Og dere lurer på hvorfor det er få menn i barnehager?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært assistent i en god del år, i tilsammen tre barnehager, og jeg er selvsagt mann. Min erfaring med dette yrket har vært heller negativt. Det er veldig hyggelig, og jeg understreker veldig hyggelig, å jobbe med barn. Dette er kanskje det mest givende og spesielle yrket som finnes i verden. Men frykten for store skumle menn som kan spise opp de små gjennomsyrer systemet i den grad at man hele tiden møter skeptiskhet og enkelte avslørende spørsmål eller kommentarer.

Den første beskjeden jeg fikk da jeg først begynte å jobbe i barnehage var følgende:

«Beklager å si det, men mammen til L vil ikke at menn skal skifte eller stelle henne.»

Og dette var ikke den første, men heller en av ganske mange forespørsler.

Dette er forespørsler fra foreldre med både små og store.

En annen gang overhørte jeg en forelder som snakket med min den gangen avdelingsleder:

Forelder: «M pleier vel ikke å ta med barna på tur alene?»

Og man trenger ikke være Mensamedlem for å skjønne den.

Og denne da, som virkelig tok kaka en annen plass jeg jobbet:

Forelder: «Pleier M å være alene med barna i noen av rommene? Eller følger dere med på han?»

Med-assistent: «Det pleier vi aldri å gjøre, utenom samlingstunder, men da er alle barna samlet.»

Forelder: «Jaja, ok. Dette er vel bare en sjanse som vi må ta uansett!»

hvordan tror dere jeg følte da jeg gikk hjem fra jobb den gangen?

Jeg overhørte det uten at det var ment for mine ører.

En annen gang kom min avdelingsleder og sa til meg rett etter jeg hadde begynt:

«Mammaen til S har spurt oss om at ikke de mannlige ansatte skal skifte på henne eller stelle henne.»

Vent! Har jeg ikke skrevet dette nettopp? Jo! Dejavu!

Og ikke lenge etter var det to foreldre til som hang med på den på den arbeidsplassen.

Foreldrene tenker kanskje ikke at det er utrolig upraktisk når en assistent må fjernes fra en av de mest viktigste oppgavene i barnehagen, nemlig å skifte bleier!

Jeg sluttet uansett ikke lenge etter der.

Jeg opplevde også at en medarbeider (vikar) ble indirekte anklaget for overgrep. Flaks for han var at han aldri var alene med barna i den perioden, så vi alle kunne bekrefte at det ikke stemte. Det skremte vannet ut av meg!

Så er det andre hundre spørsmål og kommentarer som jeg får, hvis enkelte grenser til ren trakassering og ærekrenkelse – og som jeg >kun< har opplevd som barnehageassistent:

«Er du gift eller?»

«Du har vel barn selv du eller, ettersom du jobber her?»

«Jeg vet ikke jeg, menne, jeg synes ikke at menn passer helt inn i denne type intime omsorgsroller!»

«Noen blir speidere på grunn av en viss ting, men man får bare håpe det beste.»

Og det mye mer.

Jeg har også opplevd å få tvilsomme blikk mot meg, og selvsagt helt uten grunn. Slik som da jeg var på et jobbintervju og en assistent som jobbet der gav meg et blikk under omvisningen som om jeg skulle ha vært Lucifer som kom ditt. Hun bare skulte stygt på meg med øyne som kunne ha drept! Og jeg ser ganske normal og alminnelig ut. Men jeg måtte jo se meg selv i speilet da jeg kom hjem, og sjekke om jeg hadde grodd horn i løpet av dagen.

Jeg var også på et annet jobbintervju hvor jeg ble grillet av en svært mistenksom styrer, og som helt tydelig hadde et negativt forhold til menn i dette yrket. At hun i det hele tatt innkalte meg er jo rart når hun hadde den innstillingen. Bare tenkt deg selv når hun sier: «Ja, vi får vel bare stole på det finnes ærlige menn der ute.»

Jeg følte meg nedbrutt i flere dager etterpå.

I ettertid har jeg bare forsket litt på dette temaet, spurt meg litt rundt omkring, og kan nesten høre det samme fra samtlige menn. Noen holder ut, mens andre gjør som meg, slutter og finner noe annet.

Man hører støtt og stadig om hvor viktig det er med menn i barnehageyrket. Barna skal og bør ha mannlige rollemodeller, menn er flinkere til å leke med barna, det er godt for voksenmiljøet, osv.

