Stilen til kjærseten min..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg burde vel heller si mangel på stil..

Dere skjønner, han er så pen. Han bare driter langt i hva han har på seg. Vi snakker hullete jeans, svære t-skorter som er utvaskede og slitte, missmach av farger, etc.. Han har noen ok plagg da. Noen skjorter, men han kan ikke kle de på seg skikkelig. Og de blir ikke strøkne med mindre jeg gjør det, så som oftest er de krøllete. Og kombinert med en hullete jeans med et merkelig snitt.

Han har også to par utslitte sko, that's it. Vintersko og sommersko. Så har han to jakker. En svær dunjakke og en sommerjakke som... nei, jeg vet ikke hva. Den skulle vert kastet for lengst så den teller egentlig ikke. Han har én jakke..

Jeg snakker ikke fra et subjektivt standpungt her, -at klærne er helt ok, det er bare jeg som ikke liker slik påkledning. Hadde dere sett så hadde dere vert helt enige med meg.

Jeg er forberedt på tilbakemeldinger om at jeg er overfladisk som faen. I know. Det er det jeg får høre når jeg tar det opp med han. (Noe som gjøres svært subtilt, jeg kunne aldri i verden tatt saken opp med ham på den måten jeg skriver her).

Fyren er en slask, rett og slett. Det er så galt at det hadde nok f.eks ødelagt sjansene hans på et jobbintervju.

Det er så jævlig trist! Han har et vakkert ansikt og en deilig, atletisk kropp. Han er en sånn mann som kan kle nesten alt. Jeg skjønner ikke hvorfor han gir så faen. Han har inrømmet i et svakt øyeblikk at han ikke er så flink å kombinere plagg osv. Men da har jeg jo tilbudt meg (med stooor entusiasme) å hjelpe ham. Om jeg prøver så er alt jeg foreslår "homo", eller "ihvertfall ikke hans stil". Mine forslag er ikke lengre så preget av hva jeg vil se ham i. Akkurat nå holder det bare å få på mannen en hel bukse og en t-skjorte som faktisk passer og ikke er 7 år gammel. Uansett liker jeg ikke metrostil på menn selv, så det er ganske basic herretøy jeg foreslår. Ting som en gjennomsnittlig 25år gammel mann går i. Han er like fullt i vranglås.

Jeg har vert sammen med ham i litt over et halvt år nå, og vert svært overbærende mtp. situasjonen. Jeg er jo tross alt like glad i ham uansett. Men det plager meg faktisk å opptre som et par sammen offentlig nå. Dere kan gjerne kalle meg overfladisk, men jeg tror alle har en eller annen grense for hva de vil ta med sin partner ut i. Vel, jeg er ved den grensen.

Han er sta som et esel og veldig dominerende, så jeg mistenker at mye av motviljen er trass. Han har store problemer med å innse at han ikke vet best alltid, og at han kanskje kunne gjort enkelte ting annerledes/bedre. Jeg tror også det er vanskelig å innrømme at jeg er flinkere enn han til enkelte ting. Deriblant påkledning.

Jeg hører og mye prat om båser og konformitet etc. At han ikke gidder å være en del av sauflokken og blablabla..

Helt ok, det er faktisk én av de tingene jeg liker ved han. Men man undregraver seg ikke "en kalkulerende klesindustri som er ute etter å sette folk i båser" om man kler seg normalt, rent og pent; gjør man det da?

Tror det er bare en innøvd forsvarstale han har mekket sammen for å unngå temaet. For man krangler jo ikke på folks personlige overbevisninger liksom. Dermed han han et trumfkort der..

Jeg har så lyst å fortelle ham det som det er.

-Han ser ut som en slask.

-Hvorfor gidder han ikke bruke to minutter av dagen sin på å fikse seg bittelitt for meg når jeg gjør det for han hele tiden?

-Jeg synes det er flaut å holde hånden hans på gaten.

-Han gir ut et helt galt bilde av hvem han egentlig er med å se sånn ut.

Åh, jeg kjenner at dette han kokt i meg lenge. Jeg skulle egentlig bare ha noen råd om kleskombinasjoner, kule sko, etc. for å kanskje kunne vise han noe jeg ikke har tenkt på enda. Men det ble en hel utblåsning jo.. Kan jo ikke prate med venninner om det heller, for det hadde vert så dårlig gjort mot ham. En kjæreste skal jo backe opp, og ikke baktale.

