Hverdagen - med en baby i hus!

[Gjest Neferet]

Godt hun vet å sjarmere deg med en gang igjen da!!

[cypress]

Tatatataaaaa!!! Etter 6 uker er det kanskje på tide å komme med fødehistorien eller?!? Den er nå klar! Den ble skikkelig lang, særlig med tanke på at fødselen tross alt var helt ordinær! Jeg skjønner derfor godt om ingen orker å lese hele, men det er nå hyggelig for meg å ha den til senere og.. Here it goes:

Fødehistorie

Jeg våknet kl 4 på natten onsdag den 19. januar - termindatoen – av at jeg kjente tydelige tak nederst i magen. De kjentes ut som menssmerter, og var noe helt annet enn kynnerne jeg hadde kjent tidligere i svangerskapet. Jeg hadde ikke fått noen forvarsler dagene i forveien overhodet, ingen slimpropp som hadde gått, ikke noe nedpress, ingen maserier eller noe annet som kunne gi et hint om at fødselen var nært forestående. Jeg skjønte allikevel raskt at dette var rier. Når jeg tenker på det nå i ettertid, syns jeg det er litt rart at jeg ikke fikk panikk da jeg skjønte hva som var i ferd med å skje. Det gjorde jeg altså ikke. I stedet forsøkte jeg å sove litt for å lade batteriene. Riene kom ca hvert 10. minutt, men varte ikke særlig lenge, og var heller ikke kjempevonde. Jeg klarte å sovne mellom hver gang. Da klokken begynte å nærme seg 8 vekket jeg mannen og fortalte hva som var i ferd med å skje. Vi ble enige om at jeg skulle ringe Ullevål og høre hva de sa, før vi bestemte om han skulle på jobb eller ikke. Jordmoren jeg snakket med sa hun mente det hørtes ut som om riene mine var overkommelige, så hun syns vi bare skulle bli hjemme en stund til, og heller ringe tilbake når det var en endring. Jeg ante ikke hvor lang tid ting ville ta, så jeg spurte om jeg skulle sende mannen på jobb eller ikke. “Nei, syns du ikke det er deilig å ha han hjemme da??” spurte hun, og det syntes jeg jo, så da var det bestemt. Det viste seg å være lurt, for innen normal arbeidsdag var over, var vi jo for lengst på Ullevål og i gang med fødselen.

Vi lagde oss en ordentlig frokost og pakket de siste sakene våre i fødebagen. Jeg tok meg en deilig varm dusj, og sørget for å barbere legger og det jeg kunne se av bikinilinje. Må være fin til fødselen vettu!! Så fant jeg ut at jeg skulle prøve å få fortgang på ting, og begynte å gå trappene i blokka. Riene tok seg opp da, og kom hyppigere og varte lenger. I 12-tiden ringte jeg Ullevål igjen, og fortalte at det var ca 5 minutter mellom riene. Da sa de at vi skulle få komme inn.

Da vi kom til sykehuset var klokken ca 13. Jeg ble tatt med på et undersøkelsesrom, der en jordmor tok blodtrykk, urinprøve og sjekket åpning. Den var 4 cm, og kunne tøyes til 5. Det betydde at fødselen offisielt var i gang, og jeg ble skrevet inn og ført opp på en fødestue. Jordmora sa at jeg fikk den fineste fødestua de hadde.  Det var et ganske stort rom med badekar i, med et eget bad med dusj. Det kom en ny jordmor og gav meg klyster. Utrolig ubehagelige greier, men alternativet er mye verre… Så foreslo jordmor at jeg skulle stille meg i dusjen, fordi varmvannet ville være lindrende. Det var kjempefint å stå der, så selv om jeg ble helt rynkete etter hvert, sto jeg der i 2-3 timer. Jordmor var jevnlig innom og så til meg, og passet at alt var greit. Hun sa at jeg foreløpig hadde tid til å vurdere om jeg ville ha epidural, men når åpningen ble mer enn 7 cm, da var det for seint. Jeg sa jeg ville se det an litt til, for foreløpig syns jeg smertene var helt overkommelige.

Så var det tid for å sjekke åpningen igjen. INGEN ENDRING!! Utrolig frustrerende å tenke på at jeg hadde stått så lenge med såå mange rier, som ikke hadde hatt noen effekt!! Jordmor bestemte da at vi skulle ta vannet mitt, for det mente hun ville sette fortgang på ting. Jeg som aldri har tenkt særlig mye over hva det egentlig vil si å “ta vannet”, ble litt overrasket da hun dro frem en stor heklenål som hun stakk oppi der. Det gjorde ikke vondt, men kjentes litt spesielt ut da det plutselig rant masse varmt vann nedover baken min. Jordmor hadde rett i at det hadde en god effekt på riene, i den forstand at de umiddelbart ble sterkere og vondere!! Jeg gikk inn på badet i dusjen en stund til, for nå trengte jeg virkelig den smertelindringen jeg kunne få! Neste gang jordmor spurte om jeg ville ha epidural sa jeg JATAKK!! Ingen drøm om å være noen urkvinne her nei, bring on the drugs!!

