flaut

[Gjest Anonymous]

hei

jeg er 24 og min kjære er 29

han er i arbeid og jeg er sisteårs-student

vi har vært sammen i 5 år og samboere i 4 og vi er enige om at vi ønsker å gifte oss

vi begynner også å føle at det er lite å vente på.. at det blir "teitere og teitere" dess lengere vi har vært samboere

men samtidig føler vi at det blir veldig "flaut" å skulle gifte seg

ingen av våre jevngamle venner er i nærheten av å være gifteklare

vi kunne ha lyst til å stikke av til utlandet å gifte oss.. vi føler begge at dette er veldig privat og vi gjerne slippe tilskuere.. men samtidig er vi svært redde for å såre familie og venner

vi føler at i alle fall foreldre og søsken burde få lov til å komme om de ville..

men samtidig er vi så private og sjenerte at selv det å fortelle dem at vi har gitfet oss evt skal gifte oss føles "flaut"

er det noen andre som også er flaue?

eller som har noen gode råd til oss?

[monja]

Jeg synes absolutt ikke at dere skal være flaue over at dere ønsker å gifte dere....Jeg er 26 år og mannen min 34, og vi hadde vært samboere i over 7 år da vi giftet oss for tre uker siden. I vår omgangskrests er det også bare tre par som er gift, så det er ikke så mange som har gått den veien enda her heller. Men du vet - noen må jo være først :D

Angående hvordan dere vil gjennomføre et eventuelt giftemål synes jeg dere skal bestemme dere for det dere vil, og ikke tenke så mye på hvordan andre vil ha det. Søsteren til mannen min giftet seg i all hemmelighet for litt over ett år siden. Samme dag som vielsen var fikk vi beskjed om at det skulle skje, men at vi ikke fikk komme. Selvsagt ble noen sure, men de fikk den dagen de ønsket - og det er tross alt hovedsaken. Vi andre fikk komme på kaffe og kaker søndagen etter. Når vi bestemte oss for å gifte oss var vi begge enige om at kirkebryllup var det eneste for oss, så da fikk familien et annet bryllup året etter.

Nei, om dere har bestem dere for at dere vil gifte dere i utlandet eller i hemmelighet synes jeg dere skal gjøre det. Kan jo hende at foreldre ser råd for å være med til utlandet? Og så kan dere ta en venne og familiefest etterpå?

Jeg synes iallefall ikke dere skal være flaue!

Lykke til :D

[Gjest Muppi]

Hvis dere er flaue over å si att dere skal/har giftet dere, er dere for unge og umodne til dette....

[Barbie]

Hvis dere er flaue over å si att dere skal/har giftet dere, er dere for unge og umodne til dette....

100% enig!

Godt sagt.

[Gjest Mae]

Hvis dere er flaue over å si att dere skal/har giftet dere, er dere for unge og umodne til dette....

Må si meg enig i dette. Jeg finner hele problemstillingen latterlig og barnslig!

Mae

[Alathea]

Er du sikker på at du er 24 år? Hvis det stemmer at din samboer virkelig er 29 år er det enda mer utrolig. Dere bør vente, ja. Sånn circa 10-15 år så dere rekker å bli modne først.

[Gjest Tex]

Hvis dere er flaue over å si att dere skal/har giftet dere, er dere for unge og umodne til dette....

Det var akkurat det jeg skulle skrive også, men jeg hadde vel bare fått beskjed om å krype inn i slangehullet mitt igjen.

Men ja, ærlig talt, hvis du er så flau at du ikke kan fortelle folk at du har lyst til å gifte deg bør du rett og slett la vær.

[Pusekatt]

Hva er det som er flaut med å gifte seg egentlig?

Er det bare jeg som har problemer med å se sammenhengen her?

[Livets datter]

Hvordan kan du få det til å bli flaut å gifte seg med mannen du elsker? Å stifte felles bo, og jobbe sammen for en felles fremtid? Dere elsker hverandre, og ønsker og holde sammen resten av livet. Er det flaut?

