Aner ikke hva jeg ska gjøre. Forbaska følelser:(

[Gjest gjest]

Jeg har samboer og to barn. Jeg bør egentlig være overlykkelig,for egentlig har jeg verdens beste og snilleste mann. for ca 5 år siden traff jeg en mann på en fest. Vi pratet mye, og jeg syntes han var veldig kjekk. Så reiste han utenlands og vi møttes ikke mer. Jag tenkte av og til på han, men klarte å skyve vekk følelsene. Plutseli en dag traff vi på hverandre igjen. Det er akkurat som vi har kjent hverandre lenge og praten går veldig lett. Han har sagt at han er interessert i meg, men ting er opp til meg. Han er singel , Jeg tenker mye på han. Er egentli litt skuffet over meg selv. Hadde aldri trodd jeg skulle få følelser for en annen. Vil jo egentlig ikke det. Har jo en fantastisk samboer. Men nå har altså dette skjedd. Noen som har vært i en liknende situasjon ? aner ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje er jo dette bare noe som går over og??

[Gjest gjest]

Kjærlighet og følelser er en illusjon. Og illusjoner går over, ergo så må du tvinge hjernen din til å ikke bry deg om denne mannen, men heller fokusere på barna og mannen din.

[Gjest mann]

Når slike situasjoner oppstår så tenker vi ofte på det som KUNNE ha vært. Hvis en har gode relasjoner til folk en tidligere har møtt, og kanskje hatt litt følelser for, så blir man ofte litt "tatt på senga" når vi møter dem igjen. Slik er det bare. Men det er utrolig sjelden at det kommer noe godt ut av det hvis en tar det ett skritt videre. En må faktsik gjøre det som våre foreldre ( og de før dem ) ofte sa: Stikke fingeren i jorda og se på hva en har. I ditt tilfelle så er spørsmålet om det at du allerede har "verdens beste og snilleste mann" er viktig for DEG. Er det det så bør du ikke være i tvil. Hvis det IKKE er så viktig for deg så bør du gå ut av forholdet først, og SÅ satse på han "nye". Er du villig til å gjøre det? Innerst inne? Er følelsene dine virkelig så sterke for han "nye"? Gresset er som regel litt grønnere på den andre siden, men husk at når høsten kommer så visner også det...

[-milla j-]

Jeg tror faktisk de fleste kommer opp i sånne situasjoner når de er i forhold som går over lengre tid. Vi får følelser, det er noe som ligger i genene våre - vi må styre tankene våre så vil følelsene etterhvert følge etter. Å være forelsket i en illusjon betyr ikke nødvendigvis at mannen din ikke er den rette for deg; det betyr bare at du har fantasi og lar tankene løpe løpsk. Få orden på dem og se hva du faktisk har og ikke la det gå for langt så han merker på deg at du ikke er "tilstede".

[Gjest MikeWaters]

Ingenting å jobbe seg opp over, la det gli over eller evt. bruk spenningen/attraksjonen aktivt i ditt samliv med din mann.

Skal du løpe etter hver eneste tiltrekning/følelse opp igjennom et helt liv så blir du fort sliten

[Gjest gjesty]

Jeg er i samme situasjon som TS, nå. Har riktignok ingen barn, og "han andre" har jeg kjent i to måneder. Jeg vet med sikkerhet at han liker meg, og jeg liker han. Får sommerfugler i magen bare jeg tenker på han. Hadde bestemt meg for å glemme han, og satse alt på samboeren min, men det er ikke bare-bare altså! Kommer til å bli helt knust om jeg fortsetter livet mitt som det er nå, og han andre får seg kjæreste med tiden.. Det som kunne ha vært meg, sant. Men jeg får bare bite i det sure eplet, hjertet mitt blir knust uansett hva jeg velger å gjøre.

[Gjest AnonymBruker]

Det er vel ingen her som vet hva som er riktig for deg, foruten, deg.

Men min erfaring tilsier at følelser som dette fort kan dukke opp og gjøre en helt tussete, og da er det viktig å stoppe opp og tenke seg godt om.

Tenkt over mulighetene og hva du eventuelt gir slipp på.

Jeg har vært samboer i mange år, og har støtt på en og annen på min vei som har fått meg til å tenke meg om både en og to og tre ganger. Men har en helt fantastisk kjæreste som i det lange løp gir meg mye mere enn en som får meg til å føle meg som a million dollars akkurat der og da.

