Synes det er vansklig å være forlover

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skal være forlover for en venninne i sommer, noe jeg vanligvis ville gledet meg til og vært glad for å få en slik oppgave. I det siste har jeg tenkt mye over dette, og jeg føler det er en vanskeligere oppgave enn hva jeg først tenkte. Ikke bare er det det praktiske med arrangere utdrikningslag og tale på bryllupsdagen osv., men også det "psykiske". Nå sliter jeg rett og slett med motivasjon for å stille opp for venninna mi.

Vi har kjent hverandre i snart 10 år, og har alltid stått hverandre nær. Problemet er hvordan hun har vært mot meg gjennom årene, og mot han hun skal gifte seg med.

Når vi er sammen dreier det seg stort sett om henne. Dersom det har skjedd noe i livet mitt er ikke det så mye å snakke om, hun klarer alltid å vri det over til å handle om seg selv. Når feks. jeg og samboeren min skulle flytte sammen var ikke det så interessant, hun endte heller opp med å snakke om den dagen hun og hennes kjæreste skulle flytte sammen - dette var på det tidspunktet ikke et tema. (Bare et eksempel, ikke så relevant for denne situasjonen). Opp gjennom årene har hun alltid flørtet med gutter jeg har likt, som hun ikke har likt. Vi har helt forskjellig smak, men allikevel har det vært som en konkurranse for henne å få de guttene jeg har vært interessert i. For noen år siden da hun hadde sex med en gutt jeg hadde noe på gang med, som hun ikke likte i det hele tatt - og så ikke problemet i det.

Det toppet seg nå nylig da et veldig nært familemedlem av meg ble alvorlig syk, det er snakk om et lite barn (ikke mitt) på under 1 år, som vi holdt på å miste. Samtidig som dette skjedde skulle jeg lese på eksamen i det vanskligste faget mitt. Jeg hadde det mildt sagt svært vansklig. Dette viste venninnen min veldig godt, men allikevel ringer hun to ganger på samme dag og vil diskutere brudekjolen sin og brudesminke. Hun nevner verken det syke barnet eller eksamen min før hun legger på. På det tidspunktet viste vi ikke om barnet kom til å overleve. Jeg prøvde å nevne det, men da feide hun det bare bort og sa"Æssa, det går sikkert bra! Hva tror du om sånn og sånn brudekjole?"

Mot han hun skal gifte seg med har hun vært utro flere ganger, dette har kommet frem når vi har vært på fest. En gang innrømte hun at hun har hatt 10 sexpartnere mens hun har vært sammen med han. Han vet det ikke. Om han tolererer utroskap vet jeg ikke, men det tviler jeg på. Jeg har ihvertfall nulltoleranse for utroskap og synes det er vansklig å støtte dette ekteskapet. Det er egentlig ikke min sak, men jeg kan ikke la vær å tenke på det når jeg skal være forlover.

Nå har jeg bare trekt frem negative sider, hun er jo også veldig grei, sett bort fra dette. Jeg er veldig glad i henne, og jeg vil ikke skape problemer for henne ved å trekke meg som forlover så tett innpå bryllupet, men nå måtte jeg bare lufte tankene mine litt. Jeg har prøvd å snakke med henne om noe av dette, men hun vil ikke snakke om det.

Er det noen som har noen tanker til meg om hva jeg skal gjøre? Hvordan kan jeg motivere meg til denne oppgaven? Det var ikke slik jeg så for meg at det skulle være å være forlover

[Gjest AnonymBruker]

Tja, jeg hadde nok ikke takket ja til å være forlover hvis jeg følte det slikt ovenfor en venninne. Men gjort er gjort, så du må kanskje gå igjennom med det. Blir litt vanskelig å komme med flotte ord i bryllupet men..

[Gjest AnonymBruker]

Tja, jeg hadde nok ikke takket ja til å være forlover hvis jeg følte det slikt ovenfor en venninne. Men gjort er gjort, så du må kanskje gå igjennom med det. Blir litt vanskelig å komme med flotte ord i bryllupet men..

Takk for svar!

Disse tankene har kommet etter jeg takket ja, blant annet når jeg har tenkt på talen til bryllupet. Med en gang jeg fikk spørsmålet tenkte jeg at det kom til å bli koslig å være forloveren hennes, og sa ja..

[<CupCake>]

Kjedelig sitvasjon - jeg synes også oppriktig synd på hennes fremtidige mann om hun har hatt 10 forskjellige sex partnere mens hun har vært sammen med han. Jeg tror ikke jeg ville ha vært forlover, ville nektet til å starte med - værre når du er der.

Kanskje prøve å snakke med henne - det dreier seg jo om henne og hennes liv så da burde det være enklere for henne å følge med også.

[Gjest brutal_mann]

Si det samme som du sa her. bare til henne. Ta så å dropp henne som venninne.

[Mir]

Hvor lenge er det til bryllupet da, TS?

