Gå til innhold

syns folk får seg kjærester hele tiden


Gjest AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest KateW

Det er umulig å se for kåt ut :cool:

Det er jo ikke menn med sunn libido som sier den slags.... Men det er fortsatt ikke hyggelig å høre. Jeg syns avvisning basert på seksualitet er bokstavelig under beltestedet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er jo ikke menn med sunn libido som sier den slags.... Men det er fortsatt ikke hyggelig å høre. Jeg syns avvisning basert på seksualitet er bokstavelig under beltestedet...

Det er absolutt ikke fair å avvise på et slikt grunnlag - absolutt ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte min nåværende samboer på fest (nærmere bestemt nachspiel)

Han var da kjempefull og temmelig "turbo" og det var verken flørting eller særlig prat mellom oss denne kvelden. Det skal nevnes at jeg hadde møtt han tidligere via felles bekjente, men vi var bare på "hei-stadiet" og jeg hadde ikke snudd meg etter han tidligere, og det gjorde jeg heller ikke på dette nachspielet, da den hyperaktive atferden ikke akkurat var spesielt romantisk. Dagen etter nachspielet møttes vi igjen grunnet at en venninne av meg hadde noe på gang med en kompis av han. Det ble impulsiv fest også denne dagen og da snakket vi litt mer. Etterhvert utvekslet vi tlf-nr, uten at det var noe kjæreste-emne jeg hadde i tankene.

Første gangen vi gjorde noe som helst fysisk var på en fest et par uker senere. Jeg ble etterhvert betatt av denne personen, men vi brukte laaang tid på å bli et par. Møttes litt "i smug" og hadde vel et slags uoffisielt forhold. Begge ville vel vite om dette føltes riktig før vi fortalte andre om det.

Så ja; det går fint an å møte drømmeprinsen på byen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Prøvekandidat

Det er så flott når folk finner hverandre, og det er jo utall av plasser man kan finne sin utkårede. :) Jeg har ikke hatt så mange langvarige forhold og de to det gjaldt traff jeg gjennom venners venner. Før den tid var det korte romanser mens jeg gikk på skolen, ungdomsskolen og ungdomssforelskelser. Jeg var sammen med en kar gjennom videregående før vi gikk hver til vårt, og et par år etter det traff jeg daværende mannen i mitt liv. Nå dater jeg en annen som jeg også traff via venners venner og foreløpig koser vi oss med å bli kjent med hverandre. :)

Tenk så fint det er når man treffer noen man matcher med både følelsemessig, og seksuelt. En person som du kan dele sorger, gleder, forpliktelser og lyst med. Både fornuftig sex og ufornuftig sex, alt til sin tid. En person som har selvironi, humor, ansvarsfølelse og en trygghet som gjør at de ikke blir redde når den andre viser lysten sin, eller når noen andre ser anerkjennende på partneren din.

Det unner jeg alle. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så flott når folk finner hverandre, og det er jo utall av plasser man kan finne sin utkårede. :) Jeg har ikke hatt så mange langvarige forhold og de to det gjaldt traff jeg gjennom venners venner. Før den tid var det korte romanser mens jeg gikk på skolen, ungdomsskolen og ungdomssforelskelser. Jeg var sammen med en kar gjennom videregående før vi gikk hver til vårt, og et par år etter det traff jeg daværende mannen i mitt liv. Nå dater jeg en annen som jeg også traff via venners venner og foreløpig koser vi oss med å bli kjent med hverandre. :)

Tenk så fint det er når man treffer noen man matcher med både følelsemessig, og seksuelt. En person som du kan dele sorger, gleder, forpliktelser og lyst med. Både fornuftig sex og ufornuftig sex, alt til sin tid. En person som har selvironi, humor, ansvarsfølelse og en trygghet som gjør at de ikke blir redde når den andre viser lysten sin, eller når noen andre ser anerkjennende på partneren din.

Det unner jeg alle. :klemmer:

Ja, det unner jeg meg også.