[Gjest Gjest]

Fokuser på hva du har og tenk på hva som blir ødelagt om du tar skrittet helt ut

Jeg er godt gift med mann og 2 barn. Godt etablert i et forhåld som har var over 20 år. Ting er ikke altid like spennende, den stormende forelskelsen er ikke der lengre en har mer trygghet og ro. Nermest gått i en vane til tider. Værdaenene kan være like, rutine og lite spennende. En går i en tralt hvor daglige gjøremål må tas, ungene skal hit og dit og en har aktiviteter selv. Dagene, ukene og mnd er gjerne planlagt for lang tid. Kan være ganske kjedelig og lite givende til tider.

Men det er nå bare slik familielivet er til tider.

Men som de gamle sa så må en pleie forholdet, fiffe det opp litt, gjøre litt nytt slik at ikke værdagen blir like kjedelig og tildels grå. Gjøre litt ekstra for hverandre av og til. Stikke en tur ut å spise, finne på noe korselig for hverandre. Ovveraske hverandre og ta vare på varmen og kjærligheten som var starten i forholdet og bant en sammen.

For en del år tilbake falt jeg også for en mann. Hodestups forelska kan jeg vel trygt si. Var nok å bare SE han før pulsen gikk opp i de uante rutmer. Kjente det pirret i hele kroppen. Tror ikke jeg noen gang har opplevd slik forelskelse før. Det var i jobbsammenheng jeg traff han. Enkelte dager var det faktisk mer fristende å gå på jobb bare for å se han en selve jobben. Bare et lite blikk kunne sette hele kroppen i brann. På julebord og enkelte andre tilstelninger pratet vi mye sammen, det var god kontakt. Men jeg tikjennega ikke mine følelser for mannen, men jeg har en sterk følelse av at de var gjengjeldt og at han følte det samme som meg. For øynene talte sitt. Han var godt gift han også med barn inn i bilde.

Var så forelsket at det var til tider vanskelig å finne på noe fornuftig å si, bablet vel mer en pratet av og til he he...

Danset noen danser med han også. Det å være så nært var deilig, farlig og pirrende.

Det hadde vært så lett å gå hele veien, utforske og gå linen ut. Når en er så forelsket er det følelser som driver en, en tenker ikke klart, en tenker ikke konsekvens av sine handlinger.

Men jeg satte meg ned og tenkte før jeg gjorde noe som helst. HVA ble ødelagt om jeg gikk linen ut. Jeg ville ha såret mannen min noe enormt, for ikke å snakke om ungene. Å rive opp en familie på den måten er langt fra bra. En må flytte, ungene må flytte og bli noen dager her og noen dager der. I mitt tilfelle ville det har vært to familier som hadde blidt ødelagt.

For hva da... en forelskelse som varer bare en kort stund for så å gå over i en værdag etter tid og stunder. En hvet hva en har men ikke hva en kan få,,, er vel det som pirrer en mest.

Det ville sikkert ha vært både spennende og altoppslukende en periode som det ofte er i starten av et forhåld. En skal jo bli kjent med hverandre på mange plan.

Men værdagen kommer ettervært der også... gresset er neppe grønnere på andre siden da.

Jeg avventet å nøt forelskelsen der og da. UTEN å gjøre noe med det, UTEN å tilkjennegi for mannen at jeg var utrolig forelsket i han. Det var en oppfriskning på dagen, pirrende og spennende... Fantasier og virkelighet kan være to vidt forskjellige ting.

Men etter noen år ble forelskelsen blekere. Da så jeg mer andre sider av mannen, antakelig ting jeg ikke hadde satt like stor pris på i et forhåld med han.

En har nok et forelskelsens slør og bare leter etter alt som er bra uten å se helheten.

Jeg er utrolig glad for at jeg valgte bare å nyte forelskelsen uten å gjøre noe. Forelseksen gikk over etter en tid. Og det var spennende så lenge den varte.

Mulig det var dårlig gjort ovenfor min mann å ha slike tanker for en annen. Men jeg tror det er ganske vanlig for de fleste i perioder da familielivet ikke er fult så spennende lengre. Jeg har jo sett han også har sett langt etter enkelte men jeg vet at han ikke gjør noe med det han heller.

Er vel kanskje det at vi begge har opplevd utroskap fra tidligere partner før vi traff hverandre, vi vet hvordan det er å være den som sitter igjen, hvor sårende og vondt det er. Så en ønsker ikke å utsette den en er glad i for det samme.

Det er som mannen min har sagt av og til "jeg ser på menyen ute, men spise gjør jeg hjemme"

[Gjest AnonymBruker]

Utrolig fint skrevet gjest