flaut

[Gjest Anonymous]

Vil bare minne gjesten om at ekteskapsinngåelse er veldig mye mer enn selve bryllupsdagen, og hvordan den foregår. Jeg forstår godt at du ønsker deres familiers velsignelse, men du ordlegger deg på en slik måte at jeg oppfatter deg som litt ute av stand til å ta egne beslutninger.

Denne beslutningen er din og deres alene, en dere skal leve med resten av livet!

Du beklager deg over at "familien syns ikke jeg er voksen nok, ser på meg som en unge, vil ikke at jeg skal ha egne møbler, venter ikke at vi skal gjøre noe slikt..." osv. Jeg siterer deg ikke ordrett, men det er inntrykket jeg sitter igjen med. Du minner meg litt om en sutrende tenåring, for å være litt slem.

Ekteskapet byr på atskillig større utfordringer enn bagatellene du beskriver her, og du vil ikke ha noen til å backe deg hele veien. Det får meg til å sette spørsmålstegn ved om du i det hele tatt er rede for oppgaven...

PS: Jeg ser heller ingen grunn til at bryllup MÅ feires med pomp og prakt, og hele slekta til stede. Det er dere to som gifter dere, ikke familiene deres!

La Flaca

[monja]

Jeg synes (fortsatt) det er synd om familier og venner ødelegger noe så fint som det å inngå ekteskap er, men det gleder meg å lese at dere holder på å sette en plan ut i live. Det å reise bort for å gifte seg høres jo så romantisk ut, og kanskje det å kombinere det med en ferie (Bryllupsreise ) er jo helt flott.

Og jeg er enig med det som er blitt skrevet tidligere her: Det er dere som gifter dere og ikke familiene deres. Det er dere som skal bo sammen med hverandre resten av livet - dere skal ikke bo med foreldrene deres. Selvfølgelig er det fint å få støtte av foreldrene sine, men de er ikke dem som betyr mest i en sånn situasjon.

Men når jeg leser om hvor dominerende de er lurer jeg på en ting - som er å dra dette litt utenfor tema. Hvordan blir det den dagen dere eventuelt vil ha barn? Hvordan kommer de til å reagere på det?

*beklager avsporingen - ren nysgjerrighet :oops: *

[minniepus]

synes det blir feil.. man blir slett ikkje automatisk voksen av å gifte seg.. dersom vi plutselig blir semplet som voksne fordi vi har giftet oss, har vi for alltid tapt muligheten til å få fram det "virkelige budskapet"; nemlig at vi alt er voksne.

Jeg mente det ikke på den måten, at dere blir voksne fordi dere gifter dere. Men hvis dere kommer hjem som ektepar og de tenker seg litt om, så kan det hende at det går opp for dem at dere i deres alder faktisk er voksne (har vært det en stund).

Det å være voksen har jo ikke bare med alder å gjøre, også oppførsel, som å være i stand til å ta egne avgjørelser...

[Gjest Anonymous]

Vil bare minne gjesten om at ekteskapsinngåelse er veldig mye mer enn selve bryllupsdagen, og hvordan den foregår. Jeg forstår godt at du ønsker deres familiers velsignelse, men du ordlegger deg på en slik måte at jeg oppfatter deg som litt ute av stand til å ta egne beslutninger.

Denne beslutningen er din og deres alene, en dere skal leve med resten av livet!

jeg er lite i stand til å ta egne beslutninger, når jeg uten påtrykk fra noen retning har bestemt meg for å gifte meg med min kjære?? det er jo netttop det jeg gjør; tar min egen beslutning.. (??)

Og selvfølgelig er det ikke bryllupsdagen som er poenget.. Som sagt så skulle jeg med glede hoppe over selve bryllupsdagen (det er jo alt ståket omkring å bli gift vi ikke gleder oss til.. men det å være gift vi vil!!)

Du beklager deg over at "familien syns ikke jeg er voksen nok' date=' ser på meg som en unge, vil ikke at jeg skal ha egne møbler, venter ikke at vi skal gjøre noe slikt..." osv. Jeg siterer deg ikke ordrett, men det er inntrykket jeg sitter igjen med. Du minner meg litt om en sutrende tenåring, for å være litt slem.[/quote']

ja, jeg er sikkert sutrendende.. jeg skulle faktisk ønske at min familie var annerledes mot meg.. er det så rart??

Det er faktisk (desverre) andre enn tenåringer som har et dårlig forhold til sin familie.. Jeg ønsker ikke å ha et dårlig forhold til min familie og vil gjøre mitt beste for å holde dette forholdet så godt som mulig uten at det går utover min livskvalitet. Så jeg syne det er rart at du trekker min modenhet i tvil pga mitt forhold til min familie.

[Gjest Tex]

Jeg har ikke fått med meg hvor gammel du er...

ser du skriver ett eller annet om "andre tenåringer" her...

Betyr det at du er tenåring?

[cappocino]

hei

jeg er 24 og min kjære er 29

han er i arbeid og jeg er sisteårs-student

vi har vært sammen i 5 år og samboere i 4 og vi er enige om at vi ønsker å gifte oss

Første innlegget Tex

[Gjest Tex]

Det gikk litt fort ja, jeg leste "andre tenåringer" istedet for "andre enn tenåringer" Beklager.

[Gjest Anonymous]

hei, må si at jeg syns foreldrene dine er de som er umodne og barnslige. jeg er 20år og skal gifte meg neste sommer, forloveden min er like gammel som meg. både mine foreldre og hans syns at vi er unge men at vi er voksne nok og modne nok til å ta våre egne valg. men jeg forstår deg godt når foreldrene dine er på den måte, at du blir flau.

men bare tenk på at det er ditt liv! og det er du som bestemmer, i stedet for å bli flau, bli sint !!! jeg hadde aldri brydd meg om hva vennene mine mente om ekteskap, det er mitt valg og jeg som må leve med det!

og jeg elsker forloveden min, og dere er jo allerde samboere så dere vett vel det meste om hverandre??? er dette ditt valg, så gjør akkurat det som passer deg og samboeren din, men sett deg ned med foreldrene dine og snakk med dem!! kanskje de reagerer anderledes enn det du tror?!

lykke til!

hilsen en "hyperkristen tulling" hehe