Jeg mener at det egentlig ikke er slik. Jeg mener at det hele er bare et falskt politisk korrekt vås. Det høres så fint ut, og det ser så pent ut på papiret, men hvil folk egentlig ha menn der? Jeg vil tro at noen finnes, men at de aller aller fleste har en eller annen mistanke eller skeptiskhet langt der baki hodet en plass. Dette idealet med menn i barnehager er kanskje noe som en politiker i dress inne på et fint kontor syntes hadde en fin klang, og som styrere og organisasjoner dermed er pålagt å føre opp i stillingsannonser for å unngå likestillingskrangel: Menn oppfordres til å søke!

Det blir kanskje som med innvandrere, og stillingsannonser som oppfordrer folk med minoritetsbakgrunn å søke. Hvis det da kommer en norsk person og en stakkars kullsort innvandrer som kan snakke 60% norsk, hvem tror du får jobben?

Hvis jeg hadde fått bestemme, hadde det stått følgende i stillingsannonsene til barnehager: Menn oppfordres ikke til å søke!

Dette er definitivt ikke en «synd på meg tråd», men heller en «synd på barna tråd.» Jeg overlever, selv om jeg savner barna og det hyggelige vi hadde sammen mye. Det er barna som mister de faktiske mannlige rollemodellene. For å ikke snakke om fedre, bestefedre og onkler som såvidt våger å løfte opp ungene sine, i frykt for hva samfunnet vil tro om dem, og kanskje hva barna selv tror etter å ha blitt hjernevasket av nok feminister... «Hvorfor badet pappa sammen med meg? Har jeg blitt utsatt for overgrep??»

Ikke sant? Jeg måtte bare få dette ut! Vi lever i en syk syk verden. Ja, det finnes syke pedofile, men det er like sykt på den motsatte siden også.

I dag jobber jeg som representant for et firma, så jeg reiser mye og har fin lønn. Men noen ganger, innimellom, ser jeg en barnehage på tur, og kjenner den klumpen i magen av savn!

[Gjest AnonymBruker]

Enig med deg, latterlig!

I barnehagen til jenta mi på 1 år har det nå kommet inn to mannelige assistentvikarer og jeg syns det er heeelt supert!

Det er ofte mennene som er mest "tullete" og har mest energi til å leke med barna, det husker jeg faktisk selv fra min egen tid i barnehage.

[Gjest imli]

Så trist å lese!

Pedofilifrykta har tatt heilt av dessverre...

Endret 2. juni 2010 av imli

[Kosteskaft]

Fryktelig bakstreverst, og dessuten dårlig personalledelse som legger opp til dette.

Håper virkelig du har truffet på Norges tre dårligste barnehager på dette området.

mvh tidligere barnehagestyrer, førskolelærer med mange mannlige kollegaer!

[Gjest AnonymBruker]

Mine to små har vært vesignet med ansatte i barnehagen av begge kjønn, heldigvis. Det samme gjelder nå på sfo.

Jeg har aldri opplevd det du skriver om her, verken blant andre foreldre eller som ansatt i barnehage selv.

Men at enkelte der ute møter slike ting du har møtt er jeg sikker på. Og det er veldig trist

[Gjest navnelapp]

Eg hadde mine barn i ei avdeling med tre menn og ei dame. Eg høyrde aldri eit pip om slikt, og trur ikkje dei gjorde det heller. Då dei var seks dro dei på overnattingstur i skogen og sov i lavvo for å bli jernbarn, og det var ingen som bekymra seg ein millimeter for å sende småttisane avgarde med "gutta på loftet".

[Gjest AnonymBruker]

Men kan det tenkes at f.eks det med at de ikke ville at du skulle skifte bleie kan gjelde andre ting enn pedofiliangst?

Kan det tenkes at det er noe så enkelt som at mødrene lurer på om du "klarer" å vaske barnet godt nok?

Jeg har litt fordommer mot menns vasking..hehe ,. sorry... stoler liksom ikke helt på den.....

Med mindre de har barn hjemme selv og skiftet masse møkkableier

[Gjest AnonymBruker]

Huff, det er trist at det skal være slik...

Jeg jobber selv i barnehage og har igjenom de 12 årene jeg har jobbet i barnehager kun hatt gleden av å jobbe med menn noen få uker (de hadde utplassering/arbeidserfaring..)

Menn trengs virkelig i barnehagen!!!!

Så synd at slike opplevelser har skremt deg bort fra yrket...