Men jeg tror jeg flytter denne over til samliv nå, istedet for klær, sko og mote som jeg begynte å skrive i.

Først og fremst skulle jeg gjerne hatt noen råd om hvordan jeg kan takle den svært så sårbare stoltheten hans, så får jeg ta klesdiskusjonen når det er gjort..

[Gjest Gjest]

Artig tråd. Jeg er totalt forskjellig fra typen din, og her er mine two cents.

1. Nei, jeg synes ikke du er overflatisk. Når man er i et forhold synes jeg man har plikt til å fikse seg en smule for kjæresten. Det skal ofte lite til å glede ham/henne så den innsatsen synes jeg enhver bør gjøre. Nå er jeg singel da, men jeg hadde aldri tolerert at dama hadde dasset rundt som en boms, da er veien til døra kort.

2. Dette med klær og båssetting er totalt off topic. Eventuelt tenker han litt som en fjortis, dvs. hvor det var viktig hvilken gjeng man tilhørte. På tide å vokse dette av seg når man er et kvart århundre gammel. Og kommer han med innvendingen at det er bedre ting å ta seg til enn å tenke på mote og slikt, så bare repliser at jada, det er det, men moteinteresse trenger jo ikke gå på bekostning av andre, mer vektige interesser han måtte ha.

3. Går man rundt som en dass uten at det er noen åpenbare grunner for det (økonomiske f.eks.) så mangler man selvrespekt. Ikke bra.

4. Er han gjerrig? I så fall kan du hilse og si at det ikke skal mange lappene til for å se bra ut. Enkelte billigkjeder har helt ålreite klær med bra passform for de fleste.

5. Liker han ikke å gå i butikker? Nettbutikkene er mange, og det er stort sett trygt å handle der.

6. Hvis han fremdeles er i trassalderen kan du vel bare kjøpe inn noe til ham. Kjøp noe enkelt og rimelig, i konservative farger og passform. Slik blir ikke terskelen hans så høy for å bruke noe nytt.

7. Det er lov å manipulere litt. Se det positive i det. Nå er han et tabula rasa, og det betyr at du kan dytte ham litt i retninger du liker.

8. Husk likevel at han er mann, og at mange menn overhodet ikke har snøring på klær. Bruker sneakers til alt liksom, og er aldri ute av dongeribuksa. Ergo, han skiller seg ikke så mye ut fra mange andre, så ikke døm ham for hardt.

[MonThe]

Overrask han med ett nytt plagg i ny og ne, som du vet kommer til å passe hans stil, åltså noe som "er ham". Gi han presangen, og fortell han at du fant noe fint til han som du vet han kommer til å se kjempeflott ut! En presang kan jo bare gjør en glad, ikke sant? ..og fortsett å fortell han hvor pen og deilig du synes han er, uansett!!

[Gjest Badabing]

Har du forsøkt å kjøpe klær til ham i bursdags - og julegave? Hva syntes han i så fall om det du kjøpte?

Kjæresten min kledde seg også litt rart før... En gang sa jeg at jeg heller ville gå alene hjem hvis han skulle ha på seg en bestemt jakke. (Det var den styggeste og verste jakka jeg noen gang hadde sett).

Overfladisk? Tja.. Det er nok det på en måte, men selv liker jeg å ta meg godt ut, og da synes jeg han også kan kle seg opp litt for meg.

Synes han har blitt flink nå, jeg har pleid å si fra direkte. Også gir jeg ham masse ros når han kler på seg så han ser bra ut. Han begynte å bry seg mer om klær etter hvert egentlig..

Men mitt eneste tips er å si det rett ut, jeg vet ikke hva annet man kan gjøre om man ikke vil blakke seg helt selv.. Jeg ville sagt at jeg syntes han trengte noen nye klær, for nå begynte han å se slaskete ut i alle de hullete klærne. En liten tørn, men det har ikke noe å si for et sterkt forhold.

[Gjest Airi Chikako]

Overrask han med ett nytt plagg i ny og ne, som du vet kommer til å passe hans stil, åltså noe som "er ham". Gi han presangen, og fortell han at du fant noe fint til han som du vet han kommer til å se kjempeflott ut! En presang kan jo bare gjør en glad, ikke sant? ..og fortsett å fortell han hvor pen og deilig du synes han er, uansett!!

