Den første ordentlige kjærlighetssorgen.

[Gjest AnonymBruker]

Med den første ordentlige kjærlighetssorgen mener jeg da når det første langvarige forholdet tar slutt.

Jeg var sammen med han i 4 år, og vi bodde sammen i ett. Fra vi var 18 til 22.

For å være helt ærlig er det første gang jeg går igjennom en sorgprosess, har feks. aldri opplevd noen dødsfall i familien (untatt morfar når jeg var 2-3 år). Vet ikke om det kan sammenliknes, men jeg har i allefall aldri opplevd noe som innebærer en dyp sorg av å miste noen jeg er glad i.

Han flyttet ut i begynnelsen av februar, og det føles som det ikke skal ta noen ende. For noen dager siden fant jeg ut at han har ett slags forhold med en annen i omgangskretsen min. Etter dette har jeg fått ett skikkelig tilbakeslag, det føles som om jeg ikke klarer noen ting.

Vi har hatt ganske mye kontakt etter bruddet, og føler meg så lurt. Piner meg selv ved å tenke konstant på de to nå. Følte egentlig at dagene var på vei til å bli litt lettere, men nå er alt bare helt svart.

Jeg har bestemt meg for å prøve å kutte all kontakt. Har slettet han på mobilen, ikke svart på meldinger, slettet han på fb osv.. Tenker at det kan gi meg en slags mestringsfølelse om jeg klarer det. Men vi er fra ett sted hvor alle kjenner alle og jeg må enten unngå å gå ut eller så møter jeg han..

Jeg har gått ned 7-8 kg i vekt siden februar, var veldig normalvektig fra før, så om dette går mye lenger vil det ikke se særlig pent ut.. ikke orket å ta eksamner, bare går rundt uten noe mål og mening føler jeg.

Jeg har aldri tenkt at kjærlighetssorg kan være fysisk smerte, men det verker faktisk inni meg konstant.

Jeg har vært hos psykolog, og skal nå til en ny en. Hun jeg hadde passet ikke for meg tror jeg..

Ønsker egentlig bare at noen skal dele sine historier om man har opplevd noe liknende..

Føler at det er helt unormalt å reagere så utrolig sterkt, men normalområdet er vel ganske bredt?

[Rattata]

Dette er veien til "voksenlivet", og det som ikke tar livet av deg gjør deg sterkere!

Du har HELT normale reaksjoner, og jeg kan love deg at det går over

Den første tiden er pyton, så blir den bedre, så finner eks seg ny kjærest...ny enda dypere kjeller å falle ned i... Også, nesten litt sånn vips, så begynner man å se framover

Lag deg mål i livet og se framover..hvorfor skal du stoppe å leve for en mann? Hallo??

Sett deg ned og skriv ned hva du skal gjøre framover, og planlegg masse gøy!

Ja, jeg har vært der flere ganger, og det blir enklere og enklere å takle. Man må fokusere på seg selv, hva dine ønsker er og hva du vil

[Sensi]

Med den første ordentlige kjærlighetssorgen mener jeg da når det første langvarige forholdet tar slutt.

Jeg var sammen med han i 4 år, og vi bodde sammen i ett. Fra vi var 18 til 22.

For å være helt ærlig er det første gang jeg går igjennom en sorgprosess, har feks. aldri opplevd noen dødsfall i familien (untatt morfar når jeg var 2-3 år). Vet ikke om det kan sammenliknes, men jeg har i allefall aldri opplevd noe som innebærer en dyp sorg av å miste noen jeg er glad i.

Han flyttet ut i begynnelsen av februar, og det føles som det ikke skal ta noen ende. For noen dager siden fant jeg ut at han har ett slags forhold med en annen i omgangskretsen min. Etter dette har jeg fått ett skikkelig tilbakeslag, det føles som om jeg ikke klarer noen ting.

Vi har hatt ganske mye kontakt etter bruddet, og føler meg så lurt. Piner meg selv ved å tenke konstant på de to nå. Følte egentlig at dagene var på vei til å bli litt lettere, men nå er alt bare helt svart.

Jeg har bestemt meg for å prøve å kutte all kontakt. Har slettet han på mobilen, ikke svart på meldinger, slettet han på fb osv.. Tenker at det kan gi meg en slags mestringsfølelse om jeg klarer det. Men vi er fra ett sted hvor alle kjenner alle og jeg må enten unngå å gå ut eller så møter jeg han..