Håper med tiden du kommer tilbake til barnehagen, skulle gjærne hatt deg her hos oss

Å til anonym med fordommer ang menn og vasking: Jeg har opplevd at menn har vært mer nøye, nettopp for det ikke er en "vane" for dem.

[*Annie*]

Så fælt! Blir faktisk rystet over at en person har møtt så mange fordommer!

Sønnen min går i en liten barnehage, hvor det til tider har vært 50% menn som har jobbet der! Har alltid tenkt på at det er utrolig positivt. Ser at menn i barnehagen leker på en annen måte med ungene, og det er ofte de som er mest populære blant barna.. ;-) (no offens til alle dere superflinke damer som også jobber i barnehagen vår!).

[Gjest Gjest]

Jeg var overlykkelig at det jobbet menn i barnehagen jeg. De gjør en masse kule ting som kvinnfolka ikke gjør og minsten hang i hælene på han ene hele dagen.

Vi trenger menn i barnehagen og det burde egentlig være 50/50 deling men det tror jeg aldri vi får oppleve.

Det er trist at mange har et så forvridd syn på menn i barnehagen og jeg forstår ikke at det går an. Det er rett og slett trist.

[Gjest brutal_mann]

Menn i bhg... Eller MIB om du vil. Noe barna VIRKELIG trenger i vår verden der mannsrollen er uglesett og trakassert i stykker. Vi bygger et samfunn er menn er fremtidens tapere. Uten egen identitet eller lov til å være menn. Likestillign er av kvinner for kvinner. Menn er en pariakaste i det likestilte Norge. Vi menn må nå KREVE å kun snakke om rettferdighet. Rettferdighet er det eneste ordet som inkluderer menn på en likverdig måte.

[Umuriel]

Jeg syns det er veldig positivt at det jobber flere menn i barnehagen til sønnen min. Barna trenger også mannlige forbilder i barnehagen! Fryktelig trist at du har opplevd alt dette, trodde virkelig ikke det var så mange fordommer ute og gikk i samfunnet.

[Antlers]

Her har jeg selv store fordommer. Jeg synes rett og slett det er unaturlig at menn jobber i barnehage. Dette er ikke bare pga bekymring for overgrep, selv om dèt også er en viktig faktor. For meg er barnehagetante (eller hva det enn kalles nå for tiden) helt klart et yrke for kvinner, og jeg tenker at det må være noe rart med en mann som ønsker et slikt yrke. Kanskje er han evneveik, kommer ikke så godt overens med voksne, vil ha lett tilgang på barn å forgripe seg på, er homo med knekk i håndleddet, osv. Det er forskjell på å sparke ball med småbarn og ha det gøy, og på å gå inn i en typisk kvinnerolle for å få gjort det som skal gjøres i en barnehage. Jeg kjenner bare to menn som har jobbet/jobber i barnehage, han ene er "emo-homo", og han andre er veldig folkesky og kommer bedre overens med barn enn med voksne. Ikke nødvendigvis noe galt med det, men de er jo ikke akkurat gjennomsnittsmannen noen av de.

Du høres helt normal ut utfra det du skriver (bortsett fra at du synes det er gøy å passe små barn, da) og jeg skjønner at det må være vondt å bli mistenkeliggjort på den måten når du har rent mel i posen. Kan du fortelle litt om hvordan du fant ut at du ville jobbe med dette og hvorfor du trives så godt med det? Det er vanskelig for meg å forstå, for de aller fleste menn jeg kjenner er svært lite opptatt av barn, med unntak av sine egne.

Endret 2. juni 2010 av Antlers

[Gjest Gjest]

Her har jeg selv store fordommer. Jeg synes rett og slett det er unaturlig at menn jobber i barnehage. Dette er ikke bare pga bekymring for overgrep, selv om dèt også er en viktig faktor. For meg er barnehagetante (eller hva det enn kalles nå for tiden) helt klart et yrke for kvinner, og jeg tenker at det må være noe rart med en mann som ønsker et slikt yrke. Kanskje er han evneveik, kommer ikke så godt overens med voksne, vil ha lett tilgang på barn å forgripe seg på, er homo med knekk i håndleddet, osv. Det er forskjell på å sparke ball med småbarn og ha det gøy, og på å gå inn i en typisk kvinnerolle for å få gjort det som skal gjøres i en barnehage. Jeg kjenner bare to menn som har jobbet/jobber i barnehage, han ene er "emo-homo", og han andre er veldig folkesky og kommer bedre overens med barn enn med voksne. Ikke nødvendigvis noe galt med det, men de er jo ikke akkurat gjennomsnittsmannen noen av de.