Min taktikk, det Han har fått flere kommentarer på at han ser bra med klær som jeg har plukket ut, så nå setter han alltid pris på det når jeg har med klær til ham. Passer jo på at det er noe han *kunne* valgt selv om han i det hele tatt hadde vært i en klesbutikk. Det er han aldri Ikke presenter det som at du skal forbedre stilen hans, det er ydmykende.

[Gjest AnonymBruker]

Ettersom du har forsøkt å få ham til å forrandre stil lenge nå, er det vel lite sannsynlig at han ikke har oppfattet hva du syns.

Det er heller ikke sannsynlig at han kommer til å forrandre på den stilen som han går med, antagelig fordi han liker de klærne han går med.

Å forrandre på kjæresten sin er en uting. Om han skal forrandre seg, må han gjøre det selv, fordi HAN vil det.

Godta ham som han er, eller gå videre om han ikke matcher ditt eget utseende tilstrekkelig. Og jo; det ER overfladisk greie å være opptatt av hvilke klær han går med. Kommer ikke utenom det.

[annemette]

Det er nok litt overfladisk, men jeg skjønner allikevel poenget ditt. Typen min elsker å gå i joggebukse. Han gjør det kun hjemme da, eller hvis vi skal en kjapp tur på butikken e.l. Jeg bryr meg ikke så lenge han kan kle seg finere når vi skal ut på fest eller besøk. Jeg hadde blitt lei meg hvis han ble FLAU over meg pga klesstilen min (slik som du skriver at du blir) da hadde jeg prøvd å gjøre noen grep selv; f.eks kjøpe klær i gave, fortelle han hvor kjekk han er i DEN genseren eller DEN buksa. Tror ikke gutter liker å bli fortalt hva de skal ha på deg, det blir litt sånn "gjør-som-morra-di-sier-følelse."

Skal forøverig nevne at typen min bryr seg ikke om hva jeg har på meg. Han foreslår ofte at jeg skal ta på meg joggebukse og krype oppi soffaen sammen med han. Han foretrekker meg uten sminke (eller minimalt med sminke hvertfall) og liker at håret mitt er løst og litt bustete. Så hver sin smak, tydeligvis....

[Green Lady]

Selv om du ikke synes det er fint, er ikke det ensbetydende med at det ikke er fint. Hele stilen hans er vel slik du beskriver, det er de klærne han liker og synes han kler. Dersom kjæresten min hadde kjøpt masse klær med f.eks. blonder på til meg, hadde de havnet i et sort hull bak klesskapet, og aldri sett dagens lys. Om han hadde aktivt prøvd å få meg til å skifte stil, hadde jeg blitt rimelig gretten. Jeg synes ikke jeg kler blonder, dermed basta! Da er det likegyldig for meg hva han synes, fordi jeg ikke føler meg komfortbel i slike plagg. Akkurat som at min kjæreste elsker å gå i sånne "drakter", typ ishockeydrakter og fotballdrakter, gjerne i to nummer for store. Jeg synes ikke noe om det, og synes det ser helt malplassert ut, men sånn er livet. Så lenge han liker det og føler seg komfortabel med det, så har ikke jeg noe med det å gjøre. Det er tross alt ikke min sak!

[Havbris]

Jeg tror jeg kan love deg at jo mer du prøver å få ham til å endre klesstil - jo mer vil han stå på sin rett til å kle seg slik han selv ønsker, og trives med. Dette kan jeg si ut fra egen erfaring.

Jeg synes ikke dette handler om hverken båssetting eller overfladiskhet - men om det at den ene ønsker å forandre den andre. Den, i et forhold, som møter "krav" og masing fra den andre om å forandre seg, vil nok kanskje oppleve at man ikke selv er bra nok, ens egen klessmak er ikke bra nok osv. Jeg tror ikke den følelsen medvirker til at man forandrer seg.

[estrella]

Hehe, jeg nekta å gå ved siden av kjæresten min hvis hun hadde et bestemt plagg på seg. Å gud så flau jeg var. En ting er at det er overfladisk og man ikke skal bry seg om slike filleting, men når dette plagget gjør at ALLE en passerer ute ser på en så er det ikke så kult lenger. Jeg bryr meg iallefall om utseendet, ikke slik at det blir skikkelig anstrengt i forhold til hva andre synes, men man kan godt se litt bra ut spør du meg.

Det jeg gjorde (ehm, hysj, det vet ikke hun ) var å kjøpe et plagg av og til som gave. Hun fikk veldig mye skryt for de plaggene av venner og familie, noe som nok gjorde at selvtilliten steg et par hakk og gjorde at hun følte seg vel i de klærne (hun gikk i store plagg som skulle skjule kroppen..).Nå er hun blitt kjempeopptatt av klær, men på en positiv måte. Hun kler seg fortsatt slik hun vil, men i litt skikkeligere klær.

[Gjest ts]

Artig tråd. Jeg er totalt forskjellig fra typen din, og her er mine two cents.

1. Nei, jeg synes ikke du er overflatisk. Når man er i et forhold synes jeg man har plikt til å fikse seg en smule for kjæresten. Det skal ofte lite til å glede ham/henne så den innsatsen synes jeg enhver bør gjøre. Nå er jeg singel da, men jeg hadde aldri tolerert at dama hadde dasset rundt som en boms, da er veien til døra kort.

2. Dette med klær og båssetting er totalt off topic. Eventuelt tenker han litt som en fjortis, dvs. hvor det var viktig hvilken gjeng man tilhørte. På tide å vokse dette av seg når man er et kvart århundre gammel. Og kommer han med innvendingen at det er bedre ting å ta seg til enn å tenke på mote og slikt, så bare repliser at jada, det er det, men moteinteresse trenger jo ikke gå på bekostning av andre, mer vektige interesser han måtte ha.

3. Går man rundt som en dass uten at det er noen åpenbare grunner for det (økonomiske f.eks.) så mangler man selvrespekt. Ikke bra.

4. Er han gjerrig? I så fall kan du hilse og si at det ikke skal mange lappene til for å se bra ut. Enkelte billigkjeder har helt ålreite klær med bra passform for de fleste.

5. Liker han ikke å gå i butikker? Nettbutikkene er mange, og det er stort sett trygt å handle der.

6. Hvis han fremdeles er i trassalderen kan du vel bare kjøpe inn noe til ham. Kjøp noe enkelt og rimelig, i konservative farger og passform. Slik blir ikke terskelen hans så høy for å bruke noe nytt.

7. Det er lov å manipulere litt. Se det positive i det. Nå er han et tabula rasa, og det betyr at du kan dytte ham litt i retninger du liker.

8. Husk likevel at han er mann, og at mange menn overhodet ikke har snøring på klær. Bruker sneakers til alt liksom, og er aldri ute av dongeribuksa. Ergo, han skiller seg ikke så mye ut fra mange andre, så ikke døm ham for hardt.

Han kan gjerne bo i jeans og sneakers for min del. Som sagt, jeg har senket kravene kraftig. Jeg vil bare ha han i noe som ikke ligner på vernesko, og en hel jeans. Er det virkelig for mye å be om?

Ellers, tusen takk for et gjennomtenkt svar. Du har rett i mye av det du sier. Han sier at han ikke vil se ut som alle andre, men ender bare med å ikke se ut som folk i heletatt. Om man vil være individuell må man faktisk legge litt tanke bak for ikke å ende opp med å se ut som en trygdemottaker. Han skjønner ikke det.

Ja, han er gjerrig, og han hater å gå i butikker. Men herregud, det er ikke som om jeg ber ham om å bruke opp hele lønna på klær, og det er ikke akkurat sånn at jeg bor i klesbutikker heller. Shoppe gjør jeg heller med veninnene mine.

Har du forsøkt å kjøpe klær til ham i bursdags - og julegave? Hva syntes han i så fall om det du kjøpte?

.....

Men mitt eneste tips er å si det rett ut, jeg vet ikke hva annet man kan gjøre om man ikke vil blakke seg helt selv.. Jeg ville sagt at jeg syntes han trengte noen nye klær, for nå begynte han å se slaskete ut i alle de hullete klærne. En liten tørn, men det har ikke noe å si for et sterkt forhold.

Til bursdagen ville jeg kjøpe noe han virkelig kom til å bli glad for, og ikke prakke på han klær for masse penger for det var det jeg syntes han trengte. Han elsket gaven, og kompisene forteller meg at han ikke aner hva han skal kjøpe til meg som kan være sååå bra som det han fikk. Kos..^^

Han driver hele tiden å preiker om et eller annet jeg absoutt skulle hatt til pc'n. Hvis jeg hadde fått det av han til bursdagen hadde jeg blitt så sykt skuffet. Blir jo akkurat det samme..

Jeg kunne sagt det rett ut, men da blir han bare sur og vrir alt over til å bli min feil. Jeg har større problemer med denne fyren enn tøyet hans, men akkurat nå er det i fokus. Han har alltid rett, og takler ikke kritikk. Han blir så slem når han blir sint, og jeg blir så lei meg, for jeg vil jo bare godt.

Det er nok litt overfladisk, men jeg skjønner allikevel poenget ditt. Typen min elsker å gå i joggebukse. Han gjør det kun hjemme da, eller hvis vi skal en kjapp tur på butikken e.l. Jeg bryr meg ikke så lenge han kan kle seg finere når vi skal ut på fest eller besøk. Jeg hadde blitt lei meg hvis han ble FLAU over meg pga klesstilen min (slik som du skriver at du blir) da hadde jeg prøvd å gjøre noen grep selv; f.eks kjøpe klær i gave, fortelle han hvor kjekk han er i DEN genseren eller DEN buksa. Tror ikke gutter liker å bli fortalt hva de skal ha på deg, det blir litt sånn "gjør-som-morra-di-sier-følelse."

Skal forøverig nevne at typen min bryr seg ikke om hva jeg har på meg. Han foreslår ofte at jeg skal ta på meg joggebukse og krype oppi soffaen sammen med han. Han foretrekker meg uten sminke (eller minimalt med sminke hvertfall) og liker at håret mitt er løst og litt bustete. Så hver sin smak, tydeligvis....

Jeg har tenkt på å kjøpe klær til han, men han snylter på meg allerede. Jeg legger ut for mye mer enn han på alt mulig. Hadde det ikke vert sånn hadde jeg gjort det for lenge siden.

Yndligscomebacket hans for tiden er: "Hvis du mener jeg trenger det så mye så får du kjøpe det da".. Det er så lavmåls, og jeg blir så provosert!

Jeg tror ikke han bryr seg så veldig om hva jeg har på meg. Jeg ser jo alltid pen ut uasett, for egen maskin. Han liker meg veldig godt uten sminke, og så lenge han får ta på meg bryr han seg ikke om jeg har på joggebukse eller miniskjørt.

Har tenkt tanken på å slutte å fikse meg. Ikke gjøre noe med håret eller sminke meg, bare daffe rundt i gamle uformelige t-skorter og bukser. Når jeg er sammen med ham vel å merke. Når jeg skal ut med venninner skal jeg stashe meg som vanlig. Da hadde det sikkert klikket for ham.. Han fortjener virkelig ikke en så flott kjæreste når han ikke gjør mer utav seg selv.

Jeg må bare gjenta: Problemet er ikke at han har en annen stil enn jeg liker, problemer er at han kler seg så shabby at de fleste ikke ville gått sånn alene i sin egen kjeller engang..

[Gjest ts]

Hehe, jeg nekta å gå ved siden av kjæresten min hvis hun hadde et bestemt plagg på seg. Å gud så flau jeg var. En ting er at det er overfladisk og man ikke skal bry seg om slike filleting, men når dette plagget gjør at ALLE en passerer ute ser på en så er det ikke så kult lenger. Jeg bryr meg iallefall om utseendet, ikke slik at det blir skikkelig anstrengt i forhold til hva andre synes, men man kan godt se litt bra ut spør du meg.

Det jeg gjorde (ehm, hysj, det vet ikke hun ) var å kjøpe et plagg av og til som gave. Hun fikk veldig mye skryt for de plaggene av venner og familie, noe som nok gjorde at selvtilliten steg et par hakk og gjorde at hun følte seg vel i de klærne (hun gikk i store plagg som skulle skjule kroppen..).Nå er hun blitt kjempeopptatt av klær, men på en positiv måte. Hun kler seg fortsatt slik hun vil, men i litt skikkeligere klær.

Her er vi...

[Gjest caramiacaramella]

Skjønner hva du mener, det er irriterende når kjæresten din kler seg som en dass. Jeg liker kjæresten min sin klesstil, men han har et par plagg jeg ikke liker i det hele tatt! Han går bare med dem hjemme,men likevel. Jeg gjør jo en god innsats for å se fin ut, da synes jeg godt han kan gjøre det samme

Mitt råd til deg er; bruk kvinnelisten. Ta det opp på en varsom måte en gang dere har det koselig. Si ting som "du er så fin ellers, men den klesstilen din ødelegger litt", "har du ikke lyst til at jeg skal synes du ser fin ut?" osv. Prøv å si det på en måte som ikke er masete eller irriterende, men heller innyndende. Prøv å få fram hvor kjekk du hadde syntes han var hvis han fikset seg opp litt

[Hitgirl81]

Jeg var sammen med en slik trassig type en gang. Nå var det ikke klærne jeg hadde problemer med, men endel andre ting bl.a hygiene :frown: og det at vi alltid hang med hans venner og gjorde det han var interessert i (og de tingene gjorde jeg med glede), mens han blååånektet å være med på ting som interesserte meg, uten å ha noen god grunn i det hele tatt. Han ville bare ikke og sånn var det. Slikt er håpløst!