Jeg har gått ned 7-8 kg i vekt siden februar, var veldig normalvektig fra før, så om dette går mye lenger vil det ikke se særlig pent ut.. ikke orket å ta eksamner, bare går rundt uten noe mål og mening føler jeg.

Jeg har aldri tenkt at kjærlighetssorg kan være fysisk smerte, men det verker faktisk inni meg konstant.

Jeg har vært hos psykolog, og skal nå til en ny en. Hun jeg hadde passet ikke for meg tror jeg..

Ønsker egentlig bare at noen skal dele sine historier om man har opplevd noe liknende..

Føler at det er helt unormalt å reagere så utrolig sterkt, men normalområdet er vel ganske bredt?

Uff, stakkars deg. KJærlighetssorg er ikke godt. Og jeg kjenner igjen følelsen av fysisk smerte.

Holder med deg i å slette han fra fb, mobil etc. Du kan nok ikke unngå å støte på han, men det andre kan du bestemme.

Vær normalt høflig mot han når du møter han, men jeg ville forsøkt å unngå å snakke for mye. Han er på vei til å gå videre og det vet du at du må også.

Han kan gjerne få beskjed om at du ikke er intressert i å ha kontakt med han på en god stund fordi du trenger ro til å gå videre. Dersom han ikke forstår det, så vet du at du har gitt høflig beskjed, og at du desverre ikke kan gjøre noe mer med det. Han må nok bare respektere din avgjørelse på samme måte som du respekterer at forholdet er slutt.

Det er ca 3-4 mnd siden det ble slutt. Du bestemmer jo selv, men om det hjelper med å bruke masse penger på psykolog vet jeg ikke. Du kan like gjerne snakkemed venninner og mamma. Tiden hjelper. Og det å holde seg i aktivtet og finne på ting med venner. Avsporing av vonde tankerekker er også et tips. Ikke sitt å stur. Hvis du knekker litt sammen en dag så kan du grine litt i ca 30 minutter også finner du på noe.

JEg og mange andre kan love deg at det vil gå over. Det vil finnes en annen kjekkas der ut som snart vil ta deg med storm.

I mellomtida,

Snakk med venner

Finn på kjekke ting

Begynn med en ny hobby

Konsentrer deg om jobb/skole

TRøsteklem til deg <3

[Charlie28]

(oi.. ble litt langt dette).

Ja kjærlighetssorg kan være noe av det værste en kan gå gjennom, men som oftest så går det over med tiden.

Jeg hadde min STORE kjærlighets sorg da det ble slutt mellom meg og en eks da jeg var 18 år. Hadde vært sammen i ca 4 år.

Trodde seriøst at jeg ikke skulle klare å komme meg gjennom dagene.. Klarte ikke spise, gå på skole, yte noe, og gikk vel ned en 5-6 kilo på en uke og to. Måtte faktisk gå til legen å be om å få fravær fra skolen.. Jeg hadde ikke selvmordstanker, men var så dypt nede at jeg synes det var vanskelig å leve..Og tanken på å ikke skulle få være med han igjen, ha armene hans rundt meg, kunne snakke med han osv... gjorde at jeg tenkte at det var ikke noe kjekt å leve lengre... Alt var bare mørkt og trist. Nesten som om jeg bare ville smelte henn, og forsvinne..

Hvordan skulle jeg klare meg uten han!?! var alt jeg tenkte på..

Husker faktisk at jeg sa høyt til meg selv at jeg ikke ville leve uten han, og at jeg ville gjøre ALT for å få han tilbake igjen...

MEN, snakket litt med venner og familie, og til slutt fant jeg en vei utav det. Prøvde å fokusere på ting JEG ville gjøre, og utvikle meg selv. Være egoist som F!! Dette gikk greit, og jeg klarte å leve litt igjen til tross for at jeg svanet han.

MEEEN, så endte eg opp i ett rebound forhold. Tenkte at jeg skulle være litt med han et par mnd, og så stikke avgårde igjen.. Bare for å ha noen til å komme meg gjennom den værste tiden, men det ente opp med at jeg ble sammen med han i ca 3 år. UFF!!!

Etter en stund så fant jeg ut at jeg var en tulling, og at han jeg var sammen med faktisk ikke var noen jeg var interessert i å være sammen med, og hverfal ikke resten av livet.. Det var en annen jeg ikke fikk ut av hodet helt...

Når jeg gjorde det slutt med han andre eksisterte det ikke kjærlighetssorg fra min side. Synes det var dumt å såre noen, og gi noen andre kjærlighetssorg. Men for meg var det nydeligå endelig komme ut av et forhold som de 2 siste årene hadde følt som stadig mer feil.

