sagt noe til de om det? At de kanskje han forklare hvorfor han er slik han er? Når det gjelder eksamen osv.. Så tror jeg at det kan være en ide å gå til lege og få legeattest på at du får utsatt eksamen el likende.. Jeg gjorde noe liknende da jeg hadde min første stoooore kjærlighetssorg, for fikk gyldig fravær med attesten da jeg ikke klarte å gå på skole. Fortalte situasjonen tillegen, og det gikk helt fint. De er klar over hvor mye en slik situasjon kan påvirke ett menneske.. Så det vill jeg nok gjort. Dersom du føler at du er i stand til å øve litt på eksamen ville jeg gjordt det sammen med noen.. For å unngå å rette oppmerksomheten på kjærlighetssorgen..Er du i stand til å prøve å ta eksamen ville jeg nok prøvd. Men da må du være sikker og ville gi alt. Tenke at han gutten ikke er verdt at skolen og utdannelse skal gå i vasken fordi han er en dritt... (eller noe). Bare presset meg og undertrykket smerten. (Du kanjo eventuelt snakke med en lærer? Eller klasseforstander? De er jo mennesker de og, og vet hvor vanskelig et brudd kan være. Spes viss du også har legeattest..)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå