flaut

[Helena]

Det er over to års ventetid for å gifte seg på ambassaden i Roma....

Jeg vil nemlig også gjøre det samme: ha et intimt bryllup i en romantisk by.

Kan ikke forstå hvorfor det skal være flaut å gifte seg i en alder av 29!

[cappocino]

Bare et spørsmål , hvorfor skal det være så viktig for deg hva den gamle vennegjengen din mener?

Forstår det med familien din....

[Gjest Anonymous]

Bare et spørsmål , hvorfor skal det være så viktig for deg hva den gamle vennegjengen din mener?

Forstår det med familien din....

det er jo familien som er hovedpoenget da.. men siden gamle venner forholder seg til denne saken på omtrent sammen måte nevner jeg også dem

jeg er f.eks svært glad i min tante.. hun har betydd mye for meg i oppveksten osv

men da jeg for et års tid siden fortalte henne hvor mye jeg gledet meg til vi endelig skulle flytte fra møbler til umøbler leilighet, fikk jeg høre at det var da bare tull. Vi skulle da skjønne av vi måtte synes vi var heldige så lenge vi "slapp å ha noe selv på hybelen".. for de hadde da aldri hun gjort i "tennårene" (ps, da hun var så gammel som jeg var da var hun gift og bodde i stort hus med bare egen møber )

hjemme hos min kjæres familie er det likt.. av en eller annen grunn trodde en gang hans bror at vi var forlovet (noe snakk om noen ringer.. men det var en annen type ringer) hvorpå hans far sa "nei, de driver da ikke med slik de små barna der" (alder; 23 og 28 år den gang)

[minniepus]

Hvis dere gifter dere og kommer hjem med ring på fingeren og forteller det, så forstår de kanskje at dere er blitt voksne...

Når dere vil gifte dere så synes jeg at dere skal det.

[Gjest Anonymous]

Hvis dere gifter dere og kommer hjem med ring på fingeren og forteller det, så forstår de kanskje at dere er blitt voksne....

synes det blir feil.. man blir slett ikkje automatisk voksen av å gifte seg.. dersom vi plutselig blir semplet som voksne fordi vi har giftet oss, har vi for alltid tapt muligheten til å få fram det "virkelige budskapet"; nemlig at vi alt er voksne

Når dere vil gifte dere så synes jeg at dere skal det.

ja, det skal vi Men vi må jo fremdeles forholde oss til dem.. og vet fremdeles ikke hvordan vi skal "fikse" dette..

men takk for støtten

[Gjest Madam Felle]

Er enig med Mae, men reagerer samtidig at du sammenligner ekteskapsinngåelse med sex :o hvordan klarer du å sammenligne de to tingene, selv om dine venner og familien din er så gale som du beskriver?

[Gjest Anonymous]

Er enig med Mae, men reagerer samtidig at du sammenligner ekteskapsinngåelse med sex  :o  hvordan klarer du å sammenligne de to tingene, selv om dine venner og familien din er så gale som du beskriver?

fordi det er personlig og mellom oss! det er noe vi ikkje føler oss vel med å gjøre forann mange mennesker.. det er øyeblikk der man føler seg sårbar og ikke vil ha kritikk

det blir kanskje feil å sammenligen det med sex..

poenget er at vi ville være flaue over å ha tilskuere.. (derav parallellen til sex... selv om den ikke nødvendigvis var spes god)

[Gjest Madam Felle]

Ja jeg mener det blir feil å sammenligne ekteskapsinngåelse med sex, men forstår deg på en måte når du har slike venner som du har. men kan du egentlig kalle de venner?

Om dere har lyst til å gifte dere, gjør det, reis bort eller gjør det der dere bor uten noen andre tilstede. Presten må du ha enten du vil eller ikke

[viwi]

Hvis dere er flaue over å si att dere skal/har giftet dere' date=' er dere for unge og umodne til dette....[/quote']

Skriver under på denne!!!!

[Gjest Anonymous]

begrunnelse kreves!!

det er mye jeg har gjort og aldri ville gi avkall på her i livet som jeg likevel ville være svært flau over å fortelle om..

og det er stor forskjell på å være flau over å ha gjort det og det å være flau/sjenert når man skal fortelle det

mora til venninna mi var sjenert og småflau da hun fortalte meg at hun skulle gifte seg.. og hun var over 40! og fortalte det til en "jentunge"

og det ser jeg ikke som et tegn på at hun burde la være (og nå har hun vært lykkelig gift i snart 15 år)

hva andre er klar/modne for synes jeg man skal være forsiktig med å uttale seg så sterkt om.. særlig når det gjelde noen man ikke vet noe om

men dere får vurdere min og min kjæres modenhet som dere vil... det bryr meg ikke.. men gode råd om hvordan forholde meg til familiene lytter jeg fremdeles gjerne til

[Snurre]

Jeg synes du bør vente med å gifte deg, har du egentlig tenkt godt igjennom dette ?

Og hvis svaret er ja, så hadde jeg nok valgt å reise bort for å gifte meg.

Uansett lykke til

[Gjest Anonymous]

Jeg synes du bør vente med å gifte deg

hvorfor?

har du egentlig tenkt godt igjennom dette ?

hva tror du jeg holder på med nå..? det er jo nettopp det som er poenget med disse innleggene; å få mer hjelp til å tenke gjennom hvordan vi skal gjøre div osv

[Snurre]

hvorfor?

hva tror du jeg holder på med nå..? det er jo nettopp det som er poenget med disse innleggene; å få mer hjelp til å tenke gjennom hvordan vi skal gjøre div osv

Snurre skrev også at hvis du var sikker så gifter du deg, "litt lettere å lese hele innlegget samtidig og ikke kun linje for linje, får liksom ikke med deg hele sammenhengen da" :o

[Catlin]

Jeg forstår hva du mener - men ordet "flau" blir kanskje ikke helt rett ord? Jeg har tatt opp noe lignende tidligere. www.forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=46289&highlight= Les litt der, så kanskje du finner tips til en god løsning.