Da vil jeg foreslå at du selv jobber litt med dine egne fordommer. Menn som ønsker å jobbe med barn er verken "evneveike", pedofile som ser etter ofre, "homo med knekk i håndlettet" eller noe av den andre dritten du lirer av deg. Faktisk er dine egne fordommer et godt eksempel på at det bør jobber flere menn i barnehager og førskoler, nettopp for å bli kvitt dem. Selvsagt i tillegg til at mannlige, i tillegg til de kvinnelige forbildene, vil være noe som kommer barnet til gode.

[Gjest brutal_mann]

*Noterer at jeg muligens er emo-homo*

[Gjest Helene_Mari]

Her har jeg selv store fordommer. Jeg synes rett og slett det er unaturlig at menn jobber i barnehage. Dette er ikke bare pga bekymring for overgrep, selv om dèt også er en viktig faktor. For meg er barnehagetante (eller hva det enn kalles nå for tiden) helt klart et yrke for kvinner, og jeg tenker at det må være noe rart med en mann som ønsker et slikt yrke. Kanskje er han evneveik, kommer ikke så godt overens med voksne, vil ha lett tilgang på barn å forgripe seg på, er homo med knekk i håndleddet, osv. Det er forskjell på å sparke ball med småbarn og ha det gøy, og på å gå inn i en typisk kvinnerolle for å få gjort det som skal gjøres i en barnehage. Jeg kjenner bare to menn som har jobbet/jobber i barnehage, han ene er "emo-homo", og han andre er veldig folkesky og kommer bedre overens med barn enn med voksne. Ikke nødvendigvis noe galt med det, men de er jo ikke akkurat gjennomsnittsmannen noen av de.

Du høres helt normal ut utfra det du skriver (bortsett fra at du synes det er gøy å passe små barn, da) og jeg skjønner at det må være vondt å bli mistenkeliggjort på den måten når du har rent mel i posen. Kan du fortelle litt om hvordan du fant ut at du ville jobbe med dette og hvorfor du trives så godt med det? Det er vanskelig for meg å forstå, for de aller fleste menn jeg kjenner er svært lite opptatt av barn, med unntak av sine egne.

Er det MULIG å være så stygg i hodet som deg?! Jeg husker selv da jeg gikk i barnehage, vi hadde både kvinner og menn der, og gjett hva? Mennene var de mest populære! De var kjempeflinke til å passe på oss! De skifta, lagde mat, lekte, trøstet etc etc. Det at du liker å jobbe i barnehage som mann betyr ikke at du er emo,homo, evneveik eller pedofil! STAKKARS BARNA DINE SOM MÅ VOKSE OPP MED EN MOR MED SLIKE FORDOMMER! JEG SYNS RETT OG SLETT SYND PÅ DEM!

[Antlers]

Da vil jeg foreslå at du selv jobber litt med dine egne fordommer. Menn som ønsker å jobbe med barn er verken "evneveike", pedofile som ser etter ofre, "homo med knekk i håndlettet" eller noe av den andre dritten du lirer av deg. Faktisk er dine egne fordommer et godt eksempel på at det bør jobber flere menn i barnehager og førskoler, nettopp for å bli kvitt dem. Selvsagt i tillegg til at mannlige, i tillegg til de kvinnelige forbildene, vil være noe som kommer barnet til gode.

Er nok ikke så mye jeg kan jobbe med, akkurat. Det føles bare grunnleggende galt for meg. Men som du kanskje la merke til spurte jeg TS om han kunne forklare litt om hva som gjorde at han ble interessert i yrket i utgangspunktet og hvorfor han likte å jobbe med det, slik at jeg muligens kunne forstå det bedre.

At du har problemer med at jeg ikke er politisk korrekt får være så, men jeg har ikke lirt av meg dritt, jeg fortalte ærlig om hva jeg føler. "Homo med knekk i håndleddet" er en veldig feminim mannlig homofil sagt på en mer folkelig måte. Om jeg er fordomsfull (noe jeg ikke nekter for), så er du svært naiv som ikke tror at det jobber homoer, pedofile og mennesker som ikke oppfant kruttet i barnehage. Mange typer mennesker du ikke liker som kan ha jobbet i barnehage, vet du. Jeg har for eksempel jobbet der Det artige med fordommer er at det kan vise seg at de stemmer.