Noen må jo tenke på meg også, når ingen andre gjør det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettdating er sikkert "lurt", det, men tenk så kleint det blir i bryllupstalen.. "Vi møtte hverandre på sukker.no". Ja, jeg har hørt om slike taler. Jeg vil ikke være en av dem, men dere andre - vær så god. Have fun - go mad. Alt handler jo om hva man selv synes er ok. :)

Har selv hørt denne bryllupstalen, og det var bare søtt :)

Nå er det nesten vanskeligere å finne folk som ikke har prøvd nettdating, så tror den tiden da dette ble sett på som "rart" er langt forbi. Du er en utdøende rase.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nettdating er sikkert "lurt", det, men tenk så kleint det blir i bryllupstalen.. "Vi møtte hverandre på sukker.no". Ja, jeg har hørt om slike taler. Jeg vil ikke være en av dem, men dere andre - vær så god. Have fun - go mad. Alt handler jo om hva man selv synes er ok. :)

Var sånn jeg også tenkte.. Skulle være singel lenge, og ABSOLUTT ikke finne meg noe på nettet. Tenk så pinlig å måtte fotelle dette til familie og venner. Men så var det en dag hvor jeg nettopp hadde kommet ut av et dårlig forhold, og venninnen min og jeg kjedet oss. Vi laget en nettprofil for å se om myten om at kun desperate og sære menn finnes på nettdatingsider.. Det gjostemte ikke! Etter 4 dager tok en helt fantastisk mann kontakt (eneste dårlige var at han bor LAAAANGT unna meg), men vi fortsatte å snakke, og noen uker senere møttes vi, og det var full klaff! Vi er nesten FOR like til tider og har det helt herlig sammen. Og vi har snakket endel om fremtid, og han er villig til å flytte nedover til meg. Hvis dette er mannen jeg skal gifte meg med, så bryr jeg meg katta om noen nevner nettet i bryllupstalen altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Jeg har som regel møtt alle mine flørter og kjærester igjennom skole og jobb.

Kjæresten min og jeg har en veldig morsom og søt historie som alle sammen bare sier "åååååh" av, selv om den i grunnen er alt annet enn romantisk.

Men i hans tilfelle var det jeg som måtte ta initiativet, selv om jeg ikke er en så frempå person. Men jeg tenkte "han her kan jeg ikke la gå ifra meg" og så hoppa jeg på ham og tok det jeg ville ha :ler:

Og siden har det vært oss gitt :rødme:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man innbiller seg at bryllupstalen og hva alle venner etc. måtte mene om partner, så har man misforstått det meste i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Prøvekandidat

Hvis man innbiller seg at bryllupstalen og hva alle venner etc. måtte mene om partner, så har man misforstått det meste i livet.

Hva mener du med det?

En bryllupstale, enten av brudgom eller brud, er en festtale til den man gifter seg med og der sier man gjerne noe om hvordan man møttes og at man er glad i hverandre osv. Du har kanskje ikke vært i så mange bryllup?

Jeg ser det som en fordel at mine venner liker den jeg er glad i, det gjør livet lettere og det gjør det lettere å omgås venner. At en venn kanskje ikke liker min kjære gjør ikke noe og det er heller ikke noe jeg bryr meg om, for alle har ikke kjemi med alle. Men hvis alle mine venner av en eller grunn ikke skulle like min kjære, det hadde vært et varsel om at noe kanskje ikke stemte i mitt forhold. Man ser det gjerne når det gjelder forhold hvor den ene personen er utsatt for mishandling, vennene oppdager det lenge før den som er i forholdet gjerne innrømmer at så er tilfelle, da vil jo vennene så klart mislike den som deres venn er i forhold til. Vennene har gjerne merket dette tidlig i forholdet, at det er noe usunt der, men det er sjelden at den som er forelsket hører på "fornuft" og da må jo vennene bare akseptere det, og vente til den personen ser det selv. Ellers hører det vel til sjeldenhetene at alle i en normal venneflokk misliker den personen vennen deres blir sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

He he mye artig og lese her :-)

Men mitt spørsmål er : Hvor finner en mann ei skikkelig jente <???? Jeg har vært singel siden nyåret og har jo sett litt etter ei dame som kunne være passende for meg ...

Hvis jeg skulle fortelle litt om meg og dere kunne svare på hvor en finner ei som skulle passe meg så ville jeg ikke bare blitt glad , men også ganske takknemmlig :-)

Innlegget er endret

Bond, mod

Endret av Bond
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest AnonymBruker

Jeg møtte min på fest:) Der jeg har truffet de fleste aktuelle, jeg er så sjenert edru:p I fylla tør jeg snakke mer og faktisk flørte tilbake til de som flørter med meg.

Så mitt tips til single: Fest! Men ikke vær med fyren hjem første kvelden, da blir du bare et ONS. Bruk heller festen til å bli kjent med gutter, snapp opp noen tlf-nr, facebooken deres osv. Utvid bekjentskapkretsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man innbiller seg at bryllupstalen og hva alle venner etc. måtte mene om partner, så har man misforstått det meste i livet.

Hva mener du med det?