Jeg tror at det er lite du kan gjøre for å få denne typen til å skifte stil. Iallefall hvis du er alene om det. Faktum er vel at han ikke har noen stil, og at du gjerne bare vil at han skal finne seg en? Er forholdet deres sunt sånn ellers? Når han velger å bry seg så lite om hva du synes og føler, så ser jeg på det slik at han tar deg for gitt, og kanskje at han ikke respekterer meningene dine. Når man er i et forhold så synes jeg det er naturlig at man gjerne vil være attraktiv for den andre parten, ihvertfall representativ, og ihvertfall en gang i blandt. Hvis han kler seg så dårlig at han ville ha vanskelig for å finne seg en ny jobb, så mener jeg at problemet strekker seg forbi dere og forholdet deres. Jeg tror at han trenger at en autoritetsperson forteller han hvorfor han bør finne seg en ny klesstil, en person som han respekterer, kanskje en annen mann? Eller dere må bli flere som drar han med ut på shopping en solskinnsdag . Det går jo også an å melde han på et av disse bli-ny programmene på tv , han høres ut som om an passer rett inn :gjeiper: Men det spørs jo om han hadde klart å ta det med godt humør

[Gjest ts]

Skjønner hva du mener, det er irriterende når kjæresten din kler seg som en dass. Jeg liker kjæresten min sin klesstil, men han har et par plagg jeg ikke liker i det hele tatt! Han går bare med dem hjemme,men likevel. Jeg gjør jo en god innsats for å se fin ut, da synes jeg godt han kan gjøre det samme

Mitt råd til deg er; bruk kvinnelisten. Ta det opp på en varsom måte en gang dere har det koselig. Si ting som "du er så fin ellers, men den klesstilen din ødelegger litt", "har du ikke lyst til at jeg skal synes du ser fin ut?" osv. Prøv å si det på en måte som ikke er masete eller irriterende, men heller innyndende. Prøv å få fram hvor kjekk du hadde syntes han var hvis han fikset seg opp litt

Det tilnærmingen er testet ut for leengst. Null respons. Eller, han skjønner godt hva jeg mener, har bare trasser seg igjennom det. Forresten en glimrende måte å ødelegge en koselig kveld..

[Gjest AnonymBruker]

Han tenker kanskje det siste der om deg også.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes det er forskjell på å ville endre en klesstil i ens eget bilde og å forvente at voksne folk har på seg hele og rene klær. Jeg ville ha satt ham ned og forklart ham det du skriver - at han ser ut som en slask og at du blir flau over å bli sett med ham - ikke fordi det ikke er din smak, men fordi du synes utslitte og hullete klær enten bør kastes eller brukes til oppussingsarbeide. Selvfølgelig blir han sur - det blir folk flest i en sånn setting, men som oftest tar de det til seg når de får tenkt gjennom ting en stund og bare slipper å måtte innrømme direkte at de tar feil. Hvis han så blir ufin forholder du deg rolig og sier at du forstår at han er opprørt, men at du synes dette er så frustrerende at det går utover forholdet ditt til ham og at du syntes han hadde rett til å vite det.

Sånn er det å være i et voksent forhold, noen ganger må man ta de ubehagelige konfrontasjonene. Det er kanskje lettere å gjøre ting indirekte gjennom gaver og hinting og sånt, men det funker jo ikke spesielt godt, og du sparer deg en hel del frustrasjon ved å si fra. Hvis det så blir full krise og krig og ingenting endrer seg, får du heller gjøre opp status da og vurdere om dette er det du vil.

[Gjest ts]

Han tenker kanskje det siste der om deg også.

Hva tenker han om meg?