Så kommer twisten: Jeg merket at jeg ENDA ikke var kommer HELT over min første kjæreste, og med min nyfunne selvtillit og frihet tok jeg opp kontakten igjen..Hadde det ikke vondt eller noe, var bare fryktelig nysjerrig på å treffe han igjen.

Det viste seg at han ikke hadde kommet helt over meg heller, og nå er vi sammen igjen :D

Så på en måte så tror jeg at kjærlighetssorg er noe en KAN komme over med tiden, men noen ganger sitter den fast for mange år.. Noen mennesker har en mer følelser for, så tror det kommer veldig ann på hvor forelsket en var, og om en kan "tenke fremover". Tenke positivt osv..

Vet ikke om det var noe hjelp, da jeg er sammen igjen med han som jeg fikk så utrolig stor kjærlighetssorg for da det ble slutt for mange år siden.

Men det jeg ville frem til var at til tross for at jeg aldri kom HELT over han, så klarte jeg meg, og det gjorde ikke VONDT mer enn den første tiden. Jeg klarte å ha det kjekt, utvikle meg og leve sammen med andre mennesker, til tross for at jeg fremdeles hadde følelser for eksen min over flere år. Det var ikke noe jeg gikk å tenkte på hele tiden og synes var vanskelig. Klarte meg helt fint uten han..

Kjærlighetssorg er sååå vondt i starten, men så vil det bli bedre, og etter en stund går den fysiske og psykiske smerten over med tiden. DU vil lære deg å takle situasjonen selv om du gjerne tenker på eksen og at det der og da kan gjøre vondt.

Det er godt mulig at en aldri kommer over en eks, men smerten ved bruddet vil sakte forsvinne, og om mulig forsvinne helt.

Håper dette hjalp LITT hvertfal...

Masse klemmer til deg..

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg tenker som så at sorg er en helt personlig opplevelse. Dette fordi alle forhold vi har til andre mennesker er helt unike, dette forholdet med alle de følelser og tanker det innebærer bærer vi inni oss for alltid. Men vi lærer å leve med det, og kanskje fortrenge med tiden.

Jeg mener at man bør føle sorgen og smerten (selvsagt uten å dyrke den helt) når det føles riktig , gråte ut, gå igjennom den til man kommer ut på den andre siden- snublende med arr og skorper. Smerten er en del av å være et menneske, og som gode minner er også smerten med på å forme deg som person og noe som kan hjelpe deg til å vokse og bli sterkere.

Hvordan komme seg igjennom det? En dag av gangen. Pust med magen. Snakk med venner og familie. Gråt ut. Men forsøk å finn et lite lyspunkt hver dag.

Pass endelig på helsen din og spis skikkelig! Selv om du ikke er sulten så døtt det i deg. Du trenger all den energien du kan få, så sørg for å være mild og snill mot deg selv i denne tiden.

[Gjest Gjest]

Så fint at det ordnet seg for dere:) Hadde du tatt kontakt om du overhode ikke var interessrt?? Jeg og eksen har ikke hatt noe særlig kontakt, han har vært kald og kun svart på det jeg har spurt om. men nå har også han begynt å sende meldinger. Hvordan skal man tolke det? Blir så irritert når folk sier en eks er en eks. det kan jo ordne seg og du er jo et godt eksempel på det Hvorfor ble det slutt med dere første gangen??

[Gjest AnonymBruker]

Så fint at det ordnet seg for dere:) Hadde du tatt kontakt om du overhode ikke var interessrt?? Jeg og eksen har ikke hatt noe særlig kontakt, han har vært kald og kun svart på det jeg har spurt om. men nå har også han begynt å sende meldinger. Hvordan skal man tolke det? Blir så irritert når folk sier en eks er en eks. det kan jo ordne seg og du er jo et godt eksempel på det Hvorfor ble det slutt med dere første gangen??

Tror det er en gutteting det der... en ex er en ex. Noe misforstått stolthet.

[Gjest brutal_mann]

Ikke heng deg opp i at det ordnet seg for noen. det skjer nestenaldri, så du kan like så godt drite i å tenke tanken.

det du nå skal gjøre er å ignorere fyren fullt og helt til evig tid. Om du finner han under en buss som brenner så skal du drite i han og gå rolig videre. Han skal være ingenting for deg alltid!