[tilla]

Ikke bry dere om hva andre mener, samme om det er familie eller venner. Det er deres dag og dermed viktig at dere har en ramme rundt bryllupet som der føler dere vell med.

En venninne av meg giftet seg i en ambasade utenlands uten famile eller venner til stede. De valgte å gjøre det sån, pga at han har en stor sammensveiset familie. Hun syntes det var litt vanskelig for hun har en liten familie og skilte foreldre. Moren og faren går ikke så godt sammen. Dessuten viste de at moren hennes ville blande seg opp alt og bli fornermet hvis hun ikke fikk styre forbredelsene.

Alle fikk vite det litt før og de ga beskjed at de ikke ønsket noen gaver, i og med at de ikke skulle ha noe selskap. (De fikk mange gaver når de kom hjem).

Moren hennes var fornermet i lang tid, men det gikk over det også.

De har aldri angret en dag på at de gjorde det på denne måten.

[Gjest Vanessa]

Ikke bry deg om slike trangsynte, fordømmende mennesker som du beskriver! Enkelte personer vil alltid finne noe å kritisere uansett, og det høres ut som om det er den sorten du har ramlet borti. Hev deg langt over dem, og lykke til!

[Cajsa]

Enig med Vanessa! Stå på! Det er faktisk ditt liv, deres kjærlighet og bryllup!

[Pusekatt]

dessuten har jeg dårlig samvittighet ved å utelate våre mødre (som vi har helt andre forhold til enn våre dominerende fedre)  

uansett reaksjoner rett etter osv, så vil de sikket på sikt være mest såre over å ha blitt utelatt

Inviter mødrene deres på kaffe en dag, og fortell at dere vil gifte dere til dem. Si at dere har store kvaler og bekymringer fordi dere ikke vil bli kritisert/latterliggjort for deres valg om å dele livet sammen, og derfor vurderer å gifte dere uten familien tilstede. Dere kan til og med foreslå at de kan bli med dere når dere gifter dere, dersom det føles naturlig og riktig for dere.

Som andre har påpekt her; det er DERES dag, og det er DERES ønsker som teller og som skal være i fokus. Dersom familie og venner ikke kan glede seg på deres vegne, kan de heller holde seg unna.

[Gjest Anonymous]

Catlin! Du er virkelig på samme bølgelengde som meg!!

Jeg også kan gjerne ha et selskap osv, men vil ikke han noen fler en absolutt "nødvendig" til å se på selve vielsen

Gode intensjoner Pusekatt.. men om vi slipper katta ut av sekken til mødrene våre på det viset får vi snart hele slekta masende på telefonlinja.. Mødrene ville garantert straks flakse hjem til fedrene våre.. og da blir det ikke fred i stua med det første, nei...

Jeg tror vi begynner å få utformet en plan.. Ikke bli sint pusekatt, men den ligner litt på din..

Først reiser vi bort (ambassaden i Roma kan ha så lang ventetid de bare vil, vi finner nok noen et sted som vil gifte oss ) Med en gang vi kommer hjem har vi en uformell "party"-fest for vennene våre her..

Når katta er ute av sekken, skal vi prøve å lage en type fest som er mest mulig "familiebligjørende" i området vi kommer fra.. Her kan foreldre osv få hersje så mye de vil.. for vi har alt hatt både sermoni og fest..

Jeg tror vi har en plan..!

Men jeg gruer meg nå fremdeles til alt som har med familien å gjøre.. både å fortelle det, deres reaksjoner.. og "festen" vi må lage til dem.. og ikke minst delta på..

[Pusekatt]

Gode intensjoner Pusekatt.. men om vi slipper katta ut av sekken til mødrene våre på det viset får vi snart hele slekta masende på telefonlinja.. Mødrene ville garantert straks flakse hjem til fedrene våre.. og da blir det ikke fred i stua med det første, nei...

Må bare si jeg synes det er utrolig leit at deres dominerende familier skal bli en sånn hemsko for dere, og gjøre at dere ikke har lyst til å gifte dere i det hele tatt!

Jeg tror vi begynner å få utformet en plan.. Ikke bli sint pusekatt, men den ligner litt på din..

Hehe, så bra!!!! Og jeg er absolutt ikke sint :D Det er en god plan faktisk, og det løser mange behov og ønsker.

Hittil har vi bare hørt sure miner fra lillebroren min+forloveden hans som føler seg "snytt" for et bryllup. Deretter innså de at vi skulle holde familiefest etterpå, og da var det (for det meste) greit.

Kan anbefale Las Vegas altså, kjempefin by å gifte seg i (og ikke tacky eller harry i det hele tatt)! Dog er det ganske varmt, da.

Jeg tror vi har en plan..!

Planen høres bra ut!

Men jeg gruer meg nå fremdeles til alt som har med familien å gjøre.. både å fortelle det, deres reaksjoner.. og "festen" vi må lage til dem.. og ikke minst delta på..

Blir det for mye negative reaksjoner, kan dere jo bare droppe å ha familiefest? Jeg ville ikke giddet å bruke tid og penger på å holde fest for en gjeng surpomper som bare er ute etter å kritisere bryllupet mitt.

Vi trodde forøvrig vi kom til å få masse negative reaksjoner da vi kom hjem og fortalte vi hadde giftet oss, men det skjedde ikke.

Alle ble kjempeglade og (positivt) overrasket!