KJÆRLIGHETSSORG..din historie!

[Gjest marypoppis]

JEg er på mitt 1,5 år i kjærlighetssorg..virker helt umulig å komme seg videre...gjør det ikke bedre at vi enda har kontakt...men har prøvd å kutte,men jeg tar de smulene jeg får når han tar kontakt igjen...skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne smørja..han er mannen i livet mitt..vil gjøre alt for å få han tilbake..han vingler,vil ikke ha dame nå..sier han er usikker..holder meg litt igjen,samtidig som han ikke gjør det..jeg prøver å kutt kontakt..men så tar han kontakt igjen...Åhhh..jg er så lei...klarer ikke å få øynene opp for andre heller....Føler at det ALDRI vil skje..

Kan du være så snill og dele din historie med meg/oss...og fortelle oss hvordan du kom deg igjennom det...fikk du det bra igjen???

klem

[Gjest AnonymBruker]

Men du har jo ikke begynt bearbeidelsen enda, siden det ikke er 100% slutt. Jeg tror at med et sånt vingleforhold vil kjærlighetssorgen være på samme stadie helt til dere enten blir sammen eller du tilslutt mister interessen.

Det sies at man bør kutte all kontakt og slette/kaste alle minner, og sist jeg hadde kjærlighetssorg merket jeg at det gjorde mer vondt de gangene jeg snakket med venninner som var snille og ville snakke om ham og meg og forholdet. Det gjorde også ekstra vondt på merkedager eller hvis det skjedde noe som minnet meg om ham. Jeg klarte ikke kvitte meg med alle minner, men klarte etterhvert å begrense meg i forhold til å se på bilder osv.

En skikkelig kjærlighetssorg kan ta lang tid, og det føles som om man aldri vil bli skikkelig glad igjen og i allefall ikke finne noen som kan måle seg med den man har mistet. Men all erfaring tilsier at det går over, og når det er over vil du kanskje spørre deg selv hva som var så fantastisk med denne mannen. Og om han er en du alltid vil ha i hjertet ditt, så vil sorgen og savnet blekne etterhvert, dvs hvis du ikke har stadig kontakt med ham.

Ps hvis du kutter kontakt med ham vil det hjelpe deg å komme videre. Og hvis han noensinne vil velge deg skjer ikke det før du setter foten ned og viser at han ikke kan leke med deg.

[TulleJenny]

Det ENESTE som hjelper er å kutte all kontakt.

[Gjest Been there...]

Kjære deg!

Jeg har selv sittet i et slikt opplegg i 2år, og jeg lover deg, det er ikke verdt det! Jeg ble kun utnyttet. Var god å ha når han var ensom osv, men ikke god nok til å bli sammen med. Allikevel var han veldig kontrollerende og skulle vite at jeg ikke var med noen andre.

Kutt kontakten rått og brutalt. Det blir tøft i starten, men for hver dag som går så blir det litt bedre. Dersom du fortsetter å ha kontakt med denne mannen så kommer du aldri over det.

Jeg tenkte som så at dersom jeg var dama i hans liv så hadde han ikke vinglet. Han er nok redd for å miste deg siden han fortsetter og tar kontakt, men hadde han vært redd nok så hadde han vært sammen med deg.

Beklager at jeg er hard, men har selv vært der du er og jeg fant på allverdens unnskyldninger for at han ikke ville ha noe seriøst forhold ennå... men jeg lurte bare meg selv.

Bestem deg for at du ikke skal ha noen som helst kontakt med han. Slett han fra telefonene din, facebook, msn osv. Ikke ta telefonen dersom han ringer og ikke les meldinger han sender. Eneste måten jeg klarte å komme meg bort. Første uken var ganske tøff, etter en måned gikk det bedre og etter to måneder så kunne det faktisk gå flere timer uten at jeg tenkte på han en gang. Nå 6måneder senere kan jeg møte han si hei og faktisk si med hånden på hjerte at jeg er ferdig:)

Så lenge du ikke kommer over denne mannen så er det også liten sjangse for at du møter noen nye.

Ønsker deg lykke til! Jeg lover deg at det blir bedre:)

[Gjest maryppins]

Hei og takk for at dere deler historiene her:)

Jeg vet at an må kutte kontakt helt,det er bare så vaaaanskelig...når han tar kontakt så klarer jeg ikke å la vær å få et håp..dessuten så klarer jeg ikke å late som jeg ikke bryr meg ved å ikke ta tlf eller å svare på mld..For jeg vil jo ha han tilbake..

