Skal man leve som ung eller binde seg tidlig?

[Gjest Gjest]

Moren min giftet seg da hun var 19 år, og faren min var vel 23 år og midt i studiene. De hadde tenkt å vente med barn noen år, de ville leve litt og bli bedre kjent, men mamma ble gravid da hun var 21år, 24 år og 29 år(da kom jeg :D ) Så hun utsatte studiene sine til jeg var gammel nok til å klare meg litt selv, så da foreldrene mine endelig skulle oppleve ting sammen som godt voksne, så døde plutselig faren min, og mamma har aldri fått reist og opplevd så mye som hun ville med han.

Så derfor har alltid moren min vært opptatt av at jeg skulle studere og leve livet før jeg bandt meg til noen og fikk barn, så jeg har alltid følt meg presset til å studere og å utsette det å finne meg noen (og å få barn.) Hun sier alltid at det er bedre at jeg venter med kjæreste til jeg er minst 30, og det er jo ikke så lenge til. Føler jeg er i stramme tøyler her, altså ... Hjelp ...

[Gjest mari]

Dette er helt individuelt. Du må finne ut hva DU vil gjøre. Føles det rett å binde deg med noen du møter, så gjør det - enten du er 15 eller 50. Selv om det er den erfaringen moren din sitter igjen med, så trenger det ikke bety at du skal gjøre det hun ville gjort. Det er ofte sånn at foreldre "lever gjennom barna"...

Jeg syns ikke du skal unngå å bli sammen med noen fordi du tror du ikke kommer til å oppleve ting da. Livet blir jo det du gjør det til. Det å ha kjæreste betyr ikke at du skal være innenfor husets fire vegger til en hver tid. Hvorfor ikke oppleve ting sammen og hver for dere?

Jeg trodde jeg ville finne meg noen og stifte familie så fort som mulig, men nå har jeg fått et nytt syn på livet - oppleve mest mulig, men gjerne med noen med samme syn:) Det henger nok sammen med at jeg blir bedre kjent med meg selv og mine ønsker etter hvert som jeg blir eldre - det er lett å bli påvirket av andre, men lytt til deg selv;)

[Babe901]

Dette er helt individuelt. Du må finne ut hva DU vil gjøre. Føles det rett å binde deg med noen du møter, så gjør det - enten du er 15 eller 50. Selv om det er den erfaringen moren din sitter igjen med, så trenger det ikke bety at du skal gjøre det hun ville gjort. Det er ofte sånn at foreldre "lever gjennom barna"...

Jeg syns ikke du skal unngå å bli sammen med noen fordi du tror du ikke kommer til å oppleve ting da. Livet blir jo det du gjør det til. Det å ha kjæreste betyr ikke at du skal være innenfor husets fire vegger til en hver tid. Hvorfor ikke oppleve ting sammen og hver for dere?

Som om jeg skulle sagt det selv

[Gjest Savannah]

Vi tar det den veien at vi binder oss tidlig, gifter oss som 19 og 22 åringer, men bruker ungdommen og ung voksen -alderen til å oppleve masse likevel, sammen som ektepar. Barn må vente en 8-10 år om jeg får bestemme!

Gjør som du vil, TS, det er DITT liv.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg giftet meg ung, men har ikke dødd av den grunn. Så for meg er det ingen motsetninger mot å binde seg og å leve.

[Gjest Gjest]

Jeg ble sammen med mannen min når jeg var 19. Vi gifta oss noen år etter, men barn vil ikke komme før vi har vært sammen i ti år. På den måten har vi fått oppleve ting, vært mye kjærester og "levd livet" som noen vil velge å kalle det. Vi har studert og fått oss jobber begge to før vi får oss barn. Det er fullt mulig å både ha kjæreste og binde seg som ung og fremdeles "leve lievt". Da er man bare så heldig at man har fått lov til å leve det sammen med noen.