[Gjest Blondie65]

Hvis det er flere måneder til brylluppet og ikke papirer er sendt inn ville jeg ha sagt fra meg forloverrollen. Man er ikke en gjest eller brudepike når man er forlover. Man er den som går god for at det ikke er noe til hinder for at disse kan bli gift. Med den kunnskapen om hennes krumspring mot hans vitende ville jeg ikke følt at jeg kunne signere på et papir der jeg gikk god for henne.

Jeg orker ikke selvsentrerte mennesker i lengden og vet veldig godt hvordan det er når nære familiemedlemmer svever mellom liv og død. Sminke, brudekjole og lignende kunne på et slikt tidspunkt ikke brydd meg mindre, og hvis jeg i tillegg hadde hatt en eksamen hengende over hodet hadde høflighetens grenser blitt overtrådt mht hva slags svar frøken selvopptatt hadde fått.

Hvis det er kort tid til brylluppet og papirer er sendt inn bør du vel kanskje stå løpet ut ...

[Mir]

Ja, det samme tenkte jeg Blondie. Om det er snakk om mange måneder så hadde jeg nok sagt at jeg føler ikke jeg er riktig person til rollen likevel, og at du beklager forvirrelsen men at du ikke ønsker å gjennomføre dette.

Om det er kort tid, så hadde jeg nok latt det fare med, tatt på meg noen stive smil og prøvd å ikke gjøre talen alt for overdådig og flott, slik at det er lettere å gjennomføre det uten å tråkke noen på føttene eller skryte altfor mye.

[Gjest Blondie65]

Om det er kort tid, så hadde jeg nok latt det fare med, tatt på meg noen stive smil og prøvd å ikke gjøre talen alt for overdådig og flott, slik at det er lettere å gjennomføre det uten å tråkke noen på føttene eller skryte altfor mye.

Om det var kort tid og jeg følte at jeg måtte gjennomføre så skulle hun fått steike i eget fett i den talen. Du hildrande så jeg skulle lagt ned et arbeid som gjorde at hun og bare hun skjønte hva jeg snakket om og at hun rødmet. På en uskyldig, ikke ufin måte selvsagt. Noe ala dette.

Endret 1. juni 2010 av Blondie65

[Gjest AnonymBruker]

TS her. Takk for alle svar!

Jeg har forsøkt å snakke med henne om dette med utroskapen når hun er edru, men hun bare feier det vekk. Synes det er ganske ille, 10 ulike sexpartnere, og ikke alle var bare en gang..Nå er alt "glemt" fra hennes side, og nå er alt rosenrødt.

Jeg viste at hun var selvopptatt, men ikke så ille som da mitt lille familiemedlem var sykt.

Det er ca. 2 mnd til bryllupet. Jeg har ikke hatt utdrikningslag for henne enda, har ikke motivasjon til å begynne på det. Vet jeg skaper mye problem for henne om jeg trekker meg, men det føles helt feil å støtte dette ekteskapet. De fikk barn for et års tid siden, så for barnets del er det jo bra at/om de holder sammen!

Dette er vansklig!

[Gjest brutal_mann]

Nei, det er lett. Du frasier deg oppgaven og kutter henne som venn. Du trenger ikke si noe til noen andre enn henne.

[Gjest Blondie65]

TS her. Takk for alle svar!

Jeg har forsøkt å snakke med henne om dette med utroskapen når hun er edru, men hun bare feier det vekk. Synes det er ganske ille, 10 ulike sexpartnere, og ikke alle var bare en gang..Nå er alt "glemt" fra hennes side, og nå er alt rosenrødt.

Jeg viste at hun var selvopptatt, men ikke så ille som da mitt lille familiemedlem var sykt.

Det er ca. 2 mnd til bryllupet. Jeg har ikke hatt utdrikningslag for henne enda, har ikke motivasjon til å begynne på det. Vet jeg skaper mye problem for henne om jeg trekker meg, men det føles helt feil å støtte dette ekteskapet. De fikk barn for et års tid siden, så for barnets del er det jo bra at/om de holder sammen!

Dette er vansklig!

Det er hennes valg å gifte seg og gift blir hun også, selv om du melder avbud som forlover. Jeg synes ikke du skal ta skylden på deg for at hennes forhold eventuelt ikke er det beste eller får problemer fordi om du skulle velge å tre ut av rollen som forlover.

Jeg er en type som tar slike ting seriøst - har jeg fått en slik rolle er det ikke en sånn greie jeg gjør sånn innimellom uten å ha noen mening om den. MAn signerer og bevitner at det er greit at disse gifter seg, og det blir for meg å gå på kompromiss med meg selv å signere noe jeg ikke er komfortabel med.

Du må jo ikke nødvendigvis si hvorfor du trekker deg - du kan jo evt. bare informere henne om at du ikke orker oppgaven da det har blitt for mye for deg den siste tiden.

[Sunshine]

Jeg tenker at dette er ting du burde tenkt på før du ble forlover. Bit tenna sammen og gjennomfør det. Det er ikke veldig mye du trenger å gjøre bortsett fra utdrikningslag, signering av papirer og selve bryllupsdagen. Så lenge du ser på henne som en person du vil ha som venn da vel og merke.