Anestesilegen kom ganske raskt, og jeg fikk beskjed om at etter bedøvelsen var gitt, ville det gå tre rier før jeg hadde full effekt. Det viste seg å være ganske riktig. Helt smertefritt var det ikke etterpå, men fantastisk mye bedre. Jeg fikk en prekestol å lene meg mot, og sto der en times tid tror jeg. Litt mat og drikke fikk jeg i meg da også. Etter en stund syns jeg det begynte å bli alvorlig slitsomt å la være å presse, og det kjentes ut som noe skulle falle ut av meg. Neste gang jordmor kom innom virket hun ikke som hun trodde det ville være klart til pressing enda, men hun sjekket da allikevel. Da var klokken blitt nesten 20. Gleden var stor da hun kunne fortelle at vi nå hadde 10 cm, og det var klart for pressing! Juhu!! Min største frykt hele veien hadde vært at jeg skulle få en skikkelig lang fødsel, og da ting hadde gått så sakte i begynnelsen var jeg redd for at nettopp det skulle skje. Jeg ble derfor veldig lettet da jeg skjønte at det ville komme et barn i løpet av den neste timen.

Da jordmor forklarte hva som nå skulle skje, ble jeg faktisk ganske overrasket! Jeg hadde innbilt meg at jeg skulle presse med bekkenbunnsmuskulaturen, som det jo har vært så fokus på hele tiden at jeg måtte trene. Men neida! Jordmor sa “tenk deg at du skal på do! Akkurat de samme musklene som du bruker når du bæsjer, skal du bruke nå!” HÆ!??! tenkte jeg… og så var jeg veldig glad for at jeg hadde fått klystér tidligere… Jeg lå på ryggen i sengen, mannen sto ved siden av meg og fikk beskjed om å løfte opp og dytte ryggen min når riene kom. Selv skulle jeg ta tak rundt lårene mine og løfte bena opp.

De første riene gikk ganske greit. Det var vondt som bare det, men for så vidt greit. Etter noen rier fikk jeg en voldsom brennende smerte nede i åpningen. Da sto hodet i åpningen sa de. Jeg kjente at jeg begynte å vegre meg fra å presse ordentlig, for det gjorde så inni helvetes vondt. Epiduralen tok med andre ord IKKE disse smertene!! Jordmor merket at jeg ikke presset så hardt som jeg burde, og begynte å mase på meg om at jeg måtte det. Jeg ble helt fortvilet, og redd for at jeg skulle spjære. Akkurat denne delen av fødselen er bittelitt traumatisk for meg, for jeg ble virkelig redd. Jeg prøvde å vir meg unna og ropte at dette klarte jeg ikke. Jeg har aldri sett for meg at jeg skulle være en som skriker under fødselen, men det var jeg!! Til slutt bestemte jordmor at siden jeg ikke ville presse ordentlig måtte de klippe meg for å få plass til hodet til babyen. Ellers ville jeg bare ha slitt meg ut uten å få presset henne ut. Så det gjorde hun altså. Med litt mer plass, ble det litt lettere, og ENDELIG kl 20.35 kom hun ut!!!! Det var en utrolig følelse, blanding av lettelse over at smertene var over og glede over å få en perfekt liten skapning lagt på brystet!! Både jeg og mannen gråt en liten skvett da. Jeg husker at jeg i flere minutter (mens de holdt på å sy meg – noe jeg knapt enset) bare lå og så på datteren vår og sa til mannen “Se så søt hun er!! Se da! SE!!” Som om han så på noe annet….

Lenge lå Lille A bare på brystet mitt, og fant etter hvert puppen. Det var en merkelig følelse. Jeg har alltid sett på det som litt ekkelt at et annet menneske skal suge av puppen, men det føltes plutselig helt naturlig og fint. Jeg fikk etter hvert dusjet mens mannen var med jordmor og veide og målte. 48 cm og 3198 gram. Helt perfekt!! Vi ble på fødestuen et par timer før vi flyttet over på hotellet. Da var vi slitne og trøtte, men mye av natten gikk allikevel med til å kikke på vårt nye vakre vidunder….

