Manglende tillitt

[Gjest Konemor]

Har en fantastisk flott mann, og vi har det topp bortsett fra at jeg sliter med sjalusi og manglende tillitt i forhold til at han gjorde noen klønete ting i starten av forholdet vårt. Dette pågikk i flere mnd mens vi datet, og jeg mente at vi hadde et "forhold", han så nok ikke sånn på det.

I alle fall, vi har valgt å satse, og snakket oss igjennom ting 1000 ganger. Jeg vet at jeg også har valgt å satse og dermed ikke kan dra opp ting fra fortiden hans, men så kommer ting plutselig ting kastet over meg og da er jeg alt annet enn rasjonell. Dette gjelder særlig når han skal reise vekk.

Jeg er voksen og ser ikke på meg selv som noe usikker dame egentlig, men akkurat sånne ting blir jeg veldig usikker på og merker at jeg er lei meg. Jeg bruker alt for mye energi på å tenke på "gamle" ting. han har ikke gitt meg noe grunn til å tvile nå... vi har vært sammen i et par år.

Har noen noen kloke råd på hvordan man kan komme seg ut av disse "tvangstankene"?

Jeg blir jo så lei meg, og det blir jo selvsagt han også, og jeg er livredd for å dytte han unna meg selv om han sier at han skal våre tålmodig!

Konemor

[Optimist40]

Er ikke av den sjalu typen selv, men urasjonelle følelser av ulik art har nok de aller fleste opplevd igjennom livet.

Du sier selv hvordan det arter seg og når de kommer. Da har du et utgangspunkt og selvinnsikt.

En ide er å lære deg å mestre dette, når du vet han skal bort og du vet da at disse følelsene vil komme skal du bevisst gjøre noe annet når du kjenner de er i anmarsj, isteden for å utrykke dem verbalt til ham.

F. eks så ”kaster” du deg over pc åpner et word doc og skriver ned akkurat det du hadde tenkt å si. Ikke slutt før du kjenner at følelsen avtar og behovet for å slenge ubetenksomme ord forsvinner. Les deretter igjennom hva du nettopp skrev og kjenn godt på realiteten i utsagnene dine.

Alternativt er selvfølgelig å kaste på seg joggesko å gå/ løpe det av seg.

Når han drar ønsker du ham god tur og gleder deg på hans vegne, kjenn godt på den gode følelsen det gir å unne ham noe.

Så langt har han vært tålmodig, men det er bare spørsmål om tid før han ikke lenger føler seg komfortabel i situasjonene. Dere har som du sier snakket gjennom dette 1000 vis av ganger og det er nok påtide å legge det bak seg.

Sjalusi er ofte grusomt vondt for den som sitter med følelsen, men det tar allikevel ikke vekk ansvaret for den belastningen dette medfører for partneren som blir ugrunnet misstenkt og beskyldt for fiktive scenarier. Ditt ansvar ligger i å aktivt gå inn for å mestre denne følelsen, både for din egen og for hans del. Den fører ikke noe godt med seg for noen av dere.

Hans ansvar ligger i å vise deg at han er tilliten verdig.

Vil tro at du gjennom følelsen av mestring vil oppleve at sjalusien avtar og tilliten øker.

Lykke til