Forelsket i opptatt gutt

[Gjest Usikker]

Det var en type jeg er litt venn med. Ikke bestevenn men er på en fest i ny og ne og føler at vi har en god tone. Jeg var veldig interessert i ham en tid. Ja, fremdeles. Vi flørtet en del en periode. Tulla og erta hverandre og så hverandre i øynene. Men så fikk han seg kjæreste. Veit ikke hvordan dette gikk til. Men durabelig fort må jeg si. Noen felles venner sier ONS som utvikla seg. Vel, jeg ble jo litt lei meg da. Det er vel naturlig.

Men når jeg ser ham og henne sammen så ser de nesten ikke på hverandre. De snakker litt. Men utenifra så synes jeg det ikke virker som et brennedne forhold. Vi har ikke flørte etter de ble sammen. Men de siste gangene jeg har sett ham har han bare sett på meg. Sett meg i øynene osv. Det virker ikke som han er klar over det selv, eller?? Jeg synes det er litt rart når kjæresten hans liksom sitter ved siden av ham.

Hmm... Jeg vet vel ikke om jeg har et spørsmål eller bare vil lufte tankene litt. Men noe av det jeg lurer på er vel om han kanskje er bittelitt interessert i meg? Og om det er muligheter for at han kan droppe kjæresten og bli sammen med meg. Det er ønsketenkning og jeg vet det. Men jeg har det så vansklig med alle disse følelsene. Eller kanskje jeg må prøve å ikke se på ham? Jeg flørter ikke, men greier ikke for at jeg ser på ham fort i ny og ne. Kan hende ser han på meg for å signalisere at jeg er masete? Jeg vil ikke slutte å være forelsket i ham. Kan hende er det det lureste, men jeg liker å være forelsket, selv om det er i en som er opptatt.

[leirbål]

Om han er forelsket i deg eller ei kan vi ikke svare deg på.

Men å dyrke forelskelsen i en som har kjæreste er ikke greit.

Du sier at du ikke flørter, men jeg vil tro at du ubevisst sender ut ganske sterke signaler allikevel.

Det merker de nok begge to.

At de ikke tar og ser mye på hverandre har ingenting å si når det gjelder hvor glad de er i hverandre.

Noen er sjenerte, andre velger å ta hensyn når det er flere tilstede. Når de er alene kan de ha det veldig flott.

Dere ha flørtet, han har fått med seg at du er forelsket, men han valgte henne, ikke deg.

La dem være, og finn en singel gutt å forelske deg i.

Ps. Jeg kan godt se en stund på en person uten å være det minste forelsket.

noen ganger tenker jeg på noe helt annet enn den personen, andre ganger er det noe ved den personen jeg tenker på.

Men romantikk er ikke i tankene mine.

Endret 2. juni 2010 av leirbål

[Gjest Usikker]

Det er så trist.

Jeg har vært forelsket i to år... Men jeg tror faktisk ikke folk ser at jeg er interessert. Da ville de ikke fortalt at han har kjæreste på den måten de har gjort. De var liksom SÅÅÅ glad for at han endelig fikk seg dame. Jeg håper og tror at det ikke synes utenvendig. Jeg er en veldig kontrollfreak og bære min nærmeste familie grier å forstå hva jeg føler (bestemor, mamma, pappa og storesøsteren min). Og ikke engang de vet at jeg er forelsket. Jeg vet det fordi foreldrene mine snakker veldig åpent om sånt.

Jeg skal prøve å ikke romantisere forelskelsen. Jeg har så lyst til å slnege ut mang unnskyldinger. Som at han var full og at de ikke passer sammen, men at det gjør meg og ham. Haha, der gjorde jeg det visst også. Men det er så trist og jeg famler i blinde etter noe å gripe fatt i. Jeg er så forelsket og jeg vet ikke om jeg kan bli så forelsket noen sinne igjen (og nei, jeg er ikke en tenåring).

Som du sier, og som jeg tenker nøye gjennom nå. Han valge henne, ikke meg.

Men et siste spørsmål: Hvor sannsynlig tror dere det er at de slår opp en eller annen gang? Hvor mange par varer livet ut liksom?

[leirbål]

Mange varer livet ut, selv om ikke alle gjør det.

Og om det ikke skulle vare, hvor lenge har du tenkt å vente på at han kanskje skal bli forelsket i deg, hvis det blir slutt.

Du kjenner ingen av dem godt nok til å vite om de passer perfekt sammen.

Du kjenner nok ikke han godt nok til å vite om dere passer sammen heller.

Akkurat nå er du delvis forelsket i ham, og delvis i drømmen om hvem han er. Og sjansen for at han er som du tror og tenker er egentlig lik null.

Du kjenner ham via. felles venner, og har møtt ham på fester.

Jeg har veldig nære, gode venninder som kjenner meg veldig godt.