Endret 3. mars 2011 av cypress

[Mazilla]

[pusla]

Det hørtes ut som en slitsom natt, ja Men smilene på morgenen gjør opp for mye, det er herlig

Du kan jo bare forsøke eget rom, hun er jo så liten at hun nok ikke merker stort til det om dere legger henne tilbake igjen hvis det ikke fungerer. Vi la tulla på eget rom når hun var rundt 4,5 mnd tror jeg og hadde jeg visst det skulle gå såpass greit, ville vi gjort det mye før!

Endret 3. mars 2011 av pusla

[Mazilla]

Oi se der ja, der kom plutselig fødselshistorien jo!

Fin lesning! Synes det høres ut som du takla det veldig fint jeg!

(Og jeg leste selvfølgelig hele!)

Endret 3. mars 2011 av Mazilla

[pusla]

Å, for en herlig fødselshistorie Jeg leste alt sammen, det var veldig godt skrevet!

[cypress]

Det hørtes ut som en slitsom natt, ja Men smilene på morgenen gjør opp for mye, det er herlig

Du kan jo bare forsøke eget rom, hun er jo så liten at hun nok ikke merker stort til det om dere legger henne tilbake igjen hvis det ikke fungerer. Vi la tulla på eget rom når hun var rundt 4,5 mnd tror jeg og hadde jeg visst det skulle gå såpass greit, ville vi gjort det mye før!

Nei, det er sant, hun merker sikkert ikke særlig forskjell egentlig. Eneste jeg syns er dumt med eget rom, er at jeg må stå ordentlig opp når jeg skal amme, i stedet for å bare løfte henne over i min seng. Men hvis jeg til gjengeld får sove når hun ikke spiser, er det antagelig verdt det allikevel..

Oi se der ja, der kom plutselig fødselshistorien jo!

Fin lesning! Synes det høres ut som du takla det veldig fint jeg!

(Og jeg leste selvfølgelig hele!)

Takk!

[cypress]

Å, for en herlig fødselshistorie Jeg leste alt sammen, det var veldig godt skrevet!

Takk, koselig at du syns det!

[Gjest ~Milla~]

Jeg sitter her med gåsehud

Takk for at du delte historien med oss. Synes absolutt ikke den var for lang, og ja.. jeg har lest hele Det gav et bilde av hvordan det vil bli for meg om ikke mange dagene. Håper jeg er like heldig som deg

Fikk du inntrykk av at jordmødrene der var hyggelige skapninger?

[Neala]

For en utrolig fin fødselshistorie Tror jeg må få somlet meg til å skrive min også, snart

[Zia]

Så fin historie! Jeg leste også alt - blir jo helt revet med, så klarer ikke lese bare litt

Hørtes veldig fint ut

[cypress]

Jeg sitter her med gåsehud

Takk for at du delte historien med oss. Synes absolutt ikke den var for lang, og ja.. jeg har lest hele Det gav et bilde av hvordan det vil bli for meg om ikke mange dagene. Håper jeg er like heldig som deg

Fikk du inntrykk av at jordmødrene der var hyggelige skapninger?

Ja absolutt hyggelige!!! Og flinke!!!

[siebaeo]

Å, så fin fødselshistorie!! Så tøff du var! Jeg ble litt rørt her her jeg.. Jeg blir som oftest rørt av mannens reaksjon! De blir så stolte

Skjønner godt at du ble litt redd jeg.. Klipp er jo ikke bare hyggelig, men å revne ukontrollert er enda skumlere! Dessuten må det være lov til å bli litt redd når man holder på å presse en melon gjennom et knapphull..

Jeg ble også så overrasket over at jeg skulle "bæsje-presse"!! Jeg hadde også fått for meg at jeg skulle presse med magen eller bekkenbunn eller noe.. Takk og lov for at det ikke stemte for da hadde det blitt lite til fødsel her

Endret 3. mars 2011 av siebaeo

[Dine]

Så utrolig koselig med fødselshistorie Cypress!! Tusen takk for at du delte den med oss

Synes det høres ganske likt ut som min fødsel egentlig, omtrent lik lengde på hele sullamitten, bortsett fra at jeg hadde hatt masserier/modningsrier 3 uker i forkant og ikke sovet på en uke, hehe. Men det gikk jo bra det også

Og det er utrolig hvor fort det føles naturlig å amme og være mamma, for det tenkte jeg at nok kom til å føles veldig rart de første gangene.

Ha en fin dag videre

[Pupsilure]

Fantastisk fødselshistorie

[cypress]

Forresten - ingen hoftedysplasi!

[pusla]

Forresten - ingen hoftedysplasi!

[siebaeo]

å så bra!!!

[Gjest ~Milla~]

Forresten - ingen hoftedysplasi!

Så bra

[Neala]

Hurra!