Dernest skal du snakke med alle venner du har og få alt ut. Du skal trene og du skal tvinge deg selv til å spise. Du skal reise på så mange ferier og andre turer som du har råd til. Og du skal flørte med endre menn. Har du lyst å feie over noen så gjør du det. Etter et år eller to eller tre så vil du merke at han som gikk ikke var så mye verdt allikevel. på tross av det evigvarende såret han har påført deg.

[Gjest anonym]

Jeg måsi meg enig med brutal mann. Han er realistisk, og jeg mener akkurat det samme som han.

Men uansett så gi f''' i han eksen. Kommer sikkert en dag der eksen din angrer å lurer på om han tok det rette valget.Ofte de gjør det.Han kommer nok, men da har du sikkert alerede gått videre alike vel.

Ja kjærlighetssorg er tungt. En gang må bli den første gangen. Misunner deg ikke der du er nå. Men vi lærer av motgang å nedturer. ddet er det som gjør oss sterke. Så uansett hvor vanskelig å dritt du føler det går. Så bit sammen tenna, du kommer over det.Hvem vet , kanskje drømmemannen er rundt hjørnet og du ser han ikke fordi tankene dine er hos en annen?

Lykke til videre <3

[Gjest Jenta]

Er i SAMME situasjon som deg..helt lik. Jeg ble singel i April og det verker i kroppen enda....utveksler gjerne noen ord med deg om du trenger a skrive med noen

Tråden er ryddet iht KGs regler.]Regler

Kristin, mod

Endret 5. juni 2010 av Kristin

[maddepadde]

Er i SAMME situasjon som deg..helt lik. Jeg ble singel i April og det verker i kroppen enda....utveksler gjerne noen ord med deg om du trenger a skrive med noen

Tråden er ryddet iht KGs regler.]Regler

Kristin, mod

Åååå. det er helt ille!! Klarer ikke tenke på noe annet. Har ikke klart det siden januar Føler tiden bare går og går.. Kan du ikke sende meg en melding på innboksen?? jeg ser ikke hva du heter :/ Verker kjempe mye. Har dere noe kontakt nå da??

[2010]

Det du går igjennom nå er utrolig vondt! men tenk, nå kan det bare gå opp over.

Jeg var i samme situasjon får 2 år siden... gikk ned til 37kg, noe jeg ikke trodde var mulig. klarte ikke å få i meg noe mat, å hvis jeg prøvde å spise, ble jeg skikkelig kvalmen så kom maten opp igjen. får tanken på ham sammen med en annen jente var så vond!

venner og familie bare maste om vekten min, å at jeg måtte finne på noe gøy, at alt kom til å årdne seg osv osv "mange fisker i havet" bla bla...

Jeg tok ikke til meg noe av det, ble bare mer å mer irritert får vær gang jeg hørte slike komentarer.

Så fikk jeg meg psykolog, å han fikk meg til å se lysere på livet. Vi snakket faktisk ikke noe spessielt om kjerlighets sorgen, men om problemene rundt. som f.eks at jeg følte meg ensom, syntest alt var kjedelig å likegjyldig... trening, vekten min.

Selv om det er litt dyrt å gå til psykolåg så er det faktisk verdt pengene hvis du føler det hjelper får deg. Men alle er forskjellige å alle har jo forskjellige måter å komme seg over ting på.

Begynn å skriv dagbok, skriv om hvordan dagen har vert, hva du skal, ser frem til... Om du har hatt kontakt med eksen osv. etter hvert som du har skrevet, er det kjekkt å se tilbake om noe har fårandret seg. det hjalp hvertfall for meg.

Jeg hadde en grusom tid i 6mnd, hadde NULL kontakt med ham, men han sendte meg en masse meldinger(uten å få noe svar).

Etter de 6 mnd tok jeg kontakt å møtte han... så ble det til flere treff...nå er vi sammen igjen.

Tror ikke dette funker får alle, det har jo også mye og si hva som førte til at det ble slutt. Men hvis du vil ha ham tilbake så bør du prøve å kutte kontakt med ham for en periode. Tenk på den selv... å aller viktikst av alt: Gjør det DU vil, å ikke det alle andre rundt deg sier du skal gjøre!

Lykke til, å ta tiden til hjelp

*klem

[maddepadde]

Det du går igjennom nå er utrolig vondt! men tenk, nå kan det bare gå opp over.

Jeg var i samme situasjon får 2 år siden... gikk ned til 37kg, noe jeg ikke trodde var mulig. klarte ikke å få i meg noe mat, å hvis jeg prøvde å spise, ble jeg skikkelig kvalmen så kom maten opp igjen. får tanken på ham sammen med en annen jente var så vond!

venner og familie bare maste om vekten min, å at jeg måtte finne på noe gøy, at alt kom til å årdne seg osv osv "mange fisker i havet" bla bla...