[Gjest Anonymous]

jeg er sikkert håpløst umoden..

ja, jeg er 24 og min kjære er 29..

og vi er svært private og sjenerte

i vår omgangskrets er det å gifte seg sett på som noe som bare "hyperkristen tullinger" holder på med

våre foreldre har ikke en gang helt akseptert at vi er så voksne at vi er samboere (kaller oss "hybelboere")

jeg kommer til å være kjempestolt over å presentere min kjære som min mann overfor omverdenen; mine skolekamerater, mine fremtidige arbeidskolleger osv

men overfor mine venner fra vgs og overfor våre familier føler vi oss ikke vel..

vi gruer oss for holdningene og "hvorfor" spørsmålene.. og vi er "flaue" over at vi har slike "sære ideer" (i følge miljøet til familie og vgs venner)

da jeg laget en bamse til min kjære i forbindelse med at vi hadde vært sammen i ett år stemple min søster meg som "overivrig" og gjorde narr av meg i lengere tid (så jeg ble flau)

vi blir begge svært flaue over oppmerksomhet.. derfor ønsker vi å ha våre private øyeblikk private.. og synes det er like flaut å skulle ha tilskuere til ekteskapsinngåeles som til sex..

jeg har fått klar beskjed fra dere om at mine følelser er "fullstendig feil", men det endrer likevel ingenting i mitt liv..

jeg kommer til å gifte meg med min kjære.. og være stolt av det.. men gruer meg likevel til å måtte forholde meg til familie og gamle venner.. slik er det bare!

[Gjest Mae]

Vel, hvis alle i deres omgangskrets er slike tullebukker som jeg får inntrykk av- hvorfor ikke hare ta en romantisk helg sammen i feks.. København, London eller Paris og gifte dere der. Aldri i verden om jeg hadde hatt noe bryllup der jeg følte at gjestene lo bak ryggen min.

Og søstern din fortjener en ørefik.

Mae

[Livets datter]

Og søstern din fortjener en ørefik.

AMEN!

Spør alle disse "bedre-viterne" om de hadde satt mere pris på at du var en løsaktig flyfille, som til slutt hadde kommet hjem med et "uekte" barn som hadde 1 av 3 mulige fedre! :evil:

[Pusekatt]

Støtter Maes forslag!!!

[Gjest Anonymous]

vi har lenge pratet om å gifte oss i ambassaden i Roma (en romantisk by vi har hygget oss masse i)

vi vet at vi da ville få en dag vi ønsket oss..

muligens med hver vår bestevenn med på lasset

men vi gruer oss fremdeles til å fortelle dette til gamle venner og familie..

vi antar vi kommer til å få en reaksjon som er en blanding av kritikk for alle våre valg + snurthet fordi de ble utelatt (sær kombiansjon; jeg vet; men enkelte ser bare ikke konsekvensen av egen opptreden)

dessuten har jeg dårlig samvittighet ved å utelate våre mødre (som vi har helt andre forhold til enn våre dominerende fedre)

uansett reaksjoner rett etter osv, så vil de sikket på sikt være mest såre over å ha blitt utelatt

vi synes det er svært viktig å ikke gjøre dette på en måte som medfører langsiktig splid i familiene osv

selv om vi ikke akkurat har et drømmeforhold til noen av våre familer, er det jo ingen grunn til å gjøre vondt verre..

[Gjest Anonymous]

og før jeg får kommentarer om valg av omgangskrets, så vil jeg påpeke at dette ikkje på noe vis gjelder vår nåværende omgangkrets (her i Oslo), men i sin helhet dreier seg om miljøet vi er oppvokst i (og som da naturlignok har sterke følelsesmessige "tak" på oss)

[Tusenfryd]

Jeg synes dere skal tillate dere å være glade for hverandre og hvis dere vil gifte dere, så gjør det! Om familiene vil være med til Paris eller Roma, så kan de vel være velkomne til det.

Gamle venner av den typen du beskriver synes jeg dere skal overse, og heller konsentrere dere om venner på samme nivå som dere selv.

Tøft ja, men det er av og til nødvendig med en opprenskning i vennskapskretsen. Det er vi mange som har erfart.

[Gjest Mae]

og før jeg får kommentarer om valg av omgangskrets, så vil jeg påpeke at dette ikkje på noe vis gjelder vår nåværende omgangkrets (her i Oslo), men i sin helhet dreier seg om miljøet vi er oppvokst i (og som da naturlignok har sterke følelsesmessige "tak" på oss)

Spiller ingen rolle, reis og gift dere sammen så får dere heller ta en støyt når dere kommer hjem. Oppførselen til disse menneskene skal ikke belønnes med å bli invitert til ett bryllup når det mest sannsynelig vil føre til at brudeparet selv vil oppleve dagen som ett mareritt.

Mae

[Gjest Mae]

Tøft ja, men det er av og til nødvendig med en opprenskning i vennskapskretsen. Det er vi mange som har erfart.

Det kan jeg skrive under på- og selv om det kan være tøft så er det bare sunt og kutte kontakten med folk som ikke vet hva det vil si å være venner.

Mae

[Gjest Anonymous]

Slettet, Marianne ( Moderator)

[Gjest Mae]

Slettet, Marianne (moderator)