Men som sagt så vet jeg jo også at hadde han vært redd for miste meg,så hadde han jo blitt sammen med meg..men han har meg rundt lillefingeren sånn som det er nå..så dette er ikke noe han er så redd for.JEg skal jobbe med meg selv,og gjøre alt jeg kan for å sette ned foten og la vær å snakke med han..

Men takk for at dere skiver her..det hjelper å høre andre historier:)

[Gjest Gjest]

Den dagen du klarer å innrømme overfor deg selv at du har synket så dypt, er du klar for å begynne å klatre opp igjen. Lykke til dette ser ut til å gå rett vei. Det er til syvende og sist du som sitter med gevinsten.

[Fandenivoldsk]

Jeg signerer resten her, KUTT KONTAKTEN! Tro meg, det hjelper. Ja, det er vanskelig, ja, det gjør forferdelig vondt, men det hjelper!

Jeg gikk igjennom en syk kjærlighetssorg i høst, var en periode jeg ikke så noen framtid. Men jeg kutta også kontakten rimelig raskt, innså at det ikke ble oss to, og selv om det gjorde noe forbanna vondt, så hjalp det meg til å komme meg videre! Og tro meg, jeg var LAAANGT nede.

Tenk positivt, vet det høres latterlig ut, men for meg hjalp det også veldig å fokusere på alt ANNET enn ham, alt det andre bra jeg hadde i livet. Jeg tror også litt på det der at tankekraft faktisk kan endre en del - tenker man at man ikke er noe som helst, er man ikke noe som helst osv. Jeg tenkte først "jeg er jo ingenting uten ham, jo" - og da var jeg ingenting heller, i omtrent en måned, før jeg bestemte meg for å snu mønsteret

[Gjest OK]

Hei,

Tja jeg hadde voldsomt kjærlighets sorg etter at jeg ble dumpet dagen etter bursdagen min, mens jeg lå på sykehus, litt etter å ha våknet fra koma etter ei bilulykke. Det høres ut som en kødd men det er det ikke. Hun dro på ferie i 2 uker, og dumpet meg like etter hun kom hjem.

Dette er noen år siden nå, og jeg bærer ingen vonde følelser mot henne lenger, men det tok sin tid. Jeg hatet henne og hadde sorg over dette i 2-3 år.

Det positive med hele hendelsen er jo at jeg lærte meg å tenke positivt, finne det positive i alt. Det er noe jeg har hatt god nytte av i tiden etter. Men sorgen varte lenge, og var virkelig vond

mvh

OK

[Gjest Liza]

Ja jeg signerer dette med å kutte kontakten og prøve å ikke bry deg så mye om han!!

Jeg har hatt min helvetes periode med kjærlighetessor siden november,jeg har det bedre nå og ting går rett rettning nå.Tro meg sånne gutter som er usikkere og ikke vet hva de vil de er ikke noe å spare på,en mann er en som tar deg for den du er,verdsetter deg som den du er og at fu føler deg som dronnnning i forholdet.

Meg og eksen gjorde slutt for 6 måneder siden og han skulle ikke ha noe forhold på lenge fordi han var sååå ustabilt drittsekk og 3 måneder etter bruddddet forlovet han seg med en nyen:(Så sånn er gutter kutt ut all kontakt,han vil løpe etter deg hvis han virkelig vil ha deg og ikke vil miste deg.Du kommer sikkert til å bli mer såret hvis du plutselig hører at han holder på med en annen osv.

Sorry for at jeg er sååå hardt men det er virkelighet og gutter!!

MVh

Jente på 25 år

[Gjest marypoppins]

Jeg forstår ikke at jeg har latt meg selv synke så lavt..man velger jo selv hvordan man vil bli behandlet...Jeg tror bare det at jeg er så redd for at vi aldri mer kommer til å snakke sammen..selv om jeg vet at når jeg er over han bryr jeg meg ikke..men det er vanskelig å tenke rasjonelt..

Man føler seg jo så lite verdt..For jeg vet jo at hvis han har funnet en bedre,så hadde han gått for et forhold...F"¤..nå hører jeg meg selv mens jeg skriver...Hva er det som er så vanskelig med å vende ryggen til å si bye bye...hvorfor får man seg en sånn knekk i selvtilitten og føler at uten han er man ingenting?...

[Evalilja]

JEg er på mitt 1,5 år i kjærlighetssorg..virker helt umulig å komme seg videre...gjør det ikke bedre at vi enda har kontakt...men har prøvd å kutte,men jeg tar de smulene jeg får når han tar kontakt igjen...skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne smørja..han er mannen i livet mitt..vil gjøre alt for å få han tilbake..han vingler,vil ikke ha dame nå..sier han er usikker..holder meg litt igjen,samtidig som han ikke gjør det..jeg prøver å kutt kontakt..men så tar han kontakt igjen...Åhhh..jg er så lei...klarer ikke å få øynene opp for andre heller....Føler at det ALDRI vil skje..