Jeg tok ikke til meg noe av det, ble bare mer å mer irritert får vær gang jeg hørte slike komentarer.

Så fikk jeg meg psykolog, å han fikk meg til å se lysere på livet. Vi snakket faktisk ikke noe spessielt om kjerlighets sorgen, men om problemene rundt. som f.eks at jeg følte meg ensom, syntest alt var kjedelig å likegjyldig... trening, vekten min.

Selv om det er litt dyrt å gå til psykolåg så er det faktisk verdt pengene hvis du føler det hjelper får deg. Men alle er forskjellige å alle har jo forskjellige måter å komme seg over ting på.

Begynn å skriv dagbok, skriv om hvordan dagen har vert, hva du skal, ser frem til... Om du har hatt kontakt med eksen osv. etter hvert som du har skrevet, er det kjekkt å se tilbake om noe har fårandret seg. det hjalp hvertfall for meg.

Jeg hadde en grusom tid i 6mnd, hadde NULL kontakt med ham, men han sendte meg en masse meldinger(uten å få noe svar).

Etter de 6 mnd tok jeg kontakt å møtte han... så ble det til flere treff...nå er vi sammen igjen.

Tror ikke dette funker får alle, det har jo også mye og si hva som førte til at det ble slutt. Men hvis du vil ha ham tilbake så bør du prøve å kutte kontakt med ham for en periode. Tenk på den selv... å aller viktikst av alt: Gjør det DU vil, å ikke det alle andre rundt deg sier du skal gjøre!

Lykke til, å ta tiden til hjelp

*klem

Takk for svar, det setter jeg pris på!!

Men var det han eller du som gjorde det slutt?? Syns det er helt ille, klarer ikke tenke på noe annet og er bare minner som dukker opp hele tiden. Han har begynt å sende meg litt meldinger nå, men vet jo ikke hva han vil. Værste er at han har sendt meld til familien min også, de hadde jo ikke noe kontakt siden januar da det ble slutt! Så skjønner liksom ikke greia. Men har prøvd å ikke ta kontakt og sist jeg sa det til meg selv var det han som tok kontakt og det to dager på rad. Lurte på hva jeg gjorde osv.

Håper virkelig det ordner seg, men jeg trur han vet utrolig godt hvor han har meg :/ Men hvordan hadde eksen/kjæresten din det i de 6 mnd? Savner han deg og tenkte mye på deg??

[2010]

Det var jeg som sa at vi ikke kunne ha det slik i hadde det, og han var ganske så klar over at det ikke var bra får noen av oss slik forholde var. vil ikke gå i detaljer. Men ja, han sendte masse meldinger om at han hadde det fælt, va trist osv. sendte mld til mamma å lurte på hvordan det gikk med meg osv, han var veldig redd får vekten min, pga han hørte folk snakket om at jeg var blitt så ekkel-tynn.

Han fikk kontakt med en annen jente å jeg fikk høre om det, det vridde seg i magen min! sint, lei meg og forvirret/usikker. tankene snurret og snurret i hode mitt! men jeg bet sammen tenna å tok ikke kontakt, selv om jeg hadde utrolig lyst.

Nå i ettertid har jeg fått vite at han ikke likte jenta i det heletatt, men trodde det var en måte å komme seg over meg på.

jeg vet jo ikke hva din eks tenker og føler... men kansje han har prøvd å komme seg over deg, men innser at han fremdeles savner deg. derfår tar han kontakt. Er kansje redd får at du skal finne deg en ny. Mitt råd til deg er å holde deg unna får en periode.

I mellomtiden kan det jo være at du kommer deg over ham, eller at du finner ut at du ikke klarer deg uten... men da har han fått tid til å savne deg skikkelig å funnet ut hvor mye du betyr får ham. Han trenger å kjenne hvordan du har det.

Når det kommer til vekten din... Du bør begynne å spise, hverdagen blir mye vanskeligere uten mat. Ikke spis mye om gangen, men prøv å få i deg LITT næring iallefall.

[maddepadde]

Det var jeg som sa at vi ikke kunne ha det slik i hadde det, og han var ganske så klar over at det ikke var bra får noen av oss slik forholde var. vil ikke gå i detaljer. Men ja, han sendte masse meldinger om at han hadde det fælt, va trist osv. sendte mld til mamma å lurte på hvordan det gikk med meg osv, han var veldig redd får vekten min, pga han hørte folk snakket om at jeg var blitt så ekkel-tynn.

