Less is more

[Gjest Gjest]

Om den er estetisk pen å se på, jevn, uten prikker og knøler. Fin farge, lite lukt og andre ekkelheter, passe proporsjonert og velstelt. Så spiller det fryktelig liten rolle om den er litt mindre enn gjennomsnittet for min del.

[kriztine]

Jeg har lest utrolig mange forskjellige tråder her på KG om penisstørrelse og tilfredsstillelse, og det er virkelig mange som mener at jo større jo bedre. Det er til og med mange som sier de har kastet ut gutter fordi de ikke er store nok.

Jeg begynner da å lure på om jeg er den eneste kvinnen igjen i verden som foretrekker penis i moderat størrelse? Jeg har ikke sammenlignigsgrunnlag, men jeg har begynt å tenke at jeg kanskje er veldig trang? For når jeg har sex med gutter med store peniser gjør det faktisk vondt. Jeg kan til og mer være sår i flere dager etterpå. Da vil jeg mye heller ha en liten penis så jeg kan konsentrere meg om nytelsen fremfor riftene i underlivet mitt...

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men jeg synes det ville være interessant å høre om det er flere som meg der ute, som foretrekker mindre peniser?

Det må være en mellomting, ikke for stor og ikke for liten. Det er isåfall min mening=)

[Gjest Gjest]

Foretrekker også mindre peniser, ja. Da kan jeg jobbe skikkelig med musklene og kommer til og med raskere.

[Jalp]

Jeg forstår jo bakgrunnen for denne tråden. Det er en meningsmotvekt mot en del av de andre trådene om penisstørrelse.

Jeg kunne tenkt meg å komme med en konstruktivt ment innspill i forhold til dette temaet. Jeg synes det problematiseres alt for mye rundt dette med størrelsen på mannens kjønnsorgan. I denne tråden problematiseres store peniser. I andre tråder problematiseres små peniser eller for den del middelsvariasjonen.

Jeg skulle ønske meg en mer positiv holdning til alle de variantene som finnes og at kvinner kunne greie å forholde seg til disse variasjonene på en positiv måte. Altså at ta dette som en spennende utfordring.

Jeg tør påstå at menn er langt flinkere til dette å se på variasjonene som noe positivt og spennende. Det er jo ganske mange tråder om diverse vanskeligheter i parsex- livet, og jeg synes det blir så mye fokus på begrensninger og alt man mener å ikke mestre. Og alt for ofte dreies problematiseringen i retning mannen og hvordan han er skapt.

Hvor er optimismen og troen på løsninger? Og hvor er gleden over mangfoldet?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg forstår jo bakgrunnen for denne tråden. Det er en meningsmotvekt mot en del av de andre trådene om penisstørrelse.

Jeg kunne tenkt meg å komme med en konstruktivt ment innspill i forhold til dette temaet. Jeg synes det problematiseres alt for mye rundt dette med størrelsen på mannens kjønnsorgan. I denne tråden problematiseres store peniser. I andre tråder problematiseres små peniser eller for den del middelsvariasjonen.

Jeg skulle ønske meg en mer positiv holdning til alle de variantene som finnes og at kvinner kunne greie å forholde seg til disse variasjonene på en positiv måte. Altså at ta dette som en spennende utfordring.

Jeg tør påstå at menn er langt flinkere til dette å se på variasjonene som noe positivt og spennende. Det er jo ganske mange tråder om diverse vanskeligheter i parsex- livet, og jeg synes det blir så mye fokus på begrensninger og alt man mener å ikke mestre. Og alt for ofte dreies problematiseringen i retning mannen og hvordan han er skapt.

Hvor er optimismen og troen på løsninger? Og hvor er gleden over mangfoldet?

Når man får fysisk VONDT av en større kuk og klarer knapt tørke seg nedentil etter man har vært på toalettet eller sitte normalt uten å ha smerter nedentil, er det virkelig rart man ikke klarer å være positiv?

For ja. Noen jenter sliter faktisk med dette.

[Gjest KateW]

Jeg forstår jo bakgrunnen for denne tråden. Det er en meningsmotvekt mot en del av de andre trådene om penisstørrelse.

Jeg kunne tenkt meg å komme med en konstruktivt ment innspill i forhold til dette temaet. Jeg synes det problematiseres alt for mye rundt dette med størrelsen på mannens kjønnsorgan. I denne tråden problematiseres store peniser. I andre tråder problematiseres små peniser eller for den del middelsvariasjonen.

Jeg skulle ønske meg en mer positiv holdning til alle de variantene som finnes og at kvinner kunne greie å forholde seg til disse variasjonene på en positiv måte. Altså at ta dette som en spennende utfordring.