Kan du være så snill og dele din historie med meg/oss...og fortelle oss hvordan du kom deg igjennom det...fikk du det bra igjen???

klem

Jeg er der du er men har bare gått 4 måneder. Det er så vansklig fordi ja.. han er mannen i mitt liv. Jeg kan ikke noe for det.

Skulle ønske han var slem. Jeg tror du kanskje er enig med det?

[Gjest Gjest]

Hei! Eg hadde det vondt for to år sidan. Eg møtte denne perfekte mannen, eg hadde vore single lenge, han såg meg som den eg var, eg vart forelska for første gong på lenge. Eg var i slutten av 20-åra, han over 30. Eg opna meg, eg starta å tenke fram i tid. Eg var lukkeleg. Så, etter eit år, slutta han å svare på telefonen når eg ringde. Eg sende meldingar, på slutten av typen "eg har skjønt at du ikkje vil meir, men eg treng berre å avslutte det skikkeleg, for meg blir det heilt feil å avslutte noko som har vart så lenge på denne måten". Ikkje noko svar. Eg hadde to månader som vart heilt grusomme, eg gret om kvelden og om morgonen, og drakk nok alt for mykje vin. Alle veninnene mine var endelaust trøytte av å høyre om han. Til slutt ringte eg han frå eit skjult nummer, han tok telefonen med ein gong, og eg konfronterte han med at eg tykte han hadde oppført seg som ein drittsekk. Slik eg ser det er det ærleg at kjensler kan forsvinne, men å ikkje stå inne for det å avslutte ting på ein skikkeleg måte, det er skite spel. Han hadde ikkje meint det sånn, var usikker, blabla. To månader seinare møtte eg han på gata; han hadde aldri meint å bryte kontakta med meg, han hadde hatt det travelt, blabla. Min måte å kome over det på; endelause samtaler med gode veninner, som påpeikte det objektive faktum at han oppførte seg som eit rasshøl og at eg fortente betre. Sletting av han frå facebook og telefon, etter å ha fyrt av gårde ein e-post der eg beskreiv nøyaktig kva eg syntes om atferda hans, og då ikkje at han ikkje var forelska i meg lenger, men måten han synte det på. Og til slutt kom eg fram til-og dette håpar eg du kjem fram til snart-mannen i mitt liv er ikkje ein mann som gjer meg så mykje vondt. Mannen i mitt liv er ikkje ein mann som ikkje ser at atferda hans påverkar andre. Mannen i mitt liv er ein mann som greier å ta eit val, å formidle valet på ein måte som syner respekt for andre sine kjensler, og å stå for dette valet. Og-ein har det alltid betre åleine enn saman med nokon som berre sårar ein. Lukke til!

[Gjest marypoppins]

Jeg er der du er men har bare gått 4 måneder. Det er så vansklig fordi ja.. han er mannen i mitt liv. Jeg kan ikke noe for det.

Skulle ønske han var slem. Jeg tror du kanskje er enig med det?

Ja,hadde nesten vært bedre...at man fikk en grunn til å være sint...

Men vi kan jo prøve å tenke at vi fortjener bedre og få tilbake litt guts ihvertfall!!!Bli med?

[Evalilja]

huff.. okay da. :gjeiper:

Han gjør meg så glad! Vi må bare glemme at det en gang var kjærlighet der hvis vi absolutt trenger de i livet. Men om vi ikke trenger dem er det sayonara baby :gjeiper:

Men jeg trenger tid.

[Gjest paint it]

Hei! Jeg er en gutt i samme situasjon som deg. Hun har dumpet meg. Jeg har drevet på i 2mnd med samme greia som deg. Jeg har ikke helt innsett at jeg ikke kan få henne tilbake. Finner alle slags unskyldinger for å kontakte henne, samt at jeg sjekker om hun er på msn og facebook. Pratet en del med kompiser også. Min rekord i å holde meg unna henne er 1uke, og det ble faktisk litt bedre da. Men så fikk jeg melding igjen.

Jeg har iallefall bestemt meg for slutte å ta kontakt, samt være helt nøytral om hun skriver til meg. Gidder ikke slette fra msn osv.

Trur uansett å bryte er en vinn-vinn situasjon. Enten kommer en over det, ellers ser den andre part at de virkelig mister deg. Det må jo bli ok til slutt uansett da, for en gidder ikke å bli behandlet slik for altid.