Han fikk kontakt med en annen jente å jeg fikk høre om det, det vridde seg i magen min! sint, lei meg og forvirret/usikker. tankene snurret og snurret i hode mitt! men jeg bet sammen tenna å tok ikke kontakt, selv om jeg hadde utrolig lyst.

Nå i ettertid har jeg fått vite at han ikke likte jenta i det heletatt, men trodde det var en måte å komme seg over meg på.

jeg vet jo ikke hva din eks tenker og føler... men kansje han har prøvd å komme seg over deg, men innser at han fremdeles savner deg. derfår tar han kontakt. Er kansje redd får at du skal finne deg en ny. Mitt råd til deg er å holde deg unna får en periode.

I mellomtiden kan det jo være at du kommer deg over ham, eller at du finner ut at du ikke klarer deg uten... men da har han fått tid til å savne deg skikkelig å funnet ut hvor mye du betyr får ham. Han trenger å kjenne hvordan du har det.

Når det kommer til vekten din... Du bør begynne å spise, hverdagen blir mye vanskeligere uten mat. Ikke spis mye om gangen, men prøv å få i deg LITT næring iallefall.

Okei. Det er så rart for alt kom så brått på meg. Vi skulle være sammen resten av livet og det sa han selv også! Men brått stoppet det i januar.

Ja, det er så utrolig vanskelig å ikke ta kontakt for da kanskje han tenker at jeg ikke vil og at jeg aldri vil komme tilbake og at alt er over. Om du skjønner?? Er så redd for det og at han ikke tar konakt om han virkelig savner meg. Men bestemte meg jo som sagt sist at jeg ikke skulle ta noe kontakt og det gikk ikke mange dagene før jeg fikk melding.

Han sendt melding til moren din også ja. Fikk han svar av henne da? Han har sendt melding til moren min også. Brått! De hadde jo ikke snakket sammen siden det ble slutt i januar. Hvorfor skal han brått sende ho melding liksom!!?

Takk for svar, det setter jeg utrolig pris på

[2010]

Der ser du...når du ikke svarer ham eller lar være å sende sms til ham, så er det han som tar kontakt:)

Min eks ringte mamma får å høre hvordan det gikk med meg. siden jeg ikke svarte på sms osv. Han hadde vel behov får å vite litt hva som fåregikk...

[maddepadde]

Der ser du...når du ikke svarer ham eller lar være å sende sms til ham, så er det han som tar kontakt:)

Min eks ringte mamma får å høre hvordan det gikk med meg. siden jeg ikke svarte på sms osv. Han hadde vel behov får å vite litt hva som fåregikk...

Ja, men er så vanskelig hvordan man skal tolke det liksom. Om du skjønner?? Han tar kontakt og har sendt med moren min også. Men vil han noe mer liksom eller er det bare for vennskap!!? Blir gal av å tenke på det. Er jo merkelig at vi brått har kontakt og han brått tar kontakt med moren min. Ikke for å trøste meg selv eller noe, men jeg hadde ikke giddi å tatt kontakt med moren hans og sendt meldinger om jeg ikke var interessert i noe mer. Er ikke mange som er venn med eksen. Men hvor langt skal man la det gå liksom. Blir jo bare med de meldingene, han gjør jo ikke noe mer ut av det

[Demeter]

Å, det er så vondt!

Det er forferdelig å ha kjærlighetssorg! Jeg har hatt det tre ganger, og blir helt gal hver gang. Det er så vondt at man tror det aldri går over. Men det gjør det!

Bruk gjerne tid på å minnes og dyrke sorgen - en stund. Ikke begrav deg i det, gjør noe hyggelig, spis, se venner. Slutt å tenke på at han tar kontakt, gå videre.

Lykke til!

[maddepadde]

Å, det er så vondt!

Det er forferdelig å ha kjærlighetssorg! Jeg har hatt det tre ganger, og blir helt gal hver gang. Det er så vondt at man tror det aldri går over. Men det gjør det!

Bruk gjerne tid på å minnes og dyrke sorgen - en stund. Ikke begrav deg i det, gjør noe hyggelig, spis, se venner. Slutt å tenke på at han tar kontakt, gå videre.

Lykke til!

Ja, det er utrolig utrolig vondt, men går vel over sikkert ja Huff, 3 GANGER!! Stakkar deg, det er ikke noe særlig. Nå går det bra håper jeg??