Jeg tør påstå at menn er langt flinkere til dette å se på variasjonene som noe positivt og spennende. Det er jo ganske mange tråder om diverse vanskeligheter i parsex- livet, og jeg synes det blir så mye fokus på begrensninger og alt man mener å ikke mestre. Og alt for ofte dreies problematiseringen i retning mannen og hvordan han er skapt.

Hvor er optimismen og troen på løsninger? Og hvor er gleden over mangfoldet?

Så du hva jeg skrev? Det er noen av oss også, Jalp....

[Jalp]

Jeg ser at det finnes forskjellige meninger, og jeg så også at flere gjør det jeg etterspør. At det kan være problemer i ekstremtilfeller, skjønner jeg også. Men likevel,- på generell basis synes jeg det problemtiseres så massivt rundt dette temaet.

Slik jeg ser det, fører ikke det til annet enn frustrasjon for menn som ikke ønsker annet enn å bli akseptert slik de er. Og som dere vet, frustrerte menn funker skjelden bra i forhold til sex.

Jeg er overbevist at en positiv, offensiv og imøtekommende holdning til variasjonene vil medføre et oppsving i sengegleden for alle.

[Gjest KateW]

Poenget mitt, Jalp, var at det var akkurat det jeg skrev. Det er mannen man er glad i, og da blir man også glad i penisen hans. Den beste sexen jeg har hatt er med menn som jeg A) elsker, eller B) har hatt vanvittig lyst på, eller C) begge deler....

Penis har ingenting med det å gjøre.

Jeg syns det blir å tingliggjøre en mann, når størrelsen på penis skal ha så mye å si... Men det er meg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg forstår jo bakgrunnen for denne tråden. Det er en meningsmotvekt mot en del av de andre trådene om penisstørrelse.

Jeg kunne tenkt meg å komme med en konstruktivt ment innspill i forhold til dette temaet. Jeg synes det problematiseres alt for mye rundt dette med størrelsen på mannens kjønnsorgan. I denne tråden problematiseres store peniser. I andre tråder problematiseres små peniser eller for den del middelsvariasjonen.

Jeg skulle ønske meg en mer positiv holdning til alle de variantene som finnes og at kvinner kunne greie å forholde seg til disse variasjonene på en positiv måte. Altså at ta dette som en spennende utfordring.

Jeg tør påstå at menn er langt flinkere til dette å se på variasjonene som noe positivt og spennende. Det er jo ganske mange tråder om diverse vanskeligheter i parsex- livet, og jeg synes det blir så mye fokus på begrensninger og alt man mener å ikke mestre. Og alt for ofte dreies problematiseringen i retning mannen og hvordan han er skapt.

Hvor er optimismen og troen på løsninger? Og hvor er gleden over mangfoldet?

Hei, TS her.

Jeg er enig i hele innlegget ditt, og du har helt rett i grunnen til at jeg startet denne tråden. Jeg hadde for litt siden en ONS med en fyr som var problematisk stor, og da begynte jeg å tenke på alle trådene her inne hvor folk snakker om at de kaster ut gutter som ikke er godt nok utstyrt.

Jeg er enig i at det er alt for stort fokus på størrelse, og jeg ville aldri kastet ut en gutt enten det var ONS eller kjærlighetsforhold pga størrelsen hans, jeg bare ønsket å se om det virkelig var så overveldende mange som foretrakk store fremfor mer moderate peniser. Denne tråden har gitt tilfredsstillende resultater for min del, da det viser seg at det er mange som ikke krever to meter bred og fire meter lang

[Gjest KateW]

... også er det vårt ansvar som kvinner også, tenker jeg, å trene eget underliv slik at det ikke er størrelsen det kommer an på...

[Gjest AnonymBruker]

... også er det vårt ansvar som kvinner også, tenker jeg, å trene eget underliv slik at det ikke er størrelsen det kommer an på...

Kanskje spesielt hvis det er problematisk hvis de blir for små? Hvordan trener man underlivet til å ta imot store peniser?

[Gjest KateW]

Jeg vet ikke, men jeg trener ofte, og blir da fleksibel, slik at jeg kontrollerer og strammer rundt peniser jeg har møtt... Altså ulike varianter, og har aldri hatt "problemer" i noen retning, om du skjønner.

Jeg kniper og trener på muskelkontroll, rett og slett...

[<CupCake>]

Jeg forstår jo bakgrunnen for denne tråden. Det er en meningsmotvekt mot en del av de andre trådene om penisstørrelse.

Jeg kunne tenkt meg å komme med en konstruktivt ment innspill i forhold til dette temaet. Jeg synes det problematiseres alt for mye rundt dette med størrelsen på mannens kjønnsorgan. I denne tråden problematiseres store peniser. I andre tråder problematiseres små peniser eller for den del middelsvariasjonen.