[Gjest marypoppins]

Hvordan overlever man at han/hun du tror er din store kjærlighet,finner seg en annen..?

Det er nesten sånn at jeg legger en plan for at når det skjer,så flytter jeg langt bort..Noen ganger klarer jeg ikke tanken på å leve(selv om jeg aldri kommer til å gjøre noe)..

F...Vet ikke om jeg klarer å komme meg helskinnet gjennom dette.

[Gjest gjest]

Min store kjærlighet fant seg ei annen. Vi hadde vært kjærester og samboere i mange år da han uten forvarsel slapp bomben om at han gjorde det slutt. Det tok ikke mange dagene før jeg forstod at det var ei annen inne i bildet.

Det har gått 2,5 år siden dette nå. Det har vært oppturer og nedturer følelsesmessig. Vi har hatt på og av kontakt. I periodene vi hadde kontakt fikk jeg forhåpninger, men ble alltid skuffet og havnet langt ned igjen. I periodene vi ikke hadde kontakt gikk ting bedre.. frem til vi hadde kontakt igjen.

Nå har vi bare hatt overfladisk kontakt det siste året. Jeg tenker på han mange ganger om dagen. Noen ganger gjør det så vondt at jeg har lyst til å skrike, andre ganger går det greiere og jeg klarer å fokusere mer på alt det vonde han gjorde mot meg etter vårt forhold. Alikevel vil minnet om den bra tiden, vår gode kjemi og hans fine måte å behandle meg på alltid leve i meg.

Jeg mistet en skatt, og kommer alltid til å måtte svi for det fordi jeg ikke finner noen andre med hans kvaliteter, vårt felles livssyn, interesser, humor, væremåte, snakkemåte og hans utseende som tiltaler meg.

[Gjest Marthe28]

Hvordan overlever man at han/hun du tror er din store kjærlighet,finner seg en annen..?

Det er nesten sånn at jeg legger en plan for at når det skjer,så flytter jeg langt bort..Noen ganger klarer jeg ikke tanken på å leve(selv om jeg aldri kommer til å gjøre noe)..

F...Vet ikke om jeg klarer å komme meg helskinnet gjennom dette.

Hva hadde du gjort hvis han hadde bedt om å få deg tilbake nå? Jeg var akkurat der du er nå rundt jul. Og jeg klarte IKKE å bryte kontakten, han hadde meg akkurat der han ville. Rett etter jul ville han bli sammen med meg igjen og lovet gull og grønne skoger. Jeg klarte ikke å motstå. Jeg merker at han er frem og tilbake hele tiden (vi har et avstandsforhold) og jeg har ikke godt av dette forholdet, jeg analyserer hver melding han sender, er livredd for at han skal gjøre det slutt igjen eller finne seg en annen. Jeg er så svak at det er helt flaut, jeg burde bare gjøre det slutt og komme meg videre til en som VIRKELIG vil ha meg men jeg klarer det ikke, har ikke sjangs. Tanken på andre menn gjør meg rett og slett kvalm:( Godt å høre at det er andre som blir så "svake"

[Gjest marypoppins]

hadde han sagt det,hadde jeg tatt han tilbake,glatt!Jeg kunne slått meg til ro med at det ble slutt for en 2.gang..for da vet jeg at vi hadde prøvd..men ikke sånn som det er nå.

Men han har nå sagt at han ikke ser en fremtid med meg,og nå har han sluttet å svare på mld..så nå vil han vel aldri mer prate med meg igjen.

bare kjipt at det var han som brøt kontakten..skulle vært jeg som gjorde det,for selvfølelsens skyld....

føler meg som et 0.

[Gjest Marthe28]

hadde han sagt det,hadde jeg tatt han tilbake,glatt!Jeg kunne slått meg til ro med at det ble slutt for en 2.gang..for da vet jeg at vi hadde prøvd..men ikke sånn som det er nå.

Men han har nå sagt at han ikke ser en fremtid med meg,og nå har han sluttet å svare på mld..så nå vil han vel aldri mer prate med meg igjen.

bare kjipt at det var han som brøt kontakten..skulle vært jeg som gjorde det,for selvfølelsens skyld....

føler meg som et 0.

Bare fall for all del ikke for å sende han en melding, ikke gi en lyd fra deg. Han vet altfor godt hvor han har deg, han vet at han er den sterke. Da er jeg er sikker på at du vil få meldinger igjen, og kanskje du da er blitt sterk nok til å ikke svare..det var det jeg gjorde, eller jeg svarte, men bare helt enkelt "har det fint" osv. Og da kom han tilbake da, klarte ikke å miste meg sa han. Men jeg merker jo at han bare har meg der for å ha meg der..