Jeg missa visst denne tidligere gitt :smoke: hehe

Poenget mitt er at man må gjøre egne valg SELV. Man trenger faktisk ikke godkjennelse ifra alle venninner og hele slekta etc. først. Eller enda verre - godkjennelse ifra ekser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nanette

Så her er tipsene sukker.no, bilmiljøet, snekkerkurs og party on ja. :) Snekkerkurs skulle jeg som singel og alenemor ha tatt uansett, kan ikke henge opp en hylle engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kommer jo an på hva en skal med disse mennene. Pulings fikses via nettsjekking på ca to timer. som regel litt kortere tid.

Livslangt forhold med gjensidig kjærlighet, respekt, gjør hverandre til bedre mennesker og hull i tennene fordi livet er så søtt, tja... Aner ikke.

Hehe, jeg fikk nettopp konstatert mitt første hull! (litt pinlig i en alder av snart 31)

Kjæresten og jeg har vært sammen i 2,5 år, og traff hverandre på studiet. Der har jeg også truffet de to tidligere forholdene mine. (Også litt pinlig situasjon i grunnen.)

Felles interesser betyr mye! Nå snakker kjæresten og jeg heldigvis ikke så mye om fag NÅ, men det var godt å ha noe i begynnelsen, dersom vi ikke kom på noe annet å si. Jeg må også få påpeke at jeg traff den nåværende kjæresten min på et tidspunkt hvor jeg endelig var blitt tilfreds med livet, kommet ut av en spiseforstyrrelse og slått meg til ro med at jeg var meg, og var lykkelig på egenhånd. Så det er vel noe i det som sies: Jeg regner med at jeg var mye mer tiltrekkende når jeg var naturlig og bare meg selv, framfor når jeg skulle prøve å være kul, hadde oppheng i hvordan jeg så ut osv.

Til brutal_mann: Jeg har vært borti flere menn på 165-170, ikke fortvil. Og vi er jo ganske mange jenter som ikke bryr seg, også (nå er jo jeg i en ettertraktet størrelse 162 cm, så vi finnes, selv vi korte nordkvinner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Prøvekandidat

Jeg missa visst denne tidligere gitt :smoke: hehe

Poenget mitt er at man må gjøre egne valg SELV. Man trenger faktisk ikke godkjennelse ifra alle venninner og hele slekta etc. først. Eller enda verre - godkjennelse ifra ekser.

Ja, og vi gjør jo våre egne valg - samtidig er det veldig fint hvis vennene og familien liker den jeg har valgt. Det vil gjøre eventuelt samvær mye lettere. De få gangene jeg og andre venner ikke har likt typene til mine venninner så har det som regel vært noe rart med typene, og det har som regel blitt slutt mellom dem etter en tid fordi de etter hvert så det samme som meg - og det uten at noen har trengt å si noe.

Endret av Prøvekandidat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Airi Chikako

Jeg missa visst denne tidligere gitt :smoke: hehe

Poenget mitt er at man må gjøre egne valg SELV. Man trenger faktisk ikke godkjennelse ifra alle venninner og hele slekta etc. først. Eller enda verre - godkjennelse ifra ekser.

Jeg ville nok ikke forblitt sammen med en familien min ikke hadde kommet overens med. Man kan ha så mange høye tanker om hverandre og kjærligheten man bare vil, men jeg hadde aldri vært sterk nok til å gjennomføre noe som ble så komplisert. Like ille er det ikke om vennene ikke synes noe særlig om fyren. De er gjerne mer åpne enn familie, siden de ikke har de samme båndene. Forklarte meg litt kronglete nå, men poenget var vel: Nei, man skal ikke trenge godkjennelse, men hvis jeg absolutt ikke får den, sparer jeg seg nok mer skuffelse om jeg avslutter forholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke forblitt sammen med en familien min ikke hadde kommet overens med. Man kan ha så mange høye tanker om hverandre og kjærligheten man bare vil, men jeg hadde aldri vært sterk nok til å gjennomføre noe som ble så komplisert. Like ille er det ikke om vennene ikke synes noe særlig om fyren. De er gjerne mer åpne enn familie, siden de ikke har de samme båndene. Forklarte meg litt kronglete nå, men poenget var vel: Nei, man skal ikke trenge godkjennelse, men hvis jeg absolutt ikke får den, sparer jeg seg nok mer skuffelse om jeg avslutter forholdet.

Du høres da beundringsverdig fornuftig ut her :)

Jeg må vel innrømme at jeg skrev mine tanker med utgangspunktet i at jeg nå har rukket å bli ganske godt voksen selv. Men det er klart at jo yngre man er, desto mer betyr ens familie etc.

Endret av Steinar40
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...