Jeg skulle ønske meg en mer positiv holdning til alle de variantene som finnes og at kvinner kunne greie å forholde seg til disse variasjonene på en positiv måte. Altså at ta dette som en spennende utfordring.

Jeg tør påstå at menn er langt flinkere til dette å se på variasjonene som noe positivt og spennende. Det er jo ganske mange tråder om diverse vanskeligheter i parsex- livet, og jeg synes det blir så mye fokus på begrensninger og alt man mener å ikke mestre. Og alt for ofte dreies problematiseringen i retning mannen og hvordan han er skapt.

Hvor er optimismen og troen på løsninger? Og hvor er gleden over mangfoldet?

Skal si meg enig i at det ofte trekkes frem som et problem uansett størrelse, men når jeg ser tilbake på en del av mine partnere så har noen faktisk vært for store. En som jeg hadde et forhold til en stund var for stor - vi kunne prate om det og vi prøvde å ungå noen stillinger, roe ned tempo, glidemiddel og han var mer forsiktig - men likevel endte det med at jeg kunne være sår i flere dager og følte likevel ubehag mens vi holdt på.. noe som igjen førte til at min sexlyst døde litt. Var jo fortsatt glad i han og tente på han, men noe i kroppen min sa av og til stopp pga det..var ikke mangel på forsøk på løsninger eller mangfold - de ble en vegring av smerte.. en, pro & con liste i hodet hver gang..

Typen nå vet jeg ikke hvor stor er, men han virker å være passe til meg - eller jeg passe til han ette hvordan man liker å se på det. Og det hjelper på fordi jeg ikke trenge å ta det rolig eller trenger tid - vi kan ta oss en rask en, en hard en eller en kos en uten at jeg trenger å bekymre meg - if you see...

[Jalp]

Typen nå vet jeg ikke hvor stor er, men han virker å være passe til meg - eller jeg passe til han ette hvordan man liker å se på det. Og det hjelper på fordi jeg ikke trenge å ta det rolig eller trenger tid - vi kan ta oss en rask en, en hard en eller en kos en uten at jeg trenger å bekymre meg - if you see...

Jeg forstår. (I see)

Men på generell basis så håpet jeg å sette mer fokus på den fabelaktige tilpasningsevnen som kvinner er blitt utstyrt med i forhold til dette. Jeg tror mange kvinner ikke fullt ut forstår hvilken evne de faktisk har rent fysisk på dette området. Og det baserer jeg på inntrykket mitt som generelt går på at det er en problematisering av penisstørrelser blant kvinner. Problematisering rettet utover istedenfor mulighetsfokus innover - if you see...??

Å anvende gò-fot teorien her kunne kanskje både framstå som komisk og en smule vulgært, men i spekteret mellom å kunne kjenne en finger til å føde, ser jeg fenomenale muligheter på vegne av kvinnekjønnet. Og når alt kommer til alt, er nok vi menn ganske så avhengige av at kvinner ser at de har muligheter der vi menn har begrensninger.

Men for all del...jeg har ikke "kvinneskoen" på og vet derfor mindre om hvor det trykker som mest. Mine innspill er bare et forsøk på å inspirere til å se muligheter.

[Gjest KateW]

Jalp, har du ignorert meg, siden du ikke leser det jeg sier...

KateW skrev 04 juni 2010 - 15:20:

... også er det vårt ansvar som kvinner også, tenker jeg, å trene eget underliv slik at det ikke er størrelsen det kommer an på...

[Jalp]

Jalp, har du ignorert meg, siden du ikke leser det jeg sier...

Jeg ber ydmykt om unnskyldning. Jeg er nok ikke flink nok til å erklære enighet i disse debattene. Men jeg kan jo nevne at jeg merket meg innleggene dine og at jeg for meg selv tenkte at her var det noen som delte mine tanker. Jeg kan forsikre at jeg anerkjenner dine synspunkter som offensive, positive og nyanserte.

[Gjest Gjest]

Min første kjæreste (som jeg var sammen med i over 7 år) var jomfru (jeg også) da vi ble sammen. Hun kunne ta godt tak rundt lillefingeren min for å si det slik - men hun ble alltid fort tørr / fikk vondt / var kjedlig / lite eksperimentell osv.. Hun hadde aldri onanert og var ikke kjent med sin egen kropp (jeg gav henne hennes første orgasme, etter over 1 time med oral sex). Jeg vil ta sexen hundre millioner hakk videre, men hun står fast ved "hakk 1" - som innebærer å ligge som et lik å ha maks 2 stillinger.

Jeg skal gjøre historien kort: Jeg var så frustrert, trodde alltid det var noe galt med meg, min penis, min kropp. Jeg har alltid vært godt trent - og penisen burde vel kunne tilfredsstille litt - så hva var galt med meg? Jeg glodde på div. forumer hele tiden, ble mer og mer usikker på meg selv. Helt til jeg endelig fant ut at nok er nok. Det ble slutt. Kan ikke leve et slikt liv.

Siden den gang, ble jeg sammen med en ny dame (dame nr 2).

Hun hadde født et barn, og hadde prøvd det meste som var å prøve av peniser (fra liten til STOR). Hun sa hun aldri har hatt dårlig sex med noen av dem - og hun sa også at en stor penis bare var godt ved selve penetreringen, og etter 2 jukk.. Hun sa hun foretrakk min normale penis på 15-16cm (hakket tykkere enn snittet) over alt hun hadde prøvd - dette fordi hun kunne "jobbe" mer med den - og jeg kunne peise på så hardt jeg ville i alle stillinger. Hun sa også at etter hun fikk barn, så ble livmorstappen lavere eller noe slikt, og at det ble vondt med peniser som var "over snittet". Til tross for barn (og at hun selv mente hun var stramere før) - var hun like stram som min "jomfru" eks.

Hun åpnet en ny verden for meg, og selvtilliten steg rett til været (ikke at den var så ræva før.. men gikk alltid rundt med en liten usikkerhet). Det var aldri noe galt med MEG. Og jeg fikk endelig følt hvordan det var å bli begjæret, elske, nyte, .. Det var som å oppdage en ny verden..

En ting hun sa er at det er ingen forskjell på en "BEIN HARD" penis, og en "slapp" penis - trodde jeg hadde en "fordel" siden min er stein hard - men hun mente det spiller ingen rolle - er det slik for alle jenter, eller er det bare individuelt ?

Nå er det ikke slik at jeg er så blåst at jeg ikke vet at det finnes hundre andre ting ved sex enn kun penetrering - jeg er bare en "ivrig student" som vil lære det jeg kan for å tilfredsstille min kjære best mulig - om det så er ved fingre, penetrering, kyssing, osv..

Det er likevel litt gøy å få bekreftet at ikke hele verden er så størrelsesfikserte, der alle jentene har behov for en porno doning på 20cm for å virkelig NYTE sex.

[Gjest AnonymBruker]

... også er det vårt ansvar som kvinner også, tenker jeg, å trene eget underliv slik at det ikke er størrelsen det kommer an på...

Hear hear! Godt sagt. Selv om jeg må si jeg foretrekker den stor.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vet ikke, men jeg trener ofte, og blir da fleksibel, slik at jeg kontrollerer og strammer rundt peniser jeg har møtt... Altså ulike varianter, og har aldri hatt "problemer" i noen retning, om du skjønner.

Jeg kniper og trener på muskelkontroll, rett og slett...

Så vi som er laget små av naturens side kan bare trene oss til å takle å få i oss for store peniser? Du fremstiller det nå som om vi som har smerter og revner i samleie som dårlige seksualpartnere som bare ikke trener musklene nok. Du er kanskje ikke av den minste sorten så det å si at DU ikke har hatt problemer fordi du trener og er fleksibel blir litt å si at vi som ikke klarer de største er dårligere enn deg.

Selv har jeg vurdert om det er mulig å operere selve vaginaåpningen til å bli litt større fordi jeg som flere her nevner revner i huden mellom vagina og anus under sex av og til og har vondt i flere dager etter, til tross for langt tid, til tross for glidemiddel og til tross for at mannen min ikke er annet enn litt stor.

Vi jenter kommer også i mange forskjellige størrelser. Muskeltrening når jenta er normal/litt større kan funke for å kompensere mye for at mannen er i den mindre enden av skalaen. Men om en kvinne er veldig stor og mannen veldig liten eller kvinnen veldig liten og mannen veldig stor så kan det godt tenkes at penetreringsex ikke er det som vil gi optimal nytelse for noen av dem uavhengig av hvor mye hun trener eller ikke.

Repsektere variasjon er viktig. Selv har jeg følt meg litt mindreverdig av og til når jeg ikke klarer å "ta i mo" ham fordi han er for stor. Det er kipt å ikke få til penetrering. men sekslivet er også langt mer enn penetrering. Når jeg var med en som var på den mindre enden av skalaen hadde vi likevel et godt seksliv og fant variasjoner som passa oss og mye oralsex. Med mannen min blir også dette ofte alternativet når jeg ofte ikke klarer å få til penetrering. Sex er kjekkt uansett hvordan man vrir og vender på det, størrelse er bare en liten (beklager ordspillet) faktor i et vellykket seksualliv, men det er også viktig å være åpen for at i noen tilfeller passer ikke jenta og guttens fysikk allitd like godt sammen.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg vil ikke ha en for stor, synes at sambo har for stor!Selv om den er deilig, er det ofte vondt pga tykkelsen.Iallefall i begynnelsen av samleiet. Jeg kjenner bare en liten finger så jeg har aldri opplevd en pikk for liten !