Jeg synes det er forskjell på å ville endre en klesstil i ens eget bilde og å forvente at voksne folk har på seg hele og rene klær. Jeg ville ha satt ham ned og forklart ham det du skriver - at han ser ut som en slask og at du blir flau over å bli sett med ham - ikke fordi det ikke er din smak, men fordi du synes utslitte og hullete klær enten bør kastes eller brukes til oppussingsarbeide. Selvfølgelig blir han sur - det blir folk flest i en sånn setting, men som oftest tar de det til seg når de får tenkt gjennom ting en stund og bare slipper å måtte innrømme direkte at de tar feil. Hvis han så blir ufin forholder du deg rolig og sier at du forstår at han er opprørt, men at du synes dette er så frustrerende at det går utover forholdet ditt til ham og at du syntes han hadde rett til å vite det.

Sånn er det å være i et voksent forhold, noen ganger må man ta de ubehagelige konfrontasjonene. Det er kanskje lettere å gjøre ting indirekte gjennom gaver og hinting og sånt, men det funker jo ikke spesielt godt, og du sparer deg en hel del frustrasjon ved å si fra. Hvis det så blir full krise og krig og ingenting endrer seg, får du heller gjøre opp status da og vurdere om dette er det du vil.

Uff, så brutalt.. Og selvfølgelig helt riktig.. Jeg hadde håpet å få en løsning på dette her uten å såre ham. Det er det siste jeg vil. Jeg hadde blitt så utrolig lei meg om han hadde fortalt meg at han synes jeg så ut som en potetsekk.

Men jeg er litt redd ham. Han blir så sint, og jeg kan ikke si det uten at helvete bryter løs og han plukker på alt han finner av feil med meg.

Forresten, tusen takk for svar alle sammen! Jeg var redd for at alle skulle tenke at det var en sånn "jeg liker ikke fargen på skjorta til typen"-tråd, men heldigvis har de fleste fått med seg at det ikke dreier seg om akkurat det.

[leirbål]

Ts. Hadde han den samme stilen når dere ble sammen?

Hvis han hadde det var det jo ditt valg å bli sammen med en med sært ulik klessmak som deg.

Hvis han kledde seg fint i begynnelsen, men har sluttet å ta vare på utseendet sitt i det siste kan jeg forstå at du er frustrert.

Men uansett gir det deg ingen rett til å endre på kjæresten din.

Han velger å gå i slitte klær.

Du velger å være forfengelig.

Hva ville du syntes om han absolutt ville ha deg til å kun handle klær på Fretex når klærne dine ikke hang sammen lenger?

Han respekterer at du er anderledes enn ham, og at dere har et ulikt syn på klær.

Du burde gjøre det samme. Det er kun en person her i verden du egentlig kan forandre. Det er deg selv.

Det du gjør nå er respektløst overfor ham, og å respektere kjæresten sin teller veldig mye mere enn å være vakker og velkledd.

Du har lagt frem ønsket ditt, han velger å ikke etterkomme det.

Det må du bare forholde deg til.

Les tråden om hun som har en kjæreste som ønsker å forandre utseendet hennes. Det er sårende.

Selv om han ikke sier så mye kan det tenkes at kjæresten din også synes det.

[Havbris]

Ts. Hadde han den samme stilen når dere ble sammen?

Hvis han hadde det var det jo ditt valg å bli sammen med en med sært ulik klessmak som deg.

Hvis han kledde seg fint i begynnelsen, men har sluttet å ta vare på utseendet sitt i det siste kan jeg forstå at du er frustrert.

Men uansett gir det deg ingen rett til å endre på kjæresten din.

Han velger å gå i slitte klær.

Du velger å være forfengelig.

Hva ville du syntes om han absolutt ville ha deg til å kun handle klær på Fretex når klærne dine ikke hang sammen lenger?

Han respekterer at du er anderledes enn ham, og at dere har et ulikt syn på klær.

Du burde gjøre det samme. Det er kun en person her i verden du egentlig kan forandre. Det er deg selv.

Det du gjør nå er respektløst overfor ham, og å respektere kjæresten sin teller veldig mye mere enn å være vakker og velkledd.

Du har lagt frem ønsket ditt, han velger å ikke etterkomme det.

Det må du bare forholde deg til.

Les tråden om hun som har en kjæreste som ønsker å forandre utseendet hennes. Det er sårende.

Selv om han ikke sier så mye kan det tenkes at kjæresten din også synes det.

Signerer dette innlegget Leirbål. Han ønsker ikke å etterkomme ønsket hennes, han ønsker å ha sin egen klesstil, selv om hun ikke liker den. Og hun ønsker å ha sin klesstil.