[Antlers]

Er det MULIG å være så stygg i hodet som deg?! Jeg husker selv da jeg gikk i barnehage, vi hadde både kvinner og menn der, og gjett hva? Mennene var de mest populære! De var kjempeflinke til å passe på oss! De skifta, lagde mat, lekte, trøstet etc etc. Det at du liker å jobbe i barnehage som mann betyr ikke at du er emo,homo, evneveik eller pedofil! STAKKARS BARNA DINE SOM MÅ VOKSE OPP MED EN MOR MED SLIKE FORDOMMER! JEG SYNS RETT OG SLETT SYND PÅ DEM!

Oi, så frekk du var, da. Lærte du ikke folkeskikk i barnehagen? Hodet mitt er ganske pent, og at du har hatt en god opplevelse med menn i barnehagen har da ingenting med mine meninger å gjøre. jeg har aldri sagt at det at man jobber i barnehage betyr at man er emo-homo eller noe av det andre, jeg sier at det er noen av de mer forståelige grunnene jeg kan tenke meg. Forøvrig har jeg ikke barn, så du kan spare deg sympatien

[marylinm]

i barnehgen der mine 2 små går har de hatt flere flotte håndballspillere.som har barnehage som ekstra jobb

nordmenn og svensker.flotte gutter/menn.

og jeg synes det er helt fantastisk!

de leker også mye ballspill og tøffere lek med barna,

og jeg som alenemor merker godt at ungene trenger "mannlige innput" også.

jeg har blitt utsatt for seksuelle overgrep selv,

men tanken på at barna skal bli misbrukt i barnehagen er jo helt bak mål. (ofte er det i tillegg,familie,venner,bekjente som står for slikt..)og damer kan misbruke andre dem og!!

uansett, jeg syns veldig synd på deg TS,det er utrolig trist at du har fått slike spørsmål. det hadde aldri falt meg inn å lurt på det engang..utrolig hvilke fordommer enkelte mennesker har..

[Gjest Gjest]

Er nok ikke så mye jeg kan jobbe med, akkurat. Det føles bare grunnleggende galt for meg. Men som du kanskje la merke til spurte jeg TS om han kunne forklare litt om hva som gjorde at han ble interessert i yrket i utgangspunktet og hvorfor han likte å jobbe med det, slik at jeg muligens kunne forstå det bedre.

At du har problemer med at jeg ikke er politisk korrekt får være så, men jeg har ikke lirt av meg dritt, jeg fortalte ærlig om hva jeg føler. "Homo med knekk i håndleddet" er en veldig feminim mannlig homofil sagt på en mer folkelig måte. Om jeg er fordomsfull (noe jeg ikke nekter for), så er du svært naiv som ikke tror at det jobber homoer, pedofile og mennesker som ikke oppfant kruttet i barnehage. Mange typer mennesker du ikke liker som kan ha jobbet i barnehage, vet du. Jeg har for eksempel jobbet der Det artige med fordommer er at det kan vise seg at de stemmer.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener med "Homo med knekk i håndleddet", takk skal du ha

Selvsagt har det jobbet en og annen raring og sågar en og annen pedofil i en barnehage - akkurat som på de fleste andre arbeidsplasser, men det er likevel ikke noe som kan tilskrives det store flertallet. Jeg kjenner selv flere barnehagearbeidere, både kvinnelige og mannlige, og de er alle oppegående mennesker.

Mener du at det er greit å nekte en gruppe potensialle ansatte (les: menn) på grunn av dine egne og de med tilsvarende fordommer? Graver du litt dypere så ser du nok også noe annet artig med fordommer, og det er at de svært ofte ikke stemmer, men det krever en viss innsats og en viss innsikt, samt evne til å ikke kategorisere mennesker inn i egne snevre båser.

Og, hva så om fordommene dine skulle vise seg å være sanne i ditt tilfelle? Jeg ser ikke at verken det å ha "homseknekk" eller være "emo-homo" er noe som diskvalifiserer en fra å inneha omsorgsevne samt det å kunne være et godt forbilde for barna. At du mener noen av mennene "ikke akkurat er gjennomsnittsmann" er kun din egen snevre oppfatning og er nok heller ikke noe som påviser verken dårlig evne til å samhandle med barn eller pedofilitendenser. Med mindre du faktisk har sett at noen av mennene på din tidligere arbeidsplass har forgrepet seg på barn eller vært direkte slem mot barna så er slike fordommer fullstendig malplassert. Jeg innser at du helt sikkert ikke er den eneste med slike fordommer, og nettopp derfor er det så viktig med likestilling på menns premisser i forhold til oppfatning rundt temaet menn og barn.