Men hverken de eller de som ser meg i ulike sosiale situasjoner vet hvordan jeg kan være. Det er det bare mannen min og sønnen min som vet.

Det jeg mener er at uansett hvordan han virker, og hva vennene sier, så ser du bare en del av bildet. Du ser ikke hele ham på godt og vondt.

Jo, du vil bli like forelsket igjen.

Det virker utrolig nå, men det vil skje. Kanskje han alltid vil være et fint minne, men du vil forelske deg igjen.

Og hvis du klarer å slippe opp kontrollen litt og litt, så dere kan bli ordentlig kjent, vil forelskelsen din i denne nye mannen vokse.

Hvis du vil kan du jo begynne med å slippe kontrollen på en liten ting av gangen, for å øve deg.

Det er nok trygt å ha full kontroll, men det er enda bedre å slappe av. Jeg har forsøkt begge deler over lang tid.

Så selv om det er vondt nå, vil det gå over, og da kan du finne en som gjør deg enda mere forelsket, og som føler det samme.

Selv om det er litt umulig, prøv å ikke dyrke forelskelsen.

Mest for din egen skyld, men også av respekt for at han er i et forhold nå.

Endret 2. juni 2010 av leirbål

[Gjest Usikker]

Takk for ærlig svar.

Vi kjenner hverandre bedre enn bare fra fest. Vi har møttes tilfeldig og gått tur eller holdt oss for oss selv på fester. Det er når vi har vært på tomannshånd at jeg føler at jeg har blitt kjent med ham.

Jeg vil gi det alle mine unnskyldinger. Jeg skal la være.

Men jeg må gråte litt, for det er så trist.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. For jeg vil si noe.

Jeg vil gjøre noe.

De mennene/guttene som har vært interessert i meg/bedt meg med ut osv har jeg ingen interesse av. De kan være pene, snille, morsome, ha like interesser som meg og være smarte. Men jeg greier ikke få romantiske følelser. Kan hende på grunn av at jeg er så kratisg forelsket. Når tror du jeg kan forelske meg igjen eller i det minste nyte andres selskap?

[leirbål]

Jeg får så vondt av deg. Det er ikke lett å være deg nå.

Svaret på når du kan begynne å nyte andres selskap, og forelske deg er helt avhengig av deg selv.

Jo fortere du klarer å innse at han ikke er riktig nå, og slutter å dyrke forelskelsen, jo fortere vil du blir klar for en flott, ledig mann.

Når noen har kjærlighetsorg er vanligvis rådet å unngå personen til det har gått over.

Det er vondt, men det hjelper. Ikke gå dit hvor du vet eller tror han kommer.

Prøv å hold deg opptatt med andre morsomme ting, så tankene kanskje kan hvile litt.

Etter en stund vil du oppdage at du ikke har tenkt på ham på en stund, og så vil det gå over.

Det kan ta litt tid, men unngår du ham, og prøver å ikke drømme for mye om han, vil det gå fortere.

[Babe901]

Jeg er veldig imot at man skal legge seg etter noen som har kjæreste, Det er fy-fy!! Hold deg unna. Men blir han singel igjen, så er det jo bare å kjøre på Men hold kontakten på et vennskapelig nivå hvis dere skal ha kontakt, det er mitt råd iallefall.

[Gjest Gjest]

Vi kjenner hverandre bedre enn bare fra fest. Vi har møttes tilfeldig og gått tur eller holdt oss for oss selv på fester. Det er når vi har vært på tomannshånd at jeg føler at jeg har blitt kjent med ham.

Når du var sammen med ham, lot du ham forstå at du var forelsket? Eller antok han kanskje at du bare ønsket å være en god venn?

Dersom han visste hvilke følelser du hadde og har, men likevel ikke valgte deg, da ville jeg gått videre. Hvis ikke, så kan du alltids leve i håpet om at det forholdet han er i nå vil ta slutt, og at du vil få en ny sjanse. Jeg synes imidlertid det er rart at han har blitt sammen med en annen dersom han skulle være interessert i deg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes det er feil å legge seg etter en som allerede har kjæreste. Du kan jo ikke vente på ham heller....

Når det kommer til hvordan de har det seg i mellom, så kan det være slik at de har det rimelig flott selv om de ikke sitter på tafser og glor på hverandre hele tiden mens de er sammen med andre.

Jeg og kjæresten er sånne som man ikke tror at vi var sammen om man ikke vet det. Ingen av oss er slike som liker å sitte "oppå" hverandre når vi er sosiale med andre. Derimot når vi er for oss selv så er vi tette

Jeg kan både se og flørte med andre. Ubevisst og bevisst.Uten at det betyr at jeg er noe mer interessert.

Hvis det er så at du har visst om/kjent gutten i 2 år uten at dere har blitt sammen, så har han kanskje ikke vært ute etter å ha et forhold til deg.