Gjest AnonymBruker Skrevet 1. juni 2010 #1 Skrevet 1. juni 2010 Jeg trodde aldri jeg skulle komme til dette punktet. Jeg er en jente på 21 år som har vert samboer i snart 3 år, vi fytta inn ganske kjapt etter at vi ble sammen. Han er min første. Egentlig er forholdet vårt ganske bra, vi kan slappe helt av sammen, og tuller og koser. Det som plager meg er at jeg i det siste halve året har begynt å få behov for å utforske med andre, være det jeg aldri har vert, singel og uansvarig! Jeg vet dette er helt på trynet, og jeg vil ikke miste typen heller, men jeg føler jeg går rundt som en utroskapsbombe som snart sprenger! Det blir ikke lettere av at han aldri vil være med meg ut på fest heller. Alle guttene tror jeg er singel, jeg må hele tiden pressisere at jeg er i et forhold og ikke vil "finne på noe" noe med de, fordet om jeg eegentlig ville, hadde jeg vert singel. Hva skal jeg gjøre? Ta en pause? Nå flytter jeg snart fra ham for å studere også, noe som er farlig! Gutten er kjempe snill og søt, og jeg vil ikke miste ham, hellet ikke gå fra ham som uvenner.. Herregud, jeg hater meg selv for dette!!
Kråkesaks Skrevet 1. juni 2010 #2 Skrevet 1. juni 2010 Hvis du har så lyst til å styre med andre så er du kanskje ikke så glad i han uansett. Gjør han den tjenesten at du gjør det slutt, så kan du være så singel og uansvarlig du bare vil.
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. juni 2010 #3 Skrevet 1. juni 2010 Slipp deg løs! Herregud du er ung! Har du sånne følelse allerede nå så blir det ikke noe bedre med tiden. Du trenger å utforske verden og andre mennesker. Ikke bli sånn som meg med samme følelser når man har vært gift i mange år. Jeg var så dum at jeg skrev her at jeg sikla litt på en gitarist og ble overfalt av "hele" kvinneguiden Jeg hadde ingen ungdomstid til utforskning av gutter og meg selv. Min egen feil, men for sent nå. Ikke gå i den fella. Plutselig så snuser du på 40 tallet.
Anglofil Skrevet 1. juni 2010 #4 Skrevet 1. juni 2010 Tenker som Het Potet. Virker egentlig ikke som du er så glad i kjæresten, kanskje på tide å gjøre det slutt? Mvh Yvonne
Gjest molte Skrevet 1. juni 2010 #5 Skrevet 1. juni 2010 Gjør det slutt før noe skjer og du sårer ham enda mer.
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. juni 2010 #6 Skrevet 1. juni 2010 Jo, jeg er uendelig glad i ham, det er akkurat defor dette er såpass tungt for meg. Jeg føler jeg blir slitt i to rettninger.. Vi har en del problemer i forholdet, og jeg tenker det kansje er en grunn til at disse følelsene oppstår..
Anglofil Skrevet 1. juni 2010 #7 Skrevet 1. juni 2010 Mye mulig du er glad i ham, men kanskje ikke så mye som du burde. Uansett, fortjener ikke han å være sammen en som er 100% i forholdet og ikke snuser etter andre? Mvh Yvonne
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. juni 2010 #8 Skrevet 1. juni 2010 Jeg kjenner jeg blir kvalm av meg selv her. Jeg vet jeg kommer til å angre uansett om jeg velger å gå fra ham, eller å bli.
I Grosny Skrevet 1. juni 2010 #9 Skrevet 1. juni 2010 Jeg tror du skal kjøle deg ned litt. Og snakke med gutten din om hva som skjer med deg. Så kan han vurdere om han vil oppgradere sin adferd med deg. Det virker som om han har sloknet litt. Dere har muligens ett kommunikasjonsproblem som tar livet av følelsene. Du er kanskje oppmerksomhessulten, og får kanskje bedre oppmerksomhet ute enn hjemme.Er det slik? Og hva mener typen din om det? Du har vel ingenting å tape på å ta den store praten. Forholdet er på vei ut. Det må restaureres hvis det skal bestå. Eller dere kan la det fare. Jeg synes at hvis man skal fade ut et forhold, så bør det skje på korrekt grunnlag, ikke bare pga av dårlig kommunikasjon og misforståelser. Derfor tror jeg det skal prates skikkelig.
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. juni 2010 #10 Skrevet 1. juni 2010 Jeg tror du skal kjøle deg ned litt. Og snakke med gutten din om hva som skjer med deg. Så kan han vurdere om han vil oppgradere sin adferd med deg. Det virker som om han har sloknet litt. Dere har muligens ett kommunikasjonsproblem som tar livet av følelsene. Du er kanskje oppmerksomhessulten, og får kanskje bedre oppmerksomhet ute enn hjemme.Er det slik? Og hva mener typen din om det? Du har vel ingenting å tape på å ta den store praten. Forholdet er på vei ut. Det må restaureres hvis det skal bestå. Eller dere kan la det fare. Jeg synes at hvis man skal fade ut et forhold, så bør det skje på korrekt grunnlag, ikke bare pga av dårlig kommunikasjon og misforståelser. Derfor tror jeg det skal prates skikkelig. Tusen takk for et bra svar grosny! Dette hjalp litt. Jeg har prøvd å ta denne samtalen med ham for en liten stund siden, da forsto han meg og ba faktisk om unskyldning for at han hadde tatt meg forgitt. Forholdet ble bedre i et par måneder, før det sank litt tilbake i det gamle sporet igjen. De problemene vi har er egentlig ikke store, men i lengden blir det ikke lett å takle. Han sitter heller forran pc-en enn å bli med meg ut av huset, og han sitter heller å ser tv-serier enn å kose med meg. Jeg har et lite håp om at når jeg flytter for å studere så finner han ut hvordan det er uten meg, kansje han lærer å sette mer pris på meg da.
I Grosny Skrevet 1. juni 2010 #11 Skrevet 1. juni 2010 men i lengden blir det ikke lett å takle. Han sitter heller forran pc-en enn å bli med meg ut av huset, og han sitter heller å ser tv-serier enn å kose med meg. Dere går i den klassiske skjermfella. TV og pc og slikt stjeler kvalitetstiden. Men kan ikke tv-serier kombineres med kos? Der kan f.eks ha klesrestriksjoner. Kun tilllate neglisje og slåbrok med lett tilgjengelighet når skjermer er påslått. Gutten din har ett skjermproblem. Det bør dere egentlig ta tak i. Hvis han kan frigjøre seg litt mer fra disse skjermene, så får han et bedre liv, uansett hva som skjer med deres forhold. Du trenger kanskje også en annen hobby. Å finne på noe annet interessant du kan gjøre uavhengig av gutten din enn det å gå på byen. Gjerne noe sportslig.
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. juni 2010 #12 Skrevet 1. juni 2010 Dere går i den klassiske skjermfella. TV og pc og slikt stjeler kvalitetstiden. Men kan ikke tv-serier kombineres med kos? Der kan f.eks ha klesrestriksjoner. Kun tilllate neglisje og slåbrok med lett tilgjengelighet når skjermer er påslått. Gutten din har ett skjermproblem. Det bør dere egentlig ta tak i. Hvis han kan frigjøre seg litt mer fra disse skjermene, så får han et bedre liv, uansett hva som skjer med deres forhold. Du trenger kanskje også en annen hobby. Å finne på noe annet interessant du kan gjøre uavhengig av gutten din enn det å gå på byen. Gjerne noe sportslig. Hehe Jo, jeg har prøvd å ha klesrestriksjoner, og det virker det. men overhodet ikke hver gang.. Jeg tenker heller ikke spessielt på erotikk, jeg savner nærhet generelt. Han er klar over at han sitter alt for mye på pc-en, men han sier han ikke vil forandre seg, for det er slik han er. Jeg har andre hobbyer enn å gå på byen da Det er faktisk rimelig skjeldent jeg er ute. Det jeg ser jeg har kommet frem til nå er at jeg egentlig bare vil ha ham, mer av ham. Ingen andre. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg skal holde ut om det fortsetter i dette sporet, for da blir jeg aldri lykkelig.
MissStiles Skrevet 1. juni 2010 #13 Skrevet 1. juni 2010 Jeg kjenner flere som har det sånn. Enten endte de opp med å være utro eller bryte ut av forholdet. Jeg kan forstå at mange vil være single. Men det er det mange sier etter å ha vært i et forhold men det virker som om det aldri skjer. Å være singel lenge. Ja, 21år er ungt men allikevel.. hva er mest viktig for deg? Samboeren din eller et singelliv?
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. juni 2010 #14 Skrevet 1. juni 2010 Jeg kjenner flere som har det sånn. Enten endte de opp med å være utro eller bryte ut av forholdet. Jeg kan forstå at mange vil være single. Men det er det mange sier etter å ha vært i et forhold men det virker som om det aldri skjer. Å være singel lenge. Ja, 21år er ungt men allikevel.. hva er mest viktig for deg? Samboeren din eller et singelliv? Samboeren, såklart! Håper bare forholdet vårt kan bli bra igjen. Hvis ikke er det mer vondt enn bra..
Plutseliten Skrevet 1. juni 2010 #15 Skrevet 1. juni 2010 Hm.. Selv om du sier du er veldig glad i ham så skurrer det litt. Kanskje du ikke er så glad i ham som du ønsker - innerst inne. Gå fra ham og lev i din frihet og la han få mulighet til å være fri selv, før du gjør noe du virkelig angrer på. Du skal ha kreds for at du går før noe sånt skjer, enn at du går med halen mellom beina etterpå. Det er kanskje flere grunner for at du tenker sånn enn du ser på overflaten. Det vil bli verre med tiden, så dette er ikke noe du bør utsette.. Føler med deg uansett, forstår at dette er en kvalm situasjon du nødig vil befinne deg i. Han fortjener bedre, det vet du nok innerst inne.
Gjest brutal_mann Skrevet 1. juni 2010 #16 Skrevet 1. juni 2010 Dump fyren. Knull vettet av deg. Finn til slutt en du faktisk ønsker å dele livet ditt med.
Gjest MikeWaters Skrevet 1. juni 2010 #17 Skrevet 1. juni 2010 Dump fyren. Knull vettet av deg. Finn til slutt en du faktisk ønsker å dele livet ditt med. Enig, lev livet og ras løs. Se verden, bygg nettverk. Du kan slå deg til ro senere, det er vel ikke den store kjærligheten uansett kan det virke som.
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. juni 2010 #18 Skrevet 1. juni 2010 Uff.. ja det er vel til det beste at vi går fra hverandre.. Synes det er en så syk følelse det å være den "slemme" når det siste jeg vil er å såre ham. Tror jeg skal ta en skikkelig prat med ham og se hva han mener, jeg har så lite lyst til å gå fra ham også.. dette er så sykt
Gjest brutal_mann Skrevet 1. juni 2010 #19 Skrevet 1. juni 2010 Du prater ikke med han om dette. eneste du skal si til han er at du ikke elsker han og at du ikke vil dele livet ditt med han. Så enkelt, så kynisk.
Plutseliten Skrevet 1. juni 2010 #20 Skrevet 1. juni 2010 Uff.. ja det er vel til det beste at vi går fra hverandre.. Synes det er en så syk følelse det å være den "slemme" når det siste jeg vil er å såre ham. Tror jeg skal ta en skikkelig prat med ham og se hva han mener, jeg har så lite lyst til å gå fra ham også.. dette er så sykt Ikke tenk at du er den "slemme"... dette kan jo skje hvem som helst, det betyr ikke at du er slem. Du har jo ikke vært utro eller gjort noe galt. Synes det er helt riktig av deg å snakke ordentlig med ham, ikke bare for å si det du tenker, men også spørre hvor han står og hva han mener. Flott av deg Ja, forstår at dette føles helt sykt.. Ønsker deg lykke til med praten. Håper du holder oss oppdatert, vi er